4 Tjeneste i Sivilforsvaret

4.1 Generelt om oppbygging av kapittel III i loven

Det foreslås en ny struktur på kapittel III om tjeneste i Sivilforsvaret. Lovbestemmelsene skal i større grad følge de ulike stadiene av tjenesten i Sivilforsvaret. Bestemmelser som berører utvelgelse av tjenestepliktige er plassert først, og dette omfatter blant annet bestemmelser om opplysningsplikt, rekrutteringsmøtet og vedtak om tjenesteplikt. Deretter følger bestemmelser om tjenstlige forhold, herunder innkalling til og gjennomføring av tjeneste, tjenestetid, forbud mot bruk av rusmidler m.m. Det foreslås også regler om engangserstatning ved invaliditet og dødsfall.

4.2 Opplysningsplikt og meldeplikt – lovforslaget § 7

4.2.1 Gjeldende rett

Det følger av sivilbeskyttelsesloven § 8 første ledd at personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret og tjenestepliktige skal bekrefte mottak av varsel og pålegg om tjenesteplikt og øvrig informasjon gitt av Sivilforsvarets myndigheter.

Til bruk for tjenstlige forhold plikter offentlige myndigheter og arbeidsgivere å gi Sivilforsvarets myndigheter opplysninger, oppgaver og attestasjoner om personer i tjenestepliktig alder som er knyttet til eller registrert hos dem, jf. sivilbeskyttelsesloven § 8 andre ledd. Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt. Sivilforsvarets myndigheter kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Sivilforsvaret innhenter i dag blant annet opplysninger fra Forsvaret, NAV, folkeregisteret, AA-registeret og arbeidsgivere.

Etter sivilbeskyttelsesloven § 8 tredje ledd plikter personer i tjenestepliktig alder å gi opplysninger som har betydning for tjenstlige forhold. Av samme bestemmelse fremkommer det at Sivilforsvaret kan kreve at det fremlegges politiattest dersom det er av særlig viktighet å få slike opplysninger på grunn av den tjeneste som vedkommende utfører eller som man overveier å pålegge vedkommende. Vandelsvurdering vil bli nærmere vurdert under pkt. 4.3.

For personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret innhentes opplysninger i all hovedsak i forkant av rekrutteringsmøtet. Dette skjer ved at Sivilforsvaret sender ut et skjema for egenerklæring om helse og en spørreblankett, som den enkelte må returnere ferdig utfylt før rekrutteringsmøtet. Opplysninger som innhentes via disse blankettene er personalia, sivilstatus, adresse og adressehistorikk, pårørende, statsborgerskap og statsborgerskapshistorikk, oppholdstillatelse, førerkort og andre sertifikater og sertifiseringer, utdanning, lisenser, nåværende og tidligere tilsettingsforhold, helseinformasjon og vandel. Det innhentes også opplysninger om utført siviltjeneste og tjeneste i Forsvaret, Sivilforsvaret og Politireserven.

4.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Plikten til å gi opplysninger til bruk for tjenstlige forhold er i dag begrenset til å gjelde offentlige myndigheter og arbeidsgivere. Departementet foreslo å utvide denne opplysningsplikten, slik at den også omfatter utdanningsinstitusjoner.

Departementet foreslo å videreføre muligheten til å innhente opplysninger fra personer i tjenestepliktig alder. For å klargjøre de rettslige rammene for innhenting av opplysninger, ble det foreslått å presisere i lovteksten at opplysningsplikten gjelder for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring. Det ble forslått en ny bestemmelse om at opplysningene skal dokumenteres, dersom Sivilforsvarets myndigheter krever det.

Det ble foreslått å videreføre bestemmelser om at det kan kreves skriftlige bekreftelser på at innkallinger m.m. er mottatt.

Det ble foreslått at personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret og tjenestepliktige skal melde fra om flytting og om utenlandsopphold på over to måneder. Bestemmelsen skal bidra til at Sivilforsvaret til enhver tid har oversikt over tilgjengelig personell.

4.2.3 Høringsinstansens syn

Helsedirektoratet støtter presiseringen av at opplysningene kan innhentes for å vurdere «pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring», og mener dette gir en bedre beskrivelse av formålet med opplysningene. Helsedirektoratet mener det bør foretas en presisering i loven eller i forskrift til loven av hvem som ansees som «offentlige myndigheter», og forutsetter at begrepet ikke omfatter helse- og omsorgstjenesten.

For å sikre ivaretagelse av blant annet kravet om dataminimering i personvernforordningen artikkel 5, mener Helsedirektoratet at forskriftshjemmelen også bør benyttes for å presisere nærmere hva slags opplysninger det vil kunne være relevant å innhente for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring i Sivilforsvaret.

Politidirektoratet mener at grunnleggende krav for oppfyllelse av opplysningsplikt, meldeplikt, hvem opplysningene kan innhentes fra og hvilke opplysninger som kan innhentes bør fremgå tydeligere av loven.

4.2.4 Departementets vurderinger

Opplysningsplikten etter gjeldende lovbestemmelse omfatter opplysninger til bruk for tjenstlige forhold. Formuleringen er svært generell, og mer konkret omfatter den opplysninger av betydning for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring, herunder for å holde Sivilforsvarets registre oppdaterte. For å tydeliggjøre de rettslige rammene for opplysningsplikten, foreslår departementet at loven presiserer at opplysningsplikten er begrenset til å gjelde opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring.

Plikten til å gi opplysninger gjelder i dag for offentlige myndigheter og arbeidsgivere. Sivilforsvaret vil i noen tilfeller også ha behov for opplysninger om utdanning fra ulike utdanningsinstitusjoner, herunder private skoler. Dette vil kunne bidra til en bedre utvelgelsesprosess og tjenesteplassering av mannskapene. Departementet foreslår derfor at opplysningsplikten også skal gjelde for utdanningsinstitusjoner.

Departementet foreslår å fjerne vilkåret i § 8 andre ledd om at personer i tjenestepliktig alder skal være «knyttet til eller registrert hos dem». Forslaget til ny § 7 gir Sivilforsvaret hjemmel for å innhente opplysninger som er nødvendige for å vurdere pålegg om tjenesteplikt mv., og det er underforstått at det må foreligge en form for tilknytning til eller registrering mellom personen som skal pålegges tjenesteplikt og den det innhentes opplysninger fra.

Opplysningene som kan innhentes utgjør i all hovedsak personopplysninger, og flere av disse regnes som særlige kategorier av personopplysninger (tidligere kalt «sensitive personopplysninger»). En plikt til å gi denne type opplysninger er inngripende, og det er derfor viktig at innholdet av opplysningsplikten fremgår tydelig av sivilbeskyttelsesloven og forskrifter gitt i medhold av loven.

Det foreslås at departementet kan gi forskrift om hvordan opplysningsplikten skal oppfylles, om hvem det kan innhentes opplysninger fra, hvilke opplysninger som kan innhentes og i hvilken form opplysningene skal gis. Dette gir en viss fleksibilitet i forhold til eventuelle endringsbehov, og medfører at loven ikke inneholder bestemmelser med et detaljeringsnivå som naturlig hører hjemme i forskrift. Det vises også til at denne hovedinndelingen er valgt for tilgrensende lovgivning (forsvarsloven og vernepliktsforskriften). Departementet legger opp til at de overordnede kravene for oppfyllelse av opplysningsplikten skal fremgå av sivilbeskyttelsesloven, og det er derfor ikke foretatt ytterligere presiseringer i loven.

I forbindelse med forskriftsarbeidet vil det bli vurdert nærmere hvem det kan innhentes opplysninger fra, og det vil i denne sammenheng bli vurdert om begrepet «offentlige myndigheter» skal defineres nærmere, jf. høringsinnspill fra Helsedirektoratet. Departementet vil bemerke at det i forskrift vil bli gitt en nærmere opplisting av hvilke opplysninger som kan innhentes, og ut fra denne listen vil det ordinært kunne utledes hvem opplysningene kan innhentes fra.

I enkelte tilfeller vil det være behov for å innhente nærmere dokumentasjon, for verifisering av de innsendte opplysningene. Ved sykdom eller skade vil det for eksempel kunne være behov for bekreftelse gjennom legeerklæring. Departementet foreslår en ny bestemmelse som pålegger den enkelte å dokumentere opplysningene dersom Sivilforsvaret krever det.

Plikten til å bekrefte mottak av varsel og pålegg om tjenesteplikt mv. videreføres i lovforslaget, med noen mindre språklige justeringer. Bestemmelsene skal bidra til en ryddig og god administrering av tjenesteplikten. Gjennom nytt saksbehandlingssystem som er under utvikling, vil de tjenestepliktige kunne gi slike bekreftelser elektronisk. Dette vil forenkle prosessen og gi bedre brukervennlighet for Sivilforsvarets mannskaper.

For å sikre en effektiv gjennomføring av tjenesteplikten er det viktig at Sivilforsvaret til enhver tid har oversikt over tilgjengelig personell. Departementet foreslår derfor at det innføres en meldeplikt for personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret og for tjenestepliktige. Meldeplikten skal omfatte fast eller midlertidig flytting i eller utenfor Norge, og utenlandsopphold på over to måneder. Dette tilsvarer meldeplikten som Forsvaret kan pålegge tjenestepliktige etter forsvarsloven § 8 tredje ledd.

4.3 Vandelsvurdering – lovforslaget § 7a

4.3.1 Gjeldende rett

Etter sivilbeskyttelsesloven § 8 tredje ledd kan Sivilforsvarets myndigheter kreve politiattest dersom det er av særlig viktighet å få slike opplysninger på grunn av den tjeneste som vedkommende utfører eller som man overveier å pålegge vedkommende. Slik politiattest skal innhentes av den som opplysningene gjelder.

Nesten alle tjenestepliktige i Sivilforsvaret rekrutteres fra Forsvaret, og disse personene er normalt vandelsvurdert etter forsvarsloven § 59 i forbindelse med Forsvarets rekrutteringsprosesser. Forsvarets vandelsvurdering inkluderer også saker som er under behandling, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2.

Politiregisterloven inneholder de overordnede og generelle reglene om vandelskontroll, mens de konkrete hjemlene for vandelskontroll er nedfelt i spesiallovgivningen. Vandelskontroll kan bare foretas når den har hjemmel i lov eller i forskrift, jf. politiregisterloven § 36. Vandelskontroll er bruk av opplysninger for å vurdere om en fysisk eller juridisk person er egnet til en bestemt stilling, virksomhet, aktivitet eller funksjon. Vandelskontroll kan foretas i form av utstedelse av politiattest, straffeattest eller gjennom vandelsvurdering. På en vandelsvurdering skal det anmerkes reaksjoner som nevnt i politiregisterloven § 41, og mottaker kan kreve vandelsvurdering uten at den vandelsvurderingen gjelder har samtykket, jf. politiregisterloven § 45.

4.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo at samtlige personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret skal vandelsvurderes, og at vandelsvurderingen skal være lik den vandelsvurderingen som Forsvaret gjennomfører i forbindelse med sine rekrutteringsprosesser. Vandelsvurderingen skal også inkludere verserende saker. Dersom Forsvaret har gjennomført vandelsvurdering av personellet som overføres til Sivilforsvaret, skal Forsvarets vandelsvurdering legges til grunn for vurderingen av egnethet til tjeneste i Sivilforsvaret.

Det ble foreslått at Sivilforsvaret kan innhente ny vandelsvurdering av tjenestepliktige der dette er nødvendig for å vurdere om de er skikket til bestemt tjeneste i Sivilforsvaret. I høringsnotatet ble dette presisert til å gjelde tilfeller der dette er nødvendig på grunn av den tjeneste som vedkommende utfører eller som man overveier å pålegge vedkommende.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet støtter departementets forslag til § 7 a, og viser til Finnmark politidistrikts høringssvar som tiltres i sin helhet. Politidirektoratet er positiv til at Sivilforsvaret gis en klar lovhjemmel for å innhente vandelsvurdering, og forslaget kvalifiserer etter Politidirektoratets syn for bruk av vandelsinstituttet slik kriteriene for dette er definert i politiregisterloven.

Finnmark politidistrikt støtter den foreslåtte endringen i sivilbeskyttelsesloven ny § 7 a, og viser til at et av argumentene for den foreslåtte endringen er at nesten alle tjenestepliktige i Sivilforsvaret rekrutteres fra Forsvaret, og at Forsvaret ordinært vil ha innhentet vandelsvurdering for disse personene etter forsvarsloven § 59, jf. politiregisterloven § 45. Finnmark politidistrikt er enig i at likhetshensyn kan tale for at vandelskontrollen gjøres lik for både Forsvaret og Sivilforsvaret.

Finnmark politidistrikt uttaler at det kan innvendes at vandelskontrollen vil bli vesentlig utvidet sammenlignet med dagens situasjon dersom den foreslåtte endringen vedtas. Dette på bakgrunn av at dagens hjemmel kun gir grunnlag for utstedelse av ordinær (tidsbegrenset) politiattest i medhold av politiregisterloven § 40, jf. nr. 1, mens det på vandelsvurderingen skal anmerkes reaksjoner tilsvarende en uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 og nr. 2. Finnmark politidistrikt mener likevel at hensynet til Sivilforsvarets samfunnsoppdrag, herunder at de tjenestepliktige skal være skikket til tjeneste og ha nødvendig tillit fra publikum, begrunner en slik endring som foreslått.

Forsvarsstaben mener at det er uklart om det faktisk kan innhentes ny vandelsvurdering i tilfeller der slik vurdering er foretatt med hjemmel i forsvarsloven § 59.

4.3.4 Departementets vurderinger

Sivilforsvarets primæroppgave er å beskytte sivilbefolkningen i krig, når krig truer og når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. De sivile beskyttelsestiltakene omfatter varsling, evakuering og tilfluktsrom, og på disse områdene er Sivilforsvaret tillagt sentrale oppgaver. I tillegg er Sivilforsvaret statens forsterkningsressurs ved uønskede hendelser i fredstid. For å ivareta disse oppgavene, er det viktig at de tjenestepliktige er egnet og inngir tillit hos det publikum som de skal betjene.

Etter departementets syn tilsier vesentlige samfunnsinteresser at det gjennomføres vandelskontroll av personer som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret, slik at man på et tidlig stadium kan sile ut personer som ikke er egnet til sivilforsvarstjeneste. Samtidig er det vesentlig at denne kontrollen gjøres lik for alle og er tilpasset den kontrollen som allerede gjennomføres for personell som overføres fra Forsvaret. Det foreslås derfor at samtlige personer, som ledd i Sivilforsvarets rekrutteringsprosess, underlegges vandelskontroll før det gis pålegg om tjenesteplikt. Det anses formålstjenlig at det er Sivilforsvaret selv, og ikke den som opplysningene gjelder, som skal innhente opplysninger om vandel. Kontrollen bør også omfatte verserende saker, dvs. siktelser, tiltaler, samt ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig avgjort, på samme måte som en vandelsvurdering etter forsvarsloven § 59. Å bli (midlertidig) utelukket fra tjeneste på grunn av en pågående sak som ikke ender med en strafferettslig reaksjon kan sies å være inngripende, men etter departementets syn bør hensynet til de involverte samfunnsinteresser her veie tyngst.

