7 Saksbehandlingsgebyr

7.1 Gjeldende rett

Vegtrafikklovgivningen har i dag regler om gebyr for gjennomføring av prøver og utstedelse av eget yrkessjåførbevis/påføring av kode i førerkortet, men ikke klar hjemmel for å kunne innføre tilsyns- og/eller godkjenningsgebyr på opplæringsområdene. Slike gebyr skal dekke de utgiftene det offentlige har i forbindelse med å behandle saken. Vegtrafikkloven §§ 19 a og 19 b gir i dag hjemmel for å gebyrfinansiere godkjenning- og tilsynsvirksomhet knyttet til kontrollorganer og verksteder. Videre er det diverse saksbehandlingsgebyr for virksomheter som tilbyr vilkårsparkering, jf. § 8.

7.2 Rettstilstanden i andre land

Trafikkskolene i Sverige må betale en engangssum for godkjenning og en årlig sum for tilsyn. Den årlige summen skal dekke Transportstyrelsens utgifter i forbindelse med tilsyn. Dersom det under tilsynet avdekkes avvik og tilsynsenheten må komme tilbake for å etterse at avvikene blir fulgt opp, tas det en timeavgift.

7.3 Forslaget i høringen

I høringen ble det foreslått hjemmel for å innføre godkjennings- og tilsynsgebyr både i trafikkopplæringsforskriften, utrykningsforskriften og yrkessjåførforskriften: «Departementet kan gjennom forskrift gi regler om gebyr for godkjenning og tilsyn».

Begrunnelsen for innføring av gebyr er at den som mottar en tjeneste er nærmest til å betale for den. Et gebyr må være kostnadsriktig, altså bare dekke den utgiften forvaltningen har med godkjenningen, men det er ikke krav om at gebyret skal fastsettes individuelt i hver enkelt sak. Det er en gjennomsnittsberegning som legges til grunn for å fastsette kostnadsriktige gebyr. Finansdepartementet har i rundskriv «Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering» (R-112/15) uttalt at et vilkår for å etablere en gebyrordning er at det har som formål å finansiere en konkret myndighetsbestemt tjeneste. Gebyr skal hjemles i lov, mens utfyllende bestemmelser kan gis i forskrift.

Flere nasjonale myndigheter som er tillagt oppgaver med å godkjenne og føre tilsyn, for eksempel Statens jernbanetilsyn, Luftfartstilsynet, Arbeidstilsynet og Mattilsynet har innført gebyr for det de har av godkjennings- og tilsynsoppgaver. Gebyrhjemlene er formulert som rammehjemler i lov, mens de nærmere bestemmelsene er fastsatt i forskrift.

Tilsyn er ikke en etterspurt tjeneste i samme grad som en godkjenning. Statens vegvesen fører ikke jevnlig tilsyn med alle virksomheter, og ethvert tilsyn bør ikke nødvendigvis utløse gebyr. Selv om tilsynet i utgangspunktet er målrettet, ved at tilsynet oppsøker opplæringsinstitusjoner hvor det er indikasjoner på at regelverket ikke følges, vil tilsynet også kunne omfatte gode opplæringsinstitusjoner for å få et sammenlikningsgrunnlag. Det hender dessuten at indikasjoner på regelverksbrudd som leder til tilsyn, viser seg å være uberettigede. Der hvor det avdekkes mangler av ikke bagatellmessig art, kan tilsynsgebyr være på sin plass, særlig dersom det blir nødvendig med ressurskrevende oppfølging. Hvordan tilsynsgebyret skal beregnes må vurderes i forskriftsarbeidet.

Dersom den foreslåtte hjemmelen skal benyttes, må størrelsen på gebyrene beregnes, sendes på høring som en forskriftsendring og deretter tas inn i forskriftene. Det vises til at tilsvarende hjemmel for godkjennings- og tilsynsgebyr ble innført i vegtrafikkloven ved Prop. 8 LS (2017–2018) for tilsyn og godkjenning med kontrollorganer og verksteder. Hjemmelen er benyttet til å innføre godkjenningsgebyr, samt gebyr for tilsyn med fartsskriververkstedene og alkolåsverkstedene.

7.4 Høringsinstansens syn

Yrkestrafikkforbundet mener ulike former for tilsyn bør vurderes ulikt. De mener det ikke bør gis gebyrer når instansen fører tilsyn for å se om regelverket etterleves. Forhold som ikke blir rettet opp etter pålegg, bør derimot kunne føre til gebyr hvis det ikke rettes opp innen fristen som er satt. Når forholdene er rettet, kan det gis et regodkjenningsgebyr. De viser til at det bør være like regler for gebyr for utrykning og føreropplæring. De legger til grunn at gebyrene ikke må tjene som inntekter til Statens vegvesen. Sørlandet sykehus viser til at konsekvensene ved innføring av saksbehandlingsgebyr er avhengig av gebyrenes størrelse og hva det kreves gebyr for. De mener det vil være urimelig å betale gebyr for tilsyn, da dette ikke er en etterspurt tjeneste. De er også skeptiske til regodkjenningsgebyr. Videre viser de til at gebyret vil føre til økte utgifter for den enkelte elev, og at det vil gi konkurransevridning ved at små arrangører vil ha færre elever å fordele gebyret på. Statens vegvesen Region nord ser frem til en nærmere utredning om hvordan ordningen med et godkjenningsgebyr skal administreres. De er negative til innføring av tilsynsgebyr fordi det er vanskelig å få til en rettferdig ordning. Norsk Organisasjon for sikkerhetskompetanse er ikke positive til innføring av gebyr. Elevene deres er ansatte i brannvesenet og utgiftene vil havne hos skattebetalerne.

LO støtter innføring av godkjennings- og tilsynsgebyr. ATL støtter forslaget om hjemmel for godkjenningsgebyr, men ikke til tilsynsgebyr.

7.5 Departementets vurderinger og forslag

Departementet registrerer at flere høringsinstanser er positive til godkjenningsgebyr, mens mange har motforestillinger til at det gis lovhjemmel for å kunne ilegge tilsynsgebyr.

Godkjenningsgebyr har som formål å finansiere det som i Finansdepartementet rundskriv betegnes som myndighetsbestemte tjenester der det betales for de faktiske kostnadene forvaltningen har.

Departementet har merket seg at flere ser utfordringer knyttet til innføring av tilsynsgebyr. Tilsynsordningen er risikobasert og følger ikke et bestemt periodisk mønster. Det kan synes urettferdig med gebyr til de som blir valgt ut for tilsyn og det kan slå skjevt ut. På den annen side kan slikt gebyr ha gode grunner for seg dersom en virksomhet ikke oppfyller kravene som stilles i forskriften og dette krever ressurskrevende oppfølging. Virksomheten kan da synes nærmest til å dekke utgiftene med tilsynet. Departementet mener videre det er hensiktsmessig med parallelle hjemler på kjøretøy- og trafikantområdet. Det vises til at tilsvarende hjemmel for godkjennings- og tilsynsgebyr nylig ble innført i vegtrafikkloven ved Prop. 8 LS (2017–2018). På kjøretøyområdet er det vedtatt lovhjemler i vegtrafikkloven § 19 a og 19 b for gebyr for godkjenning av kontrollorgan for periodisk kjøretøykontroll («EU-kontroll»), verksteder mv., dels også for personell, samt en hjemmel for tilsynsgebyr. Endringene trådte i kraft 1. oktober 2018. Nærmere regler er fastsatt i forskrifter, hvor det er innført godkjenningsgebyr for fartsskriververksteder, alkolåsverksteder og verksteder for periodisk kjøretøykontroll, samt gebyr for tilsyn med fartsskriververksteder og alkolåsverksteder. I parkeringsregelverket finnes det regler om diverse saksbehandlingsgebyr.

Departementet mener det blant annet av hensyn til likhet innenfor vegtrafikkloven, bør innføres en lovhjemmel som åpner for både godkjennings- og tilsynsgebyr. Om det skal innføres slike gebyr og hvordan gebyret skal beregnes, må vurderes nærmere i forskriftsarbeidet.