1 Agreement between the Government of the Kingdom of Norway, on the one part, and the Government of the Kingdom of Denmark together with the Government of the Faroes on the other part, concerning the delimitation of the continental shelf beyond 200 nautical miles in the area between the Faroe Islands, Iceland, Mainland Norway and Jan Mayen

The Government of the Kingdom of Norway on the one part, and the Government of the Kingdom of Denmark together with the Government of the Faroes, on the other part (hereinafter “the Parties”),

Desiring to maintain and strengthen the good neighbourly relations between Norway and Denmark/the Faroe Islands,

Referring to the Agreed Minutes of 20 September 2006 between Denmark/the Faroe Islands, Iceland and Norway,

Have agreed as follows:

Article 1

Beyond 200 nautical miles from the baselines from which the breadth of the territorial sea of each Party is measured, the boundary line delimiting the continental shelf in the area between Norway and Denmark/the Faroe Islands has been determined as a geodetic line connecting the following points in the order specified below:

The points listed above are defined by geographical latitude and longitude in accordance with the World Geodetic System 1984 (WGS84 (G1150, epoch 2001.0)).

By way of illustration, the boundary line and the points listed above have been drawn on the chart annexed to this Agreement.

Article 2

• 1. If the existence of a mineral deposit in or on the continental shelf of one of the Parties is established and the other Party is of the opinion that the said deposit extends to its continental shelf, the latter Party may notify the former Party accordingly, through submitting the data on which it bases its notification.

• 2. If such a notification is submitted, the Parties shall initiate discussions on the extent of the deposit and the possibility for exploitation. In the course of these discussions, the Party initiating them shall support its opinion with evidence from geophysical data and/or geological data, including any available drilling data, and both Parties shall make their best efforts to ensure that all relevant information is made available for the purposes of these discussions.

• 3.

  • (a) If it is established during these discussions that the mineral deposit, other than hydrocarbons, extends to the continental shelf of both Parties, the Parties shall at the request of either of them consult with a view to exploit the deposit. Exploitation of the deposit in a way that would affect the possibility of its exploitation on the continental shelf of the other Party, may not take place without prior agreement between the Parties.

  • (b) If it is established during these discussions that the hydrocarbon deposit extends to the continental shelf of both Parties and that the deposit on the continental shelf of the one Party can be exploited wholly or in part from the continental shelf of the other Party, or that the exploitation of the deposit on the continental shelf of the one Party would affect the possibility of exploitation of the deposit on the continental shelf of the other Party, agreement on the apportionment of the deposit between the Parties and on the unitised exploitation shall be reached at the request of one of the Parties, including as to the appointment of a unit operator, the manner in which any such deposit shall be most effectively exploited and the manner in which the proceeds relating thereto shall be apportioned. Such agreement shall be reached in the form of a Unitisation Agreement. Neither Party can exploit the hydrocarbon deposit until a Unitisation Agreement has been agreed between the Parties.

Article 3

The Unitisation Agreement to be agreed by the Parties in accordance with Article 2, paragraph 3b, concerning the exploitation of a defined transboundary hydrocarbon deposit shall include the provisions set out below:

• 1. The transboundary hydrocarbon deposit to be exploited as a unit shall be defined (latitudes and longitudes normally shown in a separate attachment).

• 2. The geographical and geological characteristics of the transboundary hydrocarbon deposit and the methodology used for data classification shall be described. The legal persons holding rights to exploit the transboundary hydrocarbon deposit as a unit shall have equal access to any geophysical data and/or geological data, including any available drilling data used as a basis for such geological characterisation.

• 3. The estimated total volume of hydrocarbons in place in the transboundary hydrocarbon deposit shall be stated. The methodology used for such calculation shall be stated. The apportionment of the reserves between the Parties shall be set out (normally in separate attachment).

• 4. Each Party shall be entitled to copies of all geophysical data and/or geological data, including any available drilling data, as well as all other data of relevance for the unitised hydrocarbon deposit, and which are gathered in connection with the exploitation of the hydrocarbon deposit.

• 5. The two Parties shall individually grant all necessary authorisations required by their respective national laws for the development and operation of the transboundary hydrocarbon deposit as a unit in accordance with this Agreement.

• 6. Each Party shall require the relevant legal persons holding rights to exploit hydrocarbons on its respective side of the delimitation line to enter into a Joint Operating Agreement between them to regulate the exploitation of the transboundary hydrocarbon deposit as a unit in accordance with the Unitisation Agreement.

• 7. The following provisions shall apply in relation to the Joint Operating Agreement:

  • The Joint Operating Agreement shall refer to the Unitisation Agreement to ensure that the provisions contained therein shall prevail.

