4 Gjeldende rett
4.1 Nasjonal rett
Det er i dag ikke hjemmel for et påbud om alkolås i kjøretøy som brukes i transport mot vederlag. Flere fylkeskommuner har imidlertid, som ledd i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet, valgt å stille krav om alkolås i busser som benyttes i forbindelse med skoleskyss og ordinær rutetransport. Dette er imidlertid et frivillig tiltak som gjerne reguleres gjennom anbudsrunder.
Det finnes ingen samlet oversikt over antall kjøretøy som har montert alkolås i Norge, men antallet er stadig økende. Statens vegvesen monterer i hovedsak alkolås i alle sine nye kjøretøy og har i dag ca. 800 kjøretøy installert med alkolås over hele landet. Også enkelte kommunale- og fylkeskommunale etater samt flere større gods- og persontransportselskaper har installert alkolås i sin kjøretøypark som et kvalitetssikringsverktøy.
4.2 Ordninger i andre land
Alkolås ble først tatt i bruk i 1986 i California, USA, som en reaksjon på promillekjøring. I dag er alkolås i bruk i mange delstater i USA, Australia og i Canada. Tilsvarende er det 11 land i Europa som enten har eller er i ferd med å utvikle alkolåsordninger i tilknytning til promilleprogrammer: Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, England, Frankrike, Østerrike, Estland og Slovenia.
Finland og Frankrike har i tillegg lovfestet et generelt krav om at kjøretøy som brukes i offentlig persontransport (turvogn/buss) skal være utstyrt med alkolås. I arbeidet med lov- og forskriftsforslaget har det derfor vært naturlig å se hen til reguleringen i Finland og Frankrike.
4.2.1 Finland
I Finland ble det i 2008 innført påbud om alkolås for alle kjøretøy som frakter skole- og barnehagebarn, jf. «lag om använding av alkolås vid skol- och dagvårdskörning».
30. desember 2016 vedtok Finland en ny lov om alkolås som opphever og erstatter tre lover på området, henholdsvis «lagen om alkolåsövervakad körrätt (439/2008)», «lagen om godkännande av alkolås for använding i trafikk (1109/2010)» og «lagen om använding av alkolås vid skol- och dagvårdskörning (1110/2010)». Den nye loven innebærer ingen store materielle endringer.
Trafiksäkerhetsverket godkjenner alkolåstyper og publiserer disse på sine nettsider.
4.2.2 Frankrike
I Frankrike ble det fra 1. januar 2010 innført påbud om alkolås i alle nye kjøretøy som frakter skolebarn. Gjennomføringen av påbudet er nærmere regulert i forskrift 2. juli 1982 om offentlig persontransport. Fra 1. september 2015 ble ordningen utvidet slik at alle kjøretøy (turvogn/buss) som brukes i offentlig persontransport skal ha installert alkolås. Kun kjøretøy hvor vognkortet er påført bruksanmerkningen «veteranbil», er unntatt fra påbudet om alkolås.
Det stilles spesifikke krav til alkolåsens kvalitet. De tekniske spesifikasjonene kunngjøres offentlig. Det stilles krav til hvilke opplysninger som kan lagres i og hentes ut av alkolåsen, og hvordan disse opplysningene kan anvendes. Bruken av alkolåsen og behandling av opplysninger fra denne skal skje i henhold til lov om informasjonsteknologi, filer og friheter. Ettersom bruk av alkolås fordrer håndtering av personopplysninger ble det nedsatt en kommisjon som skulle vurdere om bruk av alkolås skulle kreve konsesjon. Kommisjonen kom til at bruk av alkolås måtte godkjennes på forhånd. For å få tillatelse til bruk av alkolås må en behandlingsansvarlig for transportorganet fremlegge en forpliktende erklæring for kommisjonen. Bruken av alkolåsen er begrenset til trafikksikkerhetsformål i samsvar med ovennevnte lov- og forskriftsbestemmelsene om alkolås1. Opplysningene om førernes promille skal verken kommuniseres eller brukes jf. artikkel L. 234-15 i loven. Eneste mottaker av opplysninger fra alkolåsen skal være de ansvarlige for transporttjenestene og personer som er utpekt av dem. Disse skal under ingen omstendigheter få tilgang til promilleverdien. Ingen disiplinærtiltak kan iverksettes utelukkende på grunnlag av resultatene fra alkolåsen.
Opplysningene fra alkolåsen kan lagres på alkolåsen i inntil 45 dager. Arbeidsgiver kan lagre opplysningene fra alkolåsen, unntatt promilleverdien, i inntil to måneder fra datoen for registrering av hendelsen i alkolåsen. Anonymiserte opplysninger kan lagres lenger for statistiske formål. Det skal iverksettes tiltak for å sikre datahåndtering.
4.2.3 EU
Bruk av alkolås som et tiltak for å forhindre promillekjøring, ble først anbefalt av EU i Road Safety Action Programme (RSAP) 2003–2010, som ett av elementene for å kunne nå målet om halvering av antall trafikkdrepte innen 2020, og for å støtte medlemsstatenes helsepolitikk for å redusere alkoholskader.
I 2014 ble det lagt frem to rapporter fra henholdsvis Parlamentet2 og Kommisjonen som begge er positive til tiltak for å øke bruken av alkolås for kommersiell transport på veg. Rapportene viser til at flere tiltak kan fremme bruk av alkolås, eksempelvis harmonisering av tekniske standarder for alkolås på EU-nivå.
Kommisjonen anbefalte at EU støtter informasjonsutveksling om nasjonale alkolåsprogrammer og stimulerer til videre utvikling av alkolåser. Med henvisning til utført kost-nytteanalyse foreslo Kommisjonen ikke å påby medlemsstatene å ta i bruk alkolås. I Parlamentets rapport anbefales alkolås som et tiltak for promilledømte i forbindelse med rehabiliteringsprogram og som et preventivt tiltak rettet mot spesifikke kommersielle kjøretøygrupper. I tillegg ble det tilrådet økt harmonisering innenfor området, herunder tekniske standarder for bruk og installasjon av alkolås.
Kommisjonen (DG Grow) har nylig publisert en 19-punkts liste over kjøretøytekniske trafikksikkerhetstiltak3 som foreslås obligatoriske i nye kjøretøy. Alkolås er nevnt under generelle sikkerhetstiltak;
«This area covers accident mitigation measures consisting of introduction of new requirements or enhancing of existing measures in the field of: emergency braking display (flashing stop lamps), seat belt reminder, frontal crash testing, side crash testing, rear crash testing, alcohol interlock device interface standardisation, crash event data recorder and tyre pressure monitoring.»
Kommisjonen har i sin plan for kommende krav til kjøretøy signalisert at kjøretøy klasse M og N (alle personbiler, varebiler, lastebiler og busser) skal være forberedt for ettermontering av alkolås. Etter planen skal dette skal gjelde for nye typegodkjenninger fra 1. september 2020 og nyregistreringer fra 1. september 2022. Kommisjonen er nå i ferd med å stake ut veien videre for krav til sikkerhetsteknologi i kjøretøy. I den forbindelse har de bedt om høringsinnspill, jf. public consultation on the revision of the Vehicle General Safety Regulation and the Pedestrian Safety Regulation4.
Fotnoter
de 3 l'arrêté du 2 juillet 1982 relatif aux transports en commun de personnes 4 Loi n° 78-17 du 6 janvier 1978 relative à l'informatique, aux fichiers et aux libertés 11
http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/etudes/join/2014/513993/IPOL-TRAN_ET(2014)513993_EN.pdf
http://ec.europa.eu/growth/tools-databases/newsroom/cf/itemdetail.cfm?item_id=9029&lang=en
http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52016DC0787