7 Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1 Forslaget om endring i fireårsregelen
Departementet legger til grunn at forslaget vil innebære en forenkling og effektivisering av kommunenes arbeid. Der kommunen velger å videreføre eksisterende kommunale bevillinger, vil dette medføre reduserte utgifter til gjennomføring av selve fornyelsesprosessen.
De kommunale utgiftene ved behandling av søknader om kommunale bevillinger er anslått å ligge et sted mellom 6000 og 10 000 kroner for en søknad. Det er imidlertid ikke foretatt noen beregninger av kostnader kun knyttet til behandling av fornyelsessøknader, som antas å kunne være noe mindre ressurskrevende enn nye søknader. Det er ca. 4000 salgsbevillinger og mellom 7200 og 7400 skjenkebevillinger i landet. I hvor stor grad kommunene vil velge å videreføre de eksisterende kommunale bevillingene og ikke kreve at fornyelsesprosessen gjennomføres, er ukjent. Følgelig er også hvor store besparelser man vil få knyttet til at fornyelsesprosesser ikke gjennomføres, ukjent.
Det foreslås ingen generelle endringer i gebyrsatsene, se kapittel 4.6.7. Gebyrene skal dekke både søknadsbehandling og oppfølging av bevillingene. I og med at kommunene må følge opp vandelskravene og andre krav etter alkoholregelverket uansett, legger departementet i likhet med enkelte høringsinstanser til grunn at det å ikke fornye bevillingene ikke nødvendigvis vil medføre mindre kostnader for kommunene, snarere en annen bruk av ressursene.
Det må legges til grunn at de bevillingshaverne som ikke behøver å søke om ny bevilling, vil spare ressurser på dette. Det er imidlertid ikke noen klare estimater på hvor store kostnader den enkelte søker har i forbindelse med fornyelsessøknaden. Kostnadene vil bl.a. kunne variere på bakgrunn av krav til søknaden og søkers egen kunnskap og erfaring med søknadsprosessen.
Det antas at utløpsdato på de kommunale bevillingene som er gitt i dag, er fastsatt i bevillingsvedtakene. En endret lovbestemmelse vil først få virkning for gjeldende bevillinger når og dersom kommunene fatter vedtak om endrede bevillingsvilkår om varighet. Departementet legger til grunn at kommunen kan endre varigheten fastsatt i bevillinger ved enkeltvedtak som endrer den enkelte bevilling, eventuelt i form av forskrift.
7.2 Forslaget om engrossalg ved bevilling for en enkelt bestemt anledning
Forslaget om å åpne opp for at det kan selges alkoholholdig drikk engros til innehavere av salgs- og skjenkebevillinger for en enkelt bestemt anledning, antas ikke å ha nevneverdige alkoholpolitiske konsekvenser. Eventuelle lavere innkjøpspriser kan tenkes å gi lavere priser til forbruker, men kan også gi mulighet for økt avanse for bevillingsinnehaveren. Det økte konsumet og derav økte alkoholpolitiske konsekvensene av forslaget antas uansett å bli marginale.
Forslaget vil ikke innebære noen særlige økonomiske eller administrative kostnader for kommunene. Som i dag, vil kommunene måtte behandle søknader om ulike bevillingstyper og sette de vilkårene som etter kommunens skjønn er hensiktsmessige. Kommunens saksbehandling og kontrollvirksomhet er selvfinansierende ved at kommunen krever inn bevillingsgebyr fra bevillingshaverne.
For de som i dag må kjøpe alkoholholdig drikk fra detaljsalgsleddet, vil endringen gi mulighet for kjøpe direkte fra engrosselgere, noe som kan ha betydning for innkjøpspris og vareutvalg, samt at levering antagelig gjøres lettere. En høringsinstans har påpekt at økt innkjøp fra grossister kan innvirke negativt på lokale butikker med detaljsalgsbevilling, og enkelte instanser er bekymret for tapte markedsandeler for AS Vinmonopolet. I hvilken grad dette vil få betydning for lokale butikker og AS Vinmonopolet, vil avhenge av omfanget på engrossalg til de aktuelle arrangementene.
7.3 Forslaget om hjemmel for destruksjon av ulovlige laserpekere
Forslaget innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. En hjemmel for beslagleggelse og destruksjon vil forenkle Toll- og avgiftsetatens jobb, da de vil kunne stanse og eventuelt destruere alle sterke laserpekere som importeres til Norge uten gyldig godkjenning. Den foreslåtte hjemmelsbestemmelsen vil dermed gjøre håndhevingen av laserpekerforbudet enklere og mindre byråkratisk enn i dag.