4 Omtale av aktuelle prosjekter og tiltak

Veipakken er satt sammen av tiltak på flere områder. Hovedelementene i prosjektporteføljen er tunnel gjennom Harstad sentrum, oppgradering av parsellen rv. 83 Kanebogen – Margrethe Jørgensens vei, med økt trafikksikkerhet og fremkommelighet for alle trafikantgrupper, samt tilrettelegging for gående, syklende og kollektivreisende langs både statlig-, fylkeskommunal- og kommunal vei.

Vegpakke Harstad har som formål å bedre miljøet og utviklingsmulighetene i sentrum av Harstad, bedre vilkårene for kollektivtransport, gående og syklende, samt sikre tilstrekkelig kapasitet i transportsystemet. I konseptvalgutredningen (KVU) for Vegpakke Harstad fra 2011 er ett av samfunnsmålene at Harstad sentrum skal ha et transportsystem som gir et godt bomiljø og gjør det trivelig å gå, sykle og oppholde seg i sentrum innen 2040. Etableringen av Harstadåstunnelen, som ble åpnet for trafikk 4. januar 2020, er et viktig bidrag for å nå dette målet.

I tillegg er det utført flere tiltak som har bidratt til formålet med pakken, blant annet fire kryssutbedringer, 8,1 km gang- og sykkelvei, samt ulike tiltak for kollektivtrafikken (ny og effektiv linjestruktur, gateterminaler og oppgradering av kollektivholdeplasser).

Disse tiltakene har bedret trafikksikkerheten og fremkommeligheten for alle trafikantgrupper, og har bidratt til å redusere miljøbelastningen i sentrum.

De gjenstående prosjektene og tiltakene, som foreslås gjennomført gjennom en utvidelse av den økonomiske rammen for pakken, vil bidra til å styrke måloppnåelse av pakken ytterligere. Figur 4.1 viser gjenstående prosjekter og tiltak i Vegpakke Harstad som med unntak av gang- og sykkeltiltak langs Kilbotnveien, utgjør det som var forutsatt gjennomført i det opprinnelige forslaget til revidert finansieringsopplegg fra 2018. Som omtalt tidligere, ble forslaget fra 2018 gjennomgått på nytt i 2020 for å tilpasse det til nye føringer for bompengefinansierte pakker og for å redusere bompengebruken. Som følge av denne gjennomgangen ble en rekke av de gjenstående prosjektene og tiltakene nedprioritert, jf. marginalliste i figur 4.1, mens de gjenstående prosjektene ble rangert i en prioritert rekkefølge. Det er lagt til grunn at de nedprioriterte prosjektene kan gjennomføres dersom noen av de prioriterte prosjektene blir rimeligere enn forutsatt eller dersom inntektene i pakken blir høyere enn beregnet, i tråd med porteføljestyringen som ligger til grunn for den reviderte pakken. Den reviderte pakken er forventet ferdigstilt i 2028.

Forstørr bilde

De prioriterte prosjektene og tiltakene i det reviderte forslaget er:

Rv. 83 Kanebogen – Margrethe Jørgensens vei

Prosjektet omfatter etablering av sammenhengende hovedsykkelveinett, tilrettelegging for kollektivtransport, utbedring av to kryssområder, samt etablering av et nytt kryss.

Innenfor den gjeldende økonomiske rammen for Vegpakke Harstad er det kun mulig å realisere etableringen av sammenhengende hovedsykkelveinett. Med den utvidede økonomiske rammen vil det også være rom for å etablere rundkjøring ved Seljestad, inkludert planfri kryssing for gående og syklende, rundkjøring i Harstadbotn, samt påkjøringsrampe for trafikk fra Mercurveien.

Prosjektet skal bidra til å nå effektmål knyttet til redusert andel bilreiser gjennom å tilrettelegge for et attraktivt og sammenhengende hovednett for syklende og gående, samt øke fremkommelighet og tilgjengelighet for kollektivtrafikken. Prosjektet skal videre sørge for trafikksikre løsninger og en tilfredsstillende trafikkavvikling som muliggjør sentrumsnær byutvikling. I tillegg vil disse veitiltakene gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk.

Prosjektet er omfattet av tre ulike reguleringsplaner som ble vedtatt i henholdsvis 2005, 2016 og 2019. Grunnerverv er utført.

Tiltak for gående, syklende og kollektivreisende

Prioritert prosjektportefølje omfatter også en rekke tiltak for syklende og gående. Videre inngår nytt kollektivknutepunkt i sentrum med effektiv overgang mellom transportmidler, samt oppgradering av kollektivholdeplasser til universell utforming. Tiltakene fordeler seg på statlig-, fylkeskommunalt- og kommunalt veinett.

Formålet med tiltakene er redusert miljøbelastning fra veitrafikk og økt trafikksikkerhet gjennom tilrettelegging for gående og syklende. Det er også en målsetning å øke sykkelandelen, samt andelen gående og kollektivreisende. Innenfor kollektivtrafikk omfatter prioritert prosjektportefølje videre satsing på en utvikling av kollektivtilbudet gjennom fjerning av flaskehalser og optimalisering av holdeplass-strukturen.

Kostnader

Tabell 4.1 gir en oversikt over påløpte kostnader for prosjekter og tiltak som allerede er gjennomført, samt forventede kostnader for prosjektene i den prioriterte porteføljen.