1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/1148 av 7. juli 2021 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 77 nr. 2 og 79 nr. 2 bokstav d),

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter å ha rådspurt Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Unionens mål om å sikre et høyt sikkerhetsnivå på området for frihet, sikkerhet og rettferdighet i samsvar med artikkel 67 nr. 3 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) bør blant annet oppnås gjennom felles tiltak for personers kryssing av de indre grensene og grensekontroll ved de ytre grensene samt gjennom den felles visumpolitikken, samtidig som den følsomme balansen mellom hensynet til fri bevegelighet for personer på den ene siden og hensynet til sikkerheten på den andre siden opprettholdes.

• 2) I henhold til artikkel 80 i TEUV skal Unionens politikk når det gjelder grensekontroll, asyl og innvandring samt gjennomføringen av denne bygge på prinsippet om solidaritet og rettferdig ansvarsfordeling mellom medlemsstatene, også med hensyn til de finansielle sidene.

• 3) I Roma-erklæringen som ble undertegnet 25. mars 2017 stadfestet lederne for de 27 medlemsstatene forpliktelsen til å arbeide for et trygt og sikkert Europa og bygge en union der alle borgere føler seg trygge og kan bevege seg fritt, med en migrasjonspolitikk som er effektiv, ansvarlig og bærekraftig og respekterer internasjonale normer, samt et Europa som er fast besluttet på å bekjempe terrorisme og organisert kriminalitet.

• 4) Alle tiltak som finansieres under ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk («ordningen») som opprettes ved denne forordningen, herunder tiltak som gjennomføres i tredjeland, bør gjennomføres under full overholdelse av rettighetene og prinsippene som er nedfelt i unionsretten og Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter («pakten»), og bør være i tråd med unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser som følger av internasjonale ordninger de deltar i, særlig ved å sikre overholdelse av prinsippene om ikke-diskriminering og non-refoulement.

• 5) Det politiske målet med ordningen er å utvikle og gjennomføre en sterk og effektiv europeisk helhetlig grenseforvaltning ved de ytre grensene for på denne måten å bidra til å sikre et høyt nivå av indre sikkerhet i unionen samtidig som fri bevegelighet for personer ivaretas, i fullt samsvar med den relevante unionsretten og Unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser som framgår av de internasjonale ordningene de deltar i.

• 6) Den europeiske helhetlige grenseforvaltningen, som gjennomføres av Den europeiske grense- og kystvakten opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/18963, er et ansvar som deles mellom Det europeiske grense- og kystvaktbyrået og de nasjonale myndighetene som har ansvar for grenseforvaltning, herunder kystvakten i den utstrekning de utfører grensekontrolloppgaver. Den bør bidra til å lette lovlig grensepassering og til å forebygge og oppdage ulovlig innvandring og grensekryssende kriminalitet, samt til effektiv håndtering av migrasjonsstrømmer.

• 7) Å lette lovlig reising og samtidig forebygge ulovlig innvandring og sikkerhetsrisikoer ble utpekt som et av hovedmålene for Unionens tilnærming som ble lagt fram i kommisjonsmeldingen av 23. september 2020 om en ny pakt om migrasjon og asyl.

• 8) Økonomisk støtte fra Unionens budsjett er helt nødvendig for gjennomføringen av den europeiske helhetlige grenseforvaltningen ved å støtte medlemsstatene, samtidig som de grunnleggende rettighetene fullt ut overholdes, i arbeidet med effektiv forvaltning av kryssing av de ytre grensene og håndtering av framtidige utfordringer ved disse grensene, noe som vil bidra til å motvirke alvorlig kriminalitet med en grensekryssende dimensjon.

• 9) Unionen bør gi medlemsstatene tilstrekkelig økonomisk støtte til å fremme gjennomføringen av europeisk helhetlig grenseforvaltning og sikre at en slik helhetlig grenseforvaltning finner sted i praksis. Den europeiske helhetlige grenseforvaltningen består blant annet av følgende elementer som er fastsatt i forordning (EU) 2019/1896: grensekontroll; lete- og redningsaksjoner som del av grenseovervåkingen; risikoanalyse; samarbeid mellom medlemsstatene, herunder støtte samordnet av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået; samarbeid mellom organene, herunder regelmessig utveksling av opplysninger; samarbeid med tredjeland; tekniske og økonomiske tiltak innenfor Schengen-området knyttet til grensekontroll og med sikte på å håndtere ulovlig innvandring og bekjempe grensekryssende kriminalitet på en bedre måte; bruk av den nyeste teknologien; en kvalitetskontrollmekanisme og solidaritetsordninger.

• 10) Ordningen bør kunne gi medlemsstatene den nødvendige støtte til gjennomføringen av felles minstestandarder for overvåking av de ytre grensene, i tråd med ansvaret som ligger hos henholdsvis medlemsstatene, Det europeiske grense- og kystvaktbyrået og Kommisjonen.

• 11) Tollmyndighetene i medlemsstatene har påtatt seg et økende antall oppgaver som ofte berører sikkerhet og utføres ved de ytre grensene, og det er derfor viktig å fremme samarbeid mellom organene som en del av den europeiske helhetlige grenseforvaltningen i samsvar med forordning (EU) 2019/1896. Medlemsstatene må gis tilstrekkelig økonomisk støtte fra Unionen for å sikre at grensekontroll og tollkontroll ved yttergrensene utfyller hverandre. Samarbeid mellom organene vil ikke bare styrke tollkontrollen med henblikk på å bekjempe alle former for ulovlig handel, men vil også gjøre lovlig reising og handel enklere og bidra til en sikker og effektiv tollunion.

• 12) Det er derfor nødvendig å opprette et nytt fond som etterfølger til Fondet for indre sikkerhet 2014–2020 som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 513/20144 og (EU) nr. 515/20145, ved blant annet å opprette et fond for helhetlig grenseforvaltning («fondet»).

• 13) På grunn av de juridiske særtrekkene ved TEUV avdeling V og de forskjellige rettsgrunnlagene som gjelder for politikken for de ytre grensene og for tollkontroll, er det ikke juridisk mulig å opprette fondet som ett enkelt instrument.

• 14) Fondet bør derfor opprettes som en overordnet ramme for Unionens økonomiske støtte på området grenseforvaltning og visumpolitikk, som i tillegg til ordningen også omfatter ordningen for økonomisk støtte til tollkontrollutstyr som er opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/10776. Denne rammen bør suppleres av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/10607, som denne forordningen bør vise til når det gjelder reglene for delt forvaltning.

• 15) Ordningen bør bygge på resultatene og investeringene som er gjort av forgjengerne, Fondet for de ytre grensene for perioden 2007–2013, som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 574/2007/EF8, og ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum som en del av Fondet for indre sikkerhet for perioden 2014–2020, som ble opprettet ved forordning (EU) nr. 515/2014, og bør utvides for å ta hensyn til den seneste utviklingen.

• 16) For å sikre at kontrollen på de ytre grensene er enhetlig og av høy kvalitet, og for å lette lovlige reiser over de ytre grensene, bør ordningen bidra til utviklingen av en europeisk helhetlig grenseforvaltning som omfatter tiltak innenfor politikk, lovgivning, systematisk samarbeid, byrdedeling, vurdering av situasjonen og endrede forhold når det gjelder overgangssteder for ulovlige innvandrere, personal, utstyr og teknologi, som kan vedtas på forskjellige nivåer av medlemsstatenes vedkommende myndigheter og Det europeiske grense- og kystvaktbyrået i samarbeid med andre aktører, så som Unionens øvrige organer, kontorer og byråer, særlig Den europeiske unions byrå for operativ forvaltning av store informasjonssystemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet (eu-LISA) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/17269, Den europeiske unions byrå for politisamarbeid (Europol) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/79410 samt tredjeland og internasjonale organisasjoner der dette er relevant.

• 17) Ordningen bør bidra til å effektivisere visumbehandlingen med henblikk på å lette visumprosedyrene for lovlige reiser, samt oppdage og vurdere sikkerhetsrisikoer og risikoer for ulovlig innvandring. Ordningen bør særlig yte økonomisk bistand til å støtte digitaliseringen av behandlingen av visumsøknader med henblikk på å sikre raske, sikre og brukervennlige visumprosedyrer til fordel både for visumsøkere og konsulater. Ordningen bør også tjene til å sikre omfattende dekning av konsulære tjenester over hele verden. Videre bør ordningen omfatte en enhetlig gjennomføring og modernisering av den felles visumpolitikken, samt tiltakene som følger av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/200811, og den bør også omfatte bistand til medlemsstatene for utstedelse av visum, herunder visum med begrenset geografisk gyldighet som utstedes av humanitære grunner, av hensyn til nasjonale interesser eller av hensyn til internasjonale forpliktelser i samsvar med unionsretten når det gjelder visum.

• 18) Ordningen bør støtte tiltak knyttet til kontroll på de ytre grensene på territoriet i landene som anvender Schengen-regelverket som del av gjennomføringen av den europeiske helhetlige grenseforvaltningen, noe som vil styrke den samlede virkemåten av Schengen-området.

• 19) Med henblikk på å forbedre forvaltningen av de ytre grensene, lette lovlige reiser, bidra til å hindre og bekjempe ulovlig grensekryssing, gjennomføre den felles visumpolitikken og bidra til et høyt sikkerhetsnivå innenfor området for frihet, sikkerhet og rettferdighet i Den europeiske union, bør ordningen støtte utviklingen av store IT-systemer i samsvar med unionsretten på grenseforvaltningsområdet. Ordningen bør også støtte etablering av interoperabilitet i medlemsstatene, som fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/81712 og (EU) 2019/81813, mellom Unionens informasjonssystemer, særlig systemet for inn- og utreise (EES), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/222614, visuminformasjonssystemet (VIS), opprettet ved forordning (EF) nr. 767/2008, det europeiske systemet for reiseinformasjon og fremreisetillatelser (ETIAS), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/124015, Eurodac, opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/201316, Schengen-informasjonssystemet (SIS), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/186017, (EU) 2018/186118 og (EU) 2018/186219 og det sentraliserte systemet for å identifisere medlemsstater som har opplysninger om domfelte tredjelandsborgere og statsløse personer (ECRIS-TCN), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/81620, slik at disse informasjonssystemene og dataene i dem kan supplere hverandre. Ordningen bør også bidra til den nødvendige utviklingen på nasjonalt plan etter at interoperabilitetselementene, nærmere bestemt den europeiske søkeportalen (ESP), fellestjenesten for matching av biometriske data (delt BMS), det felles identitetsregisteret (CIR) og en multiidentitetsdetektor (MID), er gjennomført på sentralt plan.

• 20) For å kunne utnytte kunnskapen og ekspertisen hos de desentraliserte byråene som har kompetanse innenfor grenseforvaltning, visumpolitikk og store IT-systemer bør Kommisjonen i god tid involvere de berørte byråene i arbeidet til komiteen for fondene for innenrikssaker som etableres ved denne forordningen, særlig i begynnelsen av og midtveis i programperioden. Der det er relevant bør Kommisjonen også kunne involvere Unionens berørte organer, kontorer og byråer i overvåkingen og evalueringen, særlig med tanke på å sikre at tiltakene som støttes gjennom ordningen er i samsvar med relevant unionsregelverk og Unionens avtalte prioriteringer. Ordningen bør supplere og styrke aktivitetene for å gjennomføre den europeiske helhetlige grenseforvaltningen i henhold til prinsippet om delt ansvar og solidaritet mellom medlemsstatene og Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, som utgjør de to søylene i Den europeiske grense- og kystvakten. Dette betyr særlig at når medlemsstatene utarbeider sine programmer som gjennomføres ved delt forvaltning, bør de ta hensyn til analyseverktøyene og de operasjonelle og tekniske retningslinjene som er utarbeidet av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået samt til dets opplæringsprogrammer slik som det felles grunnleggende opplæringsprogrammet for opplæring av grensevakter, herunder bestanddelene i disse opplæringsprogrammene som vedrører grunnleggende rettigheter og adgang til internasjonal beskyttelse. For å kunne bygge ut komplementariteten mellom Kommisjonens oppgaver og medlemsstatenes ansvar for kontroll ved de ytre grensene, og for å sikre sammenheng og unngå ineffektiv kostnadsbruk, bør Kommisjonen rettidig høre Det europeiske grense- og kystvaktbyrået om utkastene til programmer som medlemsstatene framlegger i den grad de faller inn under dette byråets ansvarsområde, særlig når det gjelder aktiviteter som finansieres via driftsstøtte.

• 21) I den grad de berørte medlemsstatene ber om det, bør ordningen støtte gjennomføringen av «hotspot»-tilnærmingen som ble skissert i Kommisjonens melding av 13. mars 2015 om en europeisk dagsorden for migrasjon og godkjent av Det europeiske råd 25. og 26. juni 2015, og som er beskrevet nærmere i forordning (EU) 2019/1896. «Hotspot»-tilnærmingen innebærer at det gis driftsmessig støtte til medlemsstater som står overfor uforholdsmessige migrasjonsutfordringer ved de ytre grensene. Den sikrer helhetlig, samlet og målrettet bistand ut fra prinsippet om solidaritet og delt ansvar.

• 22) Når det identifiseres sårbarheter eller risikoer, særlig etter en Schengen-evaluering i samsvar med rådsforordning (EU) nr. 1053/201321, bør den berørte medlemsstaten, i en ånd av solidaritet og delt ansvar for beskyttelsen av de ytre grensene, ta hånd om problemet på en passende måte ved å bruke ressursene under sitt program for å gjennomføre anbefalinger som er vedtatt i samsvar med den nevnte forordningen og i tråd med sårbarhetsvurderingene som er foretatt av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået i samsvar med forordning (EU) 2019/1896.

• 23) Ordningen bør gi økonomisk støtte til medlemsstatene som fullt ut gjennomfører bestemmelsene i Schengen-regelverket om de ytre grensene og om visum, og til medlemsstater som forbereder seg på full deltakelse i Schengen-samarbeidet, og bør brukes av medlemsstatene på en måte som tjener Unionens felles politikk for forvaltningen av de ytre grensene.

• 24) Selv om ordningen gir støtte til medlemsstatenes investeringer i grenseforvaltning, bør den ikke yte støtte til ny, permanent infrastruktur og bygninger ved de indre grensene der kontrollen ennå ikke er opphevet. Ved disse grensene bør ordningen imidlertid støtte investeringer i mobil infrastruktur til grensekontroll samt vedlikehold, begrenset oppgradering eller utskifting av eksisterende infrastruktur som er nødvendig for fortsatt å kunne overholde europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/39922.

• 25) I samsvar med protokoll nr. 5 til tiltredelsesakten av 2003 om transitt av personer over land mellom regionen Kaliningrad og øvrige deler av Den russiske føderasjon bør ordningen dekke eventuelle tilleggskostnader som oppstår som følge av gjennomføringen av de særlige bestemmelsene om slik transitt i unionsretten, nærmere bestemt rådsforordning (EF) nr. 693/200323 og (EF) nr. 694/200324. Behovet for fortsatt økonomisk støtte for å dekke uteblitte gebyrer bør imidlertid være avhengig av den gjeldende visumordningen mellom Unionen og Den russiske føderasjon.

• 26) For å bidra til å nå det politiske målet for ordningen bør medlemsstatene sikre at deres programmer omfatter tiltak som fremmer samtlige spesifikke mål i ordningen, og at fordelingen av midler mellom de spesifikke målene sikrer at disse målene kan nås.

• 27) I samsvar med prinsippet om effektivitet bør synergier og sammenheng med andre unionsmidler tilstrebes, og overlapping mellom tiltak unngås.

• 28) Retur av tredjelandsborgere som er gjenstand for vedtak om retur i en medlemsstat er én av bestanddelene i den europeiske helhetlige grenseforvaltningen som er fastsatt i forordning (EU) 2019/1896. På grunn av ordningens art og mål omfattes tiltak som vedrører retur imidlertid ikke av ordningen, men omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/114725.

• 29) For å anerkjenne den viktige rollen medlemsstatenes tollmyndigheter spiller ved de ytre grensene, og sikre at de har tilstrekkelige midler til rådighet til å gjennomføre sine omfattende oppgaver ved disse grensene, bør ordningen for økonomisk støtte til tollkontrollutstyr gi disse nasjonale myndighetene de nødvendige midler til å investere i utstyr for å gjennomføre tollkontroll samt utstyr som kan tjene andre formål enn tollkontroll, slik som grensekontroll.