Personer som overføres fra Forsvaret er normalt vandelsvurdert av Forsvaret etter forsvarsloven § 59. I slike tilfeller vil det ikke foreligge behov for å innhente ny vandelsvurdering i forbindelse med rekrutteringsprosessen i Sivilforsvaret. Behovet for å innhente vandelsvurdering vil være begrenset til å gjelde personer som rekrutteres til Sivilforsvaret gjennom andre kanaler enn Forsvaret. Dette omfatter kun et mindre antall personer per år.

Ved overgang til tjeneste vil Sivilforsvaret ordinært støtte seg på den vandelsvurderingen som er gjort i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Under tjenesten vil det imidlertid kunne oppstå behov for å innhente ny vandelsvurdering av mannskapene, for eksempel der den tjenestepliktige overføres til befalsstillinger eller spesialavdelinger. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Sivilforsvaret gis adgang til å innhente ny vandelsvurdering for tjenestepliktige dersom det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Sivilforsvaret. Dette tilsvarer adgangen til å innhente ny vandelsvurdering etter forsvarsloven § 59 andre ledd bokstav a. Bestemmelsen skal gjelde for tjenestepliktige i Sivilforsvaret, og vil også gjelde der vandelsvurdering er foretatt av Forsvaret med hjemmel i forsvarsloven § 59, jf. høringsinnspill fra Forsvarsstaben.

Nærmere bestemmelser om rett til å kreve vandelsvurdering vil kunne gis i forskrift.

4.4 Behandling av personopplysninger – lovforslaget § 8a

4.4.1 Gjeldende rett

EUs personvernforordning ble vedtatt i april 2016 og erstatter personverndirektivet fra 1995. Forordningens formål, systematikk, terminologi og grunnprinsipper er i stor grad en videreføring av tidligere personverndirektiv. Ny personopplysningslov, som trådte i kraft 20. juli 2018, gjennomfører personvernforordningen i norsk rett.

Etter personvernforordningen kreves det et behandlingsgrunnlag for å kunne samle inn og på annen måte behandle personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1. Videre stilles det ytterligere krav ved behandling av særlige kategorier av personopplysninger etter forordningen artikkel 9, og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter forordningen artikkel 10.

Sivilbeskyttelsesloven inneholder ingen generell regulering om behandlingen av personopplysninger. Adgangen til å behandle personopplysninger følger forutsetningsvis av sivilbeskyttelsesloven ved at de oppgavene som Sivilforsvaret skal utføre, forutsetter behandling av personopplysninger.

4.4.2 Forslaget i høringsnotatet

For nødvendige tilpasninger til personvernlovgivningen, foreslo departementet en ny lovbestemmelse om personopplysninger som skal gi Sivilforsvarets myndigheter rett til å behandle personopplysninger når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter sivilbeskyttelsesloven.

Det ble foreslått at departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger, herunder om formålet med behandlingen, krav til behandlingen, behandlingsansvar, innhenting av personopplysninger, hvilke personopplysninger som kan behandles, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

4.4.3 Høringsinstansenes syn

Helsedirektoratet foreslår at det inntas en henvisning til bestemmelsene i §§ 7 og 7a, slik at det fremgår tydelig hva slags personopplysninger som kan innhentes.

Politidirektoratet mener at følgende bør inntas og fremgå tydeligere av loven: formålet med behandlingen av personopplysninger i Sivilforsvaret og grunnleggende rammer for og krav til behandlingen, behandlingsansvar, innhenting av personopplysninger og hvilke kategorier opplysninger som kan behandles, samt adgang til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.

4.4.4 Departementets vurderinger

Før ikrafttredelsen av den nye personopplysningsloven og personvernforordningen baserte behandlingen av personopplysninger i Sivilforsvaret seg på personopplysningsloven av 2000 § 8 bokstav e om utøvelse av offentlig myndighet. Det var i tillegg gitt konsesjon fra Datatilsynet for behandling av sensitive personopplysninger. Slik konsesjon er ikke lenger aktuell etter ny personvernlovgivning.

Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e gir adgang til behandling av personopplysninger når dette er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Behandling av personopplysninger på sivilforsvarsområdet kan knyttes både til å utføre en oppgave i allmennhetens interesse og til å utøve offentlig myndighet. Behandling av personopplysninger i medhold av denne bestemmelsen i forordningen krever et supplerende rettsgrunnlag i unionsretten eller nasjonal rett, jf. forordningen artikkel 6 nr. 3. Dersom behandlingen av personopplysninger utgjør et inngrep i retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, stiller også disse bestemmelsene og legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113, krav til det supplerende rettsgrunnlaget.

Mange av de personopplysningene som behandles av Sivilforsvaret er særlige kategorier av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 1. Utgangspunktet i denne bestemmelsen er at behandling av denne type opplysninger er forbudt. Artikkel 9 nr. 2 bokstav a til j oppstiller imidlertid nærmere avgrensede unntak fra dette forbudet, for eksempel dersom behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser. Etter noen av unntakene i artikkel 9 nr. 2 kreves det i tillegg at det må foreligge bestemmelser i unionsretten eller nasjonal rett som åpner for behandlingen. Unntaket i bokstav g om viktige allmenne interesser, som Sivilforsvarets behandling må anses omfattet av, krever et slikt tillegg. Det forutsettes i disse tilfellene at Sivilforsvarets behandling av særlige kategorier av personopplysninger er tillatt i henhold til unionsretten eller nasjonal rett, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g og fortalepunkt 52.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en ny bestemmelse om behandling av personopplysninger i sivilbeskyttelsesloven, herunder om behandling av særlige kategorier av personopplysninger.

Personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g krever at den nasjonale bestemmelsen må «stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.» I dette ligger krav om forholdsmessighet og nødvendighet, samt krav til håndtering, lagring og sikkerhet mv. Behandling av personopplysninger i Sivilforsvaret utgjør selve grunnlaget for vurderingen av hvem som kan pålegges tjeneste og om vedkommende kan fortsette å tjenestegjøre i Sivilforsvaret. Innhenting av opplysninger foretas også av hensyn til den som vurderes til tjeneste og den som allerede er pålagt en tjenesteplikt. Det er blant annet nødvendig at vedkommende er helsemessig skikket, og har en vandel som er forenlig med det å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. Det er også behov for å kunne behandle opplysninger knyttet til yrke og utdanning da Sivilforsvaret ofte vil ha et behov for personer med spesiell yrkesbakgrunn. Uten behandling av slike opplysninger, vil pålegg om tjenesteplikt og videre tjenestegjøring kunne bli fattet på et tilfeldig grunnlag og medføre at personer som ikke er egnet pålegges tjeneste i Sivilforsvaret.

Når det gjelder forordningens krav om «egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser», legger departementet opp til at dette skal ivaretas gjennom nærmere krav i forskrift til loven.

