9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere innebærer at Helsedirektoratet må gi veiledning og behandle søknader og klager fra tre nye yrkesgrupper. Dette gir økt saksmengde og økte kostnader. De faktiske kostnadene ved å autorisere naprapater, osteopater og paramedisiner vil avhenge av hvor mange som søker autorisasjon. Det vil kunne forventes et stort antall søknader både fra de som allerede har tatt disse utdanningene, både i Norge og i utlandet, og fra de som er under utdanning eller kommer til å ta disse utdanningene i fremtiden.

Ut fra interessen fra yrkesorganisasjonene for å bli omfattet av autorisasjonsordningen er det grunn til å anta at de fleste medlemmene vil søke autorisasjon. Ifølge Naprapatforbundet har de rundt 400 medlemmer. Norsk Osteopatforbund oppgir at det er rundt 400 osteopater i Norge og at nærmere 350 er medlem av forbundet.

Ambulanseforbundet i Delta har omtrent 3 000 medlemmer som omfatter både paramedisinere og ambulansearbeidere. Departementet har ikke informasjon om fordelingen mellom paramedisinere og ambulansearbeidere, men det antas at det er en mindre andel av medlemmene som er paramedisinere. Den norske utdanningen ble etablert i 2014 og første kull ble uteksaminert i 2017.

Trolig vil et stort antall av medlemmene i yrkesorganisasjonene søke om autorisasjon så snart det åpnes for dette, samtidig som det kan forventes et betydelig antall søkere fra utlandet. Det antas at søkere som tidligere har søkt om autorisasjon som fysioterapeuter og fått avslag, vil kunne sende ny søknad for ny yrkesgruppe, enten som naprapat eller osteopat. Disse tre yrkesgruppene behandler pasienter med muskel- og skjelettlidelser og utdanningene vil ha noe overlappende innhold. Det kan resultere i at et avslag ved søknad fra en med utdanning fra utlandet for en yrkesgruppe kan generere ny søknad for en annen yrkesgruppe.

For å gi et anslag på omfang av søknader med utdanning fra utlandet kan det være nærliggende å sammenlikne yrkesgruppene osteopat og naprapat med fysioterapeut. I 2020 mottok Helsedirektoratet 281 søknader fra fysioterapeuter med utdanning fra utenfor Norge (hvorav 226 av søknadene var EU-/EØS-utdannede). I 2019 var tallene henholdsvis 234 og 198, og i 2018 var tallene 254 og 220. Det antas at antall søknader muligens ikke blir like mange, da naprapat og osteopat ikke i like stor grad er etablerte yrker og utdanninger slik som fysioterapeut er i Europa og verden for øvrig.

For paramedisiner kan det være nærliggende å se på søkertallene for ambulansearbeidere. I 2020 mottok Helsedirektoratet 15 søknader fra ambulansearbeider med utdanning utenfor Norge (hvorav 13 av søknadene var fra EU-/EØS-utdannede). I 2019 var tallene henholdsvis 8 og 7, og i 2018 14 (kun EU-/EØS-utdannede). Det antas at enkelte i søkergruppen som tidligere søkte om autorisasjon som ambulansearbeider nå vil søke om autorisasjon som paramedisiner. Et avslag på søknad om autorisasjon som paramedisiner kan generere en ny søknad om autorisasjon som ambulansearbeider. Det kan derfor forventes doble søknader fra enkelte. De som til nå er utdannet i Norge som paramedisinere har fått autorisasjon som ambulansearbeidere. Det er sannsynlig at disse nå vil søke om å erstatte sin autorisasjon som ambulansearbeider med autorisasjon som paramedisiner.

Tallene er kun et anslag og ikke nødvendigvis representative for de reelle søkertallene. I tillegg til arbeidet med å gi veiledning og behandle søknader og klager fra personell i de nye gruppene, vil Helsedirektoratet ha behov for å bygge opp kompetanse når det gjelder vurdering av utdanning for de nye personellgruppene. Med tre nye grupper vil det være en ressurskrevende oppgave som må gjøres i god tid før søknader kommer, slik at saksbehandlingen ikke forsinkes fra oppstart. Videre må det utarbeides prosedyrer og rutiner for behandling av søknader fra nye grupper, og fra hhv. personell utdannet i Norge, innenfor EU-/EØS-området og i andre land. Direktoratet vil også ha behov for å bestille faglige råd fra universitets- og høyskolesektoren. Det vil være behov for utvikling av fagsystemer og dette må være på plass i forkant av at de tre yrkesgruppene innlemmes i ordningen. Dette omfatter endring i helsepersonellregisteret (HPR), endringer i søknadsskjemaer i Altinn og i Helsedirektoratets saksbehandlingssystemer 360 og HEGO. HPR forventes å være en relativt enkel endring, men tilpasninger i Altinn, 360 og HEGO er noe mer omfattende. Endringer i HPR vil kreve en høringsrunde for tekniske løsninger i sektoren og testperiode for å forsikre at ingen av brukerne av HPR får problemer med at det utvides med nye yrkesgrupper. Dette er et noe tidkrevende arbeid.

Redegjørelsen ovenfor viser at det er vanskelig å fastslå de faktiske kostnadene ved å innlemme naprapater, osteopater og paramedisiner i autorisasjonsordningen og de faktiske kostnadene til løpende forvaltning (saksbehandling). I en oppstartsfase hvor det må forventes at et høyt antall vil søke autorisasjon, må det trolig påregnes fem årsverk i Helsedirektoratet. Når hovedtyngden av ferdigutdannede yrkesutøvere har søkt og fått behandlet sine søknader, vil ressursbehovet trolig være to til tre årsverk samlet for de nye gruppene. I tillegg kommer systemutvikling, som må tallfestes senere, og årlige kostnader til faglig rådgivning, anslått til 500 000 kroner første år og i størrelsesorden 250 000 kroner senere år. Dette avhenger av antall utenlandske søkere og er beheftet med stor usikkerhet. Det er i dag et gebyr for å søke om autorisasjon på 1 665 kroner. Dette vil kompensere for deler av de økte utgiftene.

Autorisasjon av disse tre gruppene vil også kunne generere merarbeid for Statsforvalteren, Statens helsetilsyn og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Helsedirektoratets kostnader til å forvalte autorisasjonsordningen for de nye helsepersonellgruppene vil bli dekket innenfor etatens ordinære budsjettramme i kombinasjon med gebyrinntekter. Kostnadene for de øvrige statlige etatene anses å bli lave, og må derfor dekkes innenfor virksomhetenes ordinære budsjettrammer.

Alle virksomheter og autorisert helsepersonell som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten, skal betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, jf. lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) § 8. Det fremgår her at den som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten yter helsehjelp som nevnt i pasientskadeloven § 1, skal melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader voldt utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten samt bidrag til driften. De nye yrkesgruppene må innplasseres i tilskuddsordningen, og departementet vil sende på høring et forslag til endringer i forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten.