10 Diverse opprettinger og endringer

10.1 Oppretting i tinglysingsloven § 12 b

Ved lov 13. desember 2013 nr. 131 om endring i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven ble reglene om gebyr for tinglysing, registrering og anmerking i grunnboken flyttet fra rettsgebyrloven (lov 17. desember 1982 nr. 86) kapittel 6 til tinglysingsloven (lov 7. juni 1935 nr. 2) ny § 12 b. Rettsgebyrloven § 2 tredje ledd annet punktum inneholdt før lovendringen en slik bestemmelse: «Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast eiendom er meglerforetak som bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig av om meglerforetaket har begjært forretningen.» Bestemmelsen ble flyttet over til tinglysingsloven § 12 b tredje ledd annet punktum ved endringslov 13. desember 2013 nr. 131. Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling ble imidlertid opphevet da gjeldende eiendomsmeglingslov 29. juni 2007 nr. 73 trådte i kraft. Det dreier seg således om en inkurie når det i tinglysingsloven § 12 b er vist til eiendomsmeglingsloven 1989 § 3-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4. Det skulle i stedet ha vært vist til eiendomsmeglingsloven 29. juni 2007 nr. 73 § 6-9 første ledd nr. 1, 2 og 4. Departementet foreslår at henvisningen i tinglysingsloven § 12 b tredje ledd annet punktum rettes opp. Endringen innebærer kun oppretting av en inkurie og medfører ingen realitetsendring.

Departementet foreslår videre at «meglerforetak» endres til «oppdragstakere» i tinglysingsloven § 12 b tredje ledd annet punktum, slik at terminologien blir i samsvar med eiendomsmeglingsloven. «Oppdragstaker» er definert i eiendomsmeglingsloven § 6-1 første ledd, og begrepet må forstås på samme måte i tinglysingsloven § 12 b. Dette medfører ingen realitetsendring.

10.2 Oppheving av gjenværende bestemmelser i eiendomsmeglingsloven 1938

I eiendomsmeglingsloven 1989 (lov 16. juni 1989 nr. 53) § 5-5 første ledd nr. 1 fremgikk det at eiendomsmeglingsloven 1938 oppheves fra den tid eiendomsmeglingsloven 1989 tok til å gjelde. Ved forskrift 20. mars 1990 nr. 176 ble det fastsatt at eiendomsmeglingsloven 1989 skulle tre i kraft 1. april 1990. Videre inneholdt forskriften slik bestemmelse: «Fra 1. april 1990 oppheves lov 24. juni 1938 nr. 13 med unntak av §§ 7-9, om sikkerhetsstillelse.» Formell opphevelse av eiendomsmeglingsloven 1938 § 7 til § 9 har heller ikke skjedd senere. Gjeldende regler om sikkerhetsstillelse fremgår nå av eiendomsmeglingsloven 29. juni 2007 nr. 73 § 2-7 og forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling § 2-2 flg. Eiendomsmeglingsloven 1938 § 7, § 8 og § 9 er imidlertid fortsatt gjeldende, selv om reglene i 1938-loven om sikkerhetsstillelse ikke lenger har noen aktualitet. Departementet foreslår at eiendomsmeglingsloven 1938 formelt oppheves. Dette vil ta bort eventuelle uklarheter, og medfører ingen realitetsendringer.

10.3 Oppretting i revisorloven

Ved lov 19. juni 2009 nr. 60 om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (gjennomføring av revisjonsdirektivet), jf. Ot.prp. nr. 78 (2008–2009), ble revisorloven § 5-7 om særlige krav ved revisjon av konsernregnskaper tilføyd. Ved en inkurie ble ordet «uført» anvendt i bestemmelsens tredje ledd første punktum, i stedet for ordet «utført». Departementet foreslår at dette rettes opp.

10.4 Oppretting i eiendomsmeglingsloven

I eiendomsmeglingsloven (lov 29. juni 2007 nr. 73) § 2-8 første ledd fjerde punktum er det vist til definisjonen av «nærstående» i verdipapirhandelloven 19. juni 1997 nr. 79. Sistnevnte lov er imidlertid opphevet og erstattet av verdipapirhandelloven 29. juni 2007 nr. 75. Definisjonen av nærstående fremgår nå av verdipapirhandelloven 2007 § 2-5. Departementet foreslår at henvisningen i eiendomsmeglingsloven § 2-8 første ledd fjerde punktum endres, slik at det vises til definisjonen av nærstående i gjeldende verdipapirhandellov § 2-5. Dette dreier seg kun om oppretting av en inkurie og medfører ingen realitetsendring.

Eiendomsmeglingsloven (lov 29. juni 2007 nr. 73) § 6-9 annet ledd lyder:

«Oppdragstakere som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt.»

