5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kostnader for det offentlige

Direktivene stiller skjerpede krav til tilsynet med kontrollorgan, herunder krav om at måleresultater skal valideres og krav om periodiske tilsyn. Videre innføres nye krav om tilsyn med opplæringen av kontrollører. Dette vil få administrative konsekvenser for Statens vegvesen. Det vises til at antall kontrollorgan i Norge per i dag er ca. 2 400. Det kommer økte løpende kostnader til saksbehandling i tilknytning til godkjenning og tilsyn med kontrollorgan, kontrollører og opplæringsinstitusjoner.

Bestemmelsen i direktiv 2014/45/EU om at manglende vandel skal kunne medføre tilbakekall av godkjenning, vil også få administrative konsekvenser som må vurderes nærmere.

Kravene til kompetanse for de som utfører periodisk kjøretøykontroll får videre konsekvenser ved at Statens vegvesen enten må arrangere sertifiseringskurs eller legge til rette for at andre aktører arrangerer slike kurs. Sertifiseringsordningen vil videre kreve saksbehandlingsressurser i form av godkjenning av kontrollører og dessuten endringer i eksisterende datasystemer. Sertifiseringsordningen vil kreve et register over kontrollører som igjen medfører økte kostnader til endringer i verksted- og pkk-registeret hvor opplysninger om virksomhetene lagres. Kostnadene for dette kan løst anslås til ca. 1 mill. kr. Verksted- og pkk-registeret må også oppdateres i samsvar med endringer som må gjøres i kontrollinstruksen, som følge av nye kontrollmetoder. Det antas at kostnadene for dette kan komme på ca. 0,5 mill. kr.

Kompetanse – og opplæringskravene vil også gjelde for kontrollpersonell langs veg. For Statens vegvesens kontrollører vil kravene få mindre konsekvenser, da det allerede er etablert et opplæringsløp, men det kan forekomme økte kostnader til kompetanseheving av egne ansatte i utekontroll og i tilsyn i form av utvidelse av eksisterende opplegg innenfor Trafikant- og Kjøretøystudiet (TKS). Det vil også påløpe kostnader i forbindelse med etterutdanning avhengig av hvilken løsning som velges (f.eks. krav til fagbrev eller andre likeverdige krav). Direktivene kan også påvirke krav til kompetanse som stilles ved tilsetting og eventuelt lønnsinnplassering, eventuelt innebære kostnader til utvikling av kompetanse internt. Kravet om at tilsynspersonale må gjennomgå regelmessig oppfriskningsopplæring vil få mindre konsekvenser. Hva slags konsekvenser dette vil ha for politiet som kontrollmyndigheten må utredes nærmere.

Kravene om registrering og utveksling av informasjon om kjøretøytekniske opplysninger medfører også at det må gjøres endringer i eksisterende nasjonale elektroniske registre, først og fremst i registre for oppfølging av periodiske kjøretøykontroller og verksteder. Kostnader må utredes nærmere i lys av hvilke kontrolldata som skal registreres og gjøres tilgjengelig for myndigheter og kontrollorgan. Krav til endringer av registreringsopplysninger for kjøretøy, vil i noen grad også kunne kreve endringer av kontrollorganenes datasystemer og føre til kostnader for disse.

Direktivet om teknisk kontroll langs veg medfører at det må etableres et nærmere spesifisert risikoklassifiseringssystem, som vil måtte hente data fra andre registre (trafikkontrollsystemet VaDIS og registeret for periodisk kjøretøykontroll). Innføring av systemet vil innebære kostnader til utvikling og drift, samt kostnader til opplæring av utekontrollpersonell i bruken av systemet. Dette anslås å ligge på rundt 9 mill. kr.

Kravene til utveksling av informasjon om kjøretøystatus på bilateralt eller multilateralt nivå, vurderes til en viss grad å kunne ivaretas gjennom det arbeidet som pågår med å gjennomføre Eucaris. Rettsaktene legger imidlertid opp til at det skal arbeides videre med mulighetene for utveksling av kjøretøyinformasjon elektronisk.

Kostnader for de private

Kompetanse- og sertifiseringskravene vil også få økonomiske konsekvenser for kontrollorganene, i første rekke i form av kursutgifter og produksjonstap ved at kontrollører tas ut av jobb for å gjennomføre pliktig opplæring. . Dette vil igjen sannsynligvis medføre høyere kontrollpriser for kjøretøyeierne.

Nye krav til kontrollutstyr vil medføre at en del kontrollorgan vil måtte investere i nytt kontrollutstyr, men overgangsperioden frem til 20. mai 2023 gir bransjen tid til å innrette seg.

Når det gjelder nye krav til kontrollutstyr langs veg, vurderes dagens utekontrollstasjoner i hovedsak å oppfylle direktivets krav til kontrollutstyr og nærhet til kontrollstedet.

Kravet om et samlet kontrollvolum langs veg på 5 % vurderes ikke å medføre vesentlig økning i kontrollvolum i forhold til antallet vegkantkontroller som utføres i Norge i dag.

Det vurderes ikke som formålstjenlig å innføre periodisk kontroll av motorsykler, og direktivets muligheter for unntak og tilpasninger vil derfor bli vurdert nærmere.

Når det gjelder kravene til formalisert kompetanse hos kontrollørene og kravene til et mer omfattende tilsyn med kontrollorgan med videre, vurderes disse som noe omfattende. De nærmere kravene må detaljeres og gjennomføres etter samråd med andre medlemsstater det er naturlig å samarbeide med. At kravene er vedtatt i direktivs form, gir imidlertid noe rom for nasjonale tilpasninger. Direktivet om teknisk kontroll lang veg artikkel 15 åpner for å kreve et kontrollgebyr når det blir avdekket mangler etter en mer detaljert teknisk kontroll. Gebyret foreslås begrenset til hva det koster å få utført en periodisk kjøretøykontroll for samme type kjøretøy. Formålet med kontrollgebyret er å delfinansiere utekontrollvirksomheten. Hvorvidt kostnadene med å administrere en slik ordning vil oppveie de økonomiske konsekvensene av direktivet må vurderes nærmere. For transportforetak vil en innføring av gebyr innebære noe økte utgifter. Sett i sammenheng med innføring av risikoklassifiseringssystem vil det kunne bety økte utgifter for virksomheter med høy risikoprofil.