2 Nærmere omtale av innholdet i rettsaktene

Direktivene ble vedtatt i EU 3. april 2014. Frist for å innlemme direktivene i nasjonalt regelverk er 20. mai 2017. Frist for gjennomføring er 20. mai 2018. Det er fastsatt overgangsbestemmelser for de nye kravene til kontrollutstyr og tilsyn etter direktiv 2014/45 frem til hhv. 20. mai 2023 og 1. januar 2023. For direktiv 2014/47 er det gitt en overgangsperiode for etablering av risikoklassifiseringssystemet frem til 20. mai 2019.

2.1 Direktiv 2014/45/EU om periodisk kjøretøykontroll

Direktivet viderefører i hovedsak krav om periodisk kontroll av kjøretøy, for de kjøretøygruppene som allerede er omfattet etter gjeldende direktiv. Det samme gjelder mulighetene for nasjonale unntak. Det innføres imidlertid et nytt krav om at høyhastighetstraktorer som hovedsakelig brukes i kommersiell godstransport, skal gjennomgå periodisk kontroll. Videre innføres det i utgangspunktet et nytt krav om at tyngre motorsykler skal gjennomgå periodisk kontroll fra 1. januar 2022, men her åpner direktivet for nasjonalt unntak dersom effektive alternative trafikksikkerhetstiltak kan dokumenteres.

Krav til kontrollintervall for de ulike kjøretøykategoriene videreføres som i dag. Traktorer i kommersiell transport vil få krav om periodisk kontroll første gang etter fire år, og deretter hvert andre år. Det vil være opp til den enkelte medlemsstat å fastsette kontrollintervall for tyngre motorsykler, dersom det innføres periodisk kontroll for denne gruppen nasjonalt. Kravene til virkeområde for periodisk kontroll og kontrollhyppighet er betydelig modifisert sammenlignet med det forslaget Kommisjonen la frem sommeren 2012.

Direktivet stiller krav om at etterkontroll av kjøretøy med større feil skal gjennomføres innen to måneder etter den første kontrollen.

Direktivet innfører mer detaljerte krav til kjøretøykontrollen. Det introduseres flere kontrollpunkter, blant annet krav til registrering og kontroll av kilometerstand for å forhindre juks eller manipulasjon med antall kjørte kilometer. Det stilles også nye krav til kontrollmetoder.

Det er videre fastsatt skjerpede krav til kontrollutstyr, herunder krav om utstyr til kontroll av kjøretøyers elektroniske selvdiagnosesystem og strengere krav til rullebremseprøvere.

Direktivet fastsetter harmoniserte krav til hvordan mangler ved kjøretøyet skal vurderes.

Direktivet introduserer nye krav til kontrollpersonell når det gjelder habilitet og kompetanse. Det stilles krav om at kontrollørene skal være fri for interessekonflikter, og det fremgår av fortalen at resultatet av en periodisk kjøretøykontroll ikke skal ha noen direkte tilknytning til kontrollørens lønn eller annen økonomisk eller personlig fordel for vedkommende. Direktivet viderefører eksplisitt at medlemsstatene kan tillate private virksomheter både å utføre periodisk kontroll og å reparere kjøretøy, men presiserer at tilsynsmyndigheten må ha forsikret seg om at et høyt objektivitetsnivå er opprettholdt.

Det stilles videre krav om at kontrollørene skal oppfylle nærmere angitte krav til erfaring, kompetanse og opplæring, og om at de skal sertifiseres. Kravene til grunnkompetanse og erfaring skal ikke gjelde for kontrollører som er ansatt ved kontrollorgan per 20. mai 2018. Kravet til opplæring vil imidlertid gjelde også for disse kontrollørene.

Det vurderes at fagbrev som mekaniker eller lignende vil dekke kravene til grunnkompetanse og erfaring.

Direktivet krever videre at alle kontrollører gjennomgår jevnlig oppfriskningsopplæring. Kravet er ikke nærmere spesifisert, noe som innebærer en relativt stor skjønnsmargin for nasjonal gjennomføring.

Direktivet pålegger medlemsstatene å føre både regelmessig og stikkprøvebasert tilsyn med kontrollorganene og opplæringsinstitusjonene. Det stilles nærmere krav til tilsynsoppgavene, tilsynsmetoder og krav om overvåking, blant annet at måleresultater fra periodiske kontroller skal valideres.

Godkjenning for kontrollorgan eller den enkelte kontrollør kan tilbakekalles eller suspenderes dersom vesentlige godkjenningsvilkår ikke er oppfylt, det er avdekket vesentlige uregelmessigheter, det er avdekket gjentatte negative tilsynsresultater, eller dersom kontrollorganet eller kontrollørene ikke oppfyller krav til godt omdømme.