• 30) Mye av utstyret som brukes til tollkontroll og mange informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemer kan egne seg like godt til, eller også være egnet til, kontroll av overholdelsen av andre unionsrettsakter, slik som bestemmelser om grenseforvaltning, visum eller politisamarbeid. Fondet er derfor utformet som to ordninger som supplerer hverandre, med atskilte men utfyllende virkeområder når det gjelder kjøp av utstyr. På den ene siden vil ordningen gi økonomisk støtte til utstyr og IKT-systemer som primært har helhetlig grenseforvaltning som formål, og som også vil kunne brukes på det tilknyttede området tollkontroll. På den andre siden vil ordningen for økonomisk støtte til tollkontrollutstyr gi økonomisk støtte til utstyr som har tollkontroll som hovedformål, og som også vil kunne brukes til øvrige formål som grensekontroll og sikkerhet. En slik rollefordeling vil fremme samarbeid mellom byråene som en bestanddel av den europeiske helhetlige grenseforvaltningen som fastsatt i forordning (EU) 2019/1896, og dermed gjøre det mulig for toll- og grensemyndighetene å arbeide sammen og maksimere virkningen av unionsbudsjettet gjennom deling av kontrollutstyr og interoperabilitet mellom slikt utstyr.

• 31) Grenseovervåking til sjøs er en av oppgavene som utføres av kystvakten innenfor Unionens sjøområde. Nasjonale myndigheter som utfører kystvaktfunksjoner er også ansvarlig for en lang rekke oppgaver, som vil kunne omfatte men ikke være begrenset til sjøsikkerhet, sikkerhet, lete- og redningsaksjoner, grensekontroll, fiskerioppsyn, tollkontroll, alminnelig rettshåndhevelse og miljøvern. De mange oppgavene til kystvakten faller inn under flere av Unionens politikkområder, og det bør tilstrebes synergier mellom disse for å oppnå mer effektive og formålstjenlige resultater.

• 32) Når medlemsstatene gjennomfører tiltak som er finansiert under ordningen og knyttet til grenseovervåking til sjøs, bør de være særlig oppmerksomme på sine internasjonale forpliktelser i forbindelse med lete- og redningsaksjoner til sjøs. I den forbindelse bør det være mulig å benytte utstyr og systemer som får støtte gjennom ordningen, ved lete- og redningsaksjoner i situasjoner som kan oppstå under en grenseovervåkingsoperasjon til sjøs.

• 33) I tillegg til unionssamarbeidet om kystvaktens oppgaver mellom Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1406/200226 og Det europeiske fiskerikontrollbyrå opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/47327, bør det også oppnås bedre samordning mellom aktiviteter på det maritime området på nasjonalt nivå. Synergivirkninger mellom de forskjellige aktørene i det maritime miljøet bør være i tråd med strategiene for europeisk helhetlig grenseforvaltning og maritim sikkerhet.

• 34) For å styrke komplementariteten og gjøre de maritime aktivitetene mer enhetlige, unngå dobbeltarbeid og redusere budsjettbegrensningene på et område med så kostbar virksomhet som det maritime området, bør det også være mulig å benytte ordningen til å støtte maritime operasjoner med flere formål.

• 35) Utstyr og IKT-systemer som finansieres i henhold til ordningen bør også kunne brukes for å innfri målene for Fondet for indre sikkerhet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/114928 og for Asyl-, migrasjons- og integrasjonsfondet opprettet ved forordning (EU) 2021/1147. Slikt utstyr og slike IKT-systemer bør forbli tilgjengelige og kunne utplasseres for effektive og sikre grensekontrollaktiviteter, og bruken av utstyret og IKT-systemene for formålene til Fondet for indre sikkerhet og Asyl-, migrasjons- og integrasjonsfondet bør være tidsbegrenset.

• 36) Ordningen bør, i samsvar med dens spesifikke mål, primært tjene Unionens interne politikk. Samtidig bør den, der det er hensiktsmessig, kunne støtte tiltak i samsvar med Unionens prioriteter i og i forhold til tredjeland. Disse tiltakene bør gjennomføres i full synergi og sammenheng med, og bør supplere, øvrige tiltak utenfor Unionen som støttes via Unionens eksterne finansieringsordninger. Slike tiltak bør særlig gjennomføres på en måte som sikrer fullt samsvar med Unionens utenrikspolitikk, respekterer prinsippet om sammenheng i utviklingspolitikken og er i tråd med de strategiske programdokumentene for det aktuelle landet eller den aktuelle regionen. Slike tiltak bør også være rettet mot tiltak som ikke er utviklingsorienterte, tjener interessene til Unionens interne politikk og er i samsvar med tiltakene som treffes internt i Unionen. I sine midtveisevalueringer og evalueringer i etterkant bør Kommisjonen være særlig oppmerksom på gjennomføringen av tiltak i eller i forhold til tredjeland.

• 37) Finansiering fra unionsbudsjettet bør konsentreres om tiltak der innsats fra Unionen kan tilføre en merverdi sammenlignet med tiltak fra medlemsstatene alene. Ettersom Unionen er i bedre stand enn medlemsstatene til å skape en ramme for solidaritet innenfor grenseforvaltning og felles visumpolitikk, og til å skape en plattform for å utvikle de felles store IT-systemene som støtter opp om en slik politikk, bør økonomisk støtte som gis under denne forordningen særlig bidra til å styrke den nasjonale kapasiteten og Unionens kapasitet på dette området.

• 38) Når mottakere av unionsmidler fremmer tiltak som støttes av ordningen, bør de gi informasjon på målgruppens språk. For å sikre at finansieringen fra Unionen synliggjøres, skal mottakerne av slike midler vise til opphavet til midlene når de informerer om tiltakene. For dette formål bør mottakerne sikre at all kommunikasjon til mediene og offentligheten viser Unionens logo og uttrykkelig nevner den økonomiske støtten fra Unionen.

• 39) Det bør være mulig for Kommisjonen å bruke økonomiske midler innenfor rammene for ordningen for å fremme beste praksis og utveksling av informasjon når det gjelder gjennomføringen av ordningen.

• 40) Kommisjonen bør i god tid offentliggjøre opplysninger om støtte som gis fra den tematiske delen gjennom direkte eller indirekte forvaltning, og bør ajourføre slike opplysninger ved behov. Det bør være mulig å sortere opplysningene etter spesifikke mål, mottakerens navn, beløpet det er gitt tilsagn om og tiltakets art og formål.

• 41) En medlemsstat kan anses for ikke å ha overholdt gjeldende unionsrett, herunder når det gjelder bruken av driftsstøtte fra ordningen, dersom medlemsstaten ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til traktatene på områdene grenseforvaltning og visumpolitikk, herunder når det gjelder grunnleggende rettigheter, dersom det foreligger en tydelig risiko for at den aktuelle medlemsstaten begår et alvorlig brudd på Unionens verdier i sin gjennomføring av regelverket om grenseforvaltning og visumpolitikk, eller dersom en evalueringsrapport innenfor rammene for evaluerings- og overvåkingsmekanismen i Schengen som fastsatt ved forordning (EU) nr. 1053/2013 har vist mangler på det aktuelle området.

• 42) Ordningen bør sikre en rettferdig og transparent fordeling av ressursene for å nå målene i denne forordningen. For å tilfredsstille kravene til åpenhet bør Kommisjonen offentliggjøre informasjon om de årlige og flerårige arbeidsprogrammene for den tematiske delen. I samsvar med forordning (EU) 2021/1060 bør hver medlemsstat sikre at det senest seks måneder etter at dens program er godkjent finnes et særlig nettsted der opplysninger om medlemsstatens program er tilgjengelige, og som omfatter programmets mål, aktiviteter, tilgjengelige finansieringsmuligheter og resultater.

• 43) Denne forordningen bør angi de innledende beløpene i medlemsstatenes programmer, som består av faste beløp som fastsatt i vedlegg I og et beløp som er beregnet på grunnlag av kriteriene i det nevnte vedlegget og som gjenspeiler lengden av land- og sjøgrensene og påvirkningsnivået ved disse, arbeidsbyrden i lufthavnene og på konsulatene, og antallet konsulater. På bakgrunn av de særlige behovene i de medlemsstatene som har hatt det største antallet asylsøknader per innbygger i 2018 og 2019, er det hensiktsmessig å øke de faste beløpene for Kypros, Malta og Hellas.

• 44) De innledende beløpene for medlemsstatenes programmer bør danne grunnlaget for medlemsstatenes langsiktige investeringer. For å ta hensyn til endringer i utgangssituasjonen, så som presset på de ytre grensene og arbeidsbyrden på de eksterne grensene og konsulatene, bør det midtveis i programperioden tildeles et tilleggsbeløp til medlemsstatene, som bør være basert på statistiske opplysninger i samsvar med vedlegg I og ta hensyn til gjennomføringsgraden for medlemsstatenes programmer.

• 45) Kommisjonen bør gjennomføre en midtveisevaluering av denne forordningen. Denne midtveisevalueringen bør brukes til å vurdere ordningens effektivitet og unionsmerverdi, og gi en transparent oversikt over hvordan ordningen er blitt gjennomført.

• 46) Ettersom utfordringene på området grenseforvaltning og visumpolitikk hele tiden endrer seg, er det behov for å tilpasse tildelingen av midler til endringer i prioriteringene for visumpolitikken og grenseforvaltningen, herunder endringer som følge av økt press ved grensene, og et behov for å kanalisere finansieringen til de prioriteringene som gir størst merverdi for Unionen. For å reagere på akutte behov og endringer i politikk og Unionens prioriteringer, og kanalisere finansieringen til tiltak som gir høy merverdi for Unionen, bør en del av finansieringen periodevis kanaliseres, via en tematisk del, til særskilte tiltak, unionstiltak og bistand i nødssituasjoner. Den tematiske delen gir fleksibilitet i forvaltningen av ordningen og vil også kunne gjennomføres gjennom medlemsstatenes programmer.

• 47) Medlemsstatene bør oppfordres til å bruke en del av sine tildelte programmidler til å finansiere tiltak som er oppført på listen i vedlegg IV ved å dra nytte av et høyere bidrag fra Unionen.

• 48) Ordningen bør bidra til å dekke driftskostnader som er forbundet med grenseforvaltning, felles visumpolitikk og store IT-systemer, for å gjøre medlemsstatene i stand til å opprettholde den kapasitet som er avgjørende for Unionen som helhet. En slik støtte bør bestå av full refusjon av spesifikke kostnader knyttet til ordningens mål, og bør utgjøre en integrert del av medlemsstatenes programmer.

• 49) En del av midlene som er tilgjengelige under ordningen vil kunne tildeles medlemsstatenes programmer for gjennomføring av særskilte tiltak, ut over den innledende tildelingen. Disse særskilte tiltakene bør identifiseres på unionsplan og vedrøre tiltak med merverdi for Unionen som krever samarbeid mellom medlemsstatene, eller tiltak som er nødvendige for å håndtere utviklinger i Unionen som krever at ytterligere finansiering gjøres tilgjengelig for én eller flere medlemsstater, eksempelvis kjøp gjennom medlemsstatenes programmer av teknisk utstyr som Det europeiske grense- og kystvaktbyrået trenger for å utføre sine operasjonelle aktiviteter, modernisering av behandlingen av visumsøknader, utviklingen av store IT-systemer og etablering av interoperabilitet mellom disse systemene. Kommisjonen bør fastsette disse særskilte tiltakene i sine arbeidsprogrammer.

• 50) For å supplere gjennomføringen av ordningens politiske mål på nasjonalt plan gjennom medlemsstatenes programmer, bør ordningen også gi støtte til tiltak på unionsplan. Slike tiltak bør tjene overordnede strategiske mål innenfor ordningens tiltaksområde når det gjelder politisk analyse og nyskaping, tverrnasjonal gjensidig læring og gjensidige partnerskap, og utprøving av nye initiativer og tiltak på tvers av Unionen.

• 51) Med henblikk på å styrke Unionens kapasitet til øyeblikkelig å håndtere akutte og særlige behov i en nødssituasjon, slik som en stor eller uforholdsmessig tilstrømning av tredjelandsborgere, særlig ved de grensestrekningene som er tildelt et høyt eller kritisk påvirkningsnivå i henhold til forordning (EU) 2019/1896, eller andre situasjoner der det er behørig begrunnet at umiddelbare tiltak ved de ytre grensene er nødvendig, bør det være mulig å yte bistand i nødssituasjoner innenfor de rammene som er beskrevet i denne forordningen.

• 52) I denne forordningen fastsettes det for hele ordningens varighet en finansieringsramme som skal utgjøre det primære referansebeløpet for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 18 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 16. desember 2020 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Europakommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring samt om nye egne inntekter, herunder en kjøreplan for innføring av nye egne inntekter29. Det primære referansebeløpet som tildeles ordningen forhøyes med et tilleggsbeløp på 1 milliard euro i 2018-priser som angitt i vedlegg II til rådsforordning (EU, Euratom) 2020/209330.

• 53) Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/104631 («finansreglementet») gjelder for ordningen. Finansreglementet fastsetter regler for gjennomføringen av unionsbudsjettet, deriblant regler for tilskudd, premier, innkjøp, indirekte forvaltning, finansieringsordninger, budsjettgarantier, økonomisk bistand og godtgjøring til eksterne eksperter.

• 54) Med henblikk på gjennomføring av tiltak innenfor rammene av delt forvaltning, bør ordningen inngå som del av en enhetlig ramme som omfatter denne forordningen, finansreglementet og forordning (EU) 2021/1060.

• 55) Ved forordning (EU) 2021/1060 fastsettes rammen for tiltak under Det europeiske fond for regionutvikling, Det europeiske sosialfond pluss, Utjevningsfondet, Det europeiske hav-, fiskeri- og akvakulturfond, Fondet for rettferdig omstilling, Asyl-, migrasjons- og integrasjonsfondet, Fondet for indre sikkerhet og ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning, og det angis særlig regler for programplanlegging, overvåking og evaluering, forvaltning og kontroll av unionsmidler som tildeles under delt forvaltning. Dessuten er det nødvendig å angi målene for ordningen når det gjelder grenseforvaltning og visumpolitikk i denne forordningen, og fastsette særlige bestemmelser om tiltak som kan finansieres under ordningen.

• 56) Forordning (EU) 2021/1060 oppretter en forhåndsfinansiering for ordningen, og denne forordningen fastsetter en særlig sats for forhåndsfinansiering. For å sikre at det er mulig å reagere raskt i nødssituasjoner er det dessuten hensiktsmessig å fastsette en særlig sats for forhåndsfinansiering for bistand i nødssituasjoner. Forhåndsfinansieringen bør sikre at medlemsstatene har midler til å yte støtte til støttemottakere fra gjennomføringen av programmene begynner.

• 57) Finansieringsformer og gjennomføringsmåter i samsvar med denne forordningen bør velges ut fra hvor godt de er i stand til å oppfylle de særlige målene med tiltakene og gi resultater, idet det særlig tas hensyn til kostnadene ved kontroller, administrative byrder og risikoen for manglende overholdelse. Ved dette valget bør bruk av faste beløp, faste satser og enhetskostnader vurderes, samt finansiering som ikke er koblet til kostnadene som omhandlet i finansreglementets artikkel 125 nr. 1.

• 58) I samsvar med artikkel 193 nr. 2 i finansreglementet kan det ytes tilskudd til et tiltak som allerede er påbegynt, forutsatt at søkeren kan godtgjøre at det var nødvendig å starte tiltaket før tilskuddsavtalen ble undertegnet. Kostnader som er påløpt før datoen der søknaden ble inngitt, er imidlertid ikke berettiget til unionsfinansiering bortsett fra i behørig begrunnede unntakstilfeller. For å unngå ethvert avbrudd i støtten fra Unionen som kan være til skade for Unionens interesser, bør det i en begrenset periode ved begynnelsen av den flerårige finansielle rammen for 2021–2027 være mulig å betrakte kostnader som er påløpt i forbindelse med tiltak som støttes gjennom denne forordningen ved direkte forvaltning og som allerede er påbegynt, som berettigede til unionsfinansiering fra og med 1. januar 2021 selv om kostnadene påløp før søknaden om tilskudd eller anmodningen om bistand ble inngitt.

• 59) For å gjøre best mulig bruk av prinsippet om én enkelt revisjon er det hensiktsmessig å fastsette særlige regler for kontroll og revisjon av prosjekter der støttemottakerne er internasjonale organisasjoner med interne kontrollsystemer som er blitt positivt vurdert av Kommisjonen. For slike prosjekter bør forvaltningsmyndighetene ha mulighet til å begrense sine kontroller, forutsatt at støttemottakeren rettidig leverer alle nødvendige data og opplysninger om framdriften i prosjektet og støtteberettigelsen til de underliggende utgiftene. Dersom et prosjekt som gjennomføres av en slik internasjonal organisasjon inngår i en stikkprøve for revisjon, bør det dessuten være mulig for revisjonsmyndigheten å utføre sitt arbeid i tråd med prinsippene i Internasjonal standard for beslektede tjenester (ISRS) 4400 «Oppdrag om avtalte kontrollhandlinger for finansiell informasjon».

