9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Vandelsvurdering

Sivilforsvarets myndigheter gis hjemmel for å innhente vandelsvurdering av personer som vurderes for tjeneste i Sivilforsvaret. Samtlige personer skal vandelsvurderes før eventuelt pålegg om tjenesteplikt.

Nesten alle tjenestepliktige i Sivilforsvaret rekrutteres i dag fra Forsvaret, og for disse personene har Forsvarets allerede gjennomført en vandelsvurdering. Sivilforsvarets behov for selv å innhente vandelsvurdering vil derfor være svært begrenset og antas ikke å medføre nevneverdige konsekvenser for Sivilforsvaret eller politiet.

Ordinært vil Sivilforsvaret støtte seg på den vandelsvurderingen som er gjort i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Det kan imidlertid kreves ny vandelsvurdering av tjenestepliktige, dersom dette er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Sivilforsvaret. Bestemmelsen forventes å få begrenset praktisk betydning, og de økonomiske og administrative konsekvensene vil derfor være tilsvarende små.

9.2 Forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler og testing av ruspåvirkning

Forslaget vil i enkelttilfeller medføre behov for bistand fra politiet i forbindelse med alkotest og fremstilling av den tjenestepliktige for utåndingsprøve mv. På samme måte vil prøvetaking og analyser av innsamlede prøver kunne kreve ressurser ved private eller offentlige laboratorier, herunder Folkehelseinstituttet. Antallet rusovertredelser er i dag av svært begrenset omfang, og de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget forventes derfor å være minimale.

9.3 Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Forslaget innebærer en lovfesting av Sivilforsvarets interne bestemmelser, og vurderes å ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.4 Krav til rom og kommunal grunn til bruk for innsats, utdannings- og øvingsformål

Forslaget gir hjemmel for å gi forskrift om krav til rom og kommunal grunn som stilles til disposisjon for innsats-, utdannings- og øvingsformål for Sivilforsvaret. Slike krav kan utledes av sivilbeskyttelsesloven § 12 og de formål som rommene skal ivareta, og innebærer ikke nye plikter for kommunene. Det vil derfor ikke være behov for å kompensere kommunesektoren som følge av eventuelle forskriftsbestemmelser om krav til rom og kommunal grunn.

For kommuner som ikke har fulgt opp sine plikter etter sivilbeskyttelsesloven § 12 vil forskriftsfestede krav kunne medføre økte kostnader.

Lovforslaget gir også hjemmel for å gi bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene. Formålet med slike bestemmelser vil være å oppnå en mer rettferdig fordeling av kostnadene på flere kommuner. Kommuner som i dag bærer hele kostnadsbyrden, vil kunne få reduserte kostnader, mens kommuner som ikke bidrar økonomisk, vil måtte betale deler av kostnadene. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil endringene ikke medføre økonomiske konsekvenser.

9.5 Sanksjoner – straff og overtredelsesgebyr

Straffebestemmelser som berører tjenstlige forhold foreslås tilpasset regelverket for Forsvaret. Enkelte forhold som i dag er belagt med straff, foreslås avgjort gjennom overtredelsesgebyr. Samtidig gis det signaler om at mindre lovovertredelser bør avgjøres med overtredelsesgebyr. Denne dreiningen fra straff til overtredelsesgebyr vil kunne medføre en reduksjon i antallet anmeldelser, og dermed redusere belastningen på straffesakskjeden.

9.6 Kunnskapsbanken

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har investert i teknisk infrastruktur for å innhente, tilgjengeliggjøre og på annen måte behandle den type data som lovendringen omhandler. Forvaltningen av ordningen planlegges ivaretatt gjennom DSBs eksisterende rammer.

Skadedata og informasjon om risiko vil kunne være av konkurransemessig sensitiv karakter for forsikringsselskapene. Utlevering av dette til DSB for videre tilgjengeliggjøring innebærer derfor en risiko. Forskning utført av SINTEF viser at forsikringsselskaper anser risikoen som lavere dersom alle selskaper er pålagt samme opplysningsplikt og dataene håndteres på en sikker måte. Dersom det i forskrift stilles krav til format og intervall for overføring av data kan dette innebære behov for noen tekniske og administrative tilpasninger hos forsikringsselskapene. SINTEFs undersøkelse viser at selskapene vurderer eventuelle tekniske tilpasninger og økonomiske konsekvenser som håndterbare.

Tilgang til skadedata, sammen med annen informasjon om risiko og sårbarhet, vil gjøre det enklere for DSB, kommunene og andre offentlige organer å ta i bruk skadedata i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalyser og annet forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid. Erfaringer fra tidligere pilotprosjekter, hvor kommuner har benyttet data fra forsikring for å kartlegge risiko, har vist at disse kan benyttes til å identifisere områder hvor det er størst risiko. Slik kartlegging vil bidra til at forebyggende og beredskapsmessige tiltak blir mest mulig målrettet og at kommuner kan prioritere de forebyggende tiltakene som gir høyest samfunnsøkonomisk nytte. Dette vil igjen kunne medføre reduserte skader, mindre behov for gjenoppbygging og lavere forsikringsutbetalinger.