8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Merknader til endringene i alkoholloven

Til endringen i § 1-4c annet ledd

Se kapittel 5.

Bestemmelsen endres slik at det kan selges alkoholholdig drikk fra grossist til den som har salgs- eller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning, på vilkår om at styrer og stedfortreder har kunnskapsprøve, jf. alkoholloven § 1-7 og forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk kapittel 5.

Dette endrer ikke det at bestemmelsen om hvem det kan selges engros til, må forstås slik at det bare kan selges engros til virksomhet som har bevilling til salg og skjenking som definert i § 1-4 (overdragelse til forbruker mot vederlag). Arrangementer hvor alkohol serveres uten vederlag, men som må ha skjenkebevilling etter alkoholloven § 8-9, for eksempel bryllup, vennefester og firmafester, vil fortsatt ikke kunne kjøpe alkoholholdig drikk fra grossist. Grunnen til dette er at alkoholloven skiller mellom salg til forbruker og salg for bruk i næringsvirksomhet, jf. alkoholloven § 1-4. I § 8-9-tilfellene foreligger forbrukersalg og ikke salg til bevillingshaver som skal omsette varene i henhold til bevillingen. Alkoholholdig drikk til bruk på slike bevillingspliktige arrangementet kan da bare selges fra virksomhet med salgsbevilling og ikke fra grossist.

Til endringene i § 1-6 første og annet ledd

Se kapittel 4.6.6.

Bestemmelsen endres slik at kommunale salgs- og skjenkebevillinger maksimalt kan gis til 30. september året etter kommunevalg, mot tidligere 30. juni. I tillegg kan bevillingen løpe i inntil ytterligere tre måneder dersom vilkårene i § 1-6 siste ledd er oppfylt.

Til § 1-6 nytt tredje ledd

Se kapittel 4.6.

Bestemmelsen gir kommunen mulighet til å gjøre unntak fra kravene i § 1-6 første og annet ledd om at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke kan gis for lenger tid enn fire år og dermed må søkes om på nytt, jf. første punktum.

Utgangspunktet er at en bevilling maksimalt kan forlenges for fire nye år, og kommunen kan også bestemme at en forlengelse skal gis for en kortere periode. En bevilling kan forlenges for fire nye år i hver kommunestyreperiode slik at en bevilling som allerede er fornyet i en kommunestyreperiode, kan forlenges videre i neste kommunestyreperiode dersom det nye kommunestyret ønsker det. For eksempel kan en bevilling som er forlenget slik at den totale lengden er 8 år, forlenges for inntil fire nye år, slik at totallengden blir tolv år osv.

Dersom kommunen ønsker å gjøre unntak fra hovedregelen om utløp av bevilling i første og annet ledd, gir annet punktum kommunen mulighet for å velge mellom at ingen eller kun noen bevillinger ikke skal opphøre og i stedet gjelde videre uten krav om ny søknad. Dersom kommunen bare ser behov for at bevillinger som oppfyller visse kriterier skal opphøre, kan den fastsette retningslinjer som gir kriterier for hvilke bevillinger som det må søkes om på ny, eventuelt kriterier for hvilke som kan videreføres.

Tredje punktum presiserer at kommunen ved fastsettelse av kriterier i retningslinjene, kan legge vekt på de samme forholdene som ved behandling av ny søknad, jf. § 1-7a. Kommunen har stor skjønnsmessig frihet ved valg av kriterier. Kriterier som kan legges til grunn for utvelgelsen, vil for eksempel kunne være om skjenkestedene har brutt bevillingen, fått prikker etter et prikktildelingssystem (etter kommunal ordning eventuelt statlig ordning dersom slik er innført) eller fått inndratt bevillingen i bevillingsperioden, om virksomhetene ligger i et spesifikt område (for eksempel i et særlig utelivsområde eller i nærheten av aktiviteter for ungdom), om skjenkestedene har et særlig konsept (for eksempel nattklubb eller uteservering), hvilke bevillingsrettigheter virksomhetene har, hvilken aldergrense som gjelder, størrelsen på omsetningen på bevillingsstedet, om det er innspill fra politiet om mye bråk på stedene eller i området, om det har vært mange virksomhetsoverdragelser, endringer i eierstruktur og utbytting av styrer i bevillingsperioden. Det kan også være et kriterium at det kreves fornyelse i de tilfeller det er begrunnet mistanke om manglende vandel, jf. at en fornyelsesprosess kan være mer effektiv enn vanlig tilsyn i slike tilfeller. Det må videre også kunne velges at kun skjenke- og ikke salgsbevillinger skal fornyes eller omvendt.