• 60) I henhold til finansreglementet, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201332 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9533, (Euratom, EF) nr. 2185/9634 og (EU) 2017/193935 skal Unionens økonomiske interesser vernes gjennom forholdsmessige tiltak, herunder tiltak for å forebygge, avdekke, korrigere og etterforske uregelmessigheter, herunder bedrageri, inndrive tapte, urettmessig utbetalte eller feilaktig anvendte midler og eventuelt administrative og økonomiske sanksjoner. Særlig har Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF), i samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og (EU, Euratom) nr. 883/2013, myndighet til å utføre administrative undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, for å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som berører Unionens økonomiske interesser. Den europeiske påtalemyndighet (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og straffeforfølge straffbare forhold som påvirker Unionens økonomiske interesser som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137136. I samsvar med finansreglementet skal alle personer eller organer som mottar unionsmidler gi Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten, samt EPPO når det gjelder medlemsstatene som deltar i styrket samarbeid i samsvar med forordning (EU) 2017/1939, de nødvendige rettigheter og den nødvendige tilgang og sikre at eventuelle tredjeparter som er involvert i forvaltningen av unionsmidler gir tilsvarende rettigheter. Medlemsstatene bør samarbeide fullt ut og yte all nødvendig bistand til Unionens institusjoner, organer, kontorer og byråer for å beskytte Unionens økonomiske interesser.

• 61) Horisontale finansielle regler som er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet på grunnlag av TEUV artikkel 322 får anvendelse på denne forordningen. Disse reglene er fastsatt i finansreglementet og angir særlig hvordan budsjettet skal fastsettes og forvaltes gjennom tildelinger, innkjøp, premier og indirekte gjennomføring, og fastsetter kontroll med finansielle aktørers ansvar. Regler vedtatt med hjemmel i artikkel 322 i TEUV omfatter også en generell ordning med betingethet for å beskytte Unionens budsjett.

• 62) I henhold til rådsbeslutning 2013/755/EU37 er personer og enheter som er etablert i oversjøiske land eller territorier, berettiget til finansiering i samsvar med programmets regler og formål og med eventuelle ordninger som gjelder for medlemsstaten som det oversjøiske landet eller territoriet er knyttet til.

• 63) I henhold til artikkel 349 i TEUV og i tråd med kommisjonsmeldingen av 24. oktober 2017 med tittelen «A stronger and renewed strategic partnership with the EU’s outermost regions», som Rådet sluttet seg til i sine konklusjoner av 12. april 2018, bør de aktuelle medlemsstatene sikre at deres programmer tar hensyn til de framvoksende truslene som de mest fjerntliggende regionene står overfor. Ordningen bør støtte disse medlemsstatene med tilstrekkelige ressurser til å hjelpe de mest fjerntliggende regionene der det er aktuelt.

• 64) I henhold til nr. 22 og 23 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming38 bør dette programmet evalueres på grunnlag av opplysninger som er innhentet i samsvar med bestemte krav til overvåking, samtidig som man unngår en administrativ byrde, særlig for medlemsstatene, og overregulering. Når det er hensiktsmessig, bør disse kravene omfatte målbare indikatorer som et grunnlag for å evaluere ordningens virkninger i praksis. For å kunne måle resultatene av ordningen, bør det fastsettes indikatorer og tilknyttede mål i forbindelse med hvert av de spesifikke målene for ordningen. Disse indikatorene bør omfatte kvalitative og kvantitative indikatorer.

• 65) Ettersom det er viktig å håndtere klimaendringene i tråd med EUs forpliktelser til å gjennomføre Paris-avtalen vedtatt i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring39, og forpliktelsen til å nå De forente nasjoners mål for bærekraftig utvikling, skal tiltak under denne ordningen bidra til å nå et overordnet mål om at 30 % av alle utgifter i den flerårige finansielle rammen brukes til å integrere klimamål og arbeide for å innfri ambisjonen om at 7,5 % av budsjettet skal gjenspeile utgiftene til bevaring av biologisk mangfold i 2024 og 10 % i 2026 og 2027, idet eksisterende overlapping mellom klimamål og mål for biologisk mangfold tas i betraktning. Ordningen bør støtte aktiviteter som overholder Unionens klima- og miljøstandarder og -prioriteringer og ikke er til betydelig skade for miljømålene som omhandlet i artikkel 17 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/85240.

• 66) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 514/201441 og enhver annen rettsakt som gjelder for programperioden 2014–2020 bør fortsette å gjelde for programmer og prosjekter som støttes under ordningen i programperioden 2014–2020. Ettersom gjennomføringsperioden for forordning (EU) nr. 514/2014 overlapper med programperioden som omfattes av denne forordningen, og for å sikre kontinuitet i gjennomføringen av visse forordninger som er godkjent ved den nevnte forordningen, bør det fastsettes regler for faseinndeling av prosjekter. Hver individuell fase av prosjektet bør gjennomføres i samsvar med reglene for programperioden som den mottar støtte under.

• 67) Ved hjelp av indikatorer og finansiell rapportering bør Kommisjonen og medlemsstatene overvåke gjennomføringen av ordningen i samsvar med de relevante bestemmelsene i forordning (EU) 2021/1060 og denne forordningen. Fra og med 2023 skal medlemsstatene framlegge for Kommisjonen årlige prestasjonsrapporter som dekker forrige regnskapsår. Disse rapportene bør inneholde opplysninger om hvilke framskritt som er gjort i gjennomføringen av medlemsstatenes programmer. Medlemsstatene bør også framlegge sammendrag av disse rapportene for Kommisjonen. Kommisjonen bør oversette disse sammendragene til alle Unionens offisielle språk og gjøre dem offentlig tilgjengelig på sine nettsider, sammen med lenker til medlemsstatenes nettsider som omhandlet i forordning (EU) 2021/1060.

• 68) For å supplere og endre ikke-essensielle elementer av denne forordningen bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen når det gjelder listen over tiltak i vedlegg III, listen over tiltak som er berettiget til høyere samfinansieringssatser i vedlegg IV, driftsstøtte under vedlegg VII og videreutvikling av overvåkings- og evalueringsrammen. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

• 69) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201142. Undersøkelsesprosedyren bør anvendes ved vedtakelse av gjennomføringsrettsakter som fastsetter felles forpliktelser for medlemsstatene, særlig forpliktelser om å gi opplysninger til Kommisjonen, og framgangsmåten med rådgivende komité bør anvendes ved vedtakelse av gjennomføringsrettsakter som gjelder nærmere ordninger for å gi opplysninger til Kommisjonen innenfor rammene av programplanlegging og rapportering, ettersom de er av rent teknisk natur. Kommisjonen bør vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning for å vedta bistand i nødssituasjoner i behørig begrunnede tilfeller som følge av arten av eller formålet med slik bistand, dersom det er tvingende nødvendig å handle raskt.

• 70) En medlemsstat bør ikke samtidig delta i ordningen og i én av Unionens midlertidige finansieringsordninger som hjelper medlemsstatene som mottar bistand til blant annet å finansiere tiltak ved Unionens nye ytre grenser for gjennomføring av Schengen-regelverket om grenser og visum og kontroll ved de ytre grensene.

• 71) Ettersom målene for denne forordningen ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i Traktat om Den europeiske union (TEU). I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 72) Når det gjelder Island og Norge, utgjør denne forordningen, i henhold til avtalen inngått av Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om sistnevntes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket43, en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som faller inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i rådsbeslutning 1999/437/EF44.

• 73) Når det gjelder Sveits, utgjør denne forordningen, i henhold til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket45, en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som faller inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i beslutning 1999/437/EF, sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2008/146/EF46.

• 74) Når det gjelder Liechtenstein, utgjør denne forordningen, i henhold til protokollen undertegnet mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap, Det sveitsiske edsforbund og Fyrstedømmet Liechtenstein om Fyrstedømmet Liechtensteins tiltredelse til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket47, en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som faller inn under området nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i beslutning 1999/437/EF, sammenholdt med artikkel 3 i rådsbeslutning 2011/350/EU48.

• 75) For å angi nærmere hvordan land som er tilknyttet gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket kan delta i ordningen og hvilke former denne deltakingen skal ha, bør det inngås nærmere avtaler mellom Unionen og de aktuelle landene i henhold til de relevante bestemmelsene i de respektive tilknytningsavtalene. Slike avtaler bør utgjøre internasjonale avtaler i betydningen av artikkel 218 i TEUV. For å gjøre et eventuelt mellomrom mellom tidspunktet der ordningen blir bindende for det aktuelle landet og tidspunktet der avtalene trer i kraft så kort som mulig, er det hensiktsmessig å innlede forhandlingene om slike avtaler så snart som mulig etter at det aktuelle landet har underrettet Rådet og Kommisjonen om sin beslutning om å godta innholdet i ordningen og gjennomføre det i sin interne rettsorden. Slike avtaler bør inngås etter at det aktuelle landet har gitt skriftlig underretning om at alle interne krav er oppfylt.

• 76) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokoll nr. 22 om Danmarks stilling, vedlagt TEU og TEUV, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordningen, og er ikke bundet av den eller underlagt anvendelsen. Ettersom denne forordningen bygger på Schengen-regelverket, skal Danmark, i samsvar med artikkel 4 i protokollen, innen en frist på seks måneder etter at Rådet har truffet avgjørelse om denne forordningen, gjøre vedtak om hvorvidt forordningen skal gjennomføres i landets nasjonale lovgivning.

• 77) Denne forordningen utgjør en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som Irland ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF49. Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av denne forordningen, og er ikke bundet av den eller underlagt anvendelsen.

• 78) Det er hensiktsmessig å tilpasse denne forordningens anvendelsesperiode til den som er fastsatt i forordning (EU, Euratom) nr. 2020/2093.

• 79) For å sikre kontinuitet i støtten på de relevante områdene og muliggjøre gjennomføring fra begynnelsen av den flerårige finansielle rammen 2021–2027, bør denne forordningen tre i kraft snarest mulig og gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2021.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

KAPITTEL I

ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Artikkel 1

Formål

Denne forordningen oppretter ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk («ordningen»), som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning («fondet»), for perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2027.

Denne forordningen oppretter sammen med forordning (EU) 2021/1077 fondet for perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2027.

Denne forordningen fastsetter ordningens politiske mål, ordningens spesifikke mål og tiltak for å gjennomføre disse spesifikke målene, ordningens budsjett for perioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2027, formene for unionsfinansiering og reglene for å gi slik finansiering.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1) «grenseovergangssted» et grenseovergangssted som definert i artikkel 2 nr. 8 i forordning (EU) 2016/399,

• 2) «europeisk helhetlig grenseforvaltning» europeisk helhetlig grenseforvaltning som omhandlet i artikkel 3 i forordning (EU) 2019/1896,

• 3) «ytre grenser» ytre grenser som definert i artikkel 2 nr. 8 i forordning (EU) 2016/399 samt indre grenser der kontrollen ennå ikke er opphevet,

• 4) «ytre grensestrekning» en ytre grensestrekning som definert i artikkel 2 nr. 11 i forordning (EU) 2019/1896,

• 5) «hotspot» et hotspot-område som definert i artikkel 2 nr. 23 i forordning (EU) 2019/1896,

• 6) «indre grenser der kontrollen ennå ikke er opphevet»

  • a) den felles grensen mellom en medlemsstat som anvender Schengen-regelverket fullt ut og en medlemsstat som i henhold til sin tiltredelsesakt er forpliktet til å anvende Schengen-regelverket fullt ut, men der den aktuelle rådsbeslutningen som gir medlemsstaten myndighet til å anvende dette regelverket fullt ut ennå ikke er trådt i kraft,

  • b) den felles grensen mellom to medlemsstater som i henhold til sine tiltredelsesakter er forpliktet til å anvende Schengen-regelverket fullt ut, men der den aktuelle rådsbeslutningen som gir dem myndighet til å anvende dette regelverket fullt ut ennå ikke er trådt i kraft,

• 7) «nødssituasjon» en situasjon som skyldes akutt og ekstraordinært press der et stort eller uforholdsmessig antall tredjelandsborgere har krysset, krysser eller forventes å krysse de ytre grensene til én eller flere medlemsstater eller der hendelser knyttet til ulovlig innvandring eller grensekryssende kriminalitet oppstår på de ytre grensene til én eller flere medlemsstater og disse hendelsene har betydelig innvirkning på grensesikkerheten i et slikt omfang at det vil kunne bringe Schengen-områdets funksjon i fare, eller enhver annen situasjon der det er blitt behørig begrunnet at det er nødvendig å treffe øyeblikkelige tiltak ved de ytre grensene innenfor ordningens mål,

• 8) «særskilte tiltak» tverrnasjonale eller nasjonale prosjekter som tilfører merverdi for Unionen i samsvar med formålene for ordningen og som én, flere eller alle medlemsstater kan få en tilleggsbevilgning til sine programmer for,

• 9) «driftsstøtte» en del av en medlemsstats tildeling som kan brukes til å støtte de offentlige myndighetene med ansvar for å utføre oppgavene og tilby tjenestene som utgjør offentlige tjenester for Unionen,

• 10) «unionstiltak» tverrnasjonale prosjekter eller prosjekter av særlig interesse for Unionen og som gjennomføres i samsvar med ordningens mål.

Artikkel 3

Ordningens mål

• 1. Som del av fondet er det politiske målet med ordningen å sikre en sterk og effektiv europeisk helhetlig grenseforvaltning ved de ytre grensene for på denne måten å bidra til å sikre et høyt nivå av indre sikkerhet i unionen samtidig som fri bevegelighet for personer ivaretas, i fullt samsvar med den relevante unionsretten og Unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser som framgår av de internasjonale ordningene de deltar i.

• 2. Innenfor rammene av det politiske målet som angis i nr. 1 skal ordningen bidra til følgende spesifikke mål:

  • a) Støtte en effektiv europeisk helhetlig grenseforvaltning ved de ytre grensene, gjennomført av Den europeiske grense- og kystvakten som et delt ansvar mellom Det europeiske grense- og kystvaktbyrået og de nasjonale myndighetene med ansvar for grenseforvaltning, for å lette lovlig kryssing av grensene, hindre og oppdage ulovlig innvandring og grensekryssende kriminalitet samt håndtere migrasjonsstrømmer effektivt.

  • b) Støtte den felles visumpolitikken for å sikre en enhetlig tilnærming til utstedelse av visum og lette lovlig reisevirksomhet, og samtidig bidra til å hindre migrasjons- og sikkerhetsrisikoer.

• 3. Innenfor de spesifikke målene angitt i nr. 2 skal ordningen gjennomføres ved hjelp av gjennomføringstiltakene oppført i vedlegg II.

Artikkel 4

Ikke-diskriminering og respekt for grunnleggende rettigheter

Tiltak som finansieres innenfor ordningen skal gjennomføres i fullt samsvar med rettighetene og prinsippene i unionsretten og pakten og med Unionens internasjonale forpliktelser når det gjelder grunnleggende rettigheter, særlig når det gjelder overholdelse av prinsippene om ikke-diskriminering og non-refoulement.

Artikkel 5

Støttens omfang

• 1. Innenfor rammene av ordningens mål og i samsvar med gjennomføringstiltakene oppført i vedlegg II skal ordningen særlig støtte tiltakene oppført i vedlegg III.

  For å kunne håndtere uforutsette eller nye omstendigheter, gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 31 for å endre listen over tiltak i vedlegg III ved å legge til nye tiltak.

• 2. For å nå sine mål kan ordningen, i samsvar med Unionens prioriteringer, støtte tiltak som omhandlet i vedlegg III i og i forhold til tredjeland der det er aktuelt, i samsvar med artikkel 20.

• 3. Når det gjelder tiltak i og i forhold til tredjeland skal Kommisjonen og medlemsstatene, sammen med den europeiske tjeneste for utenriksforbindelser, i samsvar med sine respektive ansvarsområder sikre samordning med Unionens relevante politikk, strategier og ordninger. De skal særlig sikre at tiltak i og i forhold til tredjeland

  • a) utføres i synergi og samstemmighet med andre tiltak utenfor Unionen som støttes via andre unionsordninger,

  • b) er i samsvar med Unionens utenrikspolitikk, respekterer prinsippet om sammenheng i utviklingspolitikken og er i tråd med de strategiske programdokumentene for det aktuelle landet eller den aktuelle regionen,

  • c) fokuserer på tiltak som ikke er utviklingsorienterte,

  • d) tjener interessene til Unionens interne politikk og er i samsvar med aktiviteter som gjennomføres innenfor Unionen.

