10 Vurdering

Inngåelse av avtalene om avgrensning av kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil i området mellom Færøyene, Island, Fastlands-Norge og Jan Mayen er en lojal oppfølging av den enighet som ble fremforhandlet mellom partene i 2006.

I begge avtalene er avgrensningslinjen lik den som det ble politisk enighet om mellom partene i 2006. Avtalen med Danmark/Færøyene har utgangspunkt i modellavtalen fra 2006, men med noen mindre tilpasninger. Det substansielt viktigste er at bestemmelsene om håndtering av grenseoverskridende funn av olje og gass er utvidet. I tillegg er det gjort enkelte mindre tilpasninger i forhold til modellavtalen, først og fremst av språklig karakter. I avtalen med Island er avtaleteksten gjort kortere enn modellavtalen fra 2006 fordi den ikke inneholder egne regler om håndtering av grenseoverskridende funn.

Det har en betydelig egenverdi å få endelig fastsatt avgrensningen av kontinentalsokkelen i den sørlige delen av Smutthavet for å skape klarhet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig ressursutnyttelse. Den løsning partene har blitt enige om ligger innenfor rammen av moderne folkerettslige prinsipper for maritim avgrensning. Avtalene er også i samsvar med havrettskonvensjonens målsetting om å redusere usikkerhet omkring avgrensning av kontinentalsokkel mellom stater.