Fjerde punktum gir kommunen mulighet til å endre vilkårene for gjeldende bevillinger som utløper, som alternativ til fornyelse. Bestemmelsen åpner bare for endring av vilkår i forbindelse med fornyelsestidspunktet. Bestemmelsen er ikke ment slik at det på et hvilket som helst tidspunkt i bevillingsperioden kan settes nye vilkår utover det som følger av alminnelig forvaltningsrett. Etter at fristen for fornyelse er løpt ut og bevillingen da enten er forlenget eller det er gitt ny bevilling, vil det ikke være mulig å sette nye vilkår etter denne bestemmelsen i gjeldende bevillingsperiode.

Vilkårene kan endres for alle bevillinger eller bare noen bevillinger. Hvilke bevillinger det bare skal gjennomføres endring i vilkårene for, må vurderes på samme måte som ved vurdering av om bevillinger skal videreføres uten fornyet behandling, dvs. på bakgrunn av objektive kriterier.

Det kan settes de samme vilkårene som ved fornyelse av bevilling etter alkoholloven, jf. alkoholloven § 3-2 (salgsbevilling) og § 4-3 (skjenkebevilling). Dette innebærer en videre mulighet for å sette vilkår enn det som følger av forvaltningsloven § 35. Hvilke hensyn det kan legges vekt på ved fastsettelse av vilkår, er noe snevrere enn ved beslutning av om bevilling skal gis eller ikke.

Til § 1-6 nytt fjerde ledd

Se kapittel 4.6.3.

I fjerde ledd fastslås at en beslutning om at bevillinger ikke skal opphøre, jf. nytt tredje ledd, bare kan fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Det anbefales at de retningslinjene kommunene ønsker å legge til grunn for behandling av salgs- og skjenkebevillinger, tas inn i den alkoholpolitiske/rusmiddelpolitiske handlingsplanen, jf. alkoholloven § 1-7d, eventuelt i en bredere folkehelseplan.

8.2 Merknader til endringen i strålevernloven

Til ny § 19a

Bestemmelsen er ny og første ledd innebærer at laserpekere som importeres i strid med strålevernloven med tilhørende forskrifter kan beslaglegges og destrueres, uten at det skal være nødvendig å involvere politi og påtalemyndighet. Beslagleggelse og destruksjon vil etter bestemmelsen skje i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Utgangspunktet er derfor at lovens krav til forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikt, partsinnsyn, krav til skriftlig og begrunnet vedtak, klage, omgjøring og sakskostnader gjelder på vanlig måte.

Et unntak gjelder de tilfellene der importøren ikke gir tilbakemelding på varselet om at laserpekeren vurderes beslaglagt og destruert, hvor det gjøres unntak fra kravet om at enkeltvedtak skal være skriftlige, begrunnet og at parten underrettes om vedtaket, jf. tredje ledd.

Etter bestemmelsen fjerde ledd kan kongen gi forskrifter vedrørende tilbakehold, beslag og destruksjon av ulovlig importerte laserpekere. I slike forskrifter kan det blant annet fastsettes konkrete frister for tilbakemelding på forhåndsvarselet.

Etter bestemmelsens siste ledd kan Kongen i forskrift gjøre unntak fra klagerett over vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen. Hjemmelen vurderes benyttet dersom antallet klager blir stort.