Bestemmelsen om godt omdømme er ny. Kravet er kun oppgitt som grunnlag for tilbakekalling av godkjenning, ikke som vilkår for sertifisering. Det må eventuelt vurderes nærmere om det er ønskelig å innføre et slikt krav som vilkår for sertifisering.

2.2 Direktiv 2014/46/EU om endring av direktiv 1999/37/EF om registreringsdokumenter for motorkjøretøyer

Direktivet endrer direktiv 1999/37 EF (vognkortdirektivet) om felles regler for kjøretøyets registreringsdokumenter. Formålet er å forenkle prosedyrene for å fjerne trafikkfarlige kjøretøy fra vegene og åpne for at disse enkelt kan tas i bruk dersom de igjen oppfyller kravene til forsvarlig teknisk stand. Reglene skal også gjøre det enklere for medlemsstatene å utveksle informasjon om kjøretøy i nasjonale registre.

Direktivet introduserer begrepet «midlertidig avregistrering av kjøretøy» som en begrenset tidsperiode hvor kjøretøyet ikke er tillatt brukt, uten at det skal foretas en ny registreringsprosess når bruksforbudet oppheves. Direktivets krav vurderes å kunne oppfylles ved at kjøretøyet ilegges et midlertidig bruksforbud inntil farlige feil er rettet, forutsatt at dette fremgår av motorvognregisteret, synlig for kontrollmyndigheter og kontrollorgan.

Direktivet krever videre at gyldig dokumentasjon for gjennomgått periodisk kjøretøykontroll skal legges til grunn ved omregistrering ved eierskifte.

Medlemsstatene pålegges å etablere elektronisk kjøretøyregister. Registeret skal inneholde kjøretøyopplysninger i samsvar med direktiv 1999/37/EF og i tillegg resultater fra periodiske kjøretøykontroller. De tekniske dataene skal være tilgjengelig for kompetente myndigheter eller kontrollorganer involvert i periodiske kjøretøykontroller.

2.3 Direktiv 2014/47/EU om teknisk kontroll av nyttekjøretøy langs veg

Et formål med direktivet er å minimere kostnader og forsinkelser ved å effektivisere kontrollene langs veg.

Direktivet viderefører gjeldende krav om at tyngre kommersielle kjøretøy og kjøretøy som benyttes i passasjertransport (mer enn ni seter), skal kontrolleres langs veg. Kontrollkravet utvides til også å omfatte høyhastighetstraktorer i kommersiell godstransport.

Direktivet skjerper kravene til kontrollfasiliteter og kontrollmetoder og stiller krav til vurdering og oppfølging av mangler ved kjøretøyene.

Direktivet begrenser ikke medlemsstatenes rett til å kontrollere andre aspekter ved vegtransport og trafikksikkerhet, eller å begrense bruken av bestemte kjøretøytyper til visse deler av det nasjonale vegnettet av trafikksikkerhetsgrunner.

Det innføres et risikobasert kontrollregime som skal bidra til å målrette kontrollvirksomheten mot transportforetak med dårlig sikkerhetshistorikk. Medlemsstatene pålegges å etablere et nærmere spesifisert risikoklassifiseringssystem, etter mønster av system for kontroll av kjøre- og hviletid, etter direktiv 2006/22/EF («kontrolldirektivet») artikkel 9. Risikoprofilen til transportforetakene skal basere seg på resultatene fra tidligere kjøretøykontroller.

Direktivet introduserer videre et todelt kontrollsystem. Det skilles mellom innledende og mer detaljert kontroll langs veg, som besluttes på bakgrunn av den innledende kontrollen. Direktivet stiller nærmere krav til kontrollfasiliteter knyttet til den detaljerte kontrollen. Kontrollen skal utføres så snart som mulig og så nært som praktisk mulig.

Direktivet stiller krav om at 5 % av registrerte kommersielle tyngre kjøretøy i EU skal kontrolleres årlig. Medlemsstatene skal på sin side etterstrebe et antall kontroller tilsvarende sin andel av disse kjøretøyene.

Direktivet krever at utekontrollørene som skal utføre de mer detaljerte kontrollene, minimum skal oppfylle kompetanse- og sertifiseringskrav som stilles til kontrollører som utfører periodisk kjøretøykontroll etter direktiv 2014/45, alternativt kan det kreves at de oppfyller andre tilsvarende krav godkjent av kompetent myndighet.

Direktivet åpner for å kreve kontrollgebyr når en mer detaljert kontroll har avdekket feil ved kjøretøyet. Gebyret skal være rimelig og proporsjonalt, og skal være knyttet til kostnaden ved å utføre den aktuelle kontrollen. Gebyret er begrenset til hva det koster å få utført en periodisk kjøretøykontroll for samme type kjøretøy. Direktivet legger opp til at den enkelte medlemsstat selv tar stilling til om det skal innføres et slikt gebyr.