Ved lov 13. desember 2013 nr. 131 om endring i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven ble reglene om gebyr for tinglysing, registrering og anmerking i grunnboken flyttet fra rettsgebyrloven (lov 17. desember 1982 nr. 86) kapittel 6 til tinglysingsloven (lov 7. juni 1935 nr. 2) ny § 12 b, uten at henvisningen i eiendomsmeglingsloven § 6-9 annet ledd ble oppdatert. Dette skyldes en inkurie, og departementet foreslår at eiendomsmeglingsloven § 6-9 annet ledd endres, slik at det henvises til tinglysingsloven i stedet for til rettsgebyrloven. Dette medfører ingen realitetsendring.

10.5 Oppretting i verdipapirfondloven

I verdipapirfondloven (lov 25. november 2011 nr. 44) § 1-2 første ledd nr. 9 underpunkt nr. 2, som inneholder en definisjon av «nærstående», er det vist til «mindreårige barn som nevnt i bokstav a». Bestemmelsen inneholder imidlertid ingen bokstav a, og det skulle i stedet ha vært vist til underpunkt 1. Departementet foreslår at dette rettes opp. Dette dreier seg kun om oppretting av en inkurie og innebærer ingen realitetsendring.

10.6 Oppretting i foretakspensjonsloven

Ved en inkurie er henvisningen til lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) angitt med korttittelen «forsikringsloven» i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) §§ 2-2 annet ledd første punktum, 3-4 annet ledd og 8-7. Departementet foreslår at korttittelen «forsikringsloven» erstattes med «forsikringsvirksomhetsloven» i de nevnte bestemmelsene.

Det foreslås også å presisere i foretakspensjonsloven § 2-1 tredje ledd første punktum at uførepensjon kan tegnes etter tjenestepensjonsloven, i og med at reglene om uførepensjon i foretakspensjonsloven §§ 6-1 til 6-5 er vedtatt opphevet.

10.7 Oppretting i lov om individuell pensjonsordning

Ved en inkurie er henvisning til lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) angitt med korttittelen «forsikringsloven» i lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning §§ 1-5, 4-1 første ledd annet punktum og 4-4 første punktum. Departementet foreslår at korttittelen «forsikringsloven» erstattes med «forsikringsvirksomhetsloven» i de nevnte bestemmelsene. Videre foreslås det å oppdatere henvisningene til de relevante kapitlene i forsikringsvirksomhetslovens i tråd med forsikringsvirksomhetsloven slik den vil være etter ikrafttredelsen av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern.

10.8 Oppretting i finansforetaksloven mv.

Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) ble vedtatt av Stortinget 7. april 2015, etter forslag fra departementet i Prop. 125 L (2013–2014). Loven trer i kraft 1. januar 2016. Departementet har i perioden etter at proposisjonen ble fremmet for Stortinget blitt oppmerksom på enkelte inkurier i lovforslaget, som departementet her foreslår å rette opp. I tillegg foreslår departementet enkelte tilpasninger i loven til den nye straffeloven 2005 som trer i kraft 1. oktober 2015.

Det har ikke vært ansett nødvendig å sende forslagene til oppretting av inkurier i finansforetaksloven på høring.

Det vises til nærmere omtale av de enkelte inkuriene i merknadene til de aktuelle bestemmelsene.

10.9 Oppretting i tjenestepensjonsloven

I det nylig vedtatte kapittel 8 i tjenestepensjonsloven er det behov for enkelte mindre presiseringer. Dette gjelder § 8-7 annet ledd første punktum, hvor lovteksten er noe upresist utformet. Departementet foreslår å presisere at det er den samlede uførepensjonen fra foretakets pensjonsordning og eventuelle andre pensjonsordninger, som skal legges til grunn ved anvendelsen av taket for samlede utbetalinger som bestemmelsen fastsetter. Videre foreslår departementet at det i § 8-11 tredje ledd første punktum presiseres at det er avkastningen tilført pensjonsbeviset etter § 8-10 første ledd første punktum som skal legges til grunn, dvs. slik at begrensningen (regulering i samsvar med endringen i G) i § 8-10 første ledd annet punktum, ikke kommer til anvendelse. Dette er en følge av at fra 1. januar 2016 vil forsikringsvirksomhetsloven § 3-16 også omfatte pensjonsbevis, og hele avkastningsoverskuddet skal benyttes til regulering av uførepensjon.

10.10 Oppretting i forsikringsvirksomhetsloven

Samtidig med at lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) ble vedtatt av Stortinget 7. april 2015, ble det også vedtatt en rekke endringer i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) for å oppdatere loven i tråd med den nye finansforetaksloven. De vedtatte endringene i forsikringsvirksomhetsloven trer i kraft 1. januar 2016 samtidig med ny finansforetaklov.

I forsikringsvirksomhetsloven §§ 3-8, 3-20 og 4-11, slik bestemmelsene vil lyde etter ikrafttredelsen 1. januar 2016, er begrepet «bufferfond» feilaktig brukt om den bufferavsetning som er regulert i kapittel 6 i forskrift til forsikringsvirksomhetsloven, og som er aktuell for foretakspensjonsordninger med flerårig avkastningsgaranti. Riktig betegnelse skal være «bufferavsetning». Departementet foreslår derfor at begrepet «bufferfond» endres til «bufferavsetning» i forsikringsvirksomhetsloven §§ 3-8, 3-20 og 4-11.