Sivilforsvaret behandler i enkelte tilfeller også personopplysninger om straffbare forhold. Opplysninger om straffedommer, lovovertredelser og tilknyttede sikkerhetstiltak er særskilt regulert i personvernforordningen artikkel 10. Det følger av denne bestemmelsen at behandling av opplysninger om straffbare forhold må ha et behandlingsgrunnlag etter forordningen artikkel 6 nr. 1, og at slik behandling bare kan utføres under en offentlig myndighets kontroll eller dersom behandlingen er tillatt i henhold til unionsretten eller nasjonal rett som sikrer nødvendige garantier for de registrertes rettigheter og friheter. Når det gjelder krav om behandlingsgrunnlag etter artikkel 6 nr. 1, viser departementet til vurderingen av artikkel 6 nr. 1 bokstav e over. Etter departementets oppfatning anses Sivilforsvarets behandling av opplysninger om straffbare forhold å skje under en offentlig myndighets kontroll.

Som det fremgår over er det ulike krav til behandlingsgrunnlag og regulering av behandling av personopplysninger, avhengig av hva slags type opplysninger som det dreier seg om. For å tydeliggjøre rettsgrunnlaget foreslår departementet at det gis en generell bestemmelse om behandling av personopplysninger i ny § 8a i sivilbeskyttelsesloven, som viser eksplisitt til at bestemmelsen også omhandler behandling av personopplysninger etter artikkel 9 om særlige kategorier av personopplysninger og artikkel 10 om straffbare forhold m.m.

For å unngå misforståelser om bestemmelsens rekkevidde, foreslo Helsedirektoratet at det i første ledd av bestemmelsen inntas en henvisning til §§ 7 og 7a. Henvisning til disse bestemmelsene er imidlertid ikke nødvendig for å oppfylle kravet i personvernforordningen artikkel 6 nr. 3 om at det må foreligge et supplerende rettsgrunnlag for behandling som nevnt i forordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e. Departementet vil videre bemerke at en slik henvisning kan skape uklarhet med hensyn til adgangen til å behandle andre opplysninger som Sivilforsvarets myndigheter kan innhente, f.eks. med hjemmel i § 8 i lovforslaget. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å gå videre med Helsedirektoratets forslag.

Det foreslås at departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger. Departementet anser at lovforslaget, sammen med personopplysningsloven og personvernforordningen, gir tilstrekkelig klare rammer for innholdet av slik forskrift. De overordnede kravene til behandling av personopplysninger foreslås nedfelt i loven, mens nærmere detaljregler overlates til forskrift. Det foreslås derfor ingen ytterligere presiseringer i loven, slik det er foreslått av Politidirektoratet.

4.5 Rekrutteringsmøte og pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret – lovforslaget § 8

4.5.1 Gjeldende rett

Bestemmelser om rekruttering av personell til Sivilforsvaret og pålegg om tjenesteplikt fremgår i dag av sivilbeskyttelsesloven §§ 7 og 8. Bestemmelsene regulerer blant annet hvem som kan pålegges tjenesteplikt, plikt til å gi opplysninger som har betydning for tjenstlige forhold og plikt til å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver som er nødvendige for å vurdere egnethet for tjeneste i Sivilforsvaret.

Kvinner og menn mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge, kan pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret, jf. sivilbeskyttelsesloven § 7 første ledd. Tjenesteplikt kan pålegges de som er egnet til tjeneste.

Saksgangen ved rekruttering og pålegg om tjenesteplikt fremgår i dag hovedsakelig av personellbestemmelser i Sivilforsvaret. Distriktssjefsinstruksen fastsetter at distriktssjefen i Sivilforsvaret gir pålegg om tjenesteplikt for kvinner og menn i sitt sivilforsvarsdistrikt.

Sivilforsvarets personell rekrutteres i hovedsak fra Forsvaret blant vernepliktige som etter sesjon ikke kalles inn til tjeneste i Forsvaret. Det vises i den forbindelse til forsvarsloven § 15, der det fremgår at vernepliktige som ikke kalles inn til tjeneste i Forsvaret, kan overføres til Sivilforsvaret. Sivilforsvaret kan også rekruttere frivillige som ønsker å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret.

Den som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret gis et varsel om pålegg av tjenesteplikt. Med varselet følger et spørreskjema, der den enkelte skal gi opplysninger om forhold som har betydning for tjeneste i Sivilforsvaret.

De som foreløpig anses egnet for tjeneste, innkalles til et rekrutteringsmøte. Innkallingen skal bekreftes mottatt, og et egenerklæringsskjema om helse skal fylles ut av den innkalte. På rekrutteringsmøtet gis det nærmere informasjon om Sivilforsvaret, og den enkelte gjennomgår legeundersøkelse for å avgjøre om vedkommende tilfredsstiller helsekravene i Sivilforsvaret. Det gjennomføres også et intervju med den innkalte, for å kartlegge motivasjon og for å utfylle de innhentede opplysningene.

Ut fra en totalvurdering av de innhentede opplysningene og resultatene fra rekrutteringsmøtet, foretar Sivilforsvaret en utvelgelse av de som anses best egnet til tjeneste.

4.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo at lovbestemmelsen bygges noe ut, slik at det gis klarere og mer utfyllende bestemmelser om innkalling til og gjennomføring av rekrutteringsmøtet i Sivilforsvaret. Høringsforslaget inneholder bestemmelser om møteplikt, utsettelse når det foreligger vektige velferdsgrunner samt hovedkriterier for utvelgelse av mannskap og pålegg om tjenesteplikt.

Det ble foreslått at departementet kan gi forskrift om innkalling til og gjennomføring av rekrutteringsmøtet, og om godtgjøring for å møte. Forskriftshjemmelen omfatter også adgang til å gi bestemmelser om undersøkelser og prøver og om vurderingen av helsetilstanden.

4.5.3 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet mener at det bør inntas og fremgå tydeligere i loven hvilke kategorier av helseundersøkelser og prøver for vurdering av helsetilstanden som den enkelte plikter å gjennomgå på rekrutteringsmøtet og under tjenesten i Sivilforsvaret.

4.5.4 Departementets vurderinger

Et pålegg om tjenesteplikt i Sivilforsvaret er et betydelig inngrep, og det er derfor viktig at rettigheter og plikter knyttet til utvelgelse av personell til Sivilforsvaret fremgår av lovverket.

I lovforslaget § 8 første ledd foreslås det bestemmelser om hvem som kan pålegges tjeneste i Sivilforsvaret. Tjenesteplikt kan pålegges personer mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge, og dette er en videreføring av det materielle innholdet av gjeldende lovbestemmelse.

Plikten til å stille på rekrutteringsmøtet fremgår av lovforslaget § 8 andre ledd. Det foreslås samtidig bestemmelser om utsettelse av møteplikten dersom det foreligger vektige velferdsgrunner.

Den enkelte skal gjennomgå legeundersøkelse og andre prøver som er nødvendige for å vurdere egnethet for tjeneste i Sivilforsvaret. Departementet foreslår å tydeliggjøre at denne plikten også gjelder for dem som innkalles til tjeneste og de som er i tjeneste.

Departementet foreslår at loven angir hvilke momenter som skal tillegges vekt ved vurderingen av om tjenesteplikt skal pålegges. En slik lovfesting vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for den som vurderes til tjeneste i Sivilforsvaret, og gi et bedre grunnlag for å vurdere om et pålegg om tjenesteplikt skal påklages.

Hvilke opplysninger som Sivilforsvaret innhenter før rekrutteringsmøtet, og som inngår som del av beslutningsgrunnlaget for utvelgelse av personell til Sivilforsvaret, er nærmere beskrevet i lovforslaget §§ 7 og 7a, jf. punktene 4.2 og 4.3.

