5 Nærmere om alkolås

5.1 Hva er en alkolås

En alkolås er et teknisk apparat bestående av et håndsett med munnstykke og en kontrollboks koblet til kjøretøyets tenningssystem. Før kjøretøyet startes, må føreren blåse i alkolåsens munnstykke og pusteprøven kontrolleres. Hvis det er alkohol i utåndingsluften over den definerte grenseverdien, vil kjøretøyet ikke starte. Etter vegtrafikkloven § 22 annet ledd er grenseverdien i Norge 0,2 promille (måles i blodet) og tilsvarer alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften på 0,1 milligram per liter luft. Om føreren ikke har alkohol i utåndingsluften, gir alkolåsen et signal om at kjøretøyet kan starte.

Dersom føreren ikke har blåst tilstrekkelig eller lenge nok, gir alkolåsen et signal om at føreren må blåse igjen. I alkolåsloggen angis dette med «invalid breath sample». Dersom føreren har promille over tillatt grenseverdi lyser det rødt i displayet og det kommer en advarsel i form av et lydsignal. Dette angis i loggen med «initial test failed».

Alkolåsen gir mulighet for retest etter en viss tid. Etter første ugyldige pusteprøve varer stopp-perioden et par minutter, og lengre for eventuelle nye ugyldige pusteprøver. Hensikten med stopp-periodene er å få føreren til å reflektere.

Teknologien er alkoholspesifikk og utviklet slik at den ikke skal kunne påvirkes av driftsmiljø, temperatur eller faktorer som sigarettrøyk eller eksos. Alkolåsen vil også kunne skille mellom pusteprøve fra et menneske eller om luften for eksempel er blåst fra en pumpe.

5.1.1 Alkolås som trafikksikkerhetstiltak

Alkolås som trafikksikkerhetstiltak er brukt på ulike måter i andre land, enten som:

• et tiltak for promilledømte. Ofte da som et alternativ til tap av førerett og i tilknytning til et promilleprogram, eller som

• et generelt trafikksikkerhetstiltak. Enten som et regulatorisk krav eller på frivillig basis.

5.1.2 Promillekjøring er trafikkfarlig

European Transport Safety Council (ETSC) har anslått at promillekjøring er medvirkende ulykkesårsak for omlag 25 % av alle trafikkdrepte i Europa. Empiri viser at for alkohol, vil det være økende trafikksikkerhetsrisiko knyttet til økende promille hos bilføreren (Comtom et. al, 2002). Statens vegvesens dybdeanalyse av dødsulykker for 20161 viser at kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 23 % av dødsulykkene i Norge. Dette omfatter både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av andre rusmidler. I alle disse ulykkene vurderes ruspåvirkning å ha vært utløsende faktor, eller i stor grad å ha medvirket til at ulykken inntraff.

5.1.3 Promillekjøring blant yrkessjåfører

Det foreligger ingen særskilt statistikk på omfanget av promillekjøring blant bussjåfører.

Utrykningspolitiet (UP) har i samarbeid med TØI gjort en undersøkelse av promillekjøring blant førere av tunge kjøretøy fra 17. februar til 30. april 2009 (Assum & Erke, 2009). UP tok pusteprøve av 2836 førere av tunge kjøretøy, hvorav én fører hadde over 0,2 i promille. Dette tilsvarer 0,035 % av de kontrollerte førerne. Nyere statistikk foreligger ikke og det er ikke gitt at resultatene fra 2009 beregnet for tunge kjøretøy generelt er representative for buss.

Kollektivtrafikkoperatøren UNIBUSS gjennomførte i 2015 omtrent 1 000 promilletester av sine sjåfører. Av disse ga 5 positivt utslag, dvs. at sjåføren hadde mer enn 0,2 i promille. Dette utgjør 0,5 % av selskapets sjåfører. Dette er ikke nødvendigvis representativt for alle bussjåfører.

Selv om tallene over tyder på at promillekjøring blant bussjåfører forekommer i liten utstrekning, og ulykkesstatistikken viser at det skjer få ulykker med personskader hvor buss er involvert, er skadepotensialet stort.