7 Unntak fra utreisefrist

7.1 Gjeldende rett

Utlendingsloven § 90 femte ledd slår fast at vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, iverksettes ved at vedkommende pålegges å forlate landet innen en fastsatt frist. Fristen skal normalt settes til mellom sju og tretti dager. Det kan imidlertid gjøres unntak i nærmere opplistede tilfeller. Blant disse er at

• «en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger» (bokstav b)

• «utlendingen omfattes av § 32 første ledd bokstav b» (bokstav d) og at

• «utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen» (bokstav e)

7.2 Departementets vurdering

Utlendingsloven § 90 femte ledd slår fast at det normalt skal settes en utreisefrist på mellom sju og tretti dager, men at det kan gjøres unntak i nærmere bestemte tilfeller. Unntakene omfatter blant annet tilfeller hvor søknader ikke realitetsbehandles i medhold av Dublin-forordningen (§ 32 første ledd bokstav d) og tilfeller hvor en søknad «er avslått som åpenbart grunnløs» (bokstav b).

Det må anses som uklart om formuleringen i bokstav b omfatter nektelse av realitetsbehandling etter § 32 første ledd bokstav a og d. Departementet foreslår derfor at bokstav d endres slik at den omfatter hele § 32 første ledd, inkludert bokstav a og d, ikke bare bokstav d. Etter departementets syn hører tilfeller som nevnt i § 32 første ledd bokstav a og d naturlig hjemme blant de øvrige unntakene. I lys av at disse bestemmelsene i større grad skal anvendes, er det også et praktisk behov for en slik regel.

Departementet foreslår følgelig at det at en søknad er nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd bokstav a eller d, skal være omfattet av unntakstilfellene i § 90 femte ledd. Det kan da settes en kortere utreisefrist eller ingen frist i det hele tatt.