I forskrift kan det gis nærmere bestemmelser for gjennomføring av rekrutteringsmøtet, herunder bestemmelser om utvelgelsesprosess, vurderinger av helsetilstand og om andre prøver som er nødvendige for å vurdere egnethet for tjeneste i Sivilforsvaret. Bestemmelsenes detaljeringsnivå, sammenholdt med behovet for å kunne gjøre endringer i bestemmelsene, tilsier at dette reguleres på forskriftsnivå. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å innta nærmere bestemmelser i loven om helseundersøkelser og prøver for vurdering av helsetilstand, slik det er foreslått av Politidirektoratet.

4.6 Innkalling til og gjennomføring av tjeneste – lovforslaget § 9

4.6.1 Gjeldende rett

Tjenestepliktige i Sivilforsvaret skal delta på kurs, øvelser og innsatser som Sivilforsvaret kaller inn til, og rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten, jf. sivilbeskyttelsesloven § 9 første ledd. Med innsats menes reelle hendelser som Sivilforsvarets tjenestepliktige er utkalt til å bistå i. Tjenestepliktige kan ikke forlate tjenesten uten tillatelse.

Tjenestepliktige kan pålegges å gjøre tjeneste som befal eller instruktør, jf. sivilbeskyttelsesloven § 9 andre ledd. Til slike stillinger trenger Sivilforsvaret personell som blant annet har ledererfaring og/eller spesiell kompetanse.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av sivilforsvarstjenesten, herunder bestemmelser om godtgjøring for og fritak fra tjeneste, jf. sivilbeskyttelsesloven § 7 sjette ledd. Regler om godtgjøring fremgår av forskrift 26. april 2018 nr. 634 om godtgjøring for tjeneste i Sivilforsvaret. Bestemmelser om fritak er gitt i forskrift 16. desember 2019 om midlertidig fritak fra tjeneste for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. I fritaksforskriften er det gitt bestemmelser om fritak for ansatte som har sentrale funksjoner i virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner. Forskriften inneholder også bestemmelser om midlertidig fritak når det foreligger vektige velferdsgrunner.

Sivilbeskyttelsesloven inneholder ingen bestemmelser om vaksinering av tjenestepliktige eller andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer.

4.6.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å samle bestemmelser om innkalling til og gjennomføring av tjeneste i én lovbestemmelse, slik at det gis sammenhengende og utfyllende informasjon om lovområdet. Det ble herunder foreslått at loven skal angi minimumskravene for innholdet av en innkalling til tjeneste. Det ble videre foreslått bestemmelser om oppmøteplikt og om plikt til å gjøre tjeneste som befal eller instruktør.

Departementet foreslo en ny bestemmelse som gir Sivilforsvaret mulighet til i særlige tilfeller å pålegge den tjenestepliktige å la seg vaksinere og å godta at Sivilforsvaret gjennomfører andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer. Tjenestepliktige i Forsvaret skal ha tatt vaksiner etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram før tjenesten kan starte. Dette kravet synes begrunnet ut fra at tjenesten er fysisk krevende, og at mannskapene bor tett innpå hverandre over lengre perioder. Disse hensynene er ikke like fremtredende i Sivilforsvaret, og det ble derfor ikke foreslått tilsvarende bestemmelser om grunnvaksinasjon for å kunne gjøre tjeneste i Sivilforsvaret. I spesielle situasjoner, områder eller tjenesteoppdrag vil det imidlertid kunne oppstå behov for å vaksinere tjenestepliktige. Dette vil f.eks. kunne gjelde ved flyktningekriser der Sivilforsvaret tillegges oppgaver på mottakssentre, eller ved Sivilforsvarets innsatser under pandemi, med forsterkning til helsetjenesten med forpleinings- og førstehjelpstjenester.

Det ble foreslått at departementet kan gi forskrift om gjennomføring av sivilforsvarstjenesten, blant annet bestemmelser om fritak og om innkalling og godtgjøring for tjeneste.

4.6.3 Høringsinstansenes syn

Helsedirektoratet støtter ikke forslaget om at Sivilforsvaret i særlige tilfeller skal kunne pålegge en tjenestepliktig å la seg vaksinere mv. Helsedirektoratet mener bestemmelsen må vurderes opp mot smittevernloven § 3-8 andre ledd, hvor befolkningens plikter knyttet til vaksinering er lovfestet. Direktoratet begrunner dette med følgende:

«Myndighet til å pålegge vaksinering er her lagt til Helse- og omsorgsdepartementet, eller ved alvorlige utbrudd og når det haster, til Helsedirektoratet. Vi viser til smittevernloven § 3-8 andre til fjerde ledd, som lyder slik:

Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert

• a) må oppholde seg innenfor bestemte områder,

• b) skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler,

• c) må ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse.

Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering etter andre ledd og tiltak etter tredje ledd.»

Helsedirektoratet skriver videre at:

«Vi mener det er Helse- og omsorgsdepartementet som med utgangspunkt i smittevernloven § 3-8 bør gi bestemmelser om vaksinasjonsplikt for de som er i tjeneste hos Sivilforsvaret. Slik vi leser det tar forslaget til revidert sivilbeskyttelseslov mønster av plikten som forsvarsansatte har etter lov om verneplikt og tjeneste i forsvaret, men personer som tjenestegjør i Sivilforsvaret er sivile – ikke forsvarsansatte. Dersom det er behov for en ordning som går så langt som det antydes, mener vi det bør vurderes om smittevernloven § 3-8 bør endres tilsvarende.»

Helse- og omsorgsdepartementet, Politidirektoratet og Forsvarsstaben har merknader til forslaget til forskriftshjemmel i § 9 siste ledd og adgangen til å gi nærmere bestemmelser om fritak for tjeneste. Politidirektoratet foreslår at «Nærmere bestemmelser om tilfeller og vilkår som gir adgang til å søke fritak fra tjeneste, bør fremgå tydeligere av loven.»

Helse- og omsorgsdepartementet noterer at Justis- og beredskapsdepartementet legger opp til at fritak fra tjeneste i Sivilforsvaret skal reguleres i en egen forskrift og legger til grunn at de involveres i nødvendig grad og at det tas hensyn til helsesektorens rolle i nasjonal beredskap og Sivilforsvarets rolle som forsterkningsressurs for å understøtte blant annet helse.

Forsvarsstaben viser til at tjenestepliktige som på grunn av sivil stilling bør fortsette i sin sivile virksomhet kan fritas for oppmøte i Forsvaret etter vernepliktsforskriften § 59, jf. forsvarsloven § 32. Forsvarsstaben viser til at det her allerede foreligger fritak i visse tilfeller i henhold til lovverket og stiller spørsmål ved om dette går klart nok frem av lovforslaget.

4.6.4 Departementets vurderinger

Departementet ser det som formålstjenlig at loven synliggjør de minimumskravene som skal gjelde for en innkalling til tjeneste i Sivilforsvaret. Innkallingen skal inneholde informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde.

Forslaget til § 9 andre og tredje ledd regulerer tjenestelige plikter, herunder oppmøteplikt og en plikt til å rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten. Bestemmelsene viderefører det materielle innholdet av sivilbeskyttelsesloven § 9 første og andre ledd, med enkelte språklige endringer.

