6 Endringer i finanstilsynslovens regler om utlikning av utgifter på tilsynsobjektene

6.1 Bakgrunn

Etter finanstilsynsloven § 9 skal utgiftene ved Finanstilsynet utliknes på de institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Gjennom utlikningen fordeles utgiftene på de ulike gruppene av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Forslag til utlikning sendes på høring til næringsorganisasjonene og fremlegges deretter for Finansdepartementet for godkjenning. Finanstilsynet oversendte 12. november 2013 utkast til endringer i finanstilsynsloven § 9 og tilhørende høringsnotat. Finanstilsynet utkast innebærer mindre skjønnsutøvelse og større grad av lov- og forskriftsregulering enn gjeldende regler legger opp til. Finanstilsynet har også laget utkast til utfyllende forskriftsbestemmelser, inntatt i det samme høringsnotatet.

6.2 Høring

Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat 12. november 2013 på høring 10. september 2014, med frist for høringsmerknader 10. desember 2014.

Høringsnotatet ble sendt følgende instanser:

• Alle departementene

• Finanstilsynet

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

• NOS Clearing ASA

• Oslo Børs

• Oslo Clearing ASA

• Verdipapirsentralen

• Den Norske Aktuarforening

• Den norske Revisorforening

• Eiendomsmeglerforetakenes Forening

• Finans Norge

• Finansieringsselskapenes Forening

• Havtrygd Gjensidig Forsikring

• Nasdaq OMX Oslo ASA

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)

• Norges Kommunerevisorforbund

• Norges Takseringsforbund

• Norsk Kapitalforvalterforening

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

• Pensjonskasseforeningen

• Sparebankforeningen i Norge

• Sparebankstiftelsene

• The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor)

• Verdipapirfondenes forening

• Verdipapirforetakenes Forbund

Følgende høringsinstanser har hatt merknader til høringen:

• Oslo Børs VPS Holding ASA

• Den norske Revisorforening

• Finans Norge

• Verdipapirforetakenes Forbund

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader:

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Den norske Revisorforening

• Finans Norge

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Takseringsforbund

• Verdipapirforetakenes Forbund

6.3 Gjeldende rett

Det følger av finanstilsynsloven § 9 første ledd at utgiftene ved Finanstilsynet skal utliknes på de som er «under tilsyn i budsjettåret». Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen av utgiftene skjer på grunnlag av ukeverks- og regnskapsrapporter for Finanstilsynets virksomhet i budsjettåret. Utgangspunktet er at institusjoner som er under tilsyn ved utgangen av budsjettåret, utliknes for tilsynets utgifter basert på beregningsgrunnlaget. Bestemmelsen gir i dag føringer om hvordan utgiftene skal fordeles innen den enkelte gruppe av institusjoner under tilsyn. For noen grupper institusjoner fordeles utgiftene etter beregningsprosedyrer som følger av bestemmelsen, mens for andre grupper skjer fordelingen etter en skjønnsmessig vurdering.

Etter loven skal utlikningen utføres av Finanstilsynet, men godkjennes av Finansdepartementet. For alle grupper kan departementet fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon. I praksis har «regler» eller føringer om fordeling innen de grupper der fordelingen ikke fremgår av loven, blitt gitt gjennom den årlige godkjenningen.

Bestemmelsen regulerer ikke eksplisitt hvordan Finanstilsynets utgifter skal fordeles på norske filialer av EØS-foretak, men siden 2004 har utgiftene også blitt fordelt på foretak som inngår i denne gruppen, og tilsynet har tatt utgangspunkt i ulike beregningsgrunnlag for de ulike typer foretak som inngår i gruppen. Finansdepartementet har fastsatt et høyeste beløp som kan utliknes på enheter innen denne gruppen.

