2 Forhandlingsprosessen

Det var forventet, også før Kontinentalsokkelkommisjonen avga sine anbefalinger til de berørte kyststatene, at Norge, Danmark/Færøyene og Island ville ha overlappende sokkel i den sørlige delen av Smutthavet. Derfor undertegnet de tre partene 20. september 2006 en forhandlingsprotokoll («Agreed Minutes») om avgrensning av sokkel.

Av forhandlingsprotokollen fremkom partenes enighet om koordinatene for avgrensningslinjene i den sørlige delen av Smutthavet, slik det var meningen å formalisere disse i bilaterale avtaler etter at alle tre kyststater hadde mottatt Kontinentalsokkelkommisjonens anbefalinger.

Forhandlingsprotokollen utgjorde ikke en folkerettslige bindende avtale, men var en modellavtale for de bilaterale avtalene som senere skulle inngås. Dette var en unik fremgangsmåte for å avklare potensielt komplekse maritime avgrensningsspørsmål i et område utenfor 200 nautiske mil med overlappende sokkel fra tre stater. Formålet var å løse spørsmålene om avgrensning på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at partene var klare til å inngå avtaler når anbefalingene fra Kontinentalsokkelkommisjonen forelå.

Kontinentalsokkelkommisjonen vedtok 27. mars 2009 en anbefaling for norsk kontinentalsokkel i området. Deretter fulgte anbefalinger for dansk sokkel i 2014, og tilsvarende for islandsk sokkel i 2016. Kommisjonens anbefalinger bekreftet at ingen del av området er internasjonalt havbunnsområde, og at hver av de tre statene hadde dokumentert et tilstrekkelig stort areal med kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil til at forhandlingsprotokollens koordinater for avgrensning av området kunne følges.

Det ble avholdt møte med representanter for de tre partene i Oslo 13.-14. oktober 2016 og en telefonkonferanse 3. februar 2017. I tillegg var det uformelle drøftelser mellom partene ved flere anledninger. Fra norsk side ble prosessen ledet av Utenriksdepartementet. Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Kartverket deltok på nevnte møte og ble løpende konsultert.