Departementet antar, på bakgrunn av Helsedirektoratets innspill, at bestemmelsene i smittevernloven vil kunne ivareta de behovene som foreligger for å vaksinere Sivilforsvarets mannskaper i utsatte situasjoner, og viser herunder til at Helsedirektoratet i smittevernloven § 3-8 fjerde ledd er tillagt utvidede fullmakter ved alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Vi vil i den forbindelse tillegge at Sivilforsvaret ikke har eget fagpersonell som på selvstendig grunnlag vil kunne vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer, slik at Sivilforsvaret uansett vil måtte basere seg på råd fra helsefaglige instanser. Det synes derfor ikke å foreligge behov for å innta særskilte bestemmelser i sivilbeskyttelsesloven om vaksinering eller andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer.

I lovforslaget § 9 femte ledd videreføres hjemmelen i sivilbeskyttelsesloven § 7 sjette ledd til å fastsette forskrifter om gjennomføringen av sivilforsvarstjenesten, herunder bestemmelser om godtgjøring for og fritak fra tjeneste. Når det gjelder fritak fra tjeneste, vil forskriftshjemmelen omfatte både varig fritak fra tjenesteplikt og midlertidig fritak fra tjeneste. I samsvar med innspillet fra Politidirektoratet, er lovteksten bygget ut noe, slik at loven angir hovedkriteriene for å kunne innvilge midlertidig fritak fra tjeneste. Det overlates til forskrift å angi nærmere hvilke forhold som innenfor disse hovedkriteriene skal kunne kvalifisere for fritak fra tjeneste i Sivilforsvaret.

Departementet vil bemerke at tjenesteplikten er fundamental for Sivilforsvarets virksomhet, og det skal derfor særlige grunner til for å bli fritatt fra tjeneste i Sivilforsvaret. Slike særlige grunner vil for det første kunne være vektige velferdsgrunner, slik som sykdom, skade, omsorgsoppgaver, utdanning m.m. Nærmere bestemmelser er gitt i forskrift 16. desember 2019 om midlertidig fritak fra tjeneste for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Forskriften inneholder også bestemmelser om midlertidig fritak for ansatte i virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner. Fritak kan for eksempel gjelde personell med nøkkelroller innen kraft- og vannforsyning, transport, presse, apotek m.m. Bestemmelsen er samkjørt med Forsvarets fritakssystem, og forutsetter at Forsvaret har registrert virksomheten som en virksomhet med kritiske samfunnsfunksjoner. Forskriften inneholder også bestemmelser om midlertidig fritak fra tjeneste for ansatte i nødetatene. Bestemmelsene skal bidra til at virksomhetene kan beholde sentralt personell i situasjoner med krise, konflikt eller krig. Gjennom fritaksreglene har man søkt å balansere rekrutteringshensyn i Sivilforsvaret med personellbehovet i aktuelle sektorer.

Bestemmelser om midlertidig fritak fra tjeneste vil inngå som del av en samleforskrift på sivilforsvarsområdet.

Forsvarsstaben viser til at det foreligger fritaksregler etter forsvarsloven og vernepliktsforskriften, og stiller spørsmål ved om dette går klart nok frem av lovforslaget. Til dette vil departementet bemerke at Forsvarets regler gjelder fritak for virksomheter som har tilsatte som er pålagt tjeneste i Forsvaret. Forsvarets regelverk er ikke anvendelig for virksomheter som ønsker fritak for tilsatte som er tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Bestemmelser i forskrift 16. desember 2019 om midlertidig fritak fra tjeneste for tjenestepliktige i Sivilforsvaret gir et selvstendig grunnlag for fritak på sivilforsvarsområdet, og inneholder bestemmelser som langt på vei samsvarer med Forsvarets fritaksregler.

4.7 Tjenestetidens lengde – lovforslaget § 9a

4.7.1 Gjeldende rett

Av sivilbeskyttelsesloven § 7 fremgår det at Stortinget fastsetter tjenestetidens varighet, herunder tjenestetiden ved utdanning til befalsstillinger og annen spesialopplæring og ekstraordinære øvelser.

Gjennom Stortingets årlige budsjettbehandling fastsettes rammene for varigheten av grunnkurs og øvelser, samt omfanget av Sivilforsvarets innsatser.

Gjennom budsjettbehandlingen er det også fastslått at den maksimale ordinære tjenestetiden i Sivilforsvaret er på 19 måneder. Dette er den maksimale lengden på ordinær tjeneste som norske borgere i fred kan pålegges i Forsvaret, Sivilforsvaret og politiet. For militære mannskaper fremgår denne maksimalgrensen direkte av forsvarsloven § 18.

I beredskapssituasjoner kan departementet pålegge den tjenestepliktige å gjøre tjeneste så lenge det anses nødvendig, jf. § 7 femte ledd. Av lovens forarbeider fremgår det at man med beredskapssituasjoner mener uønskede hendelser i freds- og krigstid hvor det kreves større innsats av mannskapene enn det som kan oppnås innenfor den ordinære tjenestetiden.

4.7.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo at den maksimale lengden av den ordinære tjenestetiden (19 måneder) skal fremgå direkte av loven.

Det ble foreslått å videreføre ordningen med at Stortinget fastsetter tjenestetidens lengde for grunnkurs, øvelser og innsatser.

I tillegg ble det foreslått å videreføre departementets adgang til å kunne pålegge forlenget tjenestetid i beredskapssituasjoner. I slike tilfeller skal den tjenestepliktige kunne pålegges å gjøre tjeneste så lenge det anses nødvendig.

4.7.3 Høringsinstansens syn

Politidirektoratet mener at kriteriene for når det kan anses å foreligge en beredskapssituasjon bør tydeliggjøres i lovteksten, og har følgende begrunnelse for dette:

«Gjeldende § 7 femte ledd og forslaget til § 9 a siste ledd klargjør imidlertid ikke hva som vil være en kvalifisert beredskapssituasjon. Hensynet til de tjenestepliktige og rettstekniske hensyn og hensynet til lovens tilgjengelighet, kan tilsi at det bør fremgå mer presist av loven når tjeneste kan pålegges med tjenestetid utover ordinær tjenestetid. I høringsnotatet side 20, kap. 4.7.1 siste avsnitt, uttales at det med en beredskapssituasjon menes uønskede hendelser i freds- og krigstid hvor det kreves større innsats av mannskapene enn det som kan oppnås innenfor ordinær tjenestetid. Uttalelsen angir en relativt vid og skjønnsmessig ramme for hva som vil være en kvalifisert beredskapssituasjon. Politidirektoratet mener at en snevrere og mer presis utlegning av hva som er en beredskapssituasjon knyttet til pålegg om tjeneste for så lang tid som situasjonen gjør nødvendig, vil kunne bli for begrensende og lite hensiktsmessig. Uttalelsen i høringsnotatet angir imidlertid de skjønnsmessige vurderingskriteriene for når det kan foreligge en beredskapssituasjon. Selv om § 9 a siste ledd er en videreføring av gjeldende § 7 femte ledd, taler gode grunner for å innta kriteriene direkte i loven.»

4.7.4 Departementets vurderinger

Den maksimale lengden av den ordinære tjenestetiden (19 måneder) er en størrelse som har stått fast i mange år, og for militære mannskap fremgår denne ytre grensen direkte av forsvarsloven. For tjenestepliktige i Sivilforsvaret vil en slik lovfesting kunne virke opplysende og gi større grad av forutsigbarhet.

Omfanget av grunnkurs, øvelser og innsatser som kan pålegges innenfor disse 19 månedene har en nærmere tilknytning til de årlige budsjettforhandlingene, og vil kunne variere fra år til år. Det er derfor ikke praktisk å lovfeste lengden på disse tjenesteformene. Det foreslås at Stortinget fremdeles skal fastsette tjenestetidens lengde for grunnkurs, øvelser og innsatser.

