4 Gjeldende rett
4.1 Sanksjonsloven og forvaltningsloven
Sanksjonsloven har ingen egne regler om taushetsplikt. Som utgangspunkt er det forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt som gjelder. Som nevnt i punkt 2.1 er det etter dagens regelverk i hovedsak bare taushetsbelagt informasjon omfattet av forvaltningsloven § 13 som kan unntas offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13.
Etter forvaltningsloven § 13 omfatter taushetsplikten opplysninger om «noens personlige forhold» eller «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde».
I Utenriksdepartementets behandling av saker etter sanksjonsregelverket er det i hovedsak opplysninger knyttet til et selskaps drifts- eller forretningsforhold som mottas. For at opplysningene skal være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 må opplysningene også være av «konkurransemessig betydning å hemmeligholde».
Vilkåret «konkurransemessig betydning» innebærer at opplysningene etter sin art må ha potensiale til å føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten.
Å fastslå hvilke opplysninger dette gjelder fordrer derfor en konkret vurdering av hver enkelt opplysning som er gitt i en sak. En slik grensedragning vil ofte kreve nærmere kjennskap til både selskapets virksomhet og bransjen virksomheten opererer i.
Fordi sanksjonstiltak rammer bredt og svært ulike deler av næringslivet er denne grensedragningen utfordrende i praksis.
Videre er forvaltningen av sanksjonsregelverket, som beskrevet over i punkt 3, knyttet opp til en rekke andre myndigheter som har egne bestemmelser om taushetsplikt. I punktene som følger nedenfor gis det derfor en nærmere beskrivelse av noen av disse.
4.2 Taushetsplikt i andre lover
4.2.1 Eksportkontrolloven
Eksportkontrolloven har egne bestemmelser om taushetsplikt i § 2. Paragraf 2 første til tredje ledd omhandler opplysningsplikt og adgang til å foreta inspeksjon mv.
I første ledd pålegges det opplysningsplikt som sier at «enhver plikter å gi departementet den bistand og de opplysninger som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven eller i forskriftene gitt i medhold av den blir fulgt».
Etter andre ledd er departementet gitt hjemmel til å treffe vedtak om å foreta inspeksjon og kreve innsyn i regnskapsopplysninger, forretningspapirer og andre dokumenter.
Etter tredje ledd gjelder plikten til å gi opplysninger uavhengig av lovbestemt taushetsplikt.
I paragrafens fjerde ledd følger det at «[m]ed de unntak som følger av bestemmelsene foran, har enhver taushetsplikt om det de får kunnskap om etter denne lov.».
Ordlyden «det de får kunnskap om» er vid og vil omfatte bedriftsspesifikk informasjon som navn på selskap eller individer, informasjon som kan anses som bedriftshemmeligheter eller bedriftsintern, men også informasjon knyttet til den enkelte eksport, slik som navn på kjøpere, antall produkter og pris.
I Ot.prp. nr. 9 (1987–88), i omtalen til § 2 på side 18, fremgår det at bestemmelsen bygger på mellombels lov om utførsleforbod av 13. desember 1946 nr. 30 § 3. Videre omtales bakgrunnen for bestemmelsen på følgende måte:
«Ved departementets praktisering av utførselsloven, har man erfart at de begrensninger i adgangen til å bringe videre opplysninger innhentet og underlagt taushetsplikt som denne loven stiller opp, har virket positivt og skapt trygghet for importører og eksportører. På denne bakgrunn ble det bestemt at forvaltningslovens regler om taushetsplikt (§§ 13 til 13 e) ikke skal gjelde for bestemmelser innhentet etter utførselsloven. De samme hensyn gjør seg gjeldende ved kontroll med eksport av strategiske produkter, og en tilsvarende bestemmelse foreslås derfor inntatt i sjette ledd.»
I Ot.prp. nr. 2 (1985–86) side 46, hvor særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt ble vurdert på bakgrunn av innføringen av forvaltningslovens § 13, er det gitt følgende begrunnelse for bestemmelser om taushetsplikt som gjaldt for kontroll av inn- og utførsel:
«Som tidligere nevnt er det etter fvl. § 13 første ledd punkt 2 bare i spesielle tilfelle at opplysninger om en bedrifts eller forretningsdrivendes avtaler eller forretningsforbindelser er undergitt taushetsplikt. Det samme gjelder for opplysninger om en bedrifts produksjonsstørrelse og kapasitet. Det er bare når slike opplysninger er av en slik art at de kan utnyttes av andre at § 13 får anvendelse. For lisensieringsmyndighetene vil det kunne være vanskelig å vurdere den konkrete sak og ta stilling til tvilstilfelle. Dessuten er det viktig at importører og eksportører kan stole på at myndighetene ikke gir opplysninger til konkurrenter, noe som vil kunne ramme forretningsvirksomheten hardt. Justisdepartementet finner det derfor rimelig å ha egne bestemmelser om taushetsplikt i de tre lovene som nevnt foran.»
4.2.2 Vareførselsloven
Tollmyndighetene er ansvarlige for kontrollen med inn- og utførsel av varer, herunder varer som underlegges restriksjoner i medhold av sanksjonsregelverket.
Vareførselsloven § 7-10 har følgende hovedbestemmelse om taushetsplikt:
Ǥ 7-10.Taushetsplikt
Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollmyndighetene, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal gi skriftlig erklæring om at vedkommende kjenner og vil overholde taushetsplikten.»
I Prop. 237 L (2020–2021) på s. 64 er omfanget av taushetsplikten omtalt på følgende måte:
«Første ledd slår fast hovedregelen om taushetsplikt som gjelder for enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollmyndighetene. De skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om noens formues- og inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Dette innebærer en noe strengere taushetsplikt enn etter forvaltningsloven, hvor taushetsplikten er begrenset til opplysninger om noens personlige forhold og om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det er grunn til å hemmeligholde av konkurransemessige årsaker. Det følger av annet punktum at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter.»
Bestemmelsen viderefører hovedregelen om taushetsplikt i § 12-1 i den tidligere lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven). I forarbeidene til tolloven, Ot.prp. nr. 58 (2006–2007), fremgår det på side 93 følgende om bakgrunnen for bestemmelsen:
«Av systemhensyn, og for å unngå at det innfortolkes utilsiktede forskjeller i regelverket, finner departementet det hensiktsmessig at rammene for hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt på ligningsområdet, merverdiavgiftområdet og tollområdet er like. […]
Det tilsiktes med dette en endring av gjeldende rett ved at rammene for hvilke typer opplysninger som omfattes av taushetsplikten, blir noe mer vidtrekkende. Det vises i denne sammenheng til betydningen av tillitsforholdet mellom tollmyndighetene og private eller næringsdrivende som gir opplysninger til tollmyndighetene etter selvdeklareringsprinsippet, og ønsket om å unngå spredning av slike opplysninger.»
Vareførselsloven § 7-10 tilsvarer hovedregelen om taushetsplikt for skattemyndigheten som følger av lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) § 3-1. I Prop. 38. L (2015–2016) på side 40 er taushetsplikten blant annet begrunnet med følgende:
«Gjennom sitt arbeid har skattemyndighetene bred, varig og variert kontakt med de skattepliktige og andre. I dialogen med de skattepliktige og i skattemyndighetenes arbeid med fastsetting og kontroll av fastsatt skatt, står de skattepliktiges og tredjeparters opplysningsplikt sentralt.
Når skattepliktige og andre pålegges omfattende opplysningsplikter er det avgjørende for tillitsforholdet mellom borgerne og myndighetene at de som gir opplysninger til skattemyndighetene kan stole på at opplysningene behandles på en forsvarlig måte og ikke gjøres kjent for uvedkommende. Flere steder i skatteregelverket pålegger derfor myndighetene en omfattende taushetsplikt. Skattemyndighetenes taushetsplikt bidrar til å sikre skattepliktiges rettssikkerhet og personvern ved å legge begrensninger på utlevering av opplysninger om økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.»
Vareførselsloven § 7-13 gjelder overføring av taushetsplikten når taushetsbelagte opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter, og lyder:
«Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i § 7-10 første ledd annet punktum eller tredje ledd eller § 7-11 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.»
I Prop. 237 L (2020–2021) på side 69, i merknadene til bestemmelsen, er det uttalt følgende:
«Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at taushetsplikten etter vareførselsloven bare skal overføres til dem som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov. Det innebærer at offentlige myndigheter som er underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt, får en mindre omfattende taushetsplikt om opplysninger mottatt fra tollmyndighetene, enn det som følger av vareførselsloven. Departementet kan ikke se at det er hensyn som tilsier en annen vurdering av behovet for overført taushetsplikt på vareførselsområdet enn på skatteområdet.
Når det gjelder opplysninger underlagt taushetsplikt av hensyn til tollmyndighetens kontrollvirksomhet etter § 7-12, vil tollmyndighetene allerede etter vilkårene i bestemmelsen kunne unnlate å utlevere opplysninger til myndigheter som ikke selv har taushetsplikt om slike forhold. Dessuten gjelder begrensningene i taushetsplikten etter §§ 7-10 og 7-11 så langt de passer.»
4.2.3 Finanstilsynsloven
Finanstilsynet har i finanstilsynsloven en egen taushetsplikt i § 7 første ledd, som lyder:
«Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn, herunder personer som nevnt i § 2 femte ledd, har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de i sitt arbeid får kjennskap til om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter første og andre punktum og forvaltningslovens bestemmelser gjelder også for personer og institusjoner utenfor Finanstilsynet som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet.»
Det fremgår av ordlyden at Finanstilsynets taushetsplikt omfatter det de får kjennskap til i sitt arbeid om «en kundes forhold». I tillegg fremgår det at forvaltningslovens bestemmelser også gjelder ved siden av den særskilte taushetsplikten. Taushetsplikten gjelder også for personer og institusjoner utenfor Finanstilsynet som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet.
4.2.4 Finansforetaksloven
Finansforetak etablert etter finansforetaksloven, herunder banker, spiller en viktig rolle i etterlevelsen av sanksjonsregelverket. Den enkelte sanksjonsforskrift pålegger som oftest at penger tilhørende sanksjonerte aktører skal fryses eller at transaksjoner til sanksjonerte aktører skal stanses. I praksis skjer dette ved at banker som oppdager sanksjonerte på kundelisten eller transaksjoner til sanksjonerte, fryser pengene på en egen konto. Når penger fryses følger det gjennomgående av de ulike sanksjonsforskriftene at dette skal rapporteres til Utenriksdepartementet. Det er også en rekke rapporteringsplikter om nærmere bestemte innskudd og overføringer.
Etter finansforetaksloven § 9-6 har ansatte og tillitsvalgte i finansforetak følgende taushetspliktbestemmelse:
«(1) Ansatte og tillitsvalgte i et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som de under utførelsen av sitt arbeid eller verv for foretaket blir kjent med, med mindre de etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov enten har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Tilsvarende gjelder enhver som utfører oppdrag for et finansforetak, selv om vedkommende ikke er ansatt i foretaket. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.
(2) Taushetsplikt etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra de som har krav på taushet.»
Finansforetaksloven § 16-2 regulerer også taushetsplikten til finansforetak:
«(1) Et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten, med mindre foretaket etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetsbelagte opplysninger. Når særlig hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.
(2) Taushetsplikt etter første ledd er ikke til hinder for at en person som har taushetsplikt etter § 9-6, gis de opplysninger om kunders forhold som den ansatte eller tillitsvalgte har behov for ved utførelsen av sine arbeidsoppgaver for finansforetaket. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet.
(3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak i særlige tilfelle gir et annet finansforetak opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom:
a. formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet,
b. formålet er å gjennomføre kundeoppdrag og oppgjør av krav fra eller mot kunder, eller annen berettiget ivaretakelse av finansforetakets eller dets kunders interesser, eller
c. det er nødvendig å meddele opplysninger om kunders helseforhold og andre personopplysninger til annet finansforetak, unntatt når annet følger av bestemmelser i personopplysningsloven.
Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak.
(4) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av gjeldsopplysninger i henhold til gjeldsinformasjonsloven.
(5) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av opplysninger i forbindelse med gjennomføring av betalingstransaksjoner eller ved tilbud av en tjeneste betalingstjenestebrukeren har anmodet om.
(6) Et finansforetak skal ha kontrollordninger for å sikre at kundeopplysninger blir behandlet på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene.
(7) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar, opplysninger om vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.
(8) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger.»