6.4 Høringsutkastet

Finanstilsynet foreslår å forenkle prosessen rundt den årlige utlikningen med større grad av lov- og forskriftsregulering. Forslaget innebærer til dels en omstrukturering av finanstilsynsloven § 9, bl.a. ved at departementet i forskrift gis hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om utlikningen. Finanstilsynet viser i høringsutkastet blant annet til at:

«En større grad av regulering av prinsippene for utlikning, kan bidra til større grad av forutberegnelighet for tilsynsgruppene. For å bidra til åpenhet rundt utlikningen, mener Finanstilsynet at forslag til årlig utlikning fortsatt bør sendes på høring til næringsorganisasjonene. Selv om Finanstilsynets skjønn vil bli begrenset med nye forskriftsbestemmelser, vil høringsinstansene kunne ha synspunkter på fordelingen av ukeverk på ulike grupper, omfanget av regelverksarbeid og tilsyn mv. Det må også bes om høringsinstansenes syn på Finanstilsynets forslag til minste og høyeste beløp som skal utliknes på de enkelte institusjoner. Finanstilsynet mener mer utførlige forskriftsregler om utlikningen vil gjøre den årlige godkjenningen fra Finansdepartementet overflødig.»

Godkjenning/høring

Finanstilsynet foreslår å oppheve bestemmelsen om at utlikningen av tilsynets utgifter krever departementets godkjenning (jf. finanstilsynsloven § 9 annet ledd siste punktum). Finanstilsynet mener imidlertid at det bør fastsettes utfyllende forskriftsregler om hvordan utlikningen skal gjennomføres, og foreslår at departementet gis hjemmel til å fastsette slike nærmere regler, jf. utkast til § 9 niende ledd nr. 1 – 4 i finanstilsynsloven.

Norske institusjoner

For norske institusjoner foreslår Finanstilsynet en videreføring av det grunnleggende utgangspunktet om fordeling av avgifter på tilsynsgrupper på bakgrunn av tilsynets ressursbruk på den enkelte tilsynsgruppen i budsjettåret, jf. finanstilsynsloven § 9 første ledd første og annet punktum. Finanstilsynet anser det hensiktsmessig at hovedprinsippet om fordeling mellom tilsynsgrupper beholdes i loven. Finanstilsynet har i høringsnotatet vurdert om mer konkrete hovedprinsipper om fordeling innen tilsynsgruppene også bør fremgå av loven, men kommet til at det bør gis hjemmel for å regulere dette i forskrift. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i utkastet til § 9 niende ledd nr. 1 som gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler om fordeling innen den enkelte tilsynsgruppen, jf. utkastet til § 9 niende ledd. Finanstilsynet viser til at dette åpner for at de fordelingsnøklene som i dag følger av praksis, kan fastsettes i forskrift.

Tilsynet med infrastruktur

Arbeid med tilsyn med infrastrukturforetak i verdipapirmarkedet skiller seg fra Finanstilsynets øvrige tilsynsvirksomhet. Infrastrukturforetak omfatter oppgjørssentraler, verdipapirregistre og regulerte markeder. Det er få institusjoner i hver av disse gruppene, og etter Finanstilsynets syn bør kostnader til tilsyn og forvaltning fortsatt utliknes på gruppene, jf. utkast til § 9 første ledd. Finanstilsynet viser til at regelverksutvikling og internasjonalt arbeid på infrastrukturområdet er relevant for andre enn infrastrukturforetakene. Finanstilsynet mener på denne bakgrunn at kostnader forbundet med disse aktivitetene bør utliknes på de samme institusjonene som dekker utgifter til markedstilsyn (infrastrukturforetakene, utstederne, verdipapirforetak, forvaltningsselskap, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner), jf. utkast til § 9 fjerde ledd.

Finanstilsynet foreslår at fordelingen på institusjonene skjer etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter § 9 første ledd (fordeling av utgifter på grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet), og at fordelingen på utstederne skjer etter størrelsen på beløpene etter fordeling etter utgiftsfordelingen som følger av utkast til § 9 femte og sjette ledd. Det vises til forslaget til finanstilsynsloven § 9 fjerde ledd.

Institusjoner under tilsyn i budsjettåret

Etter Finanstilsynets syn bør tilsynets utgifter utliknes på de foretak som er under tilsyn per 31. desember i budsjettåret, noe som innebærer at foretak som avvikles eller mister konsesjonen i budsjettåret, ikke vil bidra til å dekke utgiftene. Finanstilsynet foreslår ikke regler om dette i loven, men en forskriftshjemmel som gir departementet adgang til å fastsette regler om dette, jf. utkastet til § 9 niende ledd nr. 2 i finanstilsynsloven.

Finanstilsynet foreslår videre å oppheve regelen i finanstilsynsloven § 9 annet ledd om at for foretak der beregningsgrunnlaget er knyttet til forvaltningskapital, skal forvaltningskapitalen på det tidspunktet foretaket kommer under tilsyn, legges til grunn for utlikningen.

Gebyr for behandling av konsesjonssøknader

Det er ikke tradisjon for at Finanstilsynet tar gebyr for behandling av konsesjonssøknader eller i andre forvaltningssaker, utover ved prospektkontroll. Finanstilsynet viser til at blant annet den svenske Finansinspektionen tar gebyrer for behandling av konsesjonssøknader. Etter Finanstilsynets syn er det ikke grunn til å vurdere tilsvarende gebyrlegging generelt i Norge. Finanstilsynet mener imidlertid det vil være hensiktsmessig og nødvendig å kunne finansiere deler av tilsynets oppgaver med gebyrer for tilsynet med betalingsforetak og e-pengeforetak. Finanstilsynet opplyser at det meste av arbeidet med denne gruppen av foretak har vært knyttet til behandlinger av søknader om tillatelse, og at et større antall søknader blir avslått for denne gruppen. Finanstilsynet opplyser at i 2011 ble 22 av 24 søknader avslått. Finanstilsynet opplyser også at det ikke har vært mulig å utlikne kostnadene ved søknadsbehandlingen på de foretakene som er gitt konsesjon. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn en hjemmel for departementet til i forskrift å fastsette regler om gebyr for behandling av konsesjonssøknader. Det vises til forslaget til finanstilsynsloven § 9 niende ledd nr. 3.

Tilsyn med institusjonene – minimums- og maksimumsbeløp

Finanstilsynet foreslår at den gjeldende bestemmelsen i finanstilsynsloven § 9 annet ledd første punktum om at departementet kan fastsette minimums- og maksimumsbeløp oppheves, og foreslår en ny hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om fastsettelse av minste og høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon. Det vises til forslag til endring i finanstilsynsloven § 9 niende ledd nr. 4.

Norske filialer av EØS-foretak

Gjennom innarbeidet praksis er det satt en øvre grense for beløp som kan utliknes på filialer i Norge av foretak i andre EØS-stater. Denne grensen har begrenset de største filialenes betalinger. Finanstilsynet mener derfor det er behov for å endre ordningen med fastsettelse av et høyeste beløp. Finanstilsynet foreslår en forskriftshjemmel om at departementet kan fastsette årlig minimums- og maksimumsbeløp som kan utliknes på den enkelte institusjon. Av høringsnotatet fremgår det at Finanstilsynet legger til grunn at det med hjemmel i denne bestemmelsen kan fastsettes minste og høyeste beløp for den enkelte filial, tilsvarende som for norske institusjoner. Det vises til forslag til endring i finanstilsynsloven § 9 niende ledd nr. 4.

Tilsynet med verdipapirmarkedet

Etter Finanstilsynets syn bør finanstilsynsloven § 9 endres slik at det fremgår av bestemmelsen at også kostnadene ved markedstilsynet utliknes på utstederne. I dag utliknes ikke disse utgiftene på utstederne, da disse ikke anses som foretak «under tilsyn», jf. finanstilsynsloven § 9 første ledd. Finanstilsynet viser til at utstederne har en direkte interesse i at markedsovervåkingen holder et høyt nivå for å bidra til et velfungerende verdipapirmarked. Flere av oppgavene som utføres som ledd i markedsovervåkingen, har en direkte side mot utstederne. Dette gjelder for eksempel kontroll med listeføringsplikten, undersøkelsesplikten samt melde- og flaggeplikten.

