2 Bakgrunn

Europa opplever nå en historisk stor tilstrømning av flyktninger og migranter. Også pågangen av personer som søker asyl i Norge, har økt kraftig de siste månedene. Norge mottok flere asylsøknader i oktober alene enn i de første åtte månedene i 2015, og per 31. oktober hadde det kommet ca. 22 000 asylsøkere totalt, dvs. over 12 000 flere enn på samme tidspunkt i fjor. Det kommer mange over Storskog i Øst-Finnmark, og manglende mottakskapasitet – særlig i Nord-Norge – er en betydelig utfordring.

Justis- og beredskapsdepartementet instruerte 20. oktober 2015 UDI om behandling og prioritering av asylsøknader fra personer som har reist inn i Norge fra Russland, jf. rundskriv GI-12/2015. Instruksen pålegger UDI særlig å vurdere om asylsøknader fremsatt av personer som har reist inn i Norge fra Russland, kan nektes tatt til realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32, og denne vurderingen skal foretas så raskt som mulig. Videre skal søknader fra personer som har russisk statsborgerskap i tillegg til et annet, prioriteres. Øvrige søknader som ligger an til avslag, skal også prioriteres.

I dagens situasjon er det behov for et bredt spekter av tiltak for å sikre at asylsystemet fungerer etter hensikten. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) la regjeringen frem forslag til hvordan situasjonen skal håndteres på kort sikt, samtidig som grunnlaget ble lagt for en politikk som er bærekraftig på sikt i en situasjon med store asylstrømmer fremover.

Det er nødvendig med endringer i utlendingsloven for å møte utfordringene en nå står overfor. For i større grad å sikre politisk styring av utlendingsfeltet i denne ekstraordinære situasjonen, foreslås det at departementet får samme instruksjonsmyndighet over UNE som det allerede har over UDI. I større grad enn tidligere er det nødvendig at spørsmål om lovtolking og praksisavklaringer kan besvares og gjennomføres raskt. Dette ivaretas bedre gjennom en instruksjonsadgang enn dersom departementet må foreta endringer i lov eller forskrift for å kunne styre UNEs praksis.

Noen av dem som nå kommer har behov for beskyttelse, mens andre ikke har det. Det er særdeles viktig å sørge for at personer som kommer fra trygge tredjeland, kan henvises tilbake dit, og at dette skjer raskt. I tillegg til at dette har betydning for de personene det gjelder, vil det også sende et signal som kan føre til at færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov kommer til Norge. Slike asylsøknader må i utgangspunktet regnes som misbruk av asylinstituttet, da de legger beslag på ressurser som heller bør gå til saksbehandling av substansielle asylsøknader. Dette gjelder særlig i en situasjon hvor Norge mottar et betydelig antall søknader som kan nektes realitetsbehandlet, samtidig som den generelle pågangen av asylsøkere er svært stor.

Det sentrale momentet ved vurderingen av om en person kan henvises tilbake til et tredjeland, er hvorvidt det foreligger en reell risiko for at vedkommende der kan bli utsatt for forfølgelse eller behandling i strid med flyktningkonvensjonen artikkel 33 eller Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3, eller returnert videre (fra tredjelandet) til sitt opprinnelsesland, hvis det foreligger en reell risiko for slik behandling der. Det foreslås derfor at en utlending kan returneres til et tredjeland hvor det ikke foreligger reell risiko for slik behandling eller videre retur, uavhengig av om vedkommende har søkt eller har til hensikt å søke asyl der eller ikke, så lenge vedkommende har hatt opphold der.

Det er også svært viktig at asylsøknader som kan nektes realitetsbehandlet håndteres så effektivt som mulig. I noen tilfeller kan derfor bruk av tvangsmidler være nødvendig. Formålet med å pågripe og eventuelt fengsle i saker som mest sannsynlig vil bli nektet tatt til realitetsbehandling, er å sikre at utlendingen er tilgjengelig under saksbehandlingen og ikke forsvinner før saken er avgjort. Dette muliggjør rask retur dersom søknaden nektes realitetsbehandlet.

En raskere effektuering av asylsøknader som kan nektes realitetsbehandlet, vil også sikres gjennom å sette en kort frist for utreise eller ved å unnlate å sette en slik frist. Departementet legger til grunn at det er tale om utlendinger som har oppholdt seg så kort tid i Norge, at det ikke er behov for at de har en like lang frist for utreise som personer som har oppholdt seg i landet over lengre tid.

De foreslåtte lovendringene vil samlet sett legge til rette for at asylsøkere hurtigere kan henvises tilbake til trygge tredjeland.

De foreslåtte lovendringene gjelder uavhengig av hvilket trygt tredjeland en asylsøker ankommer fra. Mange som nå kommer til Norge har eller har hatt lovlig opphold i Russland i flere år, hvorav noen har dobbelt statsborgerskap (herunder russisk), mens andre besitter visum til eller har oppholdstillatelse i Russland. Noen av dem som kommer, har også tillatelser til opphold i Russland som har utløpt.