1 Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og fiskeridepartementet fremmer med dette forslag til lov om endringer i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven).

Departementet fremmer et forslag om en klagenemnd for konkurransesaker (Konkurranseklagenemnda). Bakgrunnen for forslaget om Konkurranseklagenemnda er regjeringserklæringen av 7. oktober 2013, hvor det fremkom at regjeringen vil opprette en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker. Proposisjonsutkastet bygger på utredningen fra utvalget i NOU 2014: 11 Konkurranseklagenemnda – Etablering av et uavhengig klageorgan for konkurransesaker.

I tråd med det utvalget anbefalte foreslår departementet å opprette et nytt klageorgan for konkurransesaker. Konkurranseklagenemnda skal overprøve de av Konkurransetilsynets vedtak som i dag klagebehandles av departementet, og de vedtak om overtredelsesgebyr som i dag overprøves direkte for domstolene. Dette er ment å gi en spesialisert, uavhengig og enhetlig klagebehandling, før klagevedtakene kan overprøves av domstolene. Nemnda organiseres som et uavhengig forvaltningsorgan, men i tråd med kravene til uavhengig tribunal for prøving av straff etter EMK. Departementet har i sin vurdering av hvilken modell som bør velges for overprøving av Konkurransetilsynets vedtak lagt vekt på at organiseringen i størst mulig grad skal sikre at avgjørelsene som fattes er materielt riktige, at partenes rettssikkerhet ivaretas, at overprøvingen ikke tar for lang tid og ikke blir unødig kostbar.

Et sentralt mål i oppfølgingen av Sundvoldenerklæringen er forslaget om å oppheve adgangen for Kongen i statsråd til å overprøve konkurransemyndighetenes vedtak. Hovedgrunnen er at politisk omgjøring er til fordel for foretak som lykkes med lobbyvirksomhet mot politiske myndigheter, mens foretak uten sterke politiske allianser har liten mulighet til å oppnå det samme.

Departementet mener det er avgjørende at Konkurranseklagenemnda har sterk faglig tyngde og legitimitet i næringslivet. Dette krever en høy faglig kompetanse i nemnda, at organet får nok viktige saker til behandling og en effektiv saksbehandling som leder til at vedtakene som produseres der oppfattes som gode. Hovedutfordringene for Konkurranseklagenemnda er at det i praksis vil være få viktige vedtak fra Konkurransetilsynet som faktisk overprøves, og når dette først skjer, er sakene så krevende at klageorganets medlemmer må arbeide opp mot full tid med sakene. En viktig del av løsningen på dette er som foreslått av utvalget og departementet at alle vedtak må klagebehandles i nemnda, og at klagebehandling gjøres til en prosessforutsetning for en videre behandling i domstolene. Dette vil sikre Konkurranseklagenemnda et tilstrekkelig sakstilfang for å kunne forsvare opprettelsen.

Dessuten skal de foreslåtte saksbehandlingsreglene og organets tekniske infrastruktur stimulere til en effektiv og rettssikker saksbehandling. Det legges blant annet opp til bruk av muntlige forhandlinger og møter med partene, slik at saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda blir mest mulig kontradiktorisk. Det forslås også at dersom ikke klagenemnda har fattet vedtak innen seks måneder, kan saken bringes inn for domstolene. Dette bidrar til å gjøre klageprosessen effektiv og forutsigbar for partene. Dessuten vil reglene om saksomkostninger ved forvaltningsklage føre til at parten som ikke får medhold i klagen hos Konkurranseklagenemnda, kun vil være ansvarlig for egne saksomkostninger og ikke motpartens kostnader, slik systemet ville ha vært ved domstolsbehandling. For å redusere samlet saksbehandlingstid i konkurransesaker, foreslås videre at nemndsvedtakene skal kunne bringes direkte inn for Gulating lagmannsrett, og at klagebehandling er en forutsetning for dette. Dette vil føre til en kostnadseffektiv saksbehandling i konkurransesaker sett under ett.

Konkurranseklagenemnda forslås etablert fra andre halvdel av 2016, med en fast ansatt nemndsleder i tillegg til 5-7 oppnevnte nemndsmedlemmer og et sekretariat. Av hensyn til rekruttering av arbeidskraft forslås at nemnda legges til Bergen, der ett av fagmiljøene for konkurranserett og konkurranseøkonomi finnes i tillegg til i Oslo. Uten et solid fagmiljø og medlemmer som nyter faglig respekt i næringslivet, vil nemnda miste mye av sin funksjon som rettssikkerhetsgarantist, noe som må tillegges stor vekt.

Utvalget som utredet Konkurranseklagenemnda anbefalte også at det vurderes å slå denne sammen med andre klageorganer, for å skape sterkere fagmiljøer og spare ressurser. Regjeringen har vedtatt at mulighetene for å slå sammen andre klageorgan med Konkurranseklagenemnda fra 2017 eller 2018 skal utredes nærmere.

I denne proposisjonen foreslås også å harmonisere inngrepsvilkåret og velferdsstandarden i konkurranselovens fusjonskontroll med EU/EØS-regelverket og øvrige deler av konkurranseloven, innføre en kartellforliksordning, samt gjennomføre endringer av mer teknisk karakter.

Harmonisering av inngrepsvilkåret og velferdsstandarden i konkurranselovens regler om fusjonskontroll med EU/EØS-regelverket og øvrige deler av konkurranseloven, er ment å gi en liten forenkling for både private foretak og konkurransemyndighetene ved behandling av fusjonssaker. Forslaget antas ikke å få stor praktisk betydning for hvilke foretakssammenslutninger som stanses eller ikke, eller for antallet inngrepsvedtak. Det er imidlertid en teoretisk forskjell mellom den nye bestemmelsen og dagens, som kan ha betydning i visse tilfelle. Forskjellen er at det skal mer til for at bedriftsinterne effektivitetsgevinster som oppstår som følge av en foretakssammenslutning, kan lede til at man unnlater å gripe inn imot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Dette innebærer videre at det er mindre behov for en egen medieeierskapslov. I tillegg kan endringen gjøre det noe enklere å gripe inn mot konkurransebegrensninger i lokale markeder, som for eksempel i dagligvaremarkedet.

Departementets forslag om å innføre en ordning med kartellforlik er utformet etter mønster fra tilsvarende ordning i EU/EØS. Reduksjonen i bøtesats ved kartellforlik er fast på 10 prosent, som i EU. En slik ordning vil gi Konkurransetilsynet et fleksibelt håndhevingsverktøy i bekjempelsen av karteller. Ressursene som eventuelt spares ved bruk av kartellforlik, muliggjør behandling av flere saker på kortere tid. Et kartellforlik forutsetter en betydelig grad av samarbeid mellom Konkurransetilsynet og parten, men et kartellforlik er like fullt et offentligrettslig vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og ikke en privatrettslig disposisjon.

Nedenfor følger en gjennomgang av hovedtrekkene i de enkelte kapitlene i lovproposisjonen. Kapittel 2 til 6 omhandler forslaget om Konkurranseklagenemnda. Kapittel 7 omhandler forslag til øvrige endringer i konkurranseloven, som ikke er knyttet til forslaget om nemnda.

Kapittel 2 redegjør for bakgrunnen for forslaget om en konkurranseklagenemnd. Det gis en gjennomgang av utvalgets oppnevning, sammensetning, mandat og arbeid, om høringen og om høringsinstansene.

I Kapittel 3 behandles visse overordnede spørsmål i forhold til Konkurranseklagenemnda, som forholdet til Grunnloven, EMK og EØS-retten.

Kapittel 4 beskriver forskjellige mulige organisatoriske løsninger for å overprøve Konkurransetilsynets vedtak og andre avgjørelser. Det redegjøres her for de fem forskjellige overprøvingsmodeller som utvalget har vurdert i sin innstilling.

Kapittel 5 behandler spørsmålet om det bør opprettes en egen lov om Konkurranseklagenemnda eller om bestemmelsene bør tas inn i konkurranseloven.

Kapittel 6 gjennomgår og drøfter de enkelte lovbestemmelsene om Konkurranseklagenemnda og utvalgets innstilling, høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger.

Kapittel 7 gjennomgår departementets forslag til endringer i konkurranseloven som ikke er knyttet til forslaget om opprettelsen av Konkurranseklagenemnda. De viktigste materielle endringene er forslaget om å harmonisere inngrepsvilkåret og velferdsstandarden med EU/EØS-regelverket og øvrige deler av konkurranseloven, samt innføre en forliksordning for kartellsaker i loven. I tillegg foreslås enkelte tekniske endringer i konkurranseloven for å harmonisere begrepsbruk, tydeliggjøre reglene og oppdatere markedsandelsterskler i samsvar med endringer i EU.

Kapittel 8 gir departementets vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget.

Kapittel 9 inneholder merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget.