4 Opplæringsinstitusjoner for førerkortrettet opplæring

4.1 Gjeldende rett

Vegtrafikkloven § 27 gjelder blant annet trafikklærere og trafikkskoler. Med hjemmel i disse bestemmelsene er det fastsatt nærmere regler om føreropplæringen i forskrift av 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (trafikkopplæringsforskriften). Forskriften stiller krav til trafikkskoler og trafikklærere. I tillegg finnes det lærerplaner hvor intensjonene med føreropplæringen fremgår, samt nærmere informasjon om forskriftens krav til opplæringen i én eller flere førerkortklasser. Statens vegvesen er godkjennings- og tilsynsmyndighet. Forskriften har også enkelte bestemmelser om privat øvingskjøring.

Ved Nord universitet og Oslo Met Storbyuniversitetet utdannes det årlig til sammen ca. 120 trafikklærere. Det antas å være behov for ca. 80–100 nye trafikklærere årlig for å sikre at føreropplæring kan tilbys landets innbyggerne der de bor. Videre godkjennes trafikklærere på bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner ervervet i annen EØS-stat eller Sveits, jf. trafikkopplæringsforskriften § 6-2 som viser til yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om yrkeskvalifikasjoner. Statens vegvesen kan i tillegg godkjenne utdanning og praksis fra øvrige land. Disse må gjennomføre en prøveperiode eller bestå en egnethetsprøve før vedkommende får norsk godkjenning.

Føreropplæringen i Norge forutsetter at eleven tar store deler av opplæringen ved en trafikkskole eller annen opplæringsinstitusjon. Opplæring i en opplæringsinstitusjon betegnes som opplæring mot vederlag. Opplæringen skal foregå trinnvis for at eleven skal få en god utvikling og størst mulig utbytte av opplæringen. Trinnene har obligatoriske elementer som må gjennomføres ved en opplæringsinstitusjon. Den obligatoriske delen består av elementer som vanskelig lar seg teste på førerprøven.

Enkelte førerettigheter, for eksempel utvidelse av noen førerkortklasser, kan oppnås på bakgrunn av gjennomført obligatorisk opplæring, uten at det avlegges noen form for prøve hos Statens vegvesen.

Det følger av § 27 første ledd at personer som skal ha offentlig godkjenning som trafikklærere, må være fylt 21 år, at de må være edruelige og godtgjøre med ordinær politiattest at de har slik vandel at de finnes skikket som trafikklærere. Det stilles videre krav om at de må ha gyldig førerkort i den klassen de skal undervise i. Fra 2004 har det vært krav om toårig høgskoleutdanning for å få godkjenning som trafikklærer.

Det stilles ingen konkrete krav om eller til faglig leder ved trafikkskole i vegtrafikkloven, men i henhold til trafikkopplæringsforskriften skal hver trafikkskole ha en godkjent faglig leder. Vedkommende skal blant annet veilede og kontrollere skolens trafikklærere. Godkjenning som faglig leder forutsetter at vedkommende har gjennomført en faglig lederutdanning på et halvt år, etter gjennomført trafikklærergodkjenning og praksis. Dette kravet var mindre strengt tidligere. Trafikklærere utdannet etter 2004 med toårig høgskoleutdanning har derfor ofte et vesentlig bedre grunnlag for å undervise etter dagens forskrift og læreplaner, enn den faglige lederen som skal veilede og kontrollere dem.

Første ledd gir hjemmel for å fastsette tilleggskrav for visse motorvogngrupper. Slike krav er gitt i trafikkopplæringsforskriften, som har særskilte krav for å kunne undervise på deler av de obligatoriske kursene i tunge klasser. Trafikklærere må gjennomføre en kortere etterutdanning for å kunne fortsette å undervise i enkelte klasser. Forskriften pålegger faglig leder å sørge for at undervisningspersonellet gjennomgår faglig utvikling og gir hjemmel for at de kan pålegges å delta i offentlig godkjente kurs, samt at fortsatt godkjenning kan gjøres betinget av at læreren består eventuelle prøver i forbindelse med slike kurs. Bestemmelsen anses ikke å gi hjemmel for et generelt krav om at alle trafikklærere må gjennomføre en nærmere fastsatt etterutdanning. Denne bestemmelsen kan bare håndheves overfor faglig leder og gir ikke grunnlag for et generelt krav om etterutdanning.

En godkjenning, både som trafikkskole, trafikklærer og som faglig leder, varer så lenge godkjenningsvilkårene er oppfylt og godkjenningen ikke blir trukket tilbake.

Bestemmelsens andre ledd gir hjemmel for å fastsette regler om godkjenning av trafikklærere, om etablering og drift av trafikkskoler og om gebyr. Denne hjemmelen er tolket vidt gjennom reguleringer i trafikkopplæringsforskriften.

I tillegg til at trafikkopplæringsforskriften stiller krav til trafikkskoler og skolenes ansatte, er det innført en forenklet modell for visse klasser/emner, der opplæringen kan tilbys av kursarrangør. Kursarrangører for førerkortrettet opplæring kan i henhold til trafikkopplæringsforskriften godkjennes for undervisning i visse klasser. De kan ikke godkjennes for trafikalt grunnkurs. Godkjenning og krav til kursarrangør reguleres i forskriften. Kravene for godkjenning er noe lavere enn for trafikkskoler, men det stilles kompetansekrav til undervisningspersonell også hos kursarrangør. En godkjenning som kursarrangør varer så lenge godkjenningsvilkårene er oppfylt og godkjenningen ikke blir trukket tilbake.

Opplæring i offentlig skoleverk regnes som «opplæring mot vederlag». Offentlig skoleverk kan gi opplæring i alle klasser, men retten til å gi obligatorisk opplæring er begrenset til nærmere angitte klasser. Krav til opplæringsinstitusjoner gjelder også for offentlig skoleverk, med mindre annet er særskilt bestemt. Offentlig skole skal ikke godkjennes slik som trafikkskoler og kursarrangører, men må melde fra til Statens vegvesen før de starter opplæringen. Statens vegvesen fører ikke tilsyn med slik opplæring, da dette faller inn under skolemyndighetenes ansvarsområde. Dersom det viser seg at opplæringen i vesentlig grad avviker fra kravene i forskriften, kan imidlertid opplæringen bli underkjent som obligatorisk opplæring.

Opplæringen må være en del av skolens ordinære opplæringstilbud for å være omfattet av de særlige reglene. Hvis en offentlig skole tilbyr førerkortrettet opplæring til elevene i elevenes fritid, vil dette ha mer til felles med kommersiell drift i konkurranse med private virksomheter. Skal skolen drive slik opplæring må de leie inn en trafikkskole eller kursarrangør, eller etablere en egen trafikkskole, noe enkelte skoler har gjort. En slik trafikkskole skal godkjennes av Statens vegvesen, og har samme rettigheter og plikter som andre trafikkskoler.

Reguleringsmyndighetene må i henhold til direktiv 2013/55 (EU) foreta en forholdsmessighetsvurdering ved forslag til endringer i regelverket for regulerte yrker. Se nærmere om dette under punkt 4.5.

4.2 Rettstilstanden i andre land

I Sverige har Transportstyrelsen ansvar for å sørge for regulering, håndheving og tilsyn innenfor transportområdet. Det stilles krav om godkjenning for å drive trafikkskole, bli trafikkskoleleder, være utdanningsansvarlig og for å bli trafikklærer. Godkjenning som trafikklærer krever grunnutdannelse på 1,5 år på «yrkeshögskolan» eller annen likeverdig utdannelse. Videre må vedkommende ha fylt 21 år og ha nødvendig førerett. Det stilles også krav om vandel. For godkjenning som «utbildingsledare» (tilsvarer faglig leder) kreves dokumentasjon på at vedkommende har 2 års praksis som godkjent trafikklærer, dokumentasjon på utdanning som utbildingsledare (høyskolekurs 30 studiepoeng) og politiattest.

For å bli godkjent som trafikklærer i Danmark kreves at vedkommende har fylt 24 år, har nødvendig førerett og ikke har fått inndratt føreretten i løpet av de siste 2 årene. I tillegg må vedkommende ha gjennomført og bestått pedagogisk undervisning ved et godkjent kjørelærerinstitutt og ikke være dømt for noe straffbart som kan begrunne en nærliggende fare for misbruk av stillingen.

Godkjenningen gjelder i 5 år før vedkommende må fornye godkjenningen. Trafikklæreren må da godtgjøre at han/hun fortsatt oppfyller vilkårene og i tillegg har gjennomført et godkjent etterutdanningsløp.

Dersom trafikklæreren i de siste to årene forut for fornyelse har vært frakjent føreretten, kan godkjenningen likevel fornyes ved at vedkommende gjennomfører ny prøve, forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt.

Det er Rigspolitiet som godkjenner og fører tilsyn med tilbydere av etterutdanning for kjørelærere. De kan på visse vilkår tilbakekalle opplæringsinstitusjonenes godkjenning.

4.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringen ble overskriften i § 27 foreslått endret til «Opplæringsinstitusjoner for føreropplæring» for å tydeliggjøre at bestemmelsen ikke bare gjelder trafikkskoler og trafikklærere, men også kursarrangører og offentlig skoleverk. Det ble videre foreslått en rekke systematiske endringer for å gjøre bestemmelsen mer oversiktlig.

Trafikkopplæringsforskriften gjelder «trafikkopplæring og førerprøve for personer som vil erverve eller fornye en førerett som må dokumenteres med førerkort», jf. forskriften § 1-1. I høringen ble denne type opplæring omtalt som «førerkortrettet opplæring». Føreropplæring som ikke har som formål å erverve en førerett som dokumenteres med førerkort, faller utenfor. Kjøring av mindre traktorer utenfor offentlig veg, hvor det stilles krav om nødvendig ferdighet, men ikke førerkort (jf. førerkortforskriften § 12-1) og vegvesenets opplæringstilbud til eldre (65+), som ikke tar sikte på å erverve/fornye en førerett, faller altså utenfor.

Forslag til første ledd var en presisering av gjeldende rett slik den følger av forskriften. Opplæring mot vederlag med sikte på å erverve en førerett, kan bare kan gis av godkjente trafikkskoler, godkjente kursarrangører og offentlig skoleverk. I tillegg til trafikkskolene kan kursarrangører i dag godkjennes for å gi opplæring innenfor visse klasser/deler og offentlig skoleverk kan gi opplæring innen nærmere angitte klasser. Opplæringen må foregå innenfor elevenes ordinære opplæringstilbud for å falle inn under reglene for offentlig skoleverk. Det ble videre foreslått en klargjøring av hjemmelen til å fastsette vilkår for godkjenning og drift samt regulere gjennomføringen av førerkortrettet opplæring, herunder sette begrensinger for hvilke klasser og emner det kan gis opplæring innenfor.

Forslag til andre ledd innebar en tydeligere og mer detaljert hjemmel for dagens forskriftsfestede krav til utdanning og bestått prøve som vilkår for godkjenning som trafikklærer. I utgangspunktet skal den som underviser ha trafikklærergodkjenning, uavhengig av type opplæringsinstitusjon. Det er imidlertid gjort enkelte unntak i forskriften, for eksempel for mopedopplæring. Det er videre tilleggskrav for å undervise i enkelte klasser og emner. Det ble også foreslått en hjemmel for å stille helsekrav i forskrift, i tillegg til de som følger av kravet om førerkort, samt gjøre unntak fra helsekravet. Unntak kan være aktuelt for å la en trafikklærer undervise på deler av trafikalt grunnkurs selv om vedkommende av medisinske grunner ikke har førerett.

I høringen ble det også foreslått å innføre hjemmel for å stille krav i forskrift om habilitet. I enkelte klasser erverves førerett uten at det avlegges førerprøve, hvor det bare stilles krav om obligatorisk opplæring. Dette gjelder for eksempel utvidelse fra klasse B til klasse B kode 96 (rett til å kjøre med tyngre henger) og utvidelse av klasse A2 (mellomtung MC) til A (tung MC). Trafikkskolen, faglig leder og trafikklærer har fått en godkjenning som gir dem rett til å gi obligatorisk opplæring og melde inn opplæringen til Statens vegvesen. Denne rollen minner om den som er omtalt i forvaltningslovens § 10; «… enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan». Korrekt gjennomføring av opplæringen er nødvendig for at eleven skal få den nødvendige kompetansen for å bli en sikker fører. Et habilitetskrav vil bidra til å sikre at opplæringen ikke meldes inn på feil grunnlag.

Det ble videre foreslått en hjemmel for å stille krav om etterutdanning for undervisningspersonell kombinert med en ordning med regodkjenning. Som nevnt er det i flere offentlige dokumenter, rapporter og evalueringsarbeid løftet frem et behov for kompetanseheving. Behovet for kompetanseheving uttrykkes i stor grad også av trafikklærerne selv. Det er viktig at trafikkopplæringen utvikles i takt med kjøretøyutviklingen og endringer i trafikkopplæringskravene. Trafikklæreren må ha kompetanse i hvordan de skal forholde seg til nye tekniske systemer og kunne tilpasse seg endringene i samfunnet, i regelverk, pedagogisk tilnærming og teknisk utvikling for øvrig. Etterutdanning kan bidra til at trafikklærerne øker sin bevissthet om egen praksis og gjør gode og mer bevisste pedagogiske valg.

