8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Innledning

Forslaget til endringer vil bidra til at føreropplæringen blir i bedre samsvar med intensjonen med opplæringen. Dette vil bidra til førere med høyere trafikal kompetanse og dermed færre trafikkulykker. Endringene vil dermed ha en samfunnsmessig økonomisk betydning.

De endringene som bare innebærer at hjemmelen for dagens forskrifter blir klarere og mer presise, medfører ikke økonomiske og administrative konsekvenser.

Hjemler for nye forskriftsreguleringer omfatter først og fremst følgende nye krav: Krav om etterutdanning og regodkjenning, visse tilleggskrav for særlige oppgaver og krav om godkjenning i noen nye tilfeller, tvangsmulkt og saksbehandlingsgebyr. Disse endringene forutsetter forskriftsendringer og må da utredes nærmere.

Av endringene knyttet til øvingskjøring er det først og fremst forslaget om hjemmel for å stille krav til ledsagere og elever som kan ha økonomisk betydning. Det nærmere innholdet og omfang av dette må eventuelt vurderes i forbindelse med forskriftsarbeid. Helsekrav ved øvingskjøring vil kunne medføre sparte utgifter for eleven.

8.2 Private aktører

Det er i dag rundt 1100 trafikkskoler og drøyt 2700 trafikklærere. I tillegg kommer kursarrangører med til sammen under 50 ansatte.

Innenfor utrykningsopplæring er det 26 godkjente kursarrangører, 45 godkjente undervisningsansvarlige (flere av disse er ikke aktive) og anslagsvis 65 instruktører. Det kommer ca. 8–10 nye instruktører hvert år, men ikke alle er aktive.

Når det gjelder yrkessjåførutdanning er det ca. 60 læresteder for grunnutdanning med til sammen ca. 500 lærere/instruktører. Den undervisningsansvarlige kan bare være knyttet til ett lærested. For etterutdanning er det ca. 200 læresteder. Flere av disse bruker samme undervisningspersonell. Det er anslagsvis ca. 1000 lærere/instruktører.

Høringsinstansenes merknader om økonomiske og administrative konsekvenser er først og fremst knyttet til etterutdanning og saksbehandlingsgebyr. Enkelte påpeker at betydningen for deres virksomhet først kan vurderes når kravene blir utformet detaljert i forskriftsrunden.

Krav om etterutdanning kan få økonomisk betydning for den enkelte opplæringsinstitusjon. Kostnadene avhenger av i hvilken grad institusjonen i dag sørger for at de ansatte vedlikeholder sin kompetanse og har en faglig utvikling, slik det allerede stilles krav om i forskriftene. Nødvendige utgifter til etterutdanning av antydet lengde anslås foreløpig til ca. kr. 10.000 i kursavgift pr. 5-årsperiode, med tillegg av reise og ev. opphold. Det kan også bli et inntektstap, avhengig av hvilke dager opplæringen gjennomføres (virkedager eller helg). De opplæringsinstitusjonene som ikke bruker penger på etterutdanning i dag, oppfyller neppe forskriftenes bestemmelser om faglig utvikling. Kravene til etterutdanning for undervisningsansvarlig antas å utgjøre et mindre tillegg til ovennevnte krav, så utgiftene antas å bli lavere enn for undervisningspersonellet. Alle utdanningskravene vil vurderes nærmere i forskriftsarbeidet.

Det vil bli et marked for tilbydere av obligatorisk etterutdanning. Her er det allerede tilbud som etter all sannsynlighet vil tilfredsstille kravene, men antallet som skal ta utdanning vil øke, med det inntektspotensialet det vil ha for dem som tilbyr slik utdanning.

Dersom det skal innføres saksbehandlingsgebyr, må størrelsen beregnes og inngå i høringen av forskriftsendringene. Det antas at beløpet for godkjenning av trafikkskole, lærested og kursarrangør vil ligge lavere enn på kjøretøyområdet, siden det ikke er behov for gjennomgang av utstyr, lokaler osv. Personlige godkjenninger og regodkjenninger krever ikke mye arbeid, og vil derfor ikke føre til store kostnader.

Når det gjelder krav til ledsager, vil betydningen for den enkelte avhenge av hvilke krav som stilles og hvordan ordningen blir. Dette må vurderes nærmere i forskriftsarbeidet. Dersom det innføres krav om registering, bør det kunne legges opp til et enkelt registreringssystem for elever og ledsagere, som ikke vil medføre særlige omkostninger eller byrde.

8.3 Offentlige aktører

Innføring av godkjenningskrav på flere områder og en ordning med regodkjenning vil innebære flere godkjenningsvedtak, men dersom det innføres gebyr for slike godkjenninger, vil dette ikke nødvendigvis medføre økte kostnader for vegvesenet. Ordningen med etterutdanning og regodkjenning antas videre å heve standarden på den opplæringen som gis slik at det blir færre omfattende tilsynssaker og færre vedtak om tilsynsreaksjoner. Lovforslaget åpner også for at tilsynet kan gebyrfinansieres, selv om det antagelig ikke er ønskelig å fullfinansiere hele tilsynsarbeidet.

Tvangsmulkt vil gi visse inntekter, men er samtidig en ressurskrevende reaksjon og inntektene vil neppe overstige utgiftene.

Justis- og beredskapsdepartementet har omtalt kostnader til utstedelse av politiattest. Departementet viser til at det nå er gått bort fra forslaget om å innføre politiattest for nye grupper. Lovforslaget viderefører nå dagens ordning med krav om politiattest bare for trafikklærere. Forslaget vil derfor ikke føre til økte kostnader i forbindelse med utstedelse av slik attest.