• 4. Følgende tiltak skal ikke være berettiget til støtte:

  • a) Tiltak omhandlet i vedlegg III nr. 1 bokstav a) ved de indre grensene der kontrollen ennå ikke er opphevet.

  • b) Tiltak knyttet til midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på de indre grensene i henhold til artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2016/399.

  • c) Tiltak som har tollkontroll som hovedformål.

  Som unntak fra første ledd kan tiltak som omhandlet i første ledd likevel anses for å være støtteberettigede i en nødssituasjon.

KAPITTEL II

FINANSIELL RAMME OG GJENNOMFØRINGSRAMME

AVSNITT 1

Felles bestemmelser

Artikkel 6

Allmenne prinsipper

• 1. Støtte som gis under ordningen skal supplere nasjonale, regionale og lokale tiltak, og skal fokusere på å bringe merverdi for Unionen til oppnåelse av formålene for ordningen.

• 2. Kommisjonen og medlemsstatene skal sikre at støtte som gis under ordningen og av medlemsstatene er forenlig med Unionens relevante tiltak, politikk og prioriteringer, og supplerer støtte som gis under andre unionsordninger.

• 3. Ordningen skal gjennomføres under direkte, delt eller indirekte forvaltning i samsvar med finansreglementet artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav a), b) og c).

Artikkel 7

Budsjett

• 1. Finansieringsrammen for gjennomføringen av ordningen i tidsrommet 1. januar 2021 til 31. desember 2027, er 5 241 000 000 euro i løpende priser.

• 2. Som følge av den programspesifikke justeringen fastsatt i artikkel 5 i forordning (EU, Euratom) 2020/2093 skal beløpet angitt i nr. 1 i denne artikkelen økes med en ytterligere tildeling på 1 000 000 000 euro i faste 2018-priser, som fastsatt i vedlegg II til nevnte forordning.

• 3. Den finansielle rammen skal fordeles som følger:

  • a) 3 668 000 000 euro skal tildeles medlemsstatenes programmer, av dette skal 200 568 000 euro tildeles den særlige transittordningen omhandlet i artikkel 17.

  • b) 1 573 000 000 euro skal tildeles den tematiske delen omhandlet i artikkel 8.

• 4. Tilleggstildelingen omhandlet i nr. 2 skal tildeles den tematiske delen omhandlet i artikkel 8.

• 5. På initiativ fra Kommisjonen skal opptil 0,52 % av finansieringsrammen avsettes til teknisk bistand som omhandlet i artikkel 35 av forordning (EU) 2021/1060 til gjennomføring av ordningen.

• 6. I samsvar med de relevante bestemmelsene i de respektive tilknytningsavtalene skal det inngås avtaler for å angi nærmere hvordan land som er tilknyttet gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket kan delta i ordningen og hvilke former denne deltakingen skal ha. Så snart som mulig etter at det berørte landet har gitt underretning om sin beslutning om å godta innholdet i ordningen og gjennomføre det i sin interne rettsorden i samsvar med den aktuelle tilknytningsavtalen, skal Kommisjonen legge fram en rekommandasjon til Rådet om å innlede forhandlinger om disse avtalene i samsvar med artikkel 218 nr. 3 TEUV. Når Rådet mottar rekommandasjonen, skal det straks beslutte å godkjenne at det innledes forhandlinger. De finansielle bidragene fra disse landene skal legges til de samlede ressursene som er tilgjengelige innenfor finansieringsrammen omhandlet i nr. 1.

• 7. I samsvar med artikkel 26 i forordning (EU) 2021/1060 kan inntil 5 % av den innledende tildelingen til en medlemsstat under delt forvaltning fra ethvert av fondene som omfattes av den nevnte forordningen, overføres til ordningen under direkte eller indirekte forvaltning etter anmodning fra den aktuelle medlemsstaten. Kommisjonen skal ta i bruk disse midlene direkte i samsvar med artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav a) i finansreglementet eller indirekte i samsvar med bokstav c) i nevnte ledd. Disse ressursene skal brukes til fordel for den berørte medlemsstaten.

Artikkel 8

Alminnelige bestemmelser om gjennomføringen av den tematiske delen

• 1. Beløpet omhandlet i artikkel 7 nr. 3 bokstav b) skal tildeles fleksibelt gjennom en tematisk del ved bruk av delt, direkte eller indirekte forvaltning som fastsatt i arbeidsprogrammene. Tatt i betraktning ordningens interne karakter skal den tematiske delen hovedsakelig tjene Unionens interne politikk i samsvar med de spesifikke målene angitt i artikkel 3 nr. 2.

  Fra den tematiske delen blir følgende komponenter finansiert:

  • a) Særskilte tiltak.

  • b) Unionstiltak.

  • c) Bistand i nødssituasjoner som omhandlet i artikkel 25.

  Teknisk bistand på initiativ fra Kommisjonen som omhandlet i artikkel 35 i forordning (EU) 2021/1060 skal også motta støtte fra beløpet omhandlet i artikkel 7 nr. 3 bokstav b) i denne forordningen.

• 2. Finansiering fra den tematiske delen skal brukes på prioriteringer med høy merverdi for Unionen eller brukes til å reagere på presserende behov i samsvar med avtalte unionsprioriteringer som gjenspeilet i vedlegg II, herunder behovet for å beskytte de ytre grensene og forebygge og oppdage grensekryssende kriminalitet, særlig smugling av migranter og menneskehandel samt ulovlig innvandring, og for effektivt å forvalte migrasjonsstrømmer og støtte den felles visumpolitikken.

  Finansieringen omhandlet i dette nummerets første ledd skal, med unntak av finansiering som brukes til bistand i nødssituasjoner i samsvar med artikkel 25, bare støtte tiltakene angitt i vedlegg III.

• 3. Kommisjonen skal føre dialog med organisasjonene i det sivile samfunn og relevante nettverk, særlig med henblikk på å utarbeide og evaluere arbeidsprogrammene for unionstiltak som finansieres i henhold til ordningen.

• 4. Når det gis finansiering fra den tematiske delen til medlemsstatene under direkte eller indirekte forvaltning, skal Kommisjonen påse at det ikke velges prosjekter som er berørt av grunngitte uttalelser avgitt av Kommisjonen i forbindelse med traktatbruddsbehandling i samsvar med artikkel 258 i TEUV der det er tvil om utgiftenes lovlighet eller riktighet, eller utførelsen av prosjektene.

• 5. Dersom finansiering fra den tematiske delen gjennomføres under delt forvaltning skal den berørte medlemsstaten, med henblikk på artikkel 23 og artikkel 24 nr. 2 i forordning (EU) 2021/1060, påse at og Kommisjonen vurdere hvorvidt de planlagte tiltakene ikke er berørt av grunngitte uttalelser avgitt av Kommisjonen i forbindelse med traktatbruddsbehandling i samsvar med artikkel 258 i TEUV der det er tvil om utgiftenes lovlighet eller riktighet, eller utførelsen av prosjektene.

• 6. Kommisjonen skal fastsette det samlede beløpet som skal gjøres tilgjengelig for den tematiske delen under de årlige bevilgningene fra Unionens budsjett.

• 7. Kommisjonen skal, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter, vedta finansieringsbeslutninger som omhandlet i finansreglementets artikkel 110 for den tematiske delen, der det angis hvilke mål og tiltak som skal støttes, og beløpene til hver av komponentene som omhandlet i nærværende artikkel nr. 1 andre ledd spesifiseres. Finansieringsbeslutninger kan være årlige eller flerårige og kan omfatte én eller flere komponenter av den tematiske delen omhandlet i nærværende artikkel nr. 1 andre ledd. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 32 nr. 3 i denne forordning.

• 8. Kommisjonen skal sikre at fordelingen av ressurser mellom de spesifikke målene angitt i artikkel 3 nr. 2 er rettferdig og transparent. Kommisjonen skal også rapportere om bruken og fordelingen av den tematiske delen mellom komponentene omhandlet i nærværende artikkel nr. 1 andre ledd, herunder om støtte som gis til tiltak i eller i forhold til tredjeland innenfor rammene av unionstiltakene.

• 9. Etter at det er gjort vedtak om en finansieringsbeslutning som omhandlet i nr. 7, kan Kommisjonen endre medlemsstatenes programmer tilsvarende.

AVSNITT 2

Støtte og gjennomføring ved delt forvaltning

Artikkel 9

Virkeområde

• 1. Dette avsnittet gjelder for beløpet som er omhandlet i artikkel 7 nr. 3 bokstav a) og tilleggsmidlene som skal administreres under delt forvaltning i samsvar med finansieringsbeslutningen for den tematiske delen som omhandlet i artikkel 8.

• 2. Støtte i henhold til dette avsnittet skal gjennomføres under delt forvaltning i samsvar med artikkel 63 i finansreglementet og forordning (EU) 2021/1060.

Artikkel 10

Budsjettmidler

• 1. Beløpet nevnt i artikkel 7 nr. 3 bokstav a) skal veiledningsvis tildeles medlemsstatenes programmer som følger:

  • a) 3 057 000 000 euro i henhold til vedlegg I.

  • b) 611 000 000 euro for justering av tildelingene til medlemsstatenes programmer omhandlet i artikkel 14 nr. 1.

• 2. Dersom beløpet omhandlet i denne artikkelens nr. 1 bokstav b) ikke tildeles fullt ut, kan det resterende beløpet legges til beløpet omhandlet i artikkel 7 nr. 3 bokstav b).

Artikkel 11

Forhåndsfinansiering

• 1. I samsvar med artikkel 90 nr. 4 i forordning (EU) 2021/1060 skal forhåndsfinansieringen av ordningen, forutsatt at det er tilgjengelige midler, betales i årlige avdrag før 1. juli hvert år, som følger:

  • a) 2021: 4 %.

  • b) 2022: 3 %.

  • c) 2023: 5 %.

  • d) 2024: 5 %.

  • e) 2025: 5 %.

  • f) 2026: 5 %.

• 2. Dersom en medlemsstats program blir vedtatt etter 1. juli 2021, skal de første avdragene utbetales i året der programmet blir vedtatt.

Artikkel 12

Satser for samfinansiering

• 1. Bidraget fra unionsbudsjettet skal ikke overstige 75 % av de samlede støtteberettigede utgiftene for et prosjekt.

• 2. Bidraget fra unionsbudsjettet kan økes til 90 % av de samlede støtteberettigede utgiftene for prosjekter som gjennomføres under særskilte tiltak.

• 3. Bidraget fra unionsbudsjettet kan økes til 90 % av de samlede støtteberettigede utgiftene for tiltakene oppført i vedlegg IV.

• 4. Bidraget fra unionsbudsjettet kan økes til 100 % av de samlede støtteberettigede utgiftene for driftsstøtte, herunder til den særlige transittordningen omhandlet i artikkel 17.

• 5. Bidraget fra unionsbudsjettet kan økes til 100 % av de samlede støtteberettigede utgiftene i samsvar med artikkel 85 nr. 2 eller 3 i forordning (EU) 2018/1240.

• 6. Bidraget fra unionsbudsjettet kan økes til 100 % av de samlede støtteberettigede utgiftene til bistand i nødssituasjoner som omhandlet i artikkel 25.

• 7. Bidraget fra unionsbudsjettet kan økes til 100 % av de samlede støtteberettigede utgiftene ved teknisk bistand på initiativ fra medlemsstatene, innenfor grensene fastsatt i artikkel 36 nr. 5 bokstav b) vi) i forordning (EU) 2021/1060.

• 8. Kommisjonsbeslutningen om å godkjenne en medlemsstats program skal fastsette samfinansieringssatsen og den maksimale støtten fra ordningen for de typer tiltak som dekkes av bidragene omhandlet i nr. 1–7.

• 9. Kommisjonsbeslutningen om å godkjenne en medlemsstats program skal for hver type tiltak angi om samfinansieringssatsen får anvendelse når det gjelder

  • a) det samlede bidraget, herunder offentlige og private bidrag, eller

  • b) bare det offentlige bidraget.

Artikkel 13

Medlemsstatenes programmer

• 1. Hver medlemsstat skal sikre at prioriteringene som fastsettes i deres program, er i samsvar med og svarer til Unionens prioriteringer og utfordringer på områdene grenseforvaltning og visumpolitikk, og er fullt i samsvar med den relevante unionsretten og unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser som følger av internasjonale ordninger de deltar i. Når medlemsstatene fastsetter prioriteringene i sine programmer, skal de påse at programmene tar tilstrekkelig hensyn til gjennomføringstiltakene oppført i vedlegg II.

  Tatt i betraktning ordningens interne karakter skal medlemsstatenes programmer hovedsakelig tjene Unionens interne politikk i samsvar med de spesifikke målene angitt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen.

  Kommisjonen skal vurdere medlemsstatenes programmer i samsvar med artikkel 23 i forordning (EU) nr. 2021/1060.

• 2. Innenfor ressursene tildelt i artikkel 10 nr. 1 og uten at det berører nærværende artikkel nr. 3 skal hver medlemsstat innenfor sitt program tildele minst 10 % til det spesifikke målet angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b).

• 3. En medlemsstat kan bare tildele en minsteandel som er lavere enn det som er omhandlet i nr. 2 dersom den i sitt program gir en detaljert forklaring av hvorfor tildeling av midler under dette nivået ikke vil bringe oppnåelsen av det relevante målet i fare.

• 4. Kommisjonen skal sikre at det på et tidlig stadium og i god tid ved utviklingen av medlemsstatenes programmer blir tatt hensyn til kunnskapen og ekspertisen hos berørte desentraliserte byråer, særlig Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, eu-LISA og Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter opprettet ved rådsforordning (EF) nr. 168/200750, på deres kompetanseområder.

• 5. Kommisjonen skal konsultere Det europeiske grense- og kystvaktbyrået om tiltakene som er omfattet av driftsstøtte for å sikre sammenheng og komplementaritet mellom Det europeiske grense- og kystvaktbyråets og medlemsstatenes tiltak når det gjelder grenseforvaltning, for å unngå dobbeltfinansiering og oppnå kostnadseffektivitet. Kommisjonen skal, der det er nødvendig, konsultere eu-LISA om tiltak som er omfattet av driftsstøtte og der eu-LISA har særlig ekspertise i henhold til sitt mandat.

• 6. Kommisjonen kan der det er hensiktsmessig involvere relevante desentraliserte byråer, herunder de som er nevnt i nr. 4, i overvåkings- og evalueringsoppgavene angitt i avsnitt 5, særlig med tanke på å sikre at tiltakene som gjennomføres med støtte fra ordningen er i samsvar med gjeldende unionsrett og Unionens avtalte prioriteringer.

• 7. Etter at det er vedtatt rekommandasjoner innenfor rammene av denne forordningen i samsvar med forordning (EU) nr. 1053/2013 og utferdiget anbefalinger i forbindelse med sårbarhetsvurderinger i samsvar med forordning (EU) 2019/1896 skal den berørte medlemsstaten sammen med Kommisjonen utrede hva som er den beste måten å følge opp disse anbefalingene på med støtte fra ordningen.

• 8. Kommisjonen skal, der det er relevant, involvere Det europeiske grense- og kystvaktbyrået i prosessen med å vurdere hva som er den mest hensiktsmessige oppfølgingen av anbefalingene omhandlet i nr. 7, med støtte fra ordningen. I denne sammenheng kan Kommisjonen, der det er relevant, dra nytte av ekspertisen til Unionens øvrige organer, kontorer og byråer i spesifikke spørsmål som hører inn under deres ansvarsområder.

• 9. Ved gjennomføringen av nr. 7 skal den berørte medlemsstaten i sitt program prioritere gjennomføringen av tiltak for å avhjelpe eventuelle mangler som er konstatert, framfor alt tiltak for å håndtere alvorlige mangler og manglende overholdelse.

• 10. Ved behov skal programmet til den aktuelle medlemsstaten endres i samsvar med artikkel 24 i forordning (EU) 2021/1060 for å ta hensyn til anbefalingene omhandlet i nærværende artikkel nr. 7.

• 11. I samarbeid og samråd med Kommisjonen og Det europeiske grense- og kystvaktbyrået i samsvar med dette byråets ansvarsområde kan den berørte medlemsstaten omfordele midler under sitt program, herunder midler som var planlagt brukt til driftsstøtte, med henblikk på å følge opp anbefalingene omhandlet i nr. 7 der disse anbefalingene har økonomiske følger.

