2 Avtale mellom Den europeiske union og Kongeriket Norge om tilleggsregler for ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, som en del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning, for perioden 2021–2027

DEN EUROPEISKE UNION, heretter kalt «Unionen»,

og

KONGERIKET NORGE, heretter kalt «Norge»,

heretter samlet kalt «partene»,

SOM VISER TIL avtalen mellom Rådet for den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket1 («tilknytningsavtalen med Island og Norge»),

HAR, ut fra følgende betraktninger:

• 1) Unionen opprettet ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk (heretter kalt «BMVI») ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/11482 (heretter kalt «BMVI-forordningen»), som en del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning.

• 2) BMVI-forordningen utgjør en utvikling av Schengen-regelverket i betydningen av tilknytningsavtalen med Island og Norge.

• 3) Ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, som en del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning, utgjør et særskilt virkemiddel innenfor rammen av Schengen-regelverket som er utformet for å sikre en sterk og effektiv europeisk helhetlig grenseforvaltning ved de ytre grensene, samtidig som fri bevegelighet for personer ivaretas, i fullt samsvar med medlemsstatenes og de tilknyttede landenes forpliktelser med hensyn til grunnleggende rettigheter, og for å støtte en ensartet gjennomføring og modernisering av den felles visumpolitikken, og dermed bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i medlemsstatene og de tilknyttede landene.

• 4) I henhold til artikkel 9 nr. 2 i BMVI-forordningen skal beløpet nevnt i artikkel 7 nr. 3 bokstav a) og tilleggsressursene tildelt i henhold til den nevnte forordningen administreres under delt forvaltning i samsvar med artikkel 63 i forordning (EU, Euratom) 2018/10463 («finansreglementet») og forordning (EU) 2021/10604 («forordningen om felles bestemmelser»).

• 5) I artikkel 7 nr. 6 i BMVI-forordningen fastsettes at det skal inngås avtaler for å angi nærmere hvordan land som er tilknyttet gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket kan delta i BMVI og hvilke former denne deltakingen skal ha.

• 6) BMVI gir mulighet for gjennomføring av tiltak med delt forvaltning, direkte og indirekte forvaltning, og denne avtalen bør gjøre det mulig å gjennomføre tiltak med alle disse metodene i Norge i samsvar med prinsippene og reglene i EU om økonomisk forvaltning og kontroll.

• 7) Ettersom Schengen-regelverket er sui generis og med tanke på betydningen av en ensartet anvendelse for Schengen-områdets integritet bør alle regler som får anvendelse på forvaltningen av programmene, få anvendelse i Norge på samme måte som for medlemsstatene.

• 8) For å lette beregningen og bruken av de årlige bidragene som Norge skal betale til BMVI, bør bidragene for perioden 2021–2027 utbetales i fem årlige delbetalinger fra 2023 til 2027. Fra 2023 til 2025 fastsettes de årlige bidragene i faste beløp, mens bidraget som skal betales for årene 2026 og 2027, bør fastsettes i 2026 på grunnlag av det nominelle bruttonasjonalproduktet til alle stater som deltar i BMVI, idet det tas hensyn til de innbetalingene som faktisk er foretatt.

• 9) I samsvar med likebehandlingsprinsippet bør Norge kunne nyte godt av eventuelle overskytende inntekter som definert i artikkel 86 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1240 («ETIAS-forordningen»)5. Innenfor rammen av BMVI reduseres de finansielle bidragene fra Norge til BMVI proporsjonalt.

• 10) Unionens personvernregelverk, herunder forordning (EU) 2016/679, omfattes av EØS-avtalen og er innlemmet i vedlegg XI til avtalen. Norge anvender derfor den nevnte forordningen.

• 11) Norge er ikke bundet av Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, men er part i og overholder dermed de rettigheter og prinsipper som er anerkjent i Den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og dens protokoller samt i verdenserklæringen om menneskerettighetene. Henvisninger i BMVI- og CPR-forordningen og i denne avtalen til EU-pakten om grunnleggende rettigheter bør derfor forstås som henvisninger til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og til protokollene ratifisert av Norge og artikkel 14 i verdenserklæringen om menneskerettighetene.

• 12) Norge bør gjennomføre BMVI og denne avtalen i tråd med Paris-avtalen og FNs mål for bærekraftig utvikling.

AVTALT FØLGENDE:

Artikkel 1

Virkeområde

Denne avtalen fastsetter de tilleggsreglene som er nødvendige for Norges deltakelse i ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk («BMVI») som del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning for programperioden 2021–2027 i samsvar med artikkel 7 nr. 6 i forordning (EU) 2021/1148 («BMVