9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 26 første ledd

Formuleringen «for annen trafikk» tas ut av ordlyden i første ledd for å fremheve at øvingskjøringen heller ikke skal være til fare eller ulempe for eleven selv eller ledsageren. Øvingskjøring som er til fare eller ulempe for eleven selv vil ofte også være til fare eller ulempe for annen trafikk, men det kan være tilfeller hvor elevens kjøring bare er til fare for eleven og ledsageren, for eksempel hvis han eller hun kjører på områder uten annen trafikk.

Til § 26 andre ledd

I andre punktum slås det fast at ved føreropplæring mot vederlag, må den godkjente læreren være tilknyttet lovlig opplæringsinstitusjon. Dette er ment som en presisering av gjeldende rett. Slike lovlige opplæringsinstitusjoner kan være godkjente trafikkskoler, godkjente kursarrangører og offentlig skoleverk.

I tredje punktum presiseres det at ledsager må ha hatt førerrett uavbrutt de siste fem årene. Dette innebærer ingen realitetsendring, da det er slik bestemmelsen er tolket og praktisert. At det er snakk om de siste årene var videre forutsatt i forarbeidene (Ot.prp. nr. 30 (1993–94) og følger av trafikkopplæringsforskriften (forskrift av 1. oktober 2004 nr. 1339).

Til § 26 tredje ledd

Formuleringen «Obligatorisk opplæring i glattkjøring» erstattes med «obligatorisk sikkerhetskurs på bane». Videre blir «Vegdirektoratet» erstattet med «Statens vegvesen».

Til § 26 fjerde ledd

I fjerde ledd tas det inn en bestemmelse om at de helsekrav som gjelder for fører etter vegtrafikkloven § 24, også gjelder for eleven under øvingskjøring. Som følge av henvisningen til vtrl. § 21 (forbud mot å føre kjøretøy i en slik tilstand at vedkommende er uskikket til å kjøre trygt) vil eleven til en viss grad vil være underlagt helsekrav allerede. Dette er imidlertid en skjønnsmessig formulering, og ikke like detaljert som de kravene som er gitt i medhold av § 24. Trafikksikkerhetshensyn tilsier at det stilles samme krav til eleven som til førere ellers. Videre vil det være uheldig om en elev gjennomfører føreropplæringen med den tiden og de kostnadene dette krever, for å så oppdage at vedkommende ikke oppfyller helsekravene for å kunne erverve førerrett. Adgangen til å gjøre unntak fra helsekravene følger av femte ledd.

Til § 26 femte ledd

Det følger av femte ledd at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om øvingskjøring og fastsette tilleggskrav for øvingskjøring med visse motorvogner. Departementet kan gjøre unntak fra kravet om godkjent lærer og godkjent lærevogn og kravet om at lærer eller ledsager følger med i kjøretøyet. Disse bestemmelsene er en videreføring av gjeldende rett, men er flyttet og omskrevet. Flyttingen innebærer ingen realitetsendringer, men har som formål å gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig ved å samle departementets forskriftshjemler i ett og samme ledd.

I femte ledd gis det videre hjemmel for departementet til å innføre krav til elev og ledsager i forskrift. Krav til ledsager kan for eksempel være registrering, kurs eller veiledning. Slike krav kan bidra til å bevisstgjøre vedkommende om sin rolle og sitt ansvar, og vil kunne bidra til å forhindre at aktører som driver ulovlig opplæringsvirksomhet kan tilby opplæring mot vederlag kamuflert som øvingskjøring. Det kan videre være aktuelt å stille krav om at eleven skal navngi sine ledsagere. Slike krav må eventuelt utredes nærmere i forbindelse med forskriftsendringene.

Bestemmelsen åpner for at det i forskrift kan gjøres unntak fra kravene til ledsager i andre ledd siste setning. Unntak fra kravene til ledsager kan være aktuelt for å tillate at en godkjent trafikklærer er ledsager ved privat øvingskjøring før vedkommende fyller 25 år. Det kan videre være grunn til å gjøre unntak fra kravet om uavbrutt førerett de siste fem årene. Dette kan være aktuelt der føreretten har vært mistet en periode som følge av helseproblemer, men hvor vedkommende har fått tilbake føreretten fordi det ikke lenger foreligger noen risiko for at dette kan føre til at det oppstår farlige situasjoner under kjøringen, jf. kapittel 3.

Bestemmelsen åpner også for å gjøre unntak fra kravene til eleven i fjerde ledd andre setning. Unntak kan være rimelig i tilfeller der utfordringer knyttet til elevens helsetilstand er forbigående og ikke vil hindre at vedkommende får førerett når den tid kommer, og hvor øvingskjøring med ledsager ikke anses å innebære noen trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Unntak kan videre være aktuelt der eleven senere vil kunne få dispensasjon fra enkelte helsekrav for å oppnå førerett, slik det i dag er adgang til etter førerkortforskriften vedlegg 1. Dette må vurderes nærmere i forskriftsarbeidet.

Til § 27 første ledd

I første ledd slås det fast at førerkortrettet opplæring mot vederlag bare kan gis av godkjente virksomheter og offentlig skoleverk. Med godkjente virksomheter menes både godkjente trafikkskoler og godkjente kursarrangører. Slik opplæring kan også gis av offentlig skoleverk, men offentlig skoleverk skal ikke godkjennes.

Med førerkortrettet opplæring menes trafikkopplæring og førerprøve for personer som vil erverve eller fornye en førerett som må dokumenteres med førerkort. Føreropplæring som ikke har som formål å erverve en førerett som dokumenteres med førerkort, faller utenfor, jf. punkt 4.5.

Offentlig skoleverk skal ikke godkjennes for å drive førerkortrettet opplæring, men skal ha visse plikter og rettigheter innen nærmere angitte klasser i henhold til trafikkopplæringsforskriften. Opplæringen må foregå innenfor elevenes ordinære opplæringstilbud for å falle inn under de særlige reglene for offentlig skoleverk. Trafikkopplæring i elevenes fritid må følge de alminnelige reglene om godkjent virksomhet.

Det følger videre av første ledd at de aktørene som skal drive førerkortrettet opplæring mot vederlag, må ha godkjente trafikklærere og godkjent faglig leder. Dette er en videreføring av gjeldende rett. I utgangspunktet skal den som underviser ha trafikklærergodkjenning, uavhengig av type opplæringsinstitusjon, men andre ledd åpner for å gjøre unntak fra dette kravet i forskrift. Enkelte unntak følger i dag av trafikkopplæringsforskriften, for eksempel for mopedopplæring.

For godkjenning som trafikklærer må vedkommende fremlegge ordinær politiattest for å vise at vedkommende er skikket til oppgaven. Bestemmelsen viderefører dagens ordning med å fremlegge ordinær politiattest for godkjenning for å dokumentere skikkethet. Ved vurderingen av skikkethet, er det forhold knyttet til trafikklærerens funksjon som vil være relevant. Det må foretas en konkret helhetsvurdering, der antall overtredelser, overtredelsenes art, hvor og når de skjedde og avstand i tid vil være sentrale momenter. Det er her snakk om en annen skikkethetsvurdering enn den som følger av vegtrafikkloven § 34 om tilbakekall av førerett.

Til § 27 andre ledd

Det følger av andre ledd bokstav a) at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om godkjenning og drift av virksomheter som nevnt i første ledd. Det er her snakk om virksomhetens godkjenning, og bestemmelsen gir blant annet hjemmel til å fastsette i forskrift hvilket organ som skal være godkjenningsmyndighet. Bestemmelsen åpner også for å gjøre unntak fra kravene om godkjenning etter første ledd. Unntaksadgangen gjelder også de personlige godkjenningene av trafikklærere og faglige ansvarlig. Det kan eksempelvis gjøres unntak fra kravet om trafikklærergodkjenning for enkelte klasser, slik som er gjort i dagens trafikkopplæringsforskrift. Bestemmelsen gir også hjemmel for å gi regler om gjennomføringen av førerkortrettet opplæring, blant annet sette begrensinger for hvilke klasser og emner det kan gis opplæring innenfor.

I bokstav b) åpnes det for at departementet kan stille nærmere krav til den som skal gi opplæring mot vederlag og faglig ansvarlig, som å fastsette vilkår for godkjenning, krav til alder, utdanning, førerkort, edruelighet og helse, tilleggskrav for undervisning i visse klasser, emner eller visse oppgaver, samt krav til regodkjenning og etterutdanning. Det kan videre fastsettes overgangsordninger.

Bestemmelsen gir veiledning om hvilke typer krav som kan stilles til den som skal gi opplæring mot vederlag og faglig ansvarlig, men listen er ikke ment å være uttømmende. Formuleringen «den som skal gi opplæring mot vederlag» omfatter først og fremst trafikklærere, men også opplæringspersonell som ikke er trafikklærere. Dagens forskrift åpner for at slikt opplæringspersonell kan undervise i enkelte klasser. Betegnelsen «faglig ansvarlig» omfatter «faglig leder». Bestemmelsen klargjør og viderefører i stor grad gjeldende rett, men innfører også enkelte nye hjemler.

Hjemmelen åpner blant annet for at det kan stilles helsekrav. Implisitt i dette ligger at det ikke nødvendigvis må stilles like helsekrav for alle klasser og emner. Det kan for eksempel gjøres unntak fra helsekravet for å tillate at en trafikklærer underviser på deler av trafikalt grunnkurs selv om vedkommende av medisinske grunner ikke har førerett.

Bestemmelsen nevner ikke habilitet uttrykkelig, men adgangen til å stille nærmere krav til den som skal gi opplæring mot vederlag og faglig leder, innebærer at det også kan stilles krav om habilitet. Behovet for å kunne stille krav om habilitet er i stor grad begrunnet med at førerett i enkelte klasser erverves uten at det avlegges førerprøve, bare krav om gjennomføring av obligatorisk opplæring, jf. punkt 4.3. Trafikkskolen melder opplæringen inn til Statens vegvesen. Et habilitetskrav vil bidra til å sikre at opplæringen ikke meldes inn på feil grunnlag. Et slikt habilitetskrav trenger ikke knyttes til tidspunktet da godkjenningen gis, men kan gjøres gjeldende under hele arbeidsforholdet, eller så lenge det er aktuelt.

Hjemmelen til å stille krav om etterutdanning og regodkjenning for den som skal gi opplæring mot vederlag og faglig ansvarlig er ny. Etterutdanningen har som formål å videreutvikle lærerens kompetanse, for eksempel gi kunnskap om den teknologiske utviklingen innenfor kjøretøy, nye regler, pedagogiske metoder med videre. Mange av dagens lærere og faglig ledere fikk sin godkjenning før det ble krav om to-årig høyskoleutdanning og kravet om etterutdanning vil til en viss grad kunne kompensere for manglende utdanning. Bestemmelsen åpner imidlertid også for å stille ytterligere utdanningskrav dersom etterutdanningen viser seg å ikke ha den ønskede effekten. Krav om etterutdanning for faglig ansvarlig vil kunne komme i tillegg til etterutdanningen vedkommende må ta som trafikklærer. Bestemmelsen åpner for overgangsordninger. Hvordan forskriftsbestemmelsene bør utformes er omtalt nærmere i kapittel 4, se særlig punkt 4.5.

Hjemmelen for å fastsette tilleggskrav for undervisning i visse klasser, emner eller visse oppgaver kan benyttes for å stille krav om utdanning dersom faglig leder skal ha spesielle roller overfor trafikklærerstudenter og trafikklærere i prøveperiode.

I henhold til bokstav c) kan departementet gi forskrifter med regler om tilsyn med godkjenningspliktig opplæring. Formuleringen «godkjenningspliktig opplæring» innebærer at det også kan føres tilsyn med og reageres mot virksomheter og personer som ikke har godkjenning for å drive slik opplæring. Dette vil blant annet gi rett til å føre tilsyn med aktører som antas å drive ulovlig opplæringsvirksomhet. Det kan også føres tilsyn med opplæring som gis av lærere i offentlig skoleverk til elever i elevenes fritid, da dette faller utenfor de særlige reglene som gjelder opplæring i offentlig skoleverk som er en del av det alminnelige opplæringstilbudet.

Bestemmelsen gir hjemmel til å stille krav til tilsynsmyndigheten og tilsynspersonell, samt tilsynssubjektets plikt til å medvirke. Slik medvirkningsplikt kan blant annet innebære at tilsynssubjektene skal gi relevante opplysninger og vise frem og utlevere kontrolldokumenter.

Bokstav d) inneholder en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere bestemmelser om tilsynets reaksjonsmuligheter der det avdekkes brudd på regelverket. Det kan gis nærmere regler om pålegg om retting og om midlertidig stans av virksomheten, advarsel og tilbakekall av godkjenningen, tvangsmulkt og om avbrytelse og underkjenning av opplæring. Bestemmelsen tydeliggjør lovhjemmelen for tilsynsreaksjoner som allerede følger av forskrift, og åpner også for å innføre reaksjonen tvangsmulkt. For virksomheter og personer som driver godkjenningspliktig opplæring uten slik godkjenning, vil det ikke være noen godkjenning som kan tilbakekalles. Andre reaksjoner, som eksempelvis stansing og tvangsmulkt kan være aktuelt.

Stans er ment som en midlertidig reaksjon, og kan gjelde en bestemt type opplæring innenfor virksomheten, uten at annen opplæring stanses. Tilbakekall kan brukes der vilkårene for en godkjenning ikke lenger er oppfylt eller det er avdekket andre alvorlige brudd på regelverket.

Tvangsmulkt er en ny reaksjon som ikke følger av dagens forskrift. Denne reaksjonen vil være mindre inngripende enn tilbakekall av godkjenning, og vil for eksempel kunne ilegges når et pålegg ikke er etterkommet innen en fastsatt frist. En tvangsmulkt virker fremover og vil i visse situasjoner gi sterkere insentiver for å innrette seg etter regelverket, enn tilbakekalling. Den vil også kunne benyttes overfor aktører som driver ulovlig opplæringsvirksomhet, der det ikke er noen godkjenning å tilbakekalle. Mulkten må kunne fastsettes som et engangsbeløp eller være løpende. De nærmere regler om tvangsmulkten må vurderes i forskriftsarbeidet.

Også undervisning i offentlig skoleverk kan underkjennes, selv om tilsyn her følger tilsynsordningen for skoleverket. Underkjenning av opplæring vil være svært inngripende for eleven og bør bare benyttes i grove tilfeller, slik som praksis er i dag.

I bokstav e) etableres det en hjemmel til å innføre regler om gebyr for godkjenning og tilsyn. Gebyret skal finansiere myndighetsbestemte tjenester der det betales for de faktiske kostnadene forvaltningen har knyttet til godkjenningen eller tilsynet.

Tilsynsordningen er i dag risikobasert og følger ikke et bestemt periodisk mønster. Et eventuelt tilsynsgebyr må organiseres slik at det ikke fører til svært urimelige kostnader for enkelte, tilfeldige tilsynsobjekter. Dersom en virksomhet ikke oppfyller kravene som stilles i forskriften og dette medfører ressurskrevende oppfølging, er virksomheten nærmest til å dekke utgiftene med tilsynet.

Utformingen av de nærmere regler om gebyrene må vurderes i forskriftsarbeidet.

Til § 29 andre ledd

Andre ledd er en presisering av gjeldende rett. Bare godkjente læresteder og offentlig skoleverk kan gi opplæring med sikte på å erverve eller fornye retten til mot vederlag å kunne utføre person- eller godstransport med motorvogn på veg åpen for alminnelig trafikk. Offentlig skole kan i dag være lærested for grunnutdanning uten godkjenning fra Statens vegvesen, men må ha godkjenning som lærested for å kunne tilby etterutdanning. Formuleringen: «fastsette begrensninger i retten til drift» i tredje ledd vil gi hjemmel for dette.

Godkjente lærersteder og offentlig skoleverk må ha godkjent utdanningspersonell og undervisningsansvarlig. Kravet om personlig godkjenning av den som skal gi yrkessjåføropplæring er nytt. Tidligere har det bare vært krav om slik godkjenning for den undervisningsansvarlige.

Til § 29 tredje ledd

Det følger av tredje ledd bokstav a) at departementet i forskrift kan gi regler om godkjenning og drift av virksomheter etter andre ledd, begrense retten til drift, gjøre unntak fra kravet til godkjenning etter andre ledd, samt regulere gjennomføringen av opplæringen.

Etter bokstav b) kan departementet gi forskrift om grunn- og etterutdanning, prøver, gebyr for prøver og krav til bevis. Denne adgangen til å gi regler om grunn- og etterutdanning gjelder yrkessjåførene, ikke de som tilbyr opplæring av yrkessjåfører.

I bokstav c) gis hjemmel for å stille utdanningskrav til de som skal lære opp yrkessjåførene. Departementet kan stille nærmere krav til den som skal gi yrkessjåføropplæring og undervisningsansvarlig. Dette presiseres nærmere til å gjelde blant annet vilkår for godkjenningen, utdanning, førerett og erfaring for å inneha slike godkjenninger, krav om etterutdanning og regodkjenning for å opprettholde godkjenningen samt fastsette overgangsordninger. Adgangen til å gi nærmere krav til den som skal gi yrkessjåføropplæring og undervisningsansvarlig innebærer at det kan stilles krav om habilitet. Habilitetskravet knyttes ikke til selve godkjenningen, og det kan i forskrift fastsettes at dette gjelder under hele arbeidsforholdet.

Disse kravene må ses i sammenheng med tilsvarende krav som for utdanningspersonell for førerkortrettet opplæring. Den nærmere utformingen av disse reglene må vurderes i forskriftsarbeidet.

Det følger av bokstav d) at departementet kan gi regler i forskrift om tilsyn med godkjenningspliktig opplæring, herunder krav til tilsynsmyndigheten og tilsynspersonell og tilsynssubjektets plikt til å medvirke.

Bokstav e) gir adgang til å gi nærmere regler om pålegg om retting og stans av virksomheten, advarsel og tilbakekall av godkjenningen, tvangsmulkt og om avbrytelse og underkjenning av opplæringen. Regler om slike reaksjoner kan også fastsettes for personer og virksomheter som utfører godkjenningsplikt opplæring uten godkjenning, men ikke alle reaksjonene vil være like aktuelle i alle situasjoner. Det kan fastsettes at også undervisning i offentlig skoleverk kan avbrytes og underkjennes. Hjemlene for å innføre nærmere regler om tilsyn er de samme som for førerkortrettet opplæring, se omtalen av § 27 siste ledd.

Vegtrafikkloven § 29 tredje ledd bokstav f) har en tilsvarende hjemmel som i § 27 til å innføre gebyr for godkjenning og tilsyn.

Til § 29 a

Opplæring med sikte på å erverve kompetansebevis for utrykningskjøring bare kan gis av Politihøgskolen og av godkjente kursarrangører med godkjente utrykningsinstruktører og undervisningsansvarlig.

Bestemmelsen gir hjemmel for departementet til å fastsette vilkår for godkjenning og drift og regulere gjennomføringen av opplæringen.

Det følger av bestemmelsen at departementet kan stille nærmere krav til utrykningsinstruktøren og undervisningsansvarlig, for eksempel vilkår for godkjenningen, utdanning, førerett og erfaring for å ha slike godkjenninger, overgangsordninger, og krav om etterutdanning og regodkjenning. Bestemmelsen åpner for at det kan stilles krav til habilitet i forskrift.

Tilsynsreglene og hjemmelen for å innføre godkjennings- og tilsynsgebyr er de samme som for virksomheter og personer som driver førerkortrettet opplæring og for yrkessjåføropplæring.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Det kan være behov for ulik ikrafttredelse av de ulike bestemmelsene. Noen av lovendringene, blant annet bestemmelsen om personlig godkjenning for de som skal gi yrkessjåføropplæring, er nye, materielle bestemmelser, hvor ikrafttredelsestidspunktet vil avhenge av når forskriftsendringene er ferdigstilte. Det er videre ulike forskrifter som blir berørt, og disse vil kunne ferdigstilles uavhengig av hverandre og på ulike tidspunkt. Andre endringer innebærer bare en presisering av gjeldende rett. Endringene gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.