Mange av dagens trafikklærere fikk sin godkjenning før det ble krav om 2-årig høyskoleutdanning. Noen av disse har tatt tilleggsutdanning i ettertid, men langt fra alle. Krav om etterutdanning anses til en viss grad å kunne kompensere for manglende høyskoleutdanning. Dersom etterutdanningen ikke har den ønskede effekten, kan det vurderes å stille ytterligere utdanningskrav i medhold av de foreslåtte bestemmelsene. De nærmere reglene om etterutdanningen må vurderes i forskriftsarbeidet. Flere trafikkskoler sørger allerede i dag for at trafikklærerne jevnlig gjennomfører kurs. Lovforslaget åpner for at det i forskriften kan fastsettes gradvis innføring av etterutdanningskravet, slik at de med eldre godkjenninger må ta etterutdanning først. I høringen ble det foreslått å åpne for muligheten til å innføre en ordning der en lærer kan ta en utdannelse som gir vedkommende kompetanse til å undervise bare på tunge kjøretøy.

Forslaget åpnet for å forskriftsfeste krav til alt undervisningspersonell, også de som ikke er trafikklærere. Det vises til at forskriften åpner for at andre enn trafikklærere kan undervise for eksempel i klasse AM146 (tohjulsmoped), klasse S (beltemotorsykkel – snøskuter). Det stilles i dag ikke krav om personlig godkjenning for slikt undervisningspersonell.

Dagens § 27 gir hjemmel for å kreve ordinær politiattest ved godkjenning av trafikklærere. I høringen ble det foreslått å endre ordlyden med en henvisningen til politiregisterloven § 39, som innebærer at trafikklæreren og undervisningspersonell hos kursarrangør skal dokumentere tilfredsstillende vandel med en barneomsorgsattest (attest spesielt tilpasset personer som jobber med barn). Dette fordi trafikklæreren er mye alene med elever som vanligvis er under myndighetsalder.

Forslaget til lovtekst anses å dekke de kravene forskriften i dag stiller til lærere i offentlig skoleverk. For øvrig følger offentlig skoleverk også skoleverkets egne regler.

Faglig leder sørger for utarbeidelse av undervisningsopplegget og har ansvaret for å veilede og kontrollere skolens trafikklærere. Det ble foreslått en klarere hjemmel for trafikkopplæringsforskriftens krav til faglig ansvarlig, samt hjemmel for å innføre enkelte nye krav. Betegnelsen «faglig ansvarlig» ble ansett dekkende også om betegnelsen «faglig leder» skulle endres. Faglig leder må i dag gjennomføre en faglig lederutdanning i tillegg til trafikklærerutdanning.

Det ble foreslått hjemmel for å innføre krav om særskilt godkjenning, utdanning, vandel, habilitet, særlig vilkår for visse oppgaver, samt krav om etterutdanning og regodkjenning også for faglig leder. Det stilles ikke krav til vandel, habilitet, etterutdanning og regodkjenning for faglig leder i dag.

Mange av de faglige lederne fikk sin godkjenning før det ble krav om toårig utdannelse, og mangler derfor den høgskoleutdanningen mange av trafikklærerne har. Vegvesenets evaluering (se punkt 2.1) viste at faglige ledere med godkjenning fra før 2004, ikke alltid har de beste forutsetningene for å veilede og kontrollere sine trafikklærere, hvorav mange har lengre utdannelse og mer oppdatert kunnskap enn de faglige lederne selv.

Lovforslaget åpner for å stille krav om spesialutdanning og/eller toårig utdanning for visse særlig krevende roller som den faglige lederen kan ha i tillegg til sin vanlige funksjon. Særlig kritisk er manglende kompetanse i forbindelse med trafikklærere i prøveperiode. Prøveperiode er aktuelt der en trafikklærer fra et annet land skal praktisere i Norge, jf. trafikkopplæringsforskriften § 6-2. Vedkommende må da ofte gjennomføre en prøveperiode eller bestå en egnethetsprøve før vedkommende får norsk godkjenning. I en prøveperiode har faglig leder en viktig rolle med å bistå så læreren får forståelse for grunnleggende hensyn og innholdet i norsk føreropplæring. Tilsvarende krav bør stilles til faglige ledere som skal ta ansvar for trafikklærerstudenter ved Nord universitet og Oslo Met Storbyuniversitetet (tidligere HiOA) når disse har praksisperiode.

Det ble også foreslått en hjemmel for å innføre krav om etterutdanning for faglige ledere, som vil komme i tillegg til den etterutdanningen de må ta som trafikklærere. Det ble videre foreslått at faglig leder skal fremlegge ordinær politiattest ved godkjenning, siden den vil omfatte forhold som ikke fremkommer i en barneomsorgsattest.

Det ble videre foreslått en tydeliggjøring av dagens hjemmel til å fastsette godkjenningsmyndighet i forskrift. Statens vegvesen er i dag godkjenningsmyndighet.

4.4 Høringsinstansenes syn

Yrkestrafikkforbundet og Trafikkforum støtter forslag til første ledd og påpeker at det er viktig at det som gjelder for private aktører også gjelder for offentlige skoleverk.

Norsk organisasjon for sikkerhetskompetanse og Sørlandet sykehus mener det er uklart hvorvidt forslaget til andre ledd gjelder på utrykningsområdet, jf. ordlyden «den som skal gi opplæring mot vederlag skal ha trafikklærergodkjenning». De peker på at det kan forstås som at det også vil gjelde opplæring for kompetansebevis for utrykningskjøring.

Flere av høringsinstansene har merknader til forslaget om barneomsorgsattest. Justis- og beredskapsdepartementet mener det er uklart hva som skal reguleres i forskrift og at dersom det er konsekvensene av eventuelle merknader på politiattesten det siktes til, bør forskriftshjemmelen avgrenses til konsekvenser av merknader på attesten. Dersom enhver merknad på politiattesten skal medføre nektet godkjenning eller yrkesforbud, mener de det bør fremgå direkte av lovbestemmelsene. De påpeker at barneomsorgsattest ikke viser brudd på bestemmelser som kan være særlig aktuelle for trafikklærere, for eksempel promilledommer eller andre brudd på vegtrafikkloven. De mener videre at det ikke er adgang til å kreve politiattest av allerede godkjente personer, eller ny attest ved en eventuell regodkjenning. De forutsetter også at politiet blir kompensert for de økonomiske konsekvensene forslaget medfører.

Politidirektoratet sendte et samlet høringssvar på bakgrunn av innspill fra Politihøyskolen, Kripos, Finnmark politidistrikt og Oslo politidistrikt. Kripos og Finnmark politidistrikt påpeker at det er uheldig at forslaget er utformet slik at det bare hjemler barneomsorgsattest og ikke alminnelig politiattest. De mener en rekke relevante lovbrudd ikke blir synlige med en slik løsning og legger til grunn at dette ikke har vært hensikten. Politidirektoratet og Kripos mener at det er berettiget med barneomsorgsattest og at en slik attest bør kreves i tillegg til alminnelig vandelsattest. De mener at krav om uttømmende og utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41 kan ivareta behovet. Både Politidirektoratet og Kripos etterspør en begrunnelse for hvorfor kravet om edruelighet ikke er videreført. Adgangen til tilbakekall av førerett etter vegtrafikkloven § 34 ivaretar ikke behovet for å oppstille krav om edruelighet før det gis tillatelse for å virke som trafikklærer.

Samtlige regionvegkontorer i Statens vegvesen påpeker at en barneomsorgsattest er for snever sammenlignet med dagens ordning. Region øst viser til at de på sikt ønsker at politiet skal være ansvarlig for vandelskontrollen av trafikklærere. Region midt viser til at det er ønskelig med hjemmel for både vandelsattest etter §§ 39 og 40 (altså både barneomsorgsattest og ordinær politiattest), men dersom det ikke går, ønsker de å beholde kravet etter § 40 slik det er etter dagens ordning.

Flere av høringsinstansene, herunder ATL, Statens vegvesen Region nord, Nord Universitet og Trafikkforum, er positive til forslaget i andre ledd om habilitetskrav. Trafikkforum påpeker at det er mest relevant med habilitetskrav på de områder hvor obligatorisk opplæring gir førerett uten førerprøve.

Flere av høringsinstansene er positive til forslaget om hjemmel til å stille etterutdanningskrav for opplæringspersonell. Sørby trafikkskole mener videreutdanning av trafikklærere er nødvendig for at bransjen skal snakke samme språk og at regodkjenning virker fornuftig. Yrkestrafikkforbundet støtter forslaget om etterutdanning for undervisningspersonell, men mener det ikke er avgjørende at utdanningen er ved en høyskole. Dersom lærerne ikke følger opp etterutdanningen, kan det være aktuelt med en regodkjenningsordning. LO støtter forslaget om godkjenning, periodisk etterutdanning og regodkjenning, samt kravet om ekstra kompetansekrav til faglige ledere/trafikklærere. ATL er enig i forslaget om etterutdanning. De mener det er viktig å styrke forståelsen for intensjonen med læreplanen og at etterutdanning vil bidra til dette. De støtter videre en ordning med regodkjenning og er enige i forslaget om spesialutdanning. NHO transport er positive til innføring av etterutdanning av undervisningspersonell både for førerkortopplæring og for yrkessjåføropplæring. De påpeker at det er viktig at etterutdanningen er fleksibel og at kvaliteten på undervisningen er god. Norsk motorcykkel union er enig i krav til periodisk etterutdanning av trafikklærere og faglig ledere for å sikre tilstrekkelig kompetanse. De foreslår at etterutdanning for trafikklærere harmoneres med etterutdanningskravene for sensorer. Det anses viktig at endringer ikke fører til økte kostnader for kandidatene. Nord universitet støtter forslaget til periodisk etterutdanning, regodkjenningsordning og strengere krav til faglig ledere og trafikklærere som skal utføre særlig krevende oppgaver. De har forståelse for at det ikke foreslås krav til at etterutdanningen skal være på høyskolenivå. De mener det på forhånd bør stilles krav til kursarrangør og om innhold, omfang og nivå på etterutdanningen. Videre viser de til at forslaget åpner for å utrede utdanning som bare gir rett til å undervise på tunge kjøretøy og at utdanningen må ha samme nivå og omfang som den toårige høyskoleutdanningen for klasse B. Trafikkforum støtter forslagene til utdanningskrav. De viser til at det er av særlig betydning at undervisningspersonell som ikke er trafikklærere underlegges samme krav til etterutdanning som trafikklærere.

Flere av høringsinstansene er positive til forslagene om utdanningskrav for faglige ledere. Trafikkforum og Yrkestrafikkforbundet støtter forslagene. Sistnevnte påpeker at høyskoleutdanning ikke nødvendigvis sikrer god kompetanse. De mener at faglige ledere ikke må miste godkjenningen sin, med mindre de ikke følger opp etterutdanningen eller annen relevant kompetanseheving. ATL støtter forslaget om strengere krav til faglig leder på grunn av det ansvaret og de pliktene disse har. De viser til at lærerne kan ha et vesentlig bedre grunnlag enn faglig leder. De er videre positive til å sette et «tak» for hvor mange skoler og trafikklærere en faglig leder skal ha ansvar for. LO støtter forslaget til godkjenning, periodisk etterutdanning og regodkjenning, samt kompetansekrav til faglige ledere og trafikklærere. Nord universitet støtter forslaget til periodisk etterutdanning, regodkjenningsordning, tilleggsutdanning og strengere krav til faglig ledere og trafikklærere som skal utføre særlig krevende oppgaver. Kongelig Norsk Automobilklub støtter i hovedsak forslag til bestemmelser om faglig leder. De viser til at det er et problem at små skoler uten kompetanse til å drive selvstendig, «kjøper» seg faglige ledere. På samme måte som ved yrkessjåføropplæringen bør faglig leder bare ha ansvaret for én skole, eventuelt med dispensasjonsmulighet i spesielle tilfeller.

Justis- og beredskapsdepartementet mener formålet for å kreve politiattest for faglig leder ikke er klart og etterspør en vurdering opp mot opplistede forhold i politiregisterloven § 37. De ber også om at det vurderes om politiattesten kan avgrenses til nærmere angitte straffbare forhold. Det vises dessuten til at dersom det er behov for politiattest, må kravet gjøres obligatorisk.

4.5 Departementets vurderinger og forslag

Departementet registrer at høringsinstansene som har uttalt seg er positive til forslagets første ledd. Innholdet i forslag til første ledd videreføres, men det gjøres større systematiske og språklige endringer i hele § 27, sammenlignet med høringsforslaget. Mange av bestemmelsene er derfor flyttet eller omskrevet etter høringen for å gi mer oversiktlig lovtekst og bedre sammenheng med øvrige tilsyns- og godkjenningsbestemmelser i vegtrafikkloven.

Til merknaden fra Norsk organisasjon for sikkerhetskompetanse og Sørlandet sykehus om usikkerheten knyttet til hvorvidt § 27 gjelder utrykningsopplæring, viser departementet til at denne paragrafen bare skal gjelde opplæring med sikte på å erverve en førerett som skal dokumenteres med førerkort. Utrykningsopplæring og yrkessjåførutdanning ble i høringen foreslått regulert i § 29. For å tydeliggjøre at § 27 bare gjelder førerkortrettet opplæring, presiseres dette nå uttrykkelig i bestemmelsens overskrift og i lovteksten. Begrepet «førerkortrettet opplæring» skiller seg fra begrepet «føreropplæring», ved at sistnevnte også omfatter slik opplæring som ikke skal resultere i en førerett som dokumenteres med førerkort. Dette gjelder for eksempel opplæring for kjøring av mindre traktorer utenfor offentlig veg, hvor det stilles krav om nødvendig ferdighet, men ikke førerkort (jf. førerkortforskriften § 12-1).

Departementet har merket seg at mange høringsinstanser mener at dagens ordning med krav om ordinær politiattest ikke bør erstattes med et krav om barneomsorgsattest. Flere forhold som vil være relevante for å vurdere hvorvidt vedkommende er skikket til yrket, for eksempel brudd på vegtrafikklovens bestemmelser, vil ikke fremgå av en barneomsorgsattest. Departementet støtter disse synspunktene og viderefører derfor dagens krav om ordinær politiattest. Departementet ser at det kan være behov for å stille krav om både ordinær politiattest og barneomsorgsattest, eventuelt utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41, slik Politidirektoratet og Kripos foreslår. Denne ordningen er imidlertid ikke utredet nærmere og var ikke foreslått i høringen. Departementet foreslår derfor ikke å stille krav om både barneomsorgsattest og ordinær politiattest i denne proposisjonen, men mener dette kan vurderes på et senere tidspunkt.

Når det gjelder vandelskrav for trafikklærere, viser departementet til at vedkommende må ha slik vandel at han eller hun anses skikket som trafikklærer. Departementet endrer forslag til ordlyd slik at vurderingen betegnes som skikkethetsvurdering, i stedet for vandelsvurdering, som er en spesiell type vurdering i politiregisterloven § 45. Begrepet «skikket» benyttes i dagens vegtrafikklov § 27 og samsvarer med bruken av begrepet i §§ 19 a og 19 b i vegtrafikkloven. Det kan imidlertid presiseres at det er snakk om en annen skikkethetsvurdering enn den som brukes i vegtrafikkloven § 34 om tilbakekall av rett til å føre motorvogn.

Til Justis- og beredskapsdepartementets kommentar om presisering av når attest skal kreves og hvordan den skal vurderes, vil departementet presisere i lovbestemmelsen at kravet om ordinær politiattest knytter seg til godkjenningen. Det foreslås ikke krav om vandelskontroll ved regodkjenning. Politiregisterloven åpner imidlertid for en viss form for fornyet vandelskontroll så lenge denne retter seg mot enkeltpersoner som tidligere har fremlagt politiattest og det er en saklig grunn for slik kontroll, jf. politiregisterloven § 43. Ved vurderingen av skikkethet, er det forhold knyttet til trafikklærerens funksjon som vil være relevant. Politiregisterlovens formål angitt i § 37 første ledd nr. 1, 2 og 4 er aktuelle. Slik som i dag må det foretas en konkret helhetsvurdering, der antall overtredelser, overtredelsenes art, hvor/når de skjedde og avstand i tid vil være sentrale momenter. Dette egner seg bedre for regulering i forskrift og i retningslinjer enn i selve lovteksten.

Politidirektoratet og Kripos trekker frem at kravet om edruelighet ikke er videreført i høringsforslaget. Departementet støtter et krav om edruelighet og har ikke til hensikt å fjerne dette. Utkast til lovtekst endres derfor slik at det kommer tydelig frem at det kan stilles krav om edruelighet i forskrift.

Vegtrafikklovens krav om at skikkethet skal dokumenteres med politiattest, gjelder i dag bare for trafikklærere. I trafikkopplæringsforskriften er det gjort unntak slik at andre enn trafikklærere kan undervise i enkelte klasser, for eksempel AM 146 (tohjuls moped) og S (snøscooter). Disse vil da heller ikke være underlagt krav om politiattest mv. I høringen ble det foreslått at alt undervisningspersonell skulle dokumentere vandel med politiattest. Departementet har etter en ny vurdering kommet frem til at behovet for politiattest ikke gjør seg like sterkt gjeldende for denne gruppen som for trafikklærere. Det er gjort unntak fra kravet om trafikklærergodkjenning nettopp fordi det ikke er ansett grunn til å stille like strenge krav. Departementet viderefører derfor dagens ordning hvor det bare stilles krav om politiattest for godkjenning av trafikklærere. Lovforslaget gir imidlertid hjemmel for å stille øvrige krav, for eksempel til alder, utdanning, førerkort, edruelighet og helse, til alle som skal gi opplæring mot vederlag, ikke bare trafikklærere. Slik er ordningen også i dag, men dette kommer nå tydeligere frem av lovteksten. Dersom det viser seg å være behov for at bare godkjente trafikklærere skal kunne undervise også i slike klasser, vil det slik som i dag være adgang til å endre dette i forskriften.

Departementet oppfatter at høringsinstansene støtter forslaget om habilitetskrav. Tilsvarende krav er innført i forskrift for kontrollører som gjennomfører periodiske kjøretøykontroller («EU-kontroller»), og for ansvarlig leder for fartsskriververksteder. Det er store likhetstrekk mellom begrunnelsen for habilitetskravet ved gjennomføringen av slike kontroller og den obligatoriske føreropplæringen. Ved fastsettelsen av lovendringene for periodisk kjøretøykontroll ble lovhjemmelen for å stille vilkår for godkjenning, ansett tilstrekkelig for habilitetskrav i forskrift, uten at habilitet ble uttrykkelig omtalt i selve lovbestemmelsen, jf. Prop. 8 LS (2017–2018). Departementet mener det bør være tilsvarende reguleringer på disse områdene, både når det gjelder de materielle reglene og når det gjelder systematikken i forholdet mellom lov og forskrift. Lovforslaget justeres derfor slik at habilitet ikke nevnes direkte i lovteksten, men at dette likevel kan fastsettes som et vilkår for godkjenning i forskriftene. Departementet mener videre at også forslag til hjemmel til å stille krav til trafikklærer og faglig ansvarlig åpner for å stille habilitetskrav, noe som innebærer at kravet ikke bare knyttes til selve godkjenningen, men også kan gjøres gjeldende under hele arbeidsforholdet.

Departementet har merket seg at høringsinstansene er positive til forslaget om opplæringskrav og viderefører forslaget. Flere av instansene har forslag til utdanningens omfang og innhold, som vil vurderes i forskriftsarbeidet.

Departementet har merket seg at instansene støtter den foreslåtte hjemmelen for utdanningskrav også for faglig ansvarlig/faglig leder, som også vil gjelde hos kursarrangør. Høringsinstansenes merknader til innholdet i krav til kursarrangør vil bli nærmere utredet i forskriftsprosessen.

Til Justis- og beredskapsdepartementets merknad om vandel for faglig leder viser vi til at relativt mange ulike straffbare forhold vil kunne være aktuelle. Departementet har likevel kommet frem til at forslaget om ordinær politiattest for å få godkjenning som faglig leder ikke videreføres i denne omgang, siden kravet om ordinær politiattest opprettholdes overfor undervisningspersonell. Vedkommende må ha godkjenning som trafikklærer for å kunne få godkjenning som faglig leder, og ordinær politiattest vil dermed innhentes i forbindelse med trafikklærergodkjenningen.

Departementet har i etterkant av den alminnelige høringen foretatt en forholdsmessighetsvurdering av forslaget, jf. direktiv 2013/55/EU, som trådte i kraft i EØS-avtalen 1. januar 2019. Det følger av direktivets artikkel 59 nr. 3 at statene skal foreta en vurdering av om reguleringene er forenelige med følgende prinsipper:

1. At kravene verken er direkte eller indirekte diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet eller oppholdssted,

2. at kravene er begrunnet i tvingende allmenne hensyn,

3. at kravene sikrer oppfyllelsen av det tilsiktede mål og ikke går lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle målet.

Trafikklæreryrket er allerede regulert i lov- og forskrifter som stiller krav om godkjenning, opplæring og politiattest. Denne proposisjonen gir imidlertid også hjemmel til å innføre krav om etterutdanning og regodkjenning.

Verken de kravene som allerede stilles, eller de nye kravene som denne proposisjonen åpner for, kan anses diskriminerende på bakgrunn av nasjonalitet eller oppholdssted. Det følger av dagens trafikkopplæringsforskrift kapittel 6 at også faglige ledere og trafikklærere med yrkeskvalifikasjoner ervervet i en annen EØS-stat kan godkjennes. Forskriften viser til yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Både de eksisterende og de nye kravene til trafikklærere og faglige ledere er begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Høy kvalitet på trafikkopplæringen er avgjørende for å sikre at nye førerne som gis rett til å føre motorvogner i trafikken, har den nødvendige kompetansen for å kunne ferdes trygt. Norge har flere år på rad vært det landet i Europa med færrest omkomne i forhold til innbyggertallet. I Norge omkom 20 personer pr. million innbyggere i 2018. Gjennomsnittet i EU var på 49 omkomne pr. million innbygger samme år. Antall drepte i trafikken har gått fra over 500 rundt 1970, til 108 i 2018. De gode tendensene skyldes et langvarig og målrettet arbeid på mange ulike felt. Bedre kvalitet på trafikkopplæringen er blant dem. Likevel er det langt igjen før vi når visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken og stadig nye tiltak vil være nødvendig for at tallene skal fortsette å synke. Departementet mener de nye kravene om etterutdanning og regodkjenning, samt krav om godkjenning og politiattest også for kursarrangører, er nødvendig for å sikre oppfyllelsen av det tilsiktede mål, altså å styrke trafikksikkerheten. De går ikke lenger enn det er behov for. Departementet viser i den forbindelse til omtalen i punkt 2.1 hvor behovet for etterutdanning begrunnes.