10 Merknader til endringene i sanksjonsloven § 8

Paragrafen innfører en taushetspliktbestemmelse som konkretiserer nærmere hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt i medhold av sanksjonsloven.

Taushetsplikten gjelder etter første punktum for «enhver som utfører arbeid eller oppdrag knyttet til forvaltningen av denne loven». Det er uten betydning hvilken stilling vedkommende har, eller hva slags oppdrag det er tale om. Når det gjelder oppdragstakere, er det videre uten betydning om vedkommende har inngått avtale direkte med forvaltningen eller med noen som forvaltningen har et kontraktsmessig forhold til.

Det fremgår av første punktum at alle som utfører arbeid eller oppdrag for et forvaltningsorgan «skal hindre» at andre får adgang eller kjennskap til taushetsbelagte opplysninger. I dette ligger en plikt til å avstå fra enhver handling eller unnlatelse som kan lede til at taushetsbelagte opplysninger blir kjent for uvedkommende. Bestemmelsen omfatter både det å videreformidle slike opplysninger muntlig og å overlevere eller oversende dem i skriftlig form. Videre innebærer bestemmelsen en aktiv plikt til å oppbevare taushetsbelagte opplysninger på slik måte at andre ikke kan få tilgang til dem. For eksempel kan ikke taushetsbelagte opplysninger oppbevares på et sted uvedkommende har tilgang til, eller på annen måte etterlates slik at de er tilgjengelige for uvedkommende.

Taushetsplikten gjelder opplysninger «vedkommende i sitt arbeid eller oppdrag har fått vite om». Det er uten betydning hva eller hvem kilden er. Også opplysninger en person får tilfeldig kjennskap til, for eksempel ved å overhøre en telefonsamtale på arbeidsstedet, omfattes. Bestemmelsen skal imidlertid tolkes slik at den bare omfatter opplysninger som man har fått tilgang eller kjennskap til som ledd i eller som en følge av arbeidet eller oppdraget. Opplysninger man får kjennskap til som privatperson, for eksempel i en privat telefonsamtale i arbeidstiden, er ikke underlagt taushetsplikt.

Taushetsplikten gjelder opplysninger om «noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold». Ordlyden er basert på formuleringene i vareførselsloven § 7-10 og skatteforvaltningsloven § 3-1, og vil innholdsmessig omfatte de samme type opplysninger som omfattes av disse paragrafene.

Det følger av andre punktum at taushetsbelagte opplysninger ikke kan utnyttes «for private formål». Det innebærer at en person ikke kan bruke taushetsbelagte opplysninger for å ivareta egne personlige eller økonomiske interesser. Uttrykket «private formål» skal forstås vidt og vil også omfatte situasjoner der opplysningene utnyttes for å ivareta andres interesser, for eksempel en ektefelle eller en venn.

Det følger av tredje punktum at taushetsplikten ikke opphører selv om vedkommende ikke lenger jobber eller utfører oppdrag for et forvaltningsorgan.

I paragrafens andre ledd slås det fast at forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e gjelder som utfyllende regler. Utenriksdepartementet anser det som hensiktsmessig at begrensninger og adgang til informasjonsdeling som følger av forvaltningsloven, også gjelder for sanksjonsloven.

I paragrafens tredje ledd slås det fast at taushetsplikten fra andre regelverk gjelder i tilfeller hvor opplysningene som mottas er underlagt en strengere taushetsplikt etter annet regelverk. Sanksjonsregelverket er sektorovergripende og kan derfor berøre en rekke ulike myndigheter som kan ha egne bestemmelser om taushetsplikt. Formålet med den særegne taushetspliktbestemmelsen er å sikre at opplysninger som er unntatt etter andre bestemmelser, ikke får et dårligere vern når de er delt med noen som utfører arbeid eller oppdrag etter sanksjonsloven.

Paragrafens fjerde ledd er en fullmaktsbestemmelse som åpner for at det kan gis forskrift om når informasjon kan deles med andre lands myndigheter, Den europeiske union eller FNs sikkerhetsråd og deres organer, i den utstrekning det er nødvendig for effektiv gjennomføring av sanksjoner etter loven.