9 Merknader til lovforslaget

Ny § 18 i vegtrafikkloven

Formålet med bestemmelsen er å øke trafikksikkerheten ved å redusere førerens mulighet for å kunne kjøre med promille, samt øke trygghetsfølelsen for passasjerer og trafikanter. Ny § 18 er en relativt vid fullmaktsbestemmelse hvor departementet gis hjemmel til å kunne fastsette nærmere regler om alkolåsen og virkeområdet i forskrift.

Pliktsubjektet er transportvirksomheten eller enkeltpersoner som driver transport mot vederlag på veg. Begrepet «den som driver transport mot vederlag» skal ha samme betydning som i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova).

Bestemmelsens første punktum slår fast at departementet i forskrift kan pålegge at det skal være montert alkolås i kjøretøy som benyttes til transport mot vederlag på veg.

I forskrift kan det gis nærmere regler om godkjenning, montering og kontroll av alkolåsen. Det kan fastsettes krav til blant annet teknologi, sikkerhet, spesifikasjoner og brukerkrav for å sikre at alkolåsen virker som den skal, f.eks. vilkår om at alkolåsen skal tilfredsstille tekniske standardkrav. Bruk av kjøretøy hvor alkolås er montert, forutsetter bruk av alkolåsen. Det anses derfor unødvendig å lovfeste eller hjemle også et brukskrav for alkolåsen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om alkolåspåbudets virkeområde og hvilke kjøretøygrupper som skal omfattes av påbudet.

Bestemmelsens andre setning gir departementet hjemmel til å forskriftsregulere at det er virksomheten som driver transport mot vederlag som skal bære kostnadene for anskaffelse, montering og kontroll av alkolåsen.

Det kan i forskrift gis nærmere regler om pålegg om retting til den aktuelle transportvirksomheten, eksempelvis der det ikke er montert alkolås i kjøretøyet, om alkolåsen ikke har strømtilførsel eller ikke har gjennomgått service o.l.