I beredskapssituasjoner kan det oppstå behov for å gå ut over de ordinære rammene for tjenestetidens lengde. Departementet foreslår derfor å videreføre departementets adgang til å kunne pålegge forlenget tjenestetid i beredskapssituasjoner. I samsvar med Politidirektoratets innspill om at begrepet «beredskapssituasjon» bør defineres nærmere i loven, er det presisert at departementet skal kunne pålegge forlenget tjenestetid ved uønskede hendelser i freds- og krigstid hvor det kreves større innsats av mannskapene enn det som kan oppnås innenfor den ordinære tjenestetiden. Som anført av Politidirektoratet gir dette relativt vide rammer for hva som vil kunne utgjøre en kvalifisert beredskapssituasjon. I likhet med direktoratet finner departementet at en ytterligere innsnevring kan medføre at man mister muligheten til å pålegge forlenget tjenestetid i situasjoner hvor dette vil være påkrevet. Sivilforsvaret må i ulike situasjoner bidra med kompetanse, volum og utholdenhet. For ivaretakelse av Sivilforsvarets oppgaver er det avgjørende at det foreligger en mulighet til å pålegge forlenget tjenestetid der oppgavene ikke kan ivaretas innenfor rammene av den ordinære tjenestetiden.

4.8 Forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler og testing av ruspåvirkning – lovforslaget § 9b

4.8.1 Gjeldende rett

Sivilbeskyttelsesloven inneholder ingen bestemmelser som uttrykkelig forbyr den tjenestepliktige å bruke berusende eller bedøvende midler. Av sivilbeskyttelsesloven § 9 fremgår det at den tjenestepliktige skal rette seg etter ordrer og instrukser for tjenesten. Gjennom disse er den tjenestepliktige pålagt å møte til tjenesten upåvirket av berusende eller bedøvende midler, og kan heller ikke innta slike midler under tjenesten.

4.8.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det vist til at bruk av rusmidler ikke er forenlig med en forsvarlig gjennomføring av tjenesten i Sivilforsvaret. Bestemmelser på dette området bør være klare og entydige, og tilgjengelige for mannskapene gjennom sentralt lovverk. Departementet foreslo derfor at forbudet mot å innta alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten nedfelles i loven. Det ble også foreslått bestemmelser om at den tjenestepliktige ikke skal møte til tjenesten påvirket av slike midler.

Departementet foreslo bestemmelser om rustesting, som langt på vei følger vegtrafikklovens bestemmelser. Dette innebærer blant annet at politiet kan ta alkotest og foreløpig test av om en tjenestepliktig er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når det er grunn til å tro at bestemmelsene om bruk av rusmidler er overtrådt.

Det ble foreslått at departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av forbudet mot å bruke berusende eller bedøvende midler og om unntak fra dette forbudet.

4.8.3 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet legger til grunn at de tilfellene der det vil være aktuelt å involvere politiet, vil være tilfeller der politiet allerede i dag tilkalles og fremstiller vedkommende på legevakt eller annet egnet sted for blodprøve eller utåndingsprøve etter gjeldende regler. Direktoratet antar derfor at lovforslaget ikke vil medføre særlige konsekvenser for politiet.

Politidirektoratet mener at begrepet «tjeneste» bør presiseres nærmere, og har i den forbindelse anført følgende:

«Hva som skal regnes som tjeneste eller når tjenestepliktig anses å være i tjeneste og dermed omfattet av straffesanksjonert pliktmessig avhold, er ikke tydeliggjort i forslaget til § 9 b. I forslaget til ny § 9 b siste ledd er det foreslått inntatt en forskriftshjemmel for nærmere regulering om innhold og rekkevidde av kravet til pliktmessig avhold. Forslaget forutsetter at nærmere regulering av hva som er tjeneste eller når tjenestepliktig er i tjeneste, fastsettes i forskrift. I høringsnotatet uttales på side 22 tredje avsnitt at med tjeneste menes kurs, øvelse og innsats. Som minimum anbefales dette tatt inn i lovbestemmelsen, men gode grunner taler for at dette bør presiseres ytterligere knyttet til eksempelvis tjenestefri versus aktiv tjeneste og kurstid. Til sammenlikning vises til luftfartsloven §§ 6-12 første ledd, siste setning, samt annet ledd og tredje ledd.

Som hjemmelsgrunnlag for politiets rustesting i medhold av § 9 b, vil det være en fordel om nærmere regulering foretas i lov slik at man i forbindelse med håndheving og iretteføring av eventuelle overtredelser kan forholde seg kun til lovbestemmelsen. Av rettstekniske hensyn og tilgjengelighet, bør lovbestemmelsen gis et mer presist innhold.»

NTL Samfunnssikkerhet og beredskap foreslår at det tilføyes en bestemmelse om at «den tjenestepliktige plikter å avholde fra slikt inntak minimum 8 timer før fremmøte.» Rogaland sivilforsvarsdistrikt foreslår at det innføres en plikt til å stoppe å drikke i det øyeblikket den tjenestepliktige blir varslet om innsats, slik at den tjenestepliktige kan være klar for eksempel 8 timer fra varslingstidspunktet.

4.8.4 Departementets vurderinger

Avhold fra berusende eller bedøvende midler er viktig for å forhindre ulykker under tjenesten. Bruk av rusmidler fører til svekket kontroll og vurderingsevne, og vil derfor representere en fare for sikkerheten. Uforsvarlig bruk av kjøretøy og annet sivilforsvarsmateriell kan forårsake store skader på mennesker og materiell. Avhold fra bruk av rusmidler i tjenesten er også viktig for å opprettholde nødvendig disiplin og moral og dermed evnen til å gjennomføre Sivilforsvarets oppgaver.

Etter departementets syn bør slike grunnleggende forutsetninger for en forsvarlig gjennomføring av tjenesten fremgå direkte av loven, slik at det er klart hva som kreves av den enkelte. En slik synliggjøring vil kunne ha en preventiv effekt, og bidra til en reduksjon i antallet overtredelser.

Departementet foreslår en ny lovbestemmelse (§ 9b) som forbyr de tjenestepliktige å innta alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. Som Politidirektoratet påpeker, står begrepet «tjeneste» sentralt i vurderingen av om det foreligger en overtredelse av den aktuelle bestemmelsen. På bakgrunn av høringsinnspillet fra Politidirektoratet, har departementet valgt å innta en definisjon av begrepet «tjeneste» i lovforslaget § 3 bokstav f. Tjeneste omfatter kurs, øvelser og innsatser. Bestemmelsens formål tilsier at forbudet mot å bruke berusende eller bedøvende midler også bør gjelde for nærmere angitt fritid i forbindelse med kurs, øvelser og innsats. Det overlates til forskrift å regulere nærmere hva som skal likestilles med tjeneste i denne forbindelse.

Hensynet til en forsvarlig gjennomføring av tjenesten tilsier at den tjenestepliktige heller ikke kan møte til tjenesten i ruspåvirket tilstand. Forbudet mot å møte til tjeneste i påvirket tilstand, vil innebære en plikt for den innkalte til å legge til rette for at tjenesten kan påbegynnes i upåvirket tilstand. Som anført av NTL Samfunnssikkerhet og beredskap og Politidirektoratet foreligger det på enkelte lovområder bestemmelser som statuerer en avholdsplikt i et visst antall timer i forkant av tjenestestart. Både vegtrafikkloven § 22b og luftfartsloven § 6-12 angir et forbud mot bruk av berusende eller bedøvende midler i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Tilsvarende regulering i sivilbeskyttelsesloven vil kunne gi et signal om avholdenhet for Sivilforsvarets mannskaper i forkant av tjenestestart. Et slikt forbud vil imidlertid kunne bli vanskelig å håndheve, og antas i praksis ikke å ville få noen selvstendig betydning ved siden av kravet om å møte til tjenesten i upåvirket tilstand. Departementet har derfor kommet til at det ikke skal inntas et absolutt forbud mot å bruke berusende eller bedøvende midler i forkant av tjenestestart. Det avgjørende for imøtekommelse av lovens forpliktelser vil være at den enkelte etter mottak av tjenesteinnkalling tilrettelegger for at tjenesten kan påbegynnes i upåvirket tilstand.

Begrepet «andre berusende eller bedøvende midler» favner vidt, og omfatter i prinsippet alle stoffer med rusgivende egenskaper som i prinsippet har tilsvarende virkninger som alkohol. Reseptbelagte legemidler er i utgangspunktet omfattet, men slik at nødvendig bruk av legemidler ikke omfattes av dette forbudet. Etter forholdene vil imidlertid nødvendig bruk av legemidler kunne medføre at den tjenestepliktige ikke kan settes til aktiv tjeneste.

Når det gjelder bruk av dopingmidler, vises det til det generelle forbudet i legemiddelloven, som også gjelder for tjenestepliktige i Sivilforsvaret.

For vurderingen av om den tjenestepliktige anses påvirket i lovens forstand, foreslås det at man legger til grunn de grenseverdier som fremkommer av vegtrafikklovens bestemmelser om ruspåvirkning av motorvognfører, jf. lovforslaget § 9b andre ledd. Vegtrafikkloven § 22 har bestemmelser om alkoholpåvirkning, og gjennom forskrift til loven av 20. januar 2012 er det gitt bestemmelser om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol.

I lovforslaget § 9 b tredje og fjerde ledd foreslår departementet nærmere regler for testing av ruspåvirkning. Bestemmelsene følger langt på vei veitrafikkloven § 22a, med enkelte tilpasninger til sivilforsvarstjenesten. Det foreslås at politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en tjenestepliktig er påvirket av andre berusende eller bedøvende midler når det er grunn til å tro at den tjenestepliktige har overtrådt bestemmelsene i første ledd. Det samme gjelder når den tjenestepliktige med eller uten skyld har vært innblandet i en ulykke eller alvorlig hendelse.

Det foreslås at alkotest (foreløpig blåseprøve) også kan tas av utvalgt befal i Sivilforsvaret, slik at politiet ikke må tilkalles for oppdrag som Sivilforsvaret selv kan utføre.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i første ledd er overtrådt, skal politiet kunne foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille den tjenestepliktige for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når den tjenestepliktige nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om vedkommende er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel.

Det foreslås at departementet kan gi nærmere regler om innholdet i forbudet mot bruk av berusende eller bedøvende midler og om unntak fra dette forbudet. Det kan videre gis bestemmelser om at forbudet også skal omfatte fritiden i forbindelse med kurs, øvelser og innsatser.

Overtredelse av bestemmelsen om forbud mot bruk av berusende eller bedøvende midler kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr etter lovforslaget 36 første ledd bokstav a.

4.9 Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet – lovforslaget § 9c

4.9.1 Gjeldende rett

Sivilbeskyttelsesloven inneholder ingen bestemmelser om rett til engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Det er heller ikke gitt bestemmelser om engangserstatning i medhold av loven. I mangel av slike regler, har Sivilforsvaret gjennom interne personellbestemmelser lagt til grunn de reglene som gjelder for militære mannskap.

Forsvarsloven § 33 fastsetter blant annet at tjenestepliktige har krav på engangserstatning dersom de blir påført skade eller sykdom under tjenesten som medfører medisinsk invaliditet. Dersom skaden eller sykdommen medfører dødsfall, har de etterlatte krav på erstatning. Nærmere regler om engangserstatning er gitt i vernepliktsforskriften kapittel 13.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap inngikk i 2009 en saksbehandlingsavtale med Statens Pensjonskasse, som innebærer at Statens Pensjonskasse behandler saker om engangserstatning ved dødsfall og invaliditet for Sivilforsvarets mannskaper. Statens Pensjonskasse behandler også tilsvarende erstatningssaker for Forsvaret.

4.9.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo en ny lovbestemmelse om engangserstatning ved invaliditet og dødsfall, som i hovedsak er utformet etter mønster av forsvarslovens bestemmelser.

4.9.3 Høringsinstansens syn

NTL Samfunnssikkerhet og beredskap uttrykker bekymring for at det kan oppstå forskjeller dersom samme forhold reguleres i flere lover.

Politidirektoratet mener at hovedkriteriene for utmåling av erstatning bør fremgå tydeligere av loven. Det samme gjelder bestemmelser som fastlegger og setter vilkår for når sykdom eller skade er oppstått under tjenesten.

4.9.4 Departementets vurderinger

Ordningen med engangserstatning skal sikre den tjenestepliktige eller de etterlatte en rask økonomisk kompensasjon ved medisinsk invaliditet eller dødsfall som følge av skade eller sykdom under tjenesten. Etter departementets syn bør slike grunnleggende erstatningsbestemmelser fremgå direkte av loven. De overordnede reglene for engangserstatning ved invaliditet og dødsfall foreslås derfor inntatt i sivilbeskyttelsesloven, etter mønster fra forsvarsloven § 33.

Politidirektoratet mener at lovbestemmelsen bør fastlegge hva som nærmere ligger i begrepet «tjeneste», og angi hovedkriteriene for utmåling av erstatning. Departementet vil bemerke at begrepet «tjeneste» er nærmere definert i lovforslaget § 3 bokstav f, og omfatter kurs, øvelser og innsatser. Departementet finner det formålstjenlig å overlate til forskrift å angi nærmere om begrepet også skal omfatte andre aktiviteter, f.eks. reiser til og fra tjenestested m.m. Dette samsvarer med den inndeling som er gjort i forsvarsloven og vernepliktsforskriften. Vernepliktsforskriften angir også de nærmere kriteriene for utmåling av erstatning, og dette gir stor grad av fleksibilitet i forhold til eventuelle endringsbehov. Det materielle innholdet av erstatningsbestemmelsene er langt på vei avledet av Forsvarets regler, og det synes derfor formålstjenlig å følge den hovedinndeling som fremgår av Forsvarets regelverk. Departementet foreslår derfor ingen ytterligere utbygging av lovteksten.

Departementet foreslår at nærmere bestemmelser om engangserstatning kan fastsettes i forskrift. Likhetshensyn tilsier at man ved utformingen av forskriftsbestemmelser ser hen til erstatningsreglene i Forsvaret, og så langt det er praktisk mulig gir de samme rettighetene til Sivilforsvarets mannskaper.

Saker om engangserstatning behandles i første instans av Statens Pensjonskasse, og dette innebærer at samme instans behandler erstatningssaker for Forsvaret og Sivilforsvaret. Denne ordningen bidrar til en enhetlig praktisering av regelverket, uavhengig av om saken gjelder en tjenestepliktig i Forsvaret eller Sivilforsvaret. Departementet deler derfor ikke den bekymring som er uttrykt av NTL Samfunnssikkerhet og beredskap om at det kan oppstå forskjeller dersom samme forhold reguleres i forskjellige lover.