  • The Joint Operating Agreement shall be subject to approval by both Parties. Such approval shall be given with no undue delay and shall not be unduly withheld.

  • A unit operator shall be appointed as the joint agent of the legal persons holding the rights to exploit the defined transboundary hydrocarbon deposit as a unit in accordance with the principles set out in the Unitisation Agreement. The appointment of, and any change of, the unit operator shall be subject to prior approval by the two Parties.

• 8. Subject to its national laws, neither Party shall withhold a permit for the drilling of wells by, or on account of, the legal persons holding rights to exploit hydrocarbons on its respective side of the delimitation line for purposes related to the determination and apportionment of the transboundary hydrocarbon deposit.

• 9. In due time before the exploitation of hydrocarbons from the transboundary hydrocarbon deposit is about to cease, the two Parties shall agree on the timing of cessation of the exploitation from the transboundary hydrocarbon deposit.

• 10. The two Parties shall consult each other with a view to ensuring that health, safety and environmental measures are taken in accordance with the national laws of each Party.

• 11. Each Party shall be responsible for inspection of hydrocarbon installations located on its continental shelf and for the hydrocarbon activities carried out thereon in relation to the exploitation of the transboundary hydrocarbon deposit. Each Party shall ensure inspectors of the other Party access to such installations on request, and that they have access to relevant metering systems on the continental shelf or in the territory of either Party. Each Party shall also ensure that relevant information is given to the other Party on a regular basis to enable it to safeguard its fundamental interests including, but not limited to health, safety, environment, hydrocarbon production and metering.

• 12. A right to exploit hydrocarbons awarded by one Party, and which applies to a transboundary hydrocarbon deposit that is subject to unitisation in accordance with this Agreement, shall not be altered or assigned to new legal persons without prior consultation with the other Party.

Article 4

The Parties shall make every effort to resolve any disagreement concerning a transboundary deposit as rapidly as possible. If, however, the Parties fail to agree, they shall jointly consider all of the options for resolving the impasse.

Article 5

• 1. If the Parties fail to agree on unitised exploitation of a transboundary deposit either Party may request to solve the disagreement by negotiation. If any such dispute cannot be resolved in this manner or by any other procedure agreed to by the Parties within 6 months following such request, the dispute shall be submitted, at the request of either Party, to an ad hoc arbitral tribunal composed as follows:

• 2. Each Party shall within 90 days of the submission of the dispute to an ad hoc arbitral tribunal designate one arbitrator, and the two arbitrators so designated shall elect a third arbitrator, who shall be the President. The President of the arbitral tribunal shall not be a national of or habitually reside in the territory of either of the Parties. If either Party fails to designate an arbitrator, either Party may request the President of the International Court of Justice to appoint an arbitrator. The same procedure shall apply if, within one month of the designation or appointment of the second arbitrator, the third arbitrator has not been elected.

• 3. The tribunal shall determine its own procedure, save that all decisions shall be taken, in the absence of unanimity, by a majority vote of the members of the tribunal. The decisions of the tribunal shall be binding upon the Parties.

Article 6

If the Parties fail to agree on the apportionment of the deposit between themselves, they shall agree to appoint an independent expert to determine the apportionment. The decision of the independent expert shall be binding upon the Parties. The Parties may, however, agree that the deposit shall be reapportioned between themselves according to specified conditions.

Article 7

Each Party may after commencement of exploitation from the unitised hydrocarbon deposit request discussions to be initiated on the redetermination of the apportionment of the deposit. Any request for reapportionment must be based on substantial new information regarding factors relevant to apportionment. Both Parties shall make their best efforts to ensure that all relevant information is made available for the purpose of these discussions. The Parties may on this basis agree that the deposit shall be reapportioned between themselves according to specified conditions.

Article 8

This Agreement is without prejudice to the respective Parties’ views on questions that are not governed by this Agreement, including questions relating to their exercise of sovereign rights or jurisdiction over the seabed and its subsoil.

Article 9

This Agreement enters into force when the Parties have notified each other in writing that the necessary internal procedures have been completed.

Done at Stockholm on the 30th day of October 2019 in duplicate in the Norwegian, Danish, Faroese, and English languages, all texts being equally authentic. In case of any divergence of interpretation, the English text shall prevail.

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering på den ene side og Kongeriket Danmarks regjering sammen med Færøyenes landsstyre på den annen side om avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i området mellom Færøyene, Island, Fastlands-Norge og Jan Mayen

Kongeriket Norges regjering på den ene side og Kongeriket Danmarks regjering sammen med Færøyenes landsstyre på den annen side (heretter kalt «partene»),

som ønsker å bevare og styrke det gode naboforholdet mellom Norge og Danmark/Færøyene,

som viser til forhandlingsprotokollen av 20. september 2006 mellom Danmark/Færøyene, Island og Norge,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Linjen som avgrenser kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene som bredden av hver parts territorialfarvann måles ifra, i området mellom Norge og Danmark/Færøyene, er fastsatt som en geodetisk linje mellom punkter i den rekkefølge som er angitt nedenfor:

Punktene nevnt ovenfor er definert i geografisk bredde og lengde i henhold til World Geodetic System 1984 (WGS84 (G1150, epoch 2001.0)).

Avgrensningslinjen og ovennevnte punkter er til illustrasjon inntegnet på kartskissen som er vedlagt denne avtale.

Artikkel 2

• 1. Dersom det påvises en mineralforekomst i eller på den ene parts kontinentalsokkel, og den annen part er av den oppfatning at forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan sistnevnte part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen støttes på, gjøre dette gjeldende overfor førstnevnte part.

• 2. Dersom en slik oppfatning gjøres gjeldende, skal partene innlede drøftelser om forekomstens utstrekning og muligheten for utnyttelse. Under disse drøftelsene skal den part som har tatt initiativet til drøftelsene, underbygge sin oppfatning med dokumentasjon av geofysiske og/eller geologiske data, herunder boredata når slike måtte foreligge, og begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for drøftelsene.

• 3.

  • (a) Dersom det under drøftelsene konstateres at mineralforekomsten, som ikke er hydrokarboner, strekker seg inn på begge parters kontinentalsokkel, skal partene på begjæring fra en av dem konsultere hverandre med sikte på å utnytte forekomsten. Utnyttelse av forekomsten på en måte som vil påvirke mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, forutsetter forutgående avtale mellom partene.

  • (b) Dersom det under drøftelsene konstateres at hydrokarbonforekomsten strekker seg inn på begge parters kontinentalsokkel, og at forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra den annen parts kontinentalsokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel vil påvirke mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, skal det på begjæring fra en av partene oppnås enighet om fordeling av forekomsten mellom partene og om utnyttelse av den som en enhet, herunder om hvordan oppnevning av en fellesoperatør skal skje, hvordan forekomsten kan utnyttes mest mulig effektivt, og om hvordan utbyttet skal fordeles. Slik avtale skal skje i form av en unitiseringsavtale. Ingen av partene kan utnytte hydrokarbonforekomsten inntil partene har inngått en unitiseringsavtale.

Artikkel 3

Unitiseringsavtalen som skal inngås mellom partene i samsvar med artikkel 2 nr. 3 bokstav b. om utnyttelse av en nærmere angitt grenseoverskridende hydrokarbonforekomst, skal omfatte blant annet følgende bestemmelser:

• 1. Den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som skal utnyttes som en enhet, skal være klart angitt (breddegrader og lengdegrader, vanligvis inntatt i et eget tillegg).

• 2. Den grenseoverskridende hydrokarbonforekomstens geografiske og geologiske egenskaper samt hvilken metode som benyttes ved klassifisering av data, skal være nærmere beskrevet. De juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte forekomsten som en enhet, skal ha lik tilgang til de geofysiske og/eller geologiske data, herunder tilgjengelige boredata, som ligger til grunn for slike geologiske karakteristikker.

• 3. Antatt samlet volum av hydrokarboner i den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten skal oppgis. Det skal oppgis hvilken metode som er benyttet for anslaget. Det skal angis hvordan reservene er fordelt mellom partene (vanligvis i et eget vedlegg).

• 4. Hver av partene skal ha kopi av alle geofysiske og/eller geologiske data, herunder tilgjengelige boredata, samt alle øvrige data som er av betydning for, og er innhentet i forbindelse med utnyttelsen av, den unitiserte hydrokarbonforekomsten.

• 5. De to partene skal hver for seg gi alle nødvendige autorisasjoner som kreves i henhold til deres nasjonale lovgivning ved utbygging og drift av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med denne avtale.

• 6. Hver av partene skal pålegge vedkommende juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte hydrokarboner på deres respektive side av avgrensningslinjen, å inngå en samarbeidsavtale dem imellom for å regulere utnyttelsen av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med unitiseringsavtalen.

• 7. Følgende bestemmelser skal gjelde for samarbeidsavtalen:

  • Samarbeidsavtalen skal vise til unitiseringsavtalen for å sikre at bestemmelsene i sistnevnte avtale går foran.

  • Samarbeidsavtalen skal godkjennes av begge parter. Godkjennelse skal gis uten ugrunnet opphold og skal ikke holdes tilbake uten grunn.

  • Det skal oppnevnes en fellesoperatør som skal fungere som en felles representant for de juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte den angitte hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med de prinsipper som er fastsatt i unitiseringsavtalen. Utpeking og eventuelt bytte av fellesoperatør skal godkjennes av de to partene på forhånd.

