2 Dagens situasjon og beskrivelse av utbyggingen
Dagens veg har ikke tilfredsstillende kurvatur og siktforhold, og det er mange direkte avkjørsler og kryss i plan på strekningen. Vegbredden varierer fra 7–9 meter på tofeltstrekningene til 10 meter på trefeltstrekningen. Tilbud for gående og syklende mangler på deler av strekningen.
Mellom Roa og kommunegrensen til Gran er vegen svingete med mange avkjørsler, og strekningen har mye randbebyggelse som er støyutsatt. Fartsgrensen varierer mellom 50 og 70 km/t. Fra Jaren og nordover til Amundrud er det trefelts veg med smale kjørefelt og stigning på omlag 6 pst. Strekningen mangler midtrekkverk. Fartsgrensen er 80 km/t. Mellom Almenningsdelet og Lygnebakken er vegen smal med dårlig kurvatur, og fartsgrensen varierer mellom 60 og 80 km/t.
På strekningen Roa-Lygna har det i perioden 2008–2018 skjedd 23 ulykker med personskade. I disse ulykkene er 6 personer alvorlig skadd og 33 personer lettere skadd.
Prosjektet omfatter bygging av om lag 4,1 km firefeltsveg med midtrekkverk mellom Roa og Gran grense med vegbredde 20 m og fartsgrense på 100 km/t. Vegen vil ligge i ny trasé. Det skal bygges bru for kryssing av eksisterende rv. 4 over elva Vigga. Videre skal det bygges et planskilt kryss med E16 ved Roa. Sammen med utbyggingen på strekningen Lunner grense-Jaren medfører utbyggingen at det blir om lag 13,5 km sammenhengende firefelts veg fra Roa til Jaren. Strekningen får gang- og sykkelveg. Hovedatkomst til Roa samt tilknytning til E16 blir i nytt planskilt kryss ved Roa. Utbedret planskilt kryss ved Jaren blir atkomst til Brandbu/Jaren og tilknytning til fv. 34 nordover langs Randsfjorden.
Strekningen Jaren – Amundrud omfatter utbedring og breddeutvidelse av om lag 3,8 km eksisterende veg. Vegbredden blir 14,25 m med forbikjøringsfelt og midtrekkverk. Bruene i toplanskryssene ved Jaren og Mohagen skal utvides med ett felt. Fartsgrensen blir 80 km/t.
Strekningen Almenningsdelet – Lygnebakken omfatter utbedring og breddeutvidelse av om lag 5 km eksisterende veg. Ny vegbredde blir 8,5 m, og fartsgrensen blir 80 km/t. Dagens avkjørsler til Lygnasæter og Lygna skisenter vil bli bygd om og koblet til nytt planskilt kryss med fv. 180 på omlagt rv. 4. Det blir sammenhengende lokalveg/gang- og sykkelveg fra Brandbu til Lygnasæter/Lygna skisenter.
Prosjektet omfatter også 60 mill. kr til tiltak langs eksisterende vegnett. Beløpet skal ikke indeksreguleres.
Reguleringsplanen for Roa – Gran grense ble vedtatt i februar 2015 og for Jaren – Amundrud i mars 2016. Reguleringsplan for Almenningsdelet – Lygnebakken ble vedtatt i juni 2020.
Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av rv. 4 Roa – Gran grense inkl. Jaren – Amundrud/Almenningsdelet – Lygnebakken i Innlandet. Kvalitetssikringen har omfattet prosjektstyringsunderlag, kostnadsoverslag og trafikkgrunnlag. For strekningen Amundrud – Lygnebakken er kvalitetssikringen basert på et forprosjekt med teknisk detaljplan, utformet etter avklaringer med Gran kommune.
Etter den eksterne kvalitetssikringen har Statens vegvesen foreslått en styringsramme på 1 890 mill. 2018-kr og en kostnadsramme på 2 080 mill. 2018-kr. Den eksterne kvalitetsikreren har tilrådd rammer som er henholdsvis 73 og 90 mill. kr høyere enn det Statens vegvesen har foreslått. Forskjellen mellom overslagene er relativt liten. Samferdselsdepartementet slutter seg til Statens vegvesens vurderinger. Omregnet til 2020-prisnivå blir styringsrammen 1 980 mill. kr og kostnadsrammen på 2 180 mill. kr. Dette er i tråd med kostnadsanslaget som er lagt til grunn i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029.
Prosjektets samfunnsøkonomiske netto nytte er beregnet til -480 mill. 2019-kr. Netto nytte over totale kostnader er beregnet til -0,2. Netto nytte per budsjettkrone er beregnet til -0,8.
Uten bompenger er det beregnet at netto nytte og netto nytte over totale kostnader er hhv. -690 mill. 2019-kr og -0,3. Netto nytte per budsjettkrone uten bompenger er beregnet til -0,4.
Ved finansiering uten bompenger er det beregnet at prosjektet fører til en reduksjon av CO2-utslippene på 230 tonn i åpningsåret. Ved finansiering med bompenger er reduksjonen i CO2-utslippene beregnet til 1 840 tonn i åpningsåret.