• 12. Når en medlemsstat beslutter å gjennomføre et prosjekt med eller i et tredjeland med støtte fra ordningen, skal den berørte medlemsstaten rådføre seg med Kommisjonen før prosjektet godkjennes.

• 13. Når en medlemsstat beslutter å gjennomføre et prosjekt med, i eller i forhold til et tredjeland med støtte fra ordningen i forbindelse med overvåking, oppdaging, identifisering, forebygging og avskjæring av ulovlig grensekryssing med henblikk på å avdekke, forebygge og bekjempe ulovlig innvandring og grensekryssende kriminalitet, eller for å bidra til å sikre vern av og redde livet til innvandrere, skal den aktuelle medlemsstaten påse at den har underrettet Kommisjonen om eventuelle bilaterale eller multilaterale samarbeidsavtaler med det berørte tredjelandet i samsvar med artikkel 76 nr. 3 i forordning (EU) 2019/1896.

• 14. Når det gjelder utstyr, deriblant transportmidler, og IKT-utstyr som er nødvendig for effektiv og sikker grensekontroll, heriblant til lete- og redningsaksjoner, og som er kjøpt med støtte fra ordningen skal

  • a) medlemsstatene sikre at standardene som er fastsatt i samsvar med artikkel 16 og 64 i forordning (EU) 2019/1896 overholdes når de innleder prosedyrene for innkjøp av utstyr og IKT-systemer som skal utvikles med støtte fra ordningen,

  • b) alt større operasjonelt utstyr til grenseforvaltning, som transportmidler og overvåkningsutstyr til bruk i luften og til sjøs, som medlemsstatene kjøper registreres i den tekniske utstyrsparken til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået med henblikk på å stille dette utstyret til rådighet i samsvar med artikkel 64 nr. 9 i forordning (EU) 2019/1896,

  • c) de dessuten kunne brukes på følgende kompletterende områder: tollkontroll, maritime operasjoner med flere formål samt for å oppnå målene til Fondet for indre sikkerhet og Asyl-, migrasjons- og integrasjonsfondet,

  • d) medlemsstatene, for å støtte en samordnet planlegging av kapasitetsutviklingen for Den europeiske grense- og kystvakten og eventuelt gjøre bruk av felles innkjøp, som del av rapporteringskravet i henhold til artikkel 29 underrette Kommisjonen om den tilgjengelige flerårige planleggingen for utstyret som forventes innkjøpt under ordningen, og Kommisjonen skal oversende disse opplysningene til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået.

  Utstyr og IKT-systemer omhandlet i første ledd skal bare være berettiget til økonomisk støtte fra ordningen dersom kravet fastsatt i første ledd bokstav a) er oppfylt.

  Med henblikk på første ledd bokstav c) skal utstyr og IKT-systemer forbli tilgjengelige og kunne utplasseres for effektive og sikre grensekontrollaktiviteter. Bruk av utstyret på de kompletterende områdene omhandlet i første ledd bokstav c) skal ikke overstige 30 % av den samlede brukstiden for det aktuelle utstyret. IKT-utstyr som er utviklet med henblikk på første ledd bokstav c) skal levere data og tjenester til grenseforvaltningssystemene på nasjonalt plan eller unionsplan. I den årlige prestasjonsrapporten skal medlemsstatene underrette Kommisjonen om bruk til flere formål som omhandlet i første ledd bokstav c) og om stedet der utstyret til flere formål og IKT-systemene utplasseres.

• 15. Når medlemsstatene gjennomfører tiltak i samsvar med ordningen, skal de være særlig oppmerksomme på sine internasjonale forpliktelser i forbindelse med lete- og redningsaksjoner til sjøs. Utstyr og IKT-systemer som omhandlet i nr. 14 første ledd bokstav a)–d) kan brukes til lete- og redningsaksjoner i situasjoner som kan oppstå under grenseovervåkingsoperasjoner til sjøs.

• 16. Opplæring på området grenseforvaltning som utføres med støtte fra ordningen skal være basert på de relevante harmoniserte og kvalitetssikrede europeiske standarder for felles standardene for opplæring for grense- og kystvaktpersonale, særlig det felles grunnleggende opplæringsprogrammet omhandlet i artikkel 62 nr. 6 i forordning (EU) 2019/1896.

• 17. Medlemsstatene skal særlig legge vekt på tiltakene oppført i vedlegg IV i deres programmer. For å kunne håndtere uforutsette eller nye omstendigheter og sikre at støtten gis på en effektiv måte, gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 31 for å endre listen over tiltak som er berettiget til høyere samfinansieringssatser i vedlegg IV.

• 18. Programplanleggingen som omhandlet i artikkel 22 nr. 5 i forordning (EU) 2021/1060 skal være basert på de typer av intervensjon som er oppført i tabell 1 i vedlegg VI til denne forordningen, og skal omfatte en veiledende fordeling av de planlagte midlene etter type intervensjon innenfor hvert spesifikt mål angitt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen.

Artikkel 14

Midtveisvurdering

• 1. I 2024 skal Kommisjonen tildele det ytterligere beløpet omhandlet i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) til de berørte medlemsstatenes programmer i samsvar med kriteriene omhandlet i nr. 1 bokstav c) og nr. 2–10 i vedlegg I. Tildelingen skal være basert på de nyeste tilgjengelige statistiske opplysningene for kriteriene omhandlet i nr. 1 bokstav c) og nr. 2–10 i vedlegg I. Finansieringen skal få virkning fra 1. januar 2025.

• 2. Dersom minst 10 % av den innledende tildelingen til et program som omhandlet i artikkel 10 nr. 1 bokstav a) i denne forordningen ikke er blitt dekket av søknader om utbetaling som er innlevert i samsvar med artikkel 91 i forordning (EU) 2021/1060, skal den berørte medlemsstaten ikke være berettiget til å motta tilleggsbevilgningen til sitt program omhandlet i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) i denne forordningen.

• 3. Ved tildelingen av midler fra den tematiske delen omhandlet i artikkel 8 i denne forordningen med virkning fra 1. januar 2025, skal Kommisjonen ta hensyn til framskrittene medlemsstatene har gjort med hensyn til å nå delmålene i resultatrammeverket som er omhandlet i artikkel 16 i forordning (EU) 2021/1060 og konstaterte mangler ved gjennomføringen.

Artikkel 15

Særskilte tiltak

• 1. En medlemsstat kan motta finansiering til særskilte tiltak i tillegg til sin tildeling i henhold til artikkel 10 nr. 1, forutsatt at den aktuelle finansieringen deretter øremerkes tilsvarende i programmet og benyttes til å bidra til gjennomføringen av ordningens mål.

• 2. Finansiering til særskilte tiltak skal ikke brukes til andre tiltak i medlemsstatens program, unntatt i behørig begrunnede tilfeller og som godkjent av Kommisjonen gjennom endring av medlemsstatens program.

Artikkel 16

Driftsstøtte

• 1. En medlemsstat kan bruke opptil 33 % av beløpet som er tildelt det nasjonale programmet innenfor rammen av ordningen, til å finansiere driftsstøtte til offentlige myndigheter som har ansvar for å utføre oppgaver og tjenester som utgjør en offentlig tjeneste for Unionen.

• 2. Ved anvendelsen av driftsstøtte skal en medlemsstat overholde Unionens gjeldende regelverk.

• 3. I sitt program og de årlige prestasjonsrapportene omhandlet i artikkel 29 skal en medlemsstat forklare hvordan anvendelsen av driftsstøtte vil bidra til å oppnå målene ved ordningen. Før Kommisjonen godkjenner medlemsstatens program skal den vurdere utgangstilstanden i medlemsstatene som har angitt at de har til hensikt å søke om driftsstøtte, etter samråd med Det europeiske grense- og kystvaktbyrået samt, der dette er hensiktsmessig, eu-LISA innenfor rammen av disse byråenes ansvarsområde i samsvar med artikkel 13 nr. 4, og ta hensyn til opplysningene fra de aktuelle medlemsstatene og, dersom det er relevant, Schengen-evalueringer og sårbarhetsvurderinger, herunder anbefalinger som følge av Schengen-evalueringer og sårbarhetsvurderinger.

• 4. Uten at det berører artikkel 5 nr. 4 bokstav c) skal driftsstøtten konsentreres om tiltak som omfattes av utgifter som fastsatt i vedlegg VII.

• 5. For å kunne håndtere uforutsette eller nye omstendigheter og sikre at støtten gis på en effektiv måte, gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 31 for å endre vedlegg VII når det gjelder utgifter som kan omfattes av driftsstøtte.

Artikkel 17

Driftsstøtte til den særlige transittordningen

• 1. Ved ordningen skal det gis støtte til dekning av tapte gebyrer for transittvisa og tilleggskostnader som har påløpt ved gjennomføringen av ordningen med forenklet transitt i samsvar med forordning (EF) nr. 693/2003 og (EF) nr. 694/2003.

• 2. Ressursene som tildeles Litauen for den særlige transittordningen i samsvar med artikkel 7 nr. 3 bokstav a) skal gjøres tilgjengelige som ytterligere driftsstøtte til Litauen, herunder til investering i infrastruktur, i samsvar med utgiftene som er berettiget til driftsstøtte innenfor landets program som omhandlet i vedlegg VII.

• 3. Som unntak fra artikkel 16 nr. 1 kan Litauen bruke beløpet landet er tildelt i samsvar med artikkel 7 nr. 3 bokstav a) til å finansiere driftsstøtte ut over beløpet som er omhandlet i artikkel 16 nr. 1.

• 4. Kommisjonen og Litauen skal gjennomgå anvendelsen av denne artikkel ved endringer som påvirker den særlige transittordningen eller ordningens virkemåte.

• 5. Etter en grunngitt søknad fra Litauen skal midlene som er tildelt for den særlige transittordningen i samsvar med artikkel 7 nr. 3 bokstav a) gjennomgås og om nødvendig justeres før vedtakelsen av det siste arbeidsprogrammet for den tematiske delen omhandlet i artikkel 8, innenfor grensene av budsjettmidlene omhandlet i artikkel 7 nr. 3 bokstav b) gjennom den tematiske delen omhandlet i artikkel 8.

Artikkel 18

Forvaltningskontroller og revisjoner av prosjekter som gjennomføres av internasjonale organisasjoner

• 1. Denne artikkelen får anvendelse på internasjonale organisasjoner og deres byråer som omhandlet i finansreglementets artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav c) ii) hvis systemer, regler og framgangsmåter er blitt positivt vurdert av Kommisjonen i samsvar med finansreglementets artikkel 154 nr. 4 og nr. 7 med henblikk på indirekte gjennomføring av tilskudd som finansieres over unionsbudsjettet («internasjonale organisasjoner»).

• 2. Dersom den internasjonale organisasjonen er en støttemottaker i henhold til definisjonen i artikkel 2 nr. 9 i forordning (EU) 2021/1060 er forvaltningsmyndigheten, uten at det berører artikkel 83 første ledd bokstav a) i forordning (EU) 2021/1060 eller finansreglementets artikkel 129, ikke forpliktet til å foreta de forvaltningskontrollene som er omhandlet i artikkel 74 nr. 1 første ledd bokstav a) i forordning (EU) 2021/1060, forutsatt at den internasjonale organisasjonen gir forvaltningsmyndigheten dokumentene som er omhandlet i finansreglementets artikkel 155 nr. 1 første ledd bokstav a), b) og c).

• 3. Uten at det berører finansreglementets artikkel 155 nr. 1 første ledd bokstav c) skal forvaltningserklæringen som skal inngis av den internasjonale organisasjonen bekrefte at prosjektet er i samsvar med gjeldende rett og vilkårene for støtte til prosjektet.

• 4. Dersom kostnader skal refunderes i samsvar med artikkel 53 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2021/1060, skal forvaltningserklæringen som skal inngis av den internasjonale organisasjonen bekrefte at

  • a) fakturaer og dokumentasjon for at støttemottakeren har betalt dem, er blitt verifisert,

  • b) regnskapene eller regnskapsføringskodene støttemottakeren fører for transaksjoner som er knyttet til utgifter som er opplyst til forvaltningsmyndigheten, er blitt verifisert.

• 5. Dersom kostnader skal refunderes i samsvar med artikkel 53 nr. 1 bokstav b), c) eller d) i forordning (EU) 2021/1060, skal forvaltningserklæringen som skal inngis av den internasjonale organisasjonen bekrefte at vilkårene for refusjon er innfridd.

• 6. Dokumentene det vises til i finansreglementets artikkel 155 nr. 1 første ledd bokstav a) og c) skal inngis til forvaltningsmyndigheten sammen med hvert krav om betaling som støttemottakeren framsetter.

• 7. Støttemottakeren skal levere regnskapene til forvaltningsmyndigheten innen 15. oktober hvert år. Regnskapene skal være ledsaget av en uttalelse fra et uavhengig revisjonsorgan som er utarbeidet i samsvar med internasjonalt anerkjente revisjonsstandarder. Denne uttalelsen skal fastslå om kontrollsystemene som finnes, fungerer som de skal og er kostnadseffektive, og om de underliggende transaksjonene er lovlige og rettmessige. Uttalelsen skal også angi om revisjonsarbeidet reiser tvil om påstandene som er framsatt i forvaltningserklæringene som er inngitt av den internasjonale organisasjonen, herunder opplysninger om mistanke om bedrageri. Uttalelsen skal gi sikkerhet om at utgiftene som er tatt med i kravene om betaling som den internasjonale organisasjonen framsetter overfor forvaltningsmyndigheten, er lovlige og rettmessige.

• 8. Uten at det berører de eksisterende mulighetene for å utføre ytterligere revisjoner som omhandlet i finansreglementets artikkel 127, skal forvaltningsmyndigheten utarbeide forvaltningserklæringen omhandlet i artikkel 74 nr. 1 første ledd bokstav f) i forordning (EU) 2021/1060. Forvaltningsmyndigheten skal gjøre dette ved å støtte seg på dokumentene den internasjonale organisasjonen har inngitt i henhold til nr. 2–5 og nr. 7 i denne artikkelen i stedet for på forvaltningskontrollen omhandlet i artikkel 74 nr. 1 i den nevnte forordningen.

• 9. Dokumentet som fastsetter vilkårene for støtte omhandlet i artikkel 73 nr. 3 i forordning (EU) 2021/1060 skal omfatte kravene som er fastsatt i nærværende artikkel.

• 10. Nummer 2 skal ikke gjelde, og følgelig skal en forvaltningsmyndighet være forpliktet til å gjennomføre forvaltningskontroller dersom

  • a) forvaltningsmyndigheten konstaterer en særlig risiko for uregelmessigheter eller tegn på bedrageri når det gjelder et prosjekt som er iverksatt eller gjennomført av den internasjonal organisasjonen,

  • b) den internasjonale organisasjonen unnlater å levere dokumentene omhandlet i nr. 2–5 og nr. 7 til forvaltningsmyndigheten,

  • c) dokumentene omhandlet i nr. 2–5 og nr. 7 som den internasjonale organisasjonen har levert, er ufullstendige.

• 11. Dersom et prosjekt der en internasjonal organisasjon er støttemottaker som definert i artikkel 2 nr. 9 i forordning (EU) 2021/1060 utgjør del av en stikkprøve som omhandlet i artikkel 79 i den nevnte forordningen, kan revisjonsmyndigheten utføre sitt arbeid på grunnlag av et delutvalg av transaksjoner som vedrører prosjektet. Dersom det blir funnet feil i delutvalget, kan revisjonsmyndigheten der det er relevant be den internasjonale organisasjonens revisor vurdere det fullstendige omfanget og det samlede antall feil i prosjektet.

AVSNITT 3

Støtte og gjennomføring under direkte eller indirekte forvaltning

Artikkel 19

Virkeområde

Kommisjonen skal gjennomføre støtte under dette avsnittet enten direkte i samsvar med artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav a) i finansreglementet eller indirekte i samsvar med bokstav c) i nevnte ledd.

Artikkel 20

Enheter som kan få støtte

• 1. Følgende enheter skal kunne få støtte fra Unionen:

  • a) Rettssubjekter opprettet i

    • i) en medlemsstat eller et oversjøisk territorium knyttet til den,

    • ii) et tredjeland som er oppført i arbeidsprogrammet i henhold til vilkårene angitt i nr. 3.

  • b) Rettssubjekter som er opprettet i henhold til unionsretten, eller enhver internasjonal organisasjon som er relevant for ordningens formål.

• 2. Fysiske personer er ikke berettiget til finansiering fra Unionen.

• 3. Enheter som omhandlet i nr. 1 bokstav a) ii) skal delta som del av et konsortium bestående av minst to uavhengige enheter, der minst én av dem er etablert i en medlemsstat.

  Enheter som deltar som del av et konsortium som omhandlet i første ledd av dette nummeret skal sikre at tiltakene som de deltar i er i samsvar med prinsippene nedfelt i pakten, og bidrar til å oppnå formålene for ordningen.

Artikkel 21

Unionstiltak

• 1. På Kommisjonens initiativ kan ordningen brukes til å finansiere unionstiltak knyttet til formålene ved ordningen, i samsvar med vedlegg III.

• 2. Unionstiltak kan bidra med finansiering på alle måter som er angitt i finansreglementet, særlig tilskudd, priser og anskaffelse.

• 3. Tilskudd som gjennomføres under direkte forvaltning skal gis og forvaltes i samsvar med avdeling VIII i finansreglementet.

• 4. Medlemmene av evalueringskomiteen som vurderer forslagene som omhandlet i artikkel 150 i finansreglementet, kan være eksterne eksperter.

• 5. Bidrag til en gjensidig forsikringsordning kan dekke risikoen knyttet til inndrivelse av midler som skal betales av mottakerne, og skal anses som en tilstrekkelig garanti i henhold til finansreglementet. Artikkel 37 nr. 7 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/69551 skal gjelde.

Artikkel 22

Teknisk bistand på initiativ fra Kommisjonen

I samsvar med artikkel 35 i forordning (EU) 2021/1060 kan ordningen støtte teknisk bistand som gjennomføres på initiativ av eller på vegne av Kommisjonen, med en finansieringssats på 100 %.

Artikkel 23

Revisjon

Revisjon av bruken av unionsfinansieringen utført av personer eller enheter, herunder andre personer eller enheter enn dem som har fått dette i oppdrag av Unionens institusjoner, organer, kontorer eller byråer, skal utgjøre grunnlaget for den overordnede forsikringen i henhold til artikkel 127 i finansreglementet.

Artikkel 24

Informasjon, kommunikasjon og offentlighet

• 1. Mottakere av unionsmidler skal anerkjenne opprinnelsen til disse midlene og sikre synligheten til unionsfinansieringen, særlig i forbindelse med at tiltakene og resultatene av dem markedsføres, ved å gi sammenhengende, effektiv, meningsfull og forholdsmessig målrettet informasjon til flere typer publikum, herunder medier og offentligheten. Synligheten av unionsfinansieringen skal sikres og slike opplysninger gis, bortsett fra i behørig begrunnede tilfeller der det ikke er mulig eller hensiktsmessig å vise slike opplysninger offentlig, eller dersom offentliggjøring av slike opplysninger er begrenset ved lov, særlig av hensyn til sikkerhet, offentlig orden, strafferettslig etterforskning eller vern av personopplysninger. For å sikre at finansieringen fra Unionen synliggjøres, skal mottakerne av slike midler vise til opphavet til midlene når de informerer offentlig om tiltakene, og vise Unionens logo.

• 2. For å nå en størst mulig målgruppe skal Kommisjonen gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med programmet, tiltak iverksatt innenfor rammen av programmet og oppnådde resultater.

  Finansielle midler som er tildelt ordningen, skal også bidra til å spre informasjon om Unionens politiske prioriteringer i den grad prioriteringene er knyttet til formålene for ordningen.

• 3. Kommisjonen skal offentliggjøre arbeidsprogrammene for den tematiske delen omhandlet i artikkel 8. For støtte som gis under direkte eller indirekte forvaltning skal Kommisjonen offentliggjøre opplysningene omhandlet i artikkel 38 nr. 2 i finansreglementet på et offentlig tilgjengelig nettsted, og ajourføre opplysningene regelmessig. Disse opplysningene skal publiseres i et åpent, maskinleselig format som gjør det mulig å sortere, søke i, velge ut og sammenligne data.

AVSNITT 4

Støtte og gjennomføring under delt, direkte eller indirekte forvaltning

Artikkel 25

Bistand i nødssituasjoner

• 1. Ordningen skal yte finansieringsbistand med sikte på å dekke akutte og særskilte behov i behørig begrunnede nødssituasjoner.

  Som reaksjon på slike behørig begrunnede nødssituasjoner kan Kommisjonen yte nødbistand innenfor rammene av disponible midler.

• 2. Bistand i nødssituasjoner kan ta form av tilskudd som gis direkte til desentraliserte byråer.

• 3. Bistand i nødssituasjoner kan tildeles medlemsstatenes programmer i tillegg til tildelingen i henhold til artikkel 10 nr. 1, forutsatt at den deretter øremerkes tilsvarende i medlemsstatenes programmer. Denne finansieringen skal ikke brukes til andre tiltak i medlemsstatens program, unntatt i behørig begrunnede tilfeller og som godkjent av Kommisjonen gjennom endring av medlemsstatens program. Forhåndsfinansiering av bistand i nødssituasjoner kan beløpe seg til opptil 95 % av Unionens bidrag, forutsatt at det er tilgjengelige midler.

• 4. Tilskudd som gjennomføres under direkte forvaltning skal gis og forvaltes i samsvar med avdeling VIII i finansreglementet.

• 5. Om det er nødvendig for gjennomføringen av et tiltak kan bistand i nødssituasjoner omfatte utgifter som påløp før datoen der søknaden ble innlevert eller anmodningen om bistand for dette tiltaket, forutsatt at utgiftene ikke påløp før 1. januar 2021.

• 6. Bistand i nødssituasjoner skal gis på en måte som er fullt ut i samsvar både med relevant unionsrett og med Unionens og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser som følger av internasjonale ordninger de deltar i.

• 7. I behørig begrunnede tvingende hastetilfeller og for å sikre at midler til bistand i nødssituasjoner er tilgjengelige i tide, kan Kommisjonen separat vedta en finansieringsbeslutning som omhandlet i artikkel 110 i finansreglementet for bistand i nødssituasjoner gjennom en gjennomføringsrettsakt med umiddelbar virkning i samsvar med framgangsmåten omhandlet i artikkel 32 nr. 4. En slik rettsakt skal gjelde i høyst 18 måneder.

Artikkel 26

Kumulativ og alternativ finansiering

• 1. Et tiltak som har mottatt et bidrag fra ordningen, kan også motta bidrag fra andre unionsprogrammer, herunder fond under delt forvaltning, forutsatt at bidragene ikke dekker de samme kostnadene. Reglene for det relevante unionsprogrammet skal gjelde for det tilhørende bidraget til tiltaket. Den kumulative finansieringen skal ikke overstige de samlede støtteberettigede kostnadene for tiltaket. Støtten fra de ulike unionsprogrammene kan beregnes på pro rata-grunnlag i samsvar med dokumentene som fastsetter vilkårene for støtte.

• 2. I samsvar med artikkel 73 nr. 4 i forordning (EU) 2021/1060 kan Det europeiske fond for regionutvikling eller Det europeiske sosialfond pluss gi støtte til tiltak som er tildelt et kvalitetsstempel («Seal of Excellence») som definert i artikkel 2 nr. 45 i den nevnte forordningen. For å kunne bli tildelt et «Seal of Excellence» skal tiltakene oppfylle følgende kumulative vilkår:

  • a) De er blitt vurdert i en utlysning innenfor rammen av ordningen.

  • b) De oppfyller minstekravene til kvalitet i den nevnte utlysningen.

  • c) De kan ikke finansieres gjennom den nevnte utlysningen på grunn av budsjettbegrensninger.

AVSNITT 5

Overvåking, rapportering og evaluering

Underavsnitt 1

Felles bestemmelser

Artikkel 27

Overvåking og rapportering

• 1. I samsvar med rapporteringskravene i henhold til artikkel 41 nr. 3 første ledd bokstav h) iii) i finansreglementet skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet og Rådet opplysninger om de sentrale prestasjonsindikatorene angitt i vedlegg V til denne forordningen.

• 2. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 31 for å endre vedlegg V for å gjøre de nødvendige justeringer av de sentrale prestasjonsindikatorene angitt i det nevnte vedlegget.

• 3. Vedlegg VIII inneholder indikatorer for å rapportere om ordningens framdrift med hensyn til å oppfylle de spesifikke målene angitt i artikkel 3 nr. 2. Når det gjelder ytelsesindikatorer skal utgangsverdien settes til null. Delmålene for 2024 og målene for 2029 skal være kumulative.

• 4. Kommisjonen skal også rapportere om bruken av den tematiske delen omhandlet i artikkel 8 til å støtte tiltak i eller i forhold til tredjeland, og hvilken andel av den tematiske delen som brukes til å støtte slike tiltak.

• 5. Systemet for resultatrapportering skal sikre at data til å overvåke gjennomføringen og resultatene av programmet samles inn på en effektiv måte og til rett tid. For dette formålet skal mottakere av EU-midler og eventuelt medlemsstater pålegges rimelige rapporteringskrav.

• 6. For å sikre en effektiv vurdering av ordningens framdrift med hensyn til å nå dens mål, er Kommisjonen gitt myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 31 for å endre vedlegg VIII for å revidere og utfylle indikatorene der det er nødvendig og å utfylle denne forordningen med bestemmelser om fastsettelse av en ramme for overvåking og evaluering, herunder om opplysninger som skal gis av medlemsstatene. Enhver endring av vedlegg VIII skal bare gjelde for prosjekter som utvelges etter at den aktuelle endringen trer i kraft.

Artikkel 28

Evaluering

• 1. Innen 31. desember 2024 skal Kommisjonen gjennomføre en midtveisevaluering av denne forordningen. I tillegg til hva som er fastsatt i artikkel 45 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1060 skal midtveisevalueringen vurdere følgende:

  • a) Hvor effektiv ordningen er, herunder framskrittene som er gjort for å nå målene, idet det tas hensyn til alle relevante opplysninger som allerede er tilgjengelige, særlig de årlige prestasjonsrapportene omhandlet i artikkel 29 og ytelses- og resultatindikatorene fastsatt i vedlegg VIII.

  • b) Hvor effektiv bruken av ressurser i ordningen er, og effektiviteten til forvaltnings- og kontrolltiltakene som er iverksatt for å gjennomføre den.

  • c) Den fortsatte relevansen til og hensiktsmessigheten ved gjennomføringstiltakene oppført i vedlegg II.

  • d) Koordinering, sammenheng og komplementaritet mellom tiltakene som støttes under ordningen og støtte som gis gjennom øvrige unionsmidler.

  • e) Merverdien for Unionen av tiltakene som gjennomføres under ordningen.

  Denne midtveisevalueringen skal ta hensyn til resultatene av den retrospektive evalueringen av virkningene av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Fondet for indre sikkerhet for perioden 2014–2020.

• 2. I tillegg til hva som er fastsatt i artikkel 45 nr. 2 i forordning (EU) 2021/1060 skal den retrospektive evalueringen omfatte elementene som er angitt i nærværende artikkel nr. 1. Dessuten skal virkningen av ordningen evalueres.

• 3. Midtveisevalueringen og den retrospektive evalueringen skal gjennomføres i god tid for å kunne bidra til beslutningsprosessen, herunder der det er aktuelt til revisjon av denne forordningen.

• 4. Kommisjonen skal sikre at opplysningene i midtveisevalueringen og den retrospektive evalueringen gjøres offentlig tilgjengelig, bortsett fra i behørig begrunnede tilfeller der offentliggjøring av slike opplysninger er begrenset ved lov, særlig av hensyn til de ytre grensenes virkemåte eller sikkerhet som del av den europeiske helhetlige grenseforvaltningen, sikkerhet, offentlig orden, strafferettslig etterforskning eller vern av personopplysninger.

• 5. I midtveisevalueringen og den retrospektive evalueringen skal Kommisjonen legge særlig vekt på evaluering av tiltak som gjennomføres med, i eller i forhold til tredjeland i samsvar med artikkel 5 og artikkel 13 nr. 12 og 13.

Underavsnitt 2

Regler for delt forvaltning

Artikkel 29

Årlige prestasjonsrapporter

• 1. Senest 15. februar 2023 og senest 15. februar hvert påfølgende år til og med 2031 skal medlemsstatene levere til Kommisjonen en årlig prestasjonsrapport som omhandlet i artikkel 41 nr. 7 i forordning (EU) 2021/1060.

  Rapporteringsperioden skal dekke det siste regnskapsåret, som definert i artikkel 2 nr. 29 i forordning (EU) 2021/1060, før året der rapporten leveres inn. Rapporten som framlegges senest 15. februar 2023 skal omfatte perioden fra 1. januar 2021.

• 2. De årlige prestasjonsrapportene skal særlig omfatte opplysninger om

  • a) framdriften i gjennomføringen av medlemsstatens program og oppnåelsen av delmålene og målene som er fastsatt der, idet det tas hensyn til de nyeste opplysninger som kreves i henhold til artikkel 42 i forordning (EU) 2021/1060,

  • b) eventuelle problemer som påvirker gjennomføringen av programmet og hvilke tiltak som treffes for å løse dem, herunder opplysninger om grunngitte uttalelser avgitt av Kommisjonen i forbindelse med traktatbruddsbehandling i samsvar med artikkel 258 i TEUV knyttet til gjennomføringen av ordningen,

  • c) komplementariteten mellom tiltakene som støttes under ordningen og støtte som gis gjennom øvrige unionsmidler, særlig tiltak som treffes i eller i forhold til tredjeland,

  • d) medlemsstatens bidrag til gjennomføringen av de relevante unionsrettsaktene og handlingsplanene,

  • e) gjennomføringen av kommunikasjons- og synlighetstiltak,

  • f) oppfyllelsen av de gjeldende grunnforutsetningene og anvendelsen av dem gjennom hele programperioden, særlig overholdelse av grunnleggende rettigheter,

  • g) utgiftsnivået i samsvar med artikkel 85 nr. 2 og nr. 3 i forordning (EU) 2018/1240 som er tatt med i regnskapene i samsvar med artikkel 98 i forordning (EU) 2021/1060,

  • h) gjennomføringen av prosjekter i eller i forhold til et tredjeland.

  De årlige prestasjonsrapportene skal omfatte et sammendrag som dekker alle punktene beskrevet i denne artikkelens første ledd. Kommisjonen skal påse at sammendragene som leveres av medlemsstatene blir oversatt til alle Unionens offisielle språk og gjort offentlig tilgjengelige.

• 3. Kommisjonen kan komme med merknader til de årlige prestasjonsrapportene innen to måneder etter å ha mottatt dem. Dersom Kommisjonen ikke har kommet med merknader innen denne fristen, skal rapporten anses for å være godkjent.

• 4. På sine nettsider skal Kommisjonen oppgi lenker til nettsidene omhandlet i artikkel 49 nr. 1 i forordning (EU) 2021/1060.

• 5. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne artikkel skal Kommisjonen vedta en gjennomføringsrettsakt som fastsetter malen for den årlige prestasjonsrapporten. Nevnte gjennomføringsrettsakt skal vedtas etter rådgivningsprosedyren omhandlet i artikkel 32 nr. 2.

Artikkel 30

Overvåking og rapportering under delt forvaltning

• 1. Overvåking og rapportering i henhold til avdeling IV i forordning (EU) 2021/1060 skal, alt etter hva som er relevant, bruke kodene for de forskjellige typene intervensjon beskrevet i vedlegg VI til denne forordningen. For å kunne håndtere uforutsette eller nye omstendigheter og sikre at støtten gis på en effektiv måte, gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 31 for å endre vedlegg VI.

• 2. Indikatorene som er fastsatt i vedlegg VIII til denne forordningen, skal anvendes i samsvar med artikkel 16 nr. 1, artikkel 22 og artikkel 42 i forordning (EU) 2021/1060.

KAPITTEL III

OVERGANGS- OG SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 31

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 1 andre ledd, artikkel 13 nr. 17, artikkel 16 nr. 5, artikkel 27 nr. 2 og nr. 6 og artikkel 30 nr. 1 gis Kommisjonen til og med 31. desember 2027.

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 5 nr. 1 andre ledd, artikkel 13 nr. 17, artikkel 16 nr. 5, artikkel 27 nr. 2 og nr. 6 og artikkel 30 nr. 1 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med eksperter utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 1 andre ledd, artikkel 13 nr. 17, artikkel 16 nr. 5, artikkel 27 nr. 2 og nr. 6 og artikkel 30 nr. 1 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Artikkel 32

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av en komité («komiteen for fondene for innenrikssaker»). Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 4 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

• 3. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

  Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

• 4. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 8 i forordning (EU) nr. 182/2011 sammenholdt med artikkel 5 i samme forordning anvendelse.

Artikkel 33

Overgangsbestemmelser

• 1. Denne forordningen berører ikke videreføringen eller endringen av tiltakene som er iverksatt i henhold til forordning (EU) nr. 515/2014, som fortsatt skal gjelde for disse tiltakene inntil de er avsluttet.

• 2. Ordningens finansielle ramme kan også omfatte utgifter til teknisk og administrativ bistand som er nødvendig for å sikre overgangen mellom ordningen og de tiltakene som er vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 515/2014.

• 3. I samsvar med artikkel 193 nr. 2 andre ledd bokstav a) i finansreglementet, og tatt i betraktning den forsinkede ikrafttredelsen av denne forordningen og for å sikre kontinuiteten, kan kostnader for tiltak som støttes under denne forordningen under direkte forvaltning og som allerede er påbegynt, i et begrenset tidsrom anses som støtteberettigede fra 1. januar 2021 selv om kostnadene påløp før søknaden om tilskudd eller anmodningen om bistand ble inngitt.

• 4. I samsvar med forordning (EU) nr. 514/2014 kan medlemsstatene etter 1. januar 2021 fortsette å støtte et prosjekt som ble utvalgt og påbegynt i henhold til forordning (EU) nr. 515/2014, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Prosjektet har to faser som er identifiserbare fra et finansielt synspunkt, med separate revisjonsspor.

  • b) Den samlede kostnaden for prosjektet overstiger 2 500 000 euro.

  • c) Utbetalinger som foretas av den ansvarlige myndigheten til støttemottakere for prosjektets første fase skal inngå i betalingsanmodninger til Kommisjonen i henhold til forordning (EU) nr. 514/2014, og utgifter til andre del av prosjektet skal inngå i betalingsanmodninger i henhold til forordning (EU) 2021/1060.

  • d) Andre del av prosjektet er i samsvar med gjeldende rett og berettiget til støtte fra ordningen etter denne forordningen og forordning (EU) 2021/1060.

  • e) Medlemsstaten forplikter seg til å sluttføre prosjektet, gjøre det operativt og rapportere om det i den årlige prestasjonsrapporten som leveres senest 15. februar 2024.

  Bestemmelsene i denne forordningen og forordning (EU) 2021/1060 skal gjelde for andre del av prosjektet som omhandlet i dette nummer første ledd.

  Dette nummer skal bare gjelde for prosjekter som er blitt utvalgt under delt forvaltning i samsvar med forordning (EU) nr. 514/2014.

Artikkel 34

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den dagen den kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i medlemsstatene i samsvar med traktatene.

Utferdiget i Strasbourg 7. juli 2021.

VEDLEGG I

Kriterier for tildeling av midler til medlemsstatenes programmer

• 1. Budsjettmidlene som er tilgjengelige i henhold til artikkel 10 skal fordeles mellom medlemsstatene som følger:

  • a) Hver medlemsstat skal først motta et fast beløp på 8 000 000 euro i løpende priser fra ordningen ved innledningen av programperioden, med unntak av Kypros, Malta og Hellas som hver skal motta et fast beløp på 28 000 000 euro i løpende priser.

  • b) Ved innledningen av programperioden skal et beløp på 200 568 000 euro tildeles Litauen for den særlige transittordningen omhandlet i artikkel 17.

  • c) De gjenværende budsjettmidlene omhandlet i artikkel 10 skal fordeles etter følgende kriterier:

    • i) 30 % til ytre landegrenser.

    • ii) 35 % til ytre sjøgrenser.

    • iii) 20 % til lufthavner.

    • iv) 15 % til konsulater.

• 2. Budsjettmidlene som er tilgjengelige til ytre lande- og sjøgrenser i henhold til nr. 1 bokstav c) i) og ii) skal fordeles mellom medlemsstatene som følger:

  • a) 70 % for den vektede lengden av deres ytre landegrenser og ytre sjøgrenser.

  • b) 30 % for arbeidsbyrden ved deres ytre landegrenser og ytre sjøgrenser, som fastsatt i samsvar med nr. 6 bokstav a).

  Den vektede lengden omhandlet i dette nummers første ledd bokstav a) skal fastsettes ved bruk av vektingsfaktorene omhandlet i nr. 10 for hver spesifikk ytre grensestrekning.

• 3. Budsjettmidlene som er tilgjengelige for lufthavner i samsvar med nr. 1 bokstav c) iii) skal fordeles mellom medlemsstatene i samsvar med arbeidsbyrden ved deres lufthavner som fastsatt i henhold til nr. 6 bokstav b).

• 4. Budsjettmidlene som er tilgjengelige til konsulater i henhold til nr. 1 bokstav c) iv) skal fordeles mellom medlemsstatene som følger:

  • a) 50 % for antallet konsulater, med unntak av honorære konsulater, medlemsstatene har i landene oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/180652.

  • b) 50 % for arbeidsbyrden knyttet til forvaltning av visumpolitikken ved medlemsstatenes konsulater i landene oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1806, som fastsatt i samsvar med nr. 6 bokstav c) i dette vedlegget.

• 5. Ved fordelingen av midler i samsvar med nr. 1 bokstav c) ii) i dette vedlegget menes med «ytre sjøgrenser» yttergrensene av medlemsstatenes sjøterritorium som definert i samsvar med artikkel 4–16 i De forente nasjoners havrettskonvensjon. Imidlertid skal definisjonen av «ytre sjøgrenser» ta hensyn til tilfeller der det regelmessig er utført operasjoner over store avstander utenfor yttergrensene av medlemsstatenes sjøterritorium i områder med høyt trusselnivå for å hindre ulovlig innvandring eller ulovlig innreise. I den forbindelse skal definisjonen av «ytre sjøgrenser» fastsettes ved å ta hensyn til operasjonelle data over de to siste årene som framlagt av de berørte medlemsstatene og som vurdert av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået med henblikk på rapporten omhandlet i dette vedleggets nr. 9. Denne definisjonen skal utelukkende benyttes for denne forordningens formål.

• 6. Med henblikk på den innledende tildelingen av midler skal vurderingen av arbeidsbyrden være basert på de nyeste gjennomsnittstallene for årene 2017, 2018 og 2019. Med henblikk på midtveisevalueringen skal vurderingen av arbeidsbyrden være basert på de nyeste gjennomsnittstallene for årene 2021, 2022 og 2023. Vurderingen av arbeidsbyrden skal være basert på følgende faktorer:

  • a) Ved ytre landegrenser og ytre sjøgrenser:

    • i) 70 % for antallet kryssinger av de ytre grensene på grenseovergangsstedene.

    • ii) 30 % for antallet tredjelandsborgere som nektes innreise på grenseovergangsstedene.

  • b) Ved lufthavner:

    • i) 70 % for antallet kryssinger av de ytre grensene på grenseovergangsstedene.

    • ii) 30 % for antallet tredjelandsborgere som nektes innreise på grenseovergangsstedene.

  • c) Ved konsulater:

    • i) Antallet visumsøknader for kortvarige opphold eller lufthavntransitt.

• 7. Referansetallene for antallet konsulater som omhandlet i nr. 4 bokstav a) skal beregnes på grunnlag av opplysninger som er meddelt Kommisjonen i samsvar med artikkel 40 nr. 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/200953.

  I tilfeller der medlemsstatene ikke har levert de aktuelle statistikkene, skal de nyeste tilgjengelige dataene for de berørte medlemsstatene brukes. Dersom det ikke finnes noen tilgjengelige data for en medlemsstat, skal referansetallet settes til null.

• 8. Referansetallene for arbeidsbyrde som omhandles i

  • a) nr. 6 bokstav a) i) og b) i) skal være de nyeste statistikkene framlagt av medlemsstatene i samsvar med unionsretten,

  • b) nr. 6 bokstav a) ii) og b) ii) skal være de nyeste statistikkene framlagt av Kommisjonen (Eurostat) på grunnlag av data medlemsstatene har framlagt i samsvar med unionsretten,

  • c) nr. 6 bokstav c) skal være den nyeste visumstatistikken som omhandlet i artikkel 46 i forordning (EF) nr. 810/2009.

  I tilfeller der medlemsstatene ikke har levert de aktuelle statistikkene, skal de nyeste tilgjengelige dataene for de berørte medlemsstatene brukes. Dersom det ikke finnes noen tilgjengelige data for en medlemsstat, skal referansetallet settes til null.

• 9. Det europeiske grense- og kystvaktbyrået skal framlegge for Kommisjonen en rapport om ressursene omhandlet i nr. 1 bokstav c), fordelt på ytre landegrenser, ytre sjøgrenser og lufthavner. Deler av denne rapporten kan graderes der dette er aktuelt i samsvar med artikkel 92 i forordning (EU) 2019/1896. Etter samråd med Kommisjonen skal Det europeiske grense- og kystvaktbyrået gjøre en ugradert utgave av rapporten offentlig tilgjengelig.

• 10. Med henblikk på den innledende tildelingen skal rapporten omhandlet i dette vedleggets nr. 9 identifisere det gjennomsnittlige påvirkningsnivået for hver grensestrekning på grunnlag av de nyeste gjennomsnittstallene for årene 2017, 2018 og 2019. Med henblikk på midtveisevalueringen skal rapporten omhandlet i dette vedleggets nr. 9 identifisere det gjennomsnittlige påvirkningsnivået for hver grensestrekning på grunnlag av de nyeste gjennomsnittstallene for årene 2021, 2022 og 2023. Den skal fastslå følgende spesifikke vektingsfaktorer for hver grensestrekning ved hjelp av påvirkningsnivåene fastsatt i samsvar med artikkel 34 nr. 1 og 2 i forordning (EU) 2019/1896:

  • a) Faktor 1 for lavt påvirkningsnivå.

  • b) Faktor 3 for middels påvirkningsnivå.

  • c) Faktor 5 for høyt og kritisk påvirkningsnivå.

VEDLEGG II

Gjennomføringstiltak

• 1. Ordningen skal bidra til det spesifikke målet angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) ved å fokusere på følgende gjennomføringstiltak:

  • a) Forbedre grensekontrollen i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) nr. 2019/1896 ved å

    • i) styrke kapasiteten til å gjennomføre kontroll og overvåking på de ytre grensene, herunder tiltak for å lette lovlig kryssing av grensene og, der det er aktuelt, tiltak knyttet til

      • – å forebygge og oppdage grensekryssende kriminalitet ved de ytre grensene, særlig smugling av migranter, menneskehandel og terrorisme,

      • – håndtering av kontinuerlig høye nivåer av migrasjon ved de ytre grensene, herunder gjennom tekniske og operasjonelle forsterkninger og via mekanismer og prosedyrer for å identifisere sårbare personer og mindreårige som reiser alene og for å identifisere personer som trenger eller ønsker å søke om internasjonal beskyttelse, informasjon til slike personer og henvisning av slike personer,

    • ii) gjennomføre tekniske og operative tiltak innenfor Schengen-området som er knyttet til grensekontroll, samtidig som den frie bevegeligheten for personer innenfor området beskyttes,

    • iii) utføre analyser av risikoen for trusler mot den indre sikkerheten og trusler som kan påvirke sikkerheten av de ytre grensene.

  • b) Utvikle Den europeiske grense- og kystvakten ved å gi støtte til nasjonale myndigheter med ansvar for grenseforvaltningen slik at de kan iverksette tiltak for å støtte kapasitetsutvikling og felles kapasitetsoppbygging, felles innkjøp, innføring av felles standarder og eventuelle andre tiltak for å smidiggjøre samarbeidet og samordningen mellom medlemsstatene og Det europeiske grense- og kystvaktbyrået.

  • c) Styrke samarbeidet på nasjonalt nivå mellom nasjonale myndigheter med ansvar for grensekontroll eller for oppgaver som gjennomføres på grensene, og styrke samarbeidet på unionsplan mellom medlemsstatene, eller mellom medlemsstatene på den ene siden og Unionens øvrige organer, kontorer og byråer eller med tredjeland på den andre siden.

  • d) Sikre ensartet anvendelse av unionsretten når det gjelder de ytre grensene, deriblant ved gjennomføring av anbefalinger fra kvalitetskontrollmekanismer slik som Schengen-evalueringsmekanismen i samsvar med forordning (EU) nr. 1053/2013, sårbarhetsvurderinger i samsvar med forordning (EU) 2019/1896 og nasjonale kvalitetskontrollordninger.

  • e) Etablere, drive og vedlikeholde store IT-systemer i samsvar med unionsretten på området grenseforvaltning, særlig SIS, ETIAS, EES og Eurodac til grenseforvaltningsformål, herunder interoperabilitet mellom disse store IT-systemene og deres kommunikasjonsinfrastruktur, og tiltak for å øke datakvaliteten og leveringen av opplysninger.

  • f) Øke kapasiteten til å yte bistand til personer i havsnød og støtte lete- og redningsoperasjoner i situasjoner som kan oppstå under en grenseovervåkingsoperasjon til sjøs.

  • g) Støtte lete- og redningsoperasjoner i forbindelse med grenseovervåking til sjøs.

• 2. Ordningen skal bidra til det spesifikke målet angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) ved å fokusere på følgende gjennomføringstiltak:

  • a) Levere effektive og brukervennlige tjenester til visumsøkere samtidig som sikkerheten og integriteten i visumprosedyrene opprettholdes, og med full respekt for søkernes og visuminnehavernes menneskeverd og integritet i samsvar med artikkel 7 nr. 2 i forordning (EF) nr. 767/2008.

  • b) Støtte medlemsstatene ved utstedelsen av visum, herunder visum med begrenset territoriell gyldighet, som omhandlet i artikkel 25 i forordning (EF) nr. 810/2009 som utstedes av humanitære grunner, hensynet til nasjonale interesser eller på grunn av internasjonale forpliktelser.

  • c) Sikre ensartet anvendelse av unionsretten når det gjelder visum, herunder videreutvikling og modernisering av den felles politikken for visum.

  • d) Utvikle forskjellige former for samarbeid mellom medlemsstatene for behandling av visumsøknader.

  • e) Etablere, drive og vedlikeholde store IT-systemer i samsvar med unionsretten på området felles politikk for visum, særlig VIS, herunder interoperabilitet mellom disse store IT-systemene og deres kommunikasjonsinfrastruktur, og tiltak for å øke datakvaliteten og leveringen av opplysninger.

VEDLEGG III

Støttens omfang

• 1. Innenfor det spesifikke målet angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) skal ordningen særlig støtte følgende:

  • a) Infrastruktur, bygninger, systemer og tjenester som kreves ved grenseovergangssteder og for overvåking mellom grenseovergangssteder.

  • b) Driftsutstyr, herunder transportmidler og IKT-systemer, som kreves for effektiv og sikker grensekontroll ved grenseovergangssteder og til grenseovervåking, i henhold til standarder utviklet av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået der slike standarder finnes.

  • c) Opplæring innenfor, eller bidrag til utviklingen av, europeisk helhetlig grenseforvaltning, der det tas hensyn til operative behov og risikoanalyser, herunder utfordringer identifisert i anbefalingene omhandlet i artikkel 13 nr. 7 og full overholdelse av grunnleggende rettigheter.

  • d) Felles utstasjonering av kontaktpersoner for innvandringssaker til tredjeland i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/124054 og utplassering av grensevakter og andre relevante eksperter til medlemsstatene eller fra en medlemsstat til et tredjeland, styrket samarbeid og driftsmessig kapasitet innenfor nettverkene av eksperter eller kontaktpersoner, og utveksling av beste praksis og styrking av kapasiteten i europeiske nettverk for å vurdere, fremme, støtte og utvikle Unionens politikk.

  • e) Utveksling av beste praksis og ekspertise, studier, pilotprosjekter og andre relevante tiltak med formål å gjennomføre eller utvikle den europeiske helhetlige grenseforvaltningen, herunder tiltak som har som mål å utvikle Den europeiske grense- og kystvakten, slik som felles kapasitetsoppbygging, felles innkjøp, innføring av felles standarder og eventuelle andre tiltak for å smidiggjøre samarbeidet og samordningen mellom Det europeiske grense- og kystvaktbyrået og medlemsstatene, og tiltak knyttet til henvisning av sårbare personer som trenger hjelp og personer som trenger, eller ønsker å søke om, internasjonal beskyttelse.

  • f) Tiltak for å utvikle nyskapende metoder eller ta i bruk ny teknologi som har mulighet til å kunne overføres til andre medlemsstater, særlig bruk av resultatene fra forskningsprosjekter som gjelder sikkerhet, dersom Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, i samsvar med artikkel 66 i forordning (EU) 2019/1896, har fastslått at dette vil bidra til å utvikle den operative kapasiteten til Den europeiske grense- og kystvakten.

  • g) Forberedende, overvåkingsmessige, administrative og tekniske aktiviteter som er nødvendige for å gjennomføre politikken for de ytre grensene, herunder å styrke forvaltningen av Schengen-området ved å utvikle og gjennomføre evalueringsmekanismen opprettet ved forordning (EU) nr. 1053/2013 for å kontrollere anvendelsen av Schengen-regelverket og forordning (EU) 2016/399, herunder utgifter til tjenestereiser for eksperter fra Kommisjonen og medlemsstatene som deltar i besøk på stedet og tiltak for å gjennomføre anbefalinger fra sårbarhetsvurderinger utført av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået i samsvar med forordning (EU) 2019/1896.

  • h) Tiltak for å forbedre kvaliteten på data som lagres i IKT-systemer og for å forbedre utøvelsen av den registrertes rett til informasjon, innsyn i sine personopplysninger og få rettet eller slettet disse, og begrensning av behandlingen av disse.

  • i) Identifisering, registrering av fingeravtrykk, registrering, sikkerhetskontroll og debriefing av, opplysninger til, helse- og sårbarhetsundersøkelse av og, der det er nødvendig, medisinsk bistand til og henvisning av tredjelandsborgere til de riktige prosedyrer ved de ytre grensene.

  • j) Tiltak som har til mål å øke bevisstheten om politikken for de ytre grensene blant aktørene og allmennheten, herunder informasjon om Unionens politiske prioriteringer.

  • k) Utvikling av statistiske verktøy, metoder og indikatorer som respekterer prinsippet om ikke-diskriminering.

  • l) Driftsstøtte til gjennomføringen av den europeiske helhetlige grenseforvaltningen.

• 2. Innenfor det spesifikke målet angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) skal ordningen særlig støtte følgende:

  • a) Infrastruktur og bygninger som er nødvendige for behandlingen av visumsøknader og det konsulære samarbeidet, herunder sikkerhetstiltak, og andre tiltak som har til formål å forbedre kvaliteten på tjenestene til visumsøkere.

  • b) Driftsutstyr og IKT-systemer som er nødvendig for behandlingen av visumsøknader og det konsulære samarbeidet.

  • c) Opplæring til personalet på konsulatene og annet personale som bidrar til den felles visumpolitikken og det konsulære samarbeidet.

  • d) Utveksling av beste praksis og utveksling av eksperter, herunder utsending av nasjonale eksperter, og styrking av kapasiteten i europeiske nettverk for å vurdere, fremme, støtte og utvikle Unionens politikk og mål.

  • e) Studier, pilotprosjekter og andre relevante tiltak, så som tiltak som har som mål å styrke kunnskapen gjennom analyser, overvåking og evaluering.

  • f) Tiltak for å utvikle nyskapende metoder eller ta i bruk ny teknologi som har mulighet til å kunne overføres til andre medlemsstater, særlig prosjekter som har som mål å teste og validere resultatet av forskningsprosjekter som er finansiert av Unionen.

  • g) Forberedende, overvåkingsmessige, administrative og tekniske aktiviteter, herunder styrke forvaltningen av Schengen-området ved å utvikle og gjennomføre evalueringsmekanismen opprettet ved forordning (EU) nr. 1053/2013 for å kontrollere anvendelsen av Schengen-regelverket, herunder utgifter til tjenestereiser for eksperter fra Kommisjonen og medlemsstatene som deltar i besøk på stedet.

  • h) Tiltak som har til mål å øke bevisstheten om visumpolitikken blant aktørene og allmennheten, herunder informasjon om Unionens politiske prioriteringer.

  • i) Utvikling av statistiske verktøy, metoder og indikatorer som respekterer prinsippet om ikke-diskriminering.

  • j) Driftsstøtte til gjennomføringen av den felles visumpolitikken.

  • k) Å støtte medlemsstatene ved utstedelsen av visum, herunder visum med begrenset territoriell gyldighet, som omhandlet i artikkel 25 i forordning (EF) nr. 810/2009 som utstedes av humanitære grunner, hensynet til nasjonale interesser eller på grunn av internasjonale forpliktelser.

• 3. Innenfor det politiske målet beskrevet i artikkel 3 nr. 1 skal ordningen særlig støtte følgende:

  • a) Infrastruktur og bygninger som er nødvendig for å huse store IT-systemer og tilknyttet kommunikasjonsinfrastruktur.

  • b) Utstyr og kommunikasjonssystemer som er nødvendig for å sikre at store IT-systemer fungerer som de skal.

  • c) Opplærings- og kommunikasjonsaktiviteter knyttet til store IT-systemer.

  • d) Utvikling og oppgradering av store IT-systemer.

  • e) Studier, konseptvalideringer, pilotprosjekter og andre relevante tiltak knyttet til gjennomføringen av store IT-systemer, herunder deres interoperabilitet.

  • f) Tiltak for å utvikle nyskapende metoder eller ta i bruk ny teknologi som har mulighet til å kunne overføres til andre medlemsstater, særlig prosjekter som har som mål å teste og validere resultatet av forskningsprosjekter som er finansiert av Unionen.

  • g) Utvikling av statistiske verktøy, metoder og indikatorer for store IT-systemer på området visumpolitikk og grenser, som respekterer prinsippet om ikke-diskriminering.

  • h) Tiltak for å forbedre kvaliteten på data som lagres i IKT-systemer og forbedre utøvelsen av den registrertes rett til informasjon, innsyn i sine personopplysninger og få rettet eller slettet disse, og begrensning av behandlingen av disse.

  • i) Driftsstøtte til gjennomføring av store IT-systemer.

VEDLEGG IV

Tiltak som er berettiget til høyere samfinansieringssatser i samsvar med artikkel 12 nr. 3 og artikkel 13 nr. 17

• 1) Innkjøp av driftsutstyr, gjennom felles innkjøpsordninger med Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, som skal stilles til rådighet for Det europeiske grense- og kystvaktbyråets operasjonelle aktiviteter i samsvar med artikkel 64 nr. 14 i forordning (EU) 2019/1896.

• 2) Tiltak til støtte for samarbeid mellom organene i en medlemsstat og et nabotredjeland som Unionen har en felles land- eller sjøgrense med.

• 3) Utviklingen av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået ved å gi støtte til nasjonale myndigheter med ansvar for grenseforvaltningen slik at de kan iverksette tiltak for å støtte felles kapasitetsoppbygging, felles innkjøp, innføring av felles standarder og eventuelle andre tiltak for å smidiggjøre samarbeidet og samordningen mellom medlemsstatene og Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, som beskrevet i vedlegg II nr. 1 bokstav b).

• 4) Felles utstasjonering av kontaktpersoner for innvandringssaker som omhandlet i vedlegg III.

• 5) Tiltak innenfor rammene av grensekontroll for bedre å kunne identifisere og gi øyeblikkelig støtte til ofre for menneskehandel, samt utvikling av og støtte til egnede ordninger for henvisning av disse målgruppene, og tiltak innenfor rammene av grensekontroll for å styrke samarbeidet over landegrensene for å avsløre menneskehandlere.

• 6) Utvikling av integrerte systemer for å beskytte barn ved de ytre grensene, herunder gjennom tilstrekkelig opplæring av personale og utveksling av beste praksis mellom medlemsstatene og med Det europeiske grense- og kystvaktbyrået.

• 7) Tiltak for å innføre, overføre, utprøve og validere nye metoder eller ny teknologi, herunder pilotprosjekter og oppfølgende tiltak til forskningsprosjekter med unionsfinansiering som omhandlet i vedlegg III, og tiltak for å forbedre kvaliteten på data som lagres i IKT-systemer og forbedre utøvelsen av den registrertes rett til informasjon, innsyn i sine personopplysninger og få rettet eller slettet disse, og begrensning av behandlingen av disse, innenfor rammene av tiltak som er omfattet av ordningen.

• 8) Tiltak for å identifisere sårbare personer og henvise dem til beskyttelsestjenester, og øyeblikkelig bistand til slike personer.

• 9) Tiltak for å sette opp og drive hotspot-områder i medlemsstater som står overfor eksisterende eller potensielt ekstraordinært og uforholdsmessig migrasjonspress.

• 10) Videreutvikling av forskjellige former for samarbeid mellom medlemsstatene ved behandling av visumsøknader, i samsvar med vedlegg II nr. 2 bokstav d).

• 11) Øke medlemsstatenes konsulære tilstedeværelse eller representasjon i tredjeland hvis borgere må ha visum når de krysser de ytre grensene i betydningen av forordning (EU) 2018/1806, særlig i tredjeland der ingen av medlemsstatene for tiden er representert.

• 12) Tiltak for å forbedre interoperabiliteten mellom IKT-systemene.

VEDLEGG V

Sentrale prestasjonsindikatorer omhandlet i artikkel 27 nr. 1

Spesifikke mål angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a)

• 1. Antall enheter som inngår i den tekniske utstyrsparken til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået.

• 2. Antall enheter som er stilt til rådighet for Det europeiske grense- og kystvaktbyrået.

• 3. Antall innledede/forbedrede former for samarbeid mellom nasjonale myndigheter og Eurosurs nasjonale samordningssentre.

• 4. Antall grensekryssinger gjennom automatiserte grensekontrollsystemer og elektroniske passkontroller.

• 5. Antall anbefalinger fra Schengen-evalueringer og fra sårbarhetsvurderinger i forbindelse med grenseforvaltning som er etterkommet.

• 6. Antall deltakere som tre måneder etter en opplæringsaktivitet rapporterer at de bruker ferdighetene og kompetansen de har tilegnet seg gjennom denne opplæringsaktiviteten.

• 7. Antall personer som har søkt om internasjonal beskyttelse ved grenseovergangssteder.

• 8. Antall personer som grensemyndighetene har nektet innreise.

Spesifikke mål angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b)

• 1. Antall nye/oppgraderte konsulater innenfor Schengen-området

  • 1.1. hvorav antall konsulater som er oppgradert for å gjøre dem mer brukervennlige for visumsøkere.

• 2. Antall anbefalinger fra Schengen-evalueringer som er etterkommet på området felles visumpolitikk.

• 3. Antall visumsøknader ved hjelp av digitale midler.

• 4. Antall innledede/forbedrede former for samarbeid mellom medlemsstatene når det gjelder behandling av visumsøknader.

• 5. Antall deltakere som tre måneder etter en opplæringsaktivitet rapporterer at de bruker ferdighetene og kompetansen de har tilegnet seg gjennom denne opplæringsaktiviteten.

VEDLEGG VI

TYPER AV INTERVENSJON

TABELL 1: KODER FOR INTERVENSJONSOMRÅDER

TABELL 2: KODER FOR FORSKJELLIGE TYPER TILTAK

TABELL 3: KODER FOR GJENNOMFØRINGEN

TABELL 4: KODER FOR SÆRLIGE TEMAER

VEDLEGG VII

Utgifter som kan omfattes av driftsstøtte

• a) Innenfor det spesifikke målet angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) skal driftsstøtte dekke følgende kostnader, i den utstrekning de ikke dekkes av Det europeiske grense- og kystvaktbyrået i forbindelse med dets driftsvirksomhet:

  • 1) Personalkostnader, herunder ved opplæring.

  • 2) Vedlikehold eller reparasjon av utstyr og infrastruktur.

  • 3) Utgifter til tjenester innenfor rammen av denne forordningen.

  • 4) Løpende driftsutgifter.

  • 5) Kostnader knyttet til fast eiendom, herunder leie og avskrivninger.

  En vertsstat som definert i artikkel 2 nr. 20 i forordning (EU) 2019/1896 kan bruke driftsstøtte til å dekke sine egne driftskostnader for sin deltakelse i den driftsvirksomheten som er omhandlet i nevnte nummer og som omfattes av denne forordningens virkeområde, eller for sin nasjonale grensekontrollvirksomhet.

• b) Innenfor det spesifikke målet angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b) skal driftsstøtten dekke følgende:

  • 1) Personalkostnader, herunder ved opplæring.

  • 2) Utgifter til tjenester.

  • 3) Vedlikehold eller reparasjon av utstyr og infrastruktur.

  • 4) Kostnader knyttet til fast eiendom, herunder leie og avskrivninger.

• c) Innenfor det politiske målet fastsatt i artikkel 3 nr. 1 skal driftsstøtten til store IT-systemer dekke følgende:

  • 1) Personalkostnader, herunder ved opplæring.

  • 2) Driftsstyring og vedlikehold av store IT-systemer og deres kommunikasjonsinfrastruktur, herunder interoperabilitet mellom disse systemene og leie av sikre lokaler.

• d) I tillegg til å dekke kostnadene oppført i bokstav a), b) og c) i dette vedlegget, skal driftsstøtte innenfor Litauens program gi støtte i samsvar med artikkel 17 nr. 1.

VEDLEGG VIII

Ytelses- og resultatindikatorer omhandlet i artikkel 27 nr. 3

Spesifikke mål angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a)

Ytelsesindikatorer

• 1. Antall enheter som er innkjøpt til grenseoverganger

  • 1.1. hvorav antall innkjøpte automatiserte grensekontrollsystemer / selvbetjeningssystemer / elektroniske passkontroller.

• 2. Antall infrastrukturenheter som er vedlikeholdt/reparert.

• 3. Antall hotspot-områder som støttes.

• 4. Antall anlegg for grenseoverganger som er bygd/oppgradert.

• 5. Antall innkjøpte luftfartøyer

  • 5.1. hvorav antall ubemannede luftfartøyer som er innkjøpt.

• 6. Antall innkjøpte sjøtransportmidler.

• 7. Antall innkjøpte landtransportmidler.

• 8. Antall deltakere som har fått støtte

  • 8.1. hvorav antall deltakere på opplæringsaktiviteter.

• 9. Antall kontaktpersoner for innvandringssaker som er utplassert i tredjeland.

• 10. Antall IT-funksjoner som er utviklet/vedlikeholdt/oppgradert.

• 11. Antall store IT-systemer som er utviklet/vedlikeholdt/oppgradert

  • 11.1. hvorav antall store IT-systemer som er utviklet.

• 12. Antall samarbeidsprosjekter med tredjeland.

• 13. Antall personer som har søkt om internasjonal beskyttelse ved grenseovergangssteder.

Resultatindikatorer

• 14. Antall enheter som inngår i den tekniske utstyrsparken til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået.

• 15. Antall enheter som er stilt til rådighet for Det europeiske grense- og kystvaktbyrået.

• 16. Antall innledede/forbedrede former for samarbeid mellom nasjonale myndigheter og Eurosurs nasjonale samordningssentre.

• 17. Antall grensekryssinger gjennom automatiserte grensekontrollsystemer og elektroniske passkontroller.

• 18. Antall anbefalinger fra Schengen-evalueringer og fra sårbarhetsvurderinger i forbindelse med grenseforvaltning som er etterkommet.

• 19. Antall deltakere som tre måneder etter en opplæringsaktivitet rapporterer at de bruker ferdighetene og kompetansen de har tilegnet seg gjennom denne opplæringsaktiviteten.

• 20. Antall personer som grensemyndighetene har nektet innreise.

Spesifikke mål angitt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b)

Ytelsesindikatorer

• 1. Antall prosjekter som støtter digitalisering av behandling av visumsøknader.

• 2. Antall deltakere som har fått støtte

  • 2.1. hvorav antall deltakere på opplæringsaktiviteter.

• 3. Antall medarbeidere som er utplassert ved konsulater i tredjeland

  • 3.1. hvorav antall medarbeidere som er utplassert for behandling av visumsøknader.

• 4. Antall IT-funksjoner som er utviklet/vedlikeholdt/oppgradert.

• 5. Antall store IT-systemer som er utviklet/vedlikeholdt/oppgradert

  • 5.1. hvorav antall store IT-systemer som er utviklet.

• 6. Antall infrastrukturenheter som er vedlikeholdt/reparert.

• 7. Antall eiendommer som er leid/avskrevet.

Resultatindikatorer

• 8. Antall nye/oppgraderte konsulater innenfor Schengen-området

  • 8.1. hvorav antall konsulater som er oppgradert for å gjøre dem mer brukervennlige for visumsøkere.

• 9. Antall anbefalinger fra Schengen-evalueringer som er etterkommet på området felles visumpolitikk.

• 10. Antall visumsøknader ved hjelp av digitale midler.

• 11. Antall innledede/forbedrede former for samarbeid mellom medlemsstatene når det gjelder behandling av visumsøknader.

• 12. Antall deltakere som tre måneder etter en opplæringsaktivitet rapporterer at de bruker ferdighetene og kompetansen de har tilegnet seg gjennom denne opplæringsaktiviteten.