Finanstilsynet foreslår ikke endringer i den øvrige fordelingen av kostnader knyttet til tilsynet med verdipapirmarkedet, utover at heller ikke betalingsforetak og e-pengeforetak bør belastes disse kostnadene. Finanstilsynet viser til at disse foretakene har, i likhet med for eksempel eiendomsmeglere og regnskapsførere, ingen direkte interesse i verdipapirmarkedet. Det vises til forslaget til endring av finanstilsynsloven § 9 tredje ledd.

6.5 Høringsinstansenes syn

Den norske Revisorforening (Revisorforeningen) viser til at det er foreslått at departementet ikke lenger skal godkjenne den årlige utlikningen, og har ikke merknader til dette. Revisorforeningen understreker at det bør være fullt ut mulig å opprettholde et forsvarlig tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper med en mer begrenset ressursbruk enn i dag. Revisorforeningen fremhever i den forbindelse at det er nødvendig at Finanstilsynet får rammer som gir insentiver til effektivisering.

Finans Norge støtter en forenkling av prosessen for utlikning av tilsynsutgiftene og forslag til endring av finanstilsynsloven § 9, men mener at minste og høyeste beløp bør fastsettes innen hver gruppe. Finans Norge er kritisk til Finanstilsynets vekst de senere år, og mener at tilsynets utfordringer burde vært løst ved omprioriteringer og effektivisering av ressurser. Finans Norge påpeker videre at banker som også er verdipapirforetak, betaler avgift for soliditetstilsyn to ganger. Etter Finans Norges oppfatning bør disse bankene betale avgift som verdipapirforetak på lik linje med filialer av utenlandske verdipapirforetak. Finans Norge begrunner dette med at soliditetshensyn allerede er ivaretatt under banktilsynet.

Finans Norge uttrykker skepsis til praktisering av eget maksimumsbeløp for filialer av utenlandske institusjoner. Finans Norge viser til at det er stor forskjell på størrelse mellom de enkelte tilsynsgrupper, og antar at innføring av maksimalsatser og minimumssatser er ment å gjenspeile at kostnadene ved de minste institusjonene krever en minstesats fra tilsynet og tilsvarende for maksimumssatsene. Finans Norge bemerker imidlertid at det kan være store forskjeller innen den enkelte gruppe.

Oslo Børs VPS Holding ASA (heretter Oslo Børs) ber i sitt høringsbrev om en avklaring på om verdipapiroppgjørssystemer etter betalingssystemloven § 1-2 etter Finanstilsynets forslag skal anses som en del av infrastrukturen i verdipapirmarkedet, eller om utgifter til tilsyn med denne virksomheten skal anses som en del av utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. november 1999 nr. 95 om betalingssystemer.

Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF) viser til Finanstilsynets regelverksarbeid og implementering av EU-regelverk. Det vises til at ressursbruken til Finanstilsynet er forventet å øke. Etter VPFF sitt syn er det urimelig at bransjen belastes for betydelige utgifter i denne sammenheng, i og med at dette er en forvaltningsoppgave som er underlagt Finansdepartementet, og som derfor burde vært finansiert over statsbudsjettet. Finans Norge understreker også at Finanstilsynets regelverksarbeid på vegne av departementet bør belastes statsbudsjettet.

VPFF er opptatt av at utlikningen på den enkelte filial av EØS-foretak gjenspeiler faktisk ressursbruk over tid. VPFF understreker at utlikningen for filialer kun bør omfatte det lovpålagte tilsynet, slik at filialer ikke blir utliknet kostnader for verdipapirforetak som helhet, og som for eksempel gjelder tilsyn med organisering og soliditet, som er hjemstatens ansvar. VPFF viser videre til at filialene må betale tilsynsavgift i hjemlandet sitt, og mener filialene ikke må dobbeltbelastes. Endelig påpeker VPFF at filialene må ha maksimums- og minimumsbeløp i likhet med norske institusjoner. Finans Norge mener også at det bør presiseres at i likhet med gjeldende § 9 bør maksimums- og minimumsbeløp fastsettes innen hver gruppe.

VPFF er enig i at utstederne skal utliknes for kostnader med markedstilsynet da utstederne har en direkte interesse i at markedsovervåkningen holder et høyt nivå. VPFF viser videre til at flere av oppgavene som Finanstilsynet utfører som ledd i markedsovervåkingen, er rettet mot utstederne. Videre er VPFF i likhet med Finans Norge av den oppfatning at Finanstilsynet bør vurdere gebyr for behandling av konsesjonssøknader for nyopprettede institusjoner selv om Finanstilsynet ikke har sett grunn til å se nærmere på dette.

6.6 Departementets vurdering

Departementet er i det vesentlige enig i Finanstilsynets forslag om endring av finanstilsynsloven § 9.

Finansdepartementet mener det er hensiktsmessig at prosedyren for utlikning av tilsynets utgifter forenkles og gjøres mer forutberegnelig for tilsynsobjektene. Departementet viser til at en del av tilsynsobjektene, bl.a. representert ved Finans Norge, i noen år har hatt merknader til fordelingsnøklene i utlikningen. De endringene som her foreslås, vil etter departementets vurdering imøtekomme noen av de innvendingene som har vært reist.

Departementet er enig med Finanstilsynet i at en større grad av lov- og forskriftsfesting av utlikningen kan tilsi at det ikke er nødvendig med en årlig godkjenning fra Finansdepartementets side. Etter departementets vurdering fremstår det derfor som fornuftig, ressursbesparende og uten vesentlig risiko for at departementet mister et sentralt styringsverktøy, å oppheve gjeldende ordning med departementets godkjennelse. I tråd med Finanstilsynets utkast foreslår departementet at finanstilsynsloven § 9 endres slik at utlikningen av tilsynets utgifter ikke lenger krever departementets godkjenning.

Departementet legger ikke opp til å innføre endringer hva gjelder utlikning av utgifter for Finanstilsynets regelverksarbeid. Etter departementets vurdering er det effektivt at en underliggende etat gjør en del forberedende arbeid, og derav lovarbeid, for departementet. Det er også viktig at Finanstilsynet til enhver tid besitter nødvendige ressurser for å kunne håndtere alle sine oppgaver. Det lovforberedende arbeidet utgjør sammen med tilsyns- og forvaltningsarbeidet en helhet som bidrar til et faglig sterkt finanstilsyn med nødvendig inngående kunnskap om både markeder og regelverk.

Oslo Børs ber om en avklaring på om verdipapiroppgjørssystemer etter betalingssystemloven § 1-2 skal anses som en del av infrastrukturen i verdipapirmarkedet, eller om utgifter til tilsyn med denne virksomheten skal anses som en del av utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av betalingssystemloven. Det følger av betalingssystemloven § 1-2 at «Som verdipapiroppgjørssystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av finansielle instrumenter». Verdipapirsystemene har en sentral rolle ved avregning, oppgjør og overføring av finansielle instrumenter, og etter departementets syn omfattes denne typen systemer av forslag til finanstilsynsloven § 9 fjerde ledd, om infrastruktur.

Finans Norge har påpekt at banker som er verdipapirforetak, bør betale tilsynsavgift som verdipapirforetak på linje med utenlandske foretak. Finans Norge mener at soliditetshensynet for norske banker med konsesjon som verdipapirforetak allerede er ivaretatt under banktilsynet, og at de derfor burde belastes som filialene. Departementet viser til at avgiften for den enkelte tilsynsgruppe gjenspeiler omfanget av tilsynsarbeidet og kostnader knyttet til gruppen. Ettersom det for banker med konsesjon som verdipapirforetak utøves tilsyn rettet mot denne typen virksomhet er det etter departementets vurdering ikke grunnlag for å endre utlikningen på dette punkt. Hva gjelder filialer av utenlandske foretak viser departementet til at disse også belastes tilsynsavgift i hjemstaten. Departementet viser videre til at selv om filialer er forpliktet til å betale tilsynsavgift i hjemlandet, er filialene også underlagt tilsyn i Norge. På lik linje med norske foretak må filialene belastes for Finanstilsynets ressursbruk i den forbindelse.

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurdering om at utgiftene forbundet med det generelle arbeidet med infrastrukturen i verdipapirmarkedet skal utliknes på både institusjonene og utstederne. Det vises til forslag til endring av finanstilsynsloven § 9 fjerde ledd.

Departementet slutter seg til Finanstilsynet når det foreslår å oppheve regelen i finanstilsynsloven § 9 annet ledd om at for foretak der beregningsgrunnlaget er knyttet til forvaltningskapital, skal forvaltningskapitalen på det tidspunktet foretaket kommer under tilsyn, legges til grunn for utlikningen. Departementet slutter seg til videre til at departementet i forskrift bør gis hjemmel til å fastsette nærmere regler for beregningsgrunnlaget for fordeling av utgifter innen de ulike gruppene av institusjoner, herunder tidspunktet for fastsettelse av beregningsgrunnlaget, jf. forslag til endring av finanstilsynsloven § 9 niende ledd nr. 1.

Departementet er enig med Finanstilsynet at det bør gis nærmere regler om hvilke institusjoner som skal anses for å være under tilsyn i budsjettåret. Det vises til forslag til endring av finanstilsynsloven § 9 niende ledd nr. 2.

Etter departementets syn vil innføring av gebyrer ved behandling av konsesjonssøknader være en prinsipiell endring av dagens system. Ettersom dagens utlikningsordning i hovedsak fungerer tilfredsstillende, ser ikke departementet grunn til å innføre slike gebyrer på generelt grunnlag. Per i dag mottar ikke Finanstilsynet og departementet en større mengde søknader som ikke blir godkjent. Antall mottatte konsesjonssøknader varierer imidlertid fra år til år, og på enkelte områder mottas det i perioder mange søknader. Selv om terskelen for å søke å etablere konsesjonsbelagt virksomhet trolig vil bli høyere dersom det innføres gebyrer, mener departementet at det bør åpnes for at det i forskrift kan fastsettes regler om gebyr for behandling av konsesjonssøknader, dersom det skulle vise seg å være nødvendig. Det vises til forslag til endring i finanstilsynsloven § 9 niende ledd nr. 3.

Departementet viser til at det er langvarig praksis for at det fastsettes maksimums- og minimumsbeløp for hva hver enkelt institusjon innen hver tilsynsgruppe skal betale i tilsynsavgift. Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om fastsettelse av minste og høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon. Se forslag til endring i finanstilsynsloven § 9 niende ledd nr. 4.

Finanstilsynet foreslår at tilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9-2a tredje ledd også skal utliknes på regnskapsførere. Etter den gjeldende bestemmelsen er det kun revisorer og revisjonsselskaper som skal dekke utgiftene til klagenemnden. Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at tilsynets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9-2a tredje ledd også skal utliknes på regnskapsførere. Det vises til forslag til endring i finanstilsynsloven § 9 syvende ledd. Finanstilsynet har også foreslått at revisorloven § 9-2a tredje ledd første punktum og regnskapsførerloven § 9 tredje ledd første punktum endres ved at henvisningen til at utgifter til klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker utliknes etter finanstilsynsloven § 9 slettes fordi den er overflødig. Dette vil følge av finanstilsynsloven § 9. Departementet slutter seg til dette, og viser til forslag til endring i hhv. revisorloven § 9-2-a tredje ledd første punktum og regnskapsførerloven § 9 tredje ledd første punktum.