4 Forholdet til norsk rett

Regler om kjøretøykontroll og kjøretøyregistrering er allerede i dag regulert i EØS-retten og gjennomført i norsk rett, jf. vegtrafikkloven §§ 13, 15, 16 og 19 med tilhørende forskrifter. Norge er dermed en integrert del av EUs indre marked for kjøretøykontroll- og registrering. Langt på veg er de nye reglene en videreføring av gjeldende rett på området. Vegdirektoratet har delegert myndighet til å gjennomføre hoveddelen av direktivene ved forskrift.

Behovet for lovendring knytter seg særlig til kravet om formaliserte kompetansekrav og sertifisering av kontrollører og til bestemmelsen om at manglende oppfyllelse av krav til vandel kan være grunnlag for å tilbakekalle godkjenning som kontrollør/kontrollorgan (direktiv 2014/45/EU artikkel 13, jf. vedlegg IV).

Vegtrafikkloven § 19 gir nærmere bestemmelser for kjøretøykontroll. Departementet har hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om godkjenning og tilsyn med steder som utfører kjøretøykontroll. Det er tvilsomt om et krav om personlig godkjenning av kontrollørene ved kontrollstedene kan innfortolkes i dette, og spørsmålet må utredes nærmere. Av Ot. prp. nr. 30 (1993–94), (II) følger det at formålet med bestemmelsen i § 19 (annet ledd) var å tilrettelegge for at private verksteder og teststasjoner skulle kunne utføre periodiske kjøretøykontroller sammen med og i konkurranse med biltilsynet (Statens vegvesen). Krav om personlige godkjenninger er ikke problematisert. Personlig godkjenning vil være en betingelse for å utøve oppgaven som kontrollør. Det presiseres her for ordens skyld at utførelse av ordinære verkstedtjenester/reparasjoner ikke omfattes av direktivet.

Direktivet innfører videre en bestemmelse om at manglende godt omdømme hos kontrollorganet eller den enkelte kontrollør skal kunne gi grunnlag for tilbakekalling av godkjenning (art. 14 jf. vedlegg V). Gjeldende norsk regelverk åpner ikke for at manglende oppfyllelse av vandelskrav hos kontrollører skal kunne gi grunnlag for tilbakekall av godkjenning.

Det vurderes at en hjemmel for at manglende vandel skal utgjøre en tilbakekallingsgrunn for godkjenning, trolig må forankres gjennom endring av vegtrafikkloven (§ 19). Nærmere kriterier for hva som eventuelt skal utgjøre mangler ved vandel, vil måtte utarbeides, både for kontrollørene og virksomheten som sådan.

Innføring av direktiv 2014/46/EU vil ikke kreve lovendringer.

Direktiv 2014/47/EU artikkel 15 åpner for at det kan kreves gebyr dersom det er konstatert mangler etter en mer detaljert teknisk kontroll. Direktivet lar det være et nasjonalt anliggende om det innføres gebyr. Det må vurderes nærmere om det er ønskelig å innføre en gebyrordning for gjennomført teknisk kontroll langs vei og om det er nødvendig å forankre kravet i en ny hjemmel i vegtrafikkloven. Gjeldende vegtrafikklov § 19 annet ledd inneholder en bestemmelse om vederlag for kontroll av kjøretøy, men det går klart frem av forarbeidene at gebyrhjemmelen ble vedtatt i forbindelse med innføring av EU–reglene om periodisk kjøretøykontroll.

Direktivets artikkel 8 nr. 4 innfører krav til kompetanse og opplæring for kontrollører som skal gjennomføre detaljerte tekniske kontroller. Kravet til kompetanse og opplæring er tilsvarende som for kontrollører som skal gjennomføre periodisk kjøretøykontroll, jf. direktiv 2014/45/EU artikkel 13 og vedlegg IV. Det må vurderes om det er hensiktsmessig å lovfeste at departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kompetanse og opplæring for utekontrollører. En eventuell lovhjemmel bør sees i sammenheng med tilsvarende krav som innføres for kontrollører av periodisk kjøretøykontroll og eventuelle krav til tilsynspersonell i direktiv 2014/45/EU.

Det bør videre vurderes om det vil være hensiktsmessig å lovfeste kravet til risikoklassifiseringssystem i artikkel 6, som skal etableres som et verktøy for målretting og utvelgelse til kontroll.

Direktivet medfører at det må gjøres endringer i forskrift av 13. mai 2011 nr. 590 om kontroll av kjøretøy langs vei, i tillegg til trafikkontrollinstruksen.

Samferdselsdepartementet vil fremme en Prop. L med de nødvendige lovendringer.