3 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forordningen

Forordningen inneholder tre kapitler med åtte tilhørende vedlegg.

Kapittel I angir først formål, definisjoner og ordningens mål. Det slås fast at tiltak som gis støtte under ordningen skal gjennomføres i overensstemmelse med det øvrige fellesskapsregelverket, EUs Charter om grunnleggende rettigheter og medlemsstatenes internasjonale forpliktelser. Det skal i gjennomføringen særlig legges vekt på ivaretakelse av grunnleggende rettigheter, diskrimineringsforbudet og overholdelse av prinsippet om non-refoulement. Videre gis det anvisning på at BMVI, innenfor sitt formål og i tråd med de overordnede målbeskrivelsene i forordningens vedlegg II, særlig skal gi støtte til typer av tiltak som beskrevet i vedlegg III. Det gis også regler for gjennomføring av tiltak i tredjeland og tiltak som relaterer seg til tredjeland, for å sikre koordinering med unionens øvrige interesser. Det slås fast at det ikke kan gis støtte til tiltak for gjennomføring av midlertidig personkontroll på indre Schengen-grense.

Kapittel II del 1 fastsetter de økonomiske rammene for ordningen, og den overordnede fordelingen av midlene mellom tiltak som gjennomføres under medlemsstatenes nasjonale programmer og tiltak som gjennomføres på initiativ fra EU-kommisjonen. Det slås også fast at det skal inngås tilleggsavtaler med de Schengen-tilknyttede statene for å fastlegge detaljene for deres deltakelse i ordningen, og at de tilknyttede statenes økonomiske bidrag til ordningen kommer i tillegg til ordningens fastsatte økonomiske rammer.

Kapittel II del 2 gir detaljer for etableringen av nasjonale programmer for medlemsstatenes anvendelse av midler fra ordningen. Medlemsstatene skal sikre at prioriteringene i de nasjonale programmene er i overensstemmelse med prioriteringer på fellesskapsnivå, og i overensstemmelse med de overordnede målbeskrivelsene i vedlegg II. Det fastslås at minimum 10 % av midlene som tildeles for gjennomføring under nasjonale program, som hovedregel skal benyttes til tiltak for å fremme enhetlig gjennomføring av det felles visumregelverket. Medlemsstatene kan videre på gitte vilkår benytte inntil 33 % av midlene under det nasjonale programmet til driftskostnader. Det gis også regler for hvilke typer tiltak som krever at medlemsstatene bidrar med egenfinansiering, og størrelsen på denne.

Kapittel II delene 3 og 4 gir regler for EU-kommisjonens anvendelse av midler fra BMVI. Det fastsettes også vilkår for hvordan midler disponert av EU-kommisjonen kan tilføres medlemsstater for å bidra til håndtering av nødsituasjoner. Videre presiseres det at et tiltak som mottar midler under ordningen, også kan motta midler fra andre fellesskapsmekanismer, forutsatt at en kostnad kun dekkes en gang.

Kapittel II del 5 gir regler om kontroll, rapportering og evaluering. EU-kommisjonen skal blant annet evaluere ordningens måloppnåelse midtveis i perioden for å eventuelt kunne justere tildelingen av de resterende midlene i ordningen. Videre gis regler for medlemsstatens rapportering om fremdrift og måloppnåelse for tiltak som gjennomføres under nasjonale programmer.

Kapittel III gir innledningsvis EU-kommisjonen myndighet til å fastsette detaljregelverk om bestemte forhold i forordningen, f.eks. beslutte nye typer støtteberettigede tiltak og innta dem i vedlegg III. Det slås også fast at det skal opprettes en komité som skal bistå EU-kommisjonen i den praktiske gjennomføringen av ordningen. Norge deltar i arbeidet i komitéen. Avslutningsvis gis nødvendige overgangsbestemmelser, f.eks. om tiltak finansiert under den gjeldende grense- og visumordningen som løper inn i perioden for BMVI.

Vedlegg I angir detaljene for hvordan midlene i BMVI avsatt til anvendelse gjennom de nasjonale programmene skal fordeles mellom medlemsstatene. Innledningsvis skal alle medlemsstatene motta et forhåndsbestemt beløp (euro 8 mill.), før resten av de tilgjengelige midlene fordeles under hensyntaken til statenes andel av den felles yttergrensen på land, i sjøen og i luften (dvs. lufthavner) samt konsulater, og arbeidsmengden forbundet med kontroll ved de ulike grensetypene.

Vedlegg II angir de overordnede målbeskrivelsene for tiltak under ordningen. Det fremheves blant annet at ordningen skal bidra til styrket yttergrensekontroll, styrket samhandling mellom relevante aktører på nasjonalt nivå, enhetlig gjennomføring av relevant fellesskapsregelverk, utvikling og drift av felles IKT-systemer innenfor ordningens virkeområde og styrket gjennomføring av det felles visumregelverket.

Vedlegg III angir typer av støtteberettigede tiltak innenfor de overordnede målbeskrivelsene. Dette kan være infrastrukturtiltak i forbindelse med grensekontroll, grenseovervåkning og visumsaksbehandling. Videre nevnes innkjøp av teknisk utstyr, og ulike prosjekter for å styrke kvalitet og samhandling for helhetlig grensekontroll og visumprosessen. Det understrekes at en rekke tiltak for å gjennomføre felles IKT-systemer for grensekontroll og visum vil kunne være støtteberettigede.

Vedlegg IV omhandler bestemte tiltak som har en lavere egenandelsgrad (10 %) enn ved ordinære tiltak (25 %).

Vedleggene V og VIII omhandler indikatorer for måloppnåelse som skal legges til grunn ved kontroll og rapportering.

Vedlegg VI inneholder tekniske koder for typer av tiltak.

Vedlegg VII gir en oversikt over hvilke driftskostnader som er støtteberettigede under ordningen.