• 8. Med mindre annet følger av den nasjonale lovgivning, skal en part ikke holde tilbake en boretillatelse til, eller på vegne av, de juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte hydrokarboner på partens respektive side av avgrensningslinjen med henblikk på å fastsette og fordele den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten.

• 9. De to partene skal bli enige om en tidsplan for å avslutte utnyttelsen av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten i god tid før utnyttelsen av hydrokarboner avsluttes.

• 10. De to partene skal konsultere hverandre for å sikre at det iverksettes helse-, miljø- og sikkerhetstiltak i samsvar med hver parts nasjonale lovgivning.

• 11. Partene skal ha ansvaret for inspeksjon av hydrokarboninstallasjoner som befinner seg på deres respektive del av kontinentalsokkelen, og for hydrokarbonvirksomheten som utføres der i forbindelse med utnyttelsen av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten. Partene skal påse at den annen parts inspektører på anmodning får adgang til disse installasjonene, og at de har tilgang til relevante målesystemer på begge parters kontinentalsokkel eller territorium. Videre skal partene påse at den annen part regelmessig mottar relevant informasjon, slik at parten kan ivareta sine grunnleggende interesser, herunder men ikke begrenset til helse, miljø og sikkerhet, hydrokarbonproduksjon og -måling.

• 12. Rettigheter til utnyttelse av hydrokarboner som tildeles av en part, og som gjelder en grenseoverskridende hydrokarbonforekomst som er gjenstand for unitisering i henhold til denne avtale, kan ikke endres eller overdras til andre juridiske personer uten at den annen part er konsultert.

Artikkel 4

Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet om en grenseoverskridende forekomst så raskt som mulig. Dersom partene ikke blir enige, skal de i fellesskap vurdere alle muligheter som måtte foreligge for å bringe den fastlåste situasjonen til opphør.

Artikkel 5

• 1. Dersom partene ikke blir enige om utnyttelse av en grenseoverskridende forekomst som en enhet, kan en av partene anmode om at uenigheten løses ved forhandlinger. Enhver tvist som ikke kan løses på denne måten eller på noen annen måte som de to partene måtte bli enige om, innen seks måneder etter at anmodningen er fremmet, skal på anmodning fra en av partene forelegges en voldgiftsdomstol, sammensatt på ad hoc-grunnlag som beskrevet nedenfor.

• 2. Hver part skal senest 90 dager etter at tvisten er forelagt voldgiftsdomstolen, utpeke en voldgiftsdommer, og de to voldgiftsdommerne som er utpekt på denne måten, skal velge en tredje dommer, som skal være formann. Voldgiftsdomstolens formann må ikke være borger av eller ha sin faste bopel på territoriet til noen av partene. Dersom en av partene ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer, kan hver av partene be presidenten for Den internasjonale domstol om å utpeke en voldgiftsdommer. Den samme fremgangsmåten kommer til anvendelse dersom den tredje voldgiftsdommeren ikke er valgt senest én måned etter at den andre voldgiftsdommeren er utpekt.

• 3. Domstolen fastsetter selv sine rettergangsregler, bortsett fra at alle domstolens avgjørelser skal treffes ved stemmeflertall dersom det ikke oppnås enstemmighet. Voldgiftsdomstolens avgjørelser skal være bindende for partene.

Artikkel 6

Dersom partene ikke blir enige om fordelingen av forekomsten seg imellom, skal de bli enige om å oppnevne en uavhengig ekspert for å avgjøre fordelingen. Avgjørelsen skal være bindende for de to partene. Partene kan likevel bli enige om at forekomsten skal fordeles på nytt mellom dem på nærmere angitte vilkår.

Artikkel 7

Hver av partene kan be om at det innledes drøftelser etter at utnyttelsen av det unitiserte hydrokarbonforekomsten er igangsatt, for å revurdere fordelingen av forekomsten. En anmodning om ny fordeling må være basert på vesentlig og ny informasjon om forhold som har betydning for fordelingen. Begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for disse drøftelsene. Partene kan på dette grunnlag bli enige om at forekomsten skal fordeles på nytt mellom dem på nærmere angitte vilkår.

Artikkel 8

Denne avtale berører ikke de respektive parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke reguleres av denne avtale, herunder spørsmål om deres utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon over havbunnen og dens undergrunn.

Artikkel 9

Denne avtale trer i kraft når partene skriftlig har meddelt hverandre at de nødvendige interne prosedyrer er gjennomført.

Utferdiget i Stockholm den 30. oktober 2019 i to eksemplarer på norsk, dansk, færøysk og engelsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved uenighet om fortolkningen skal den engelske teksten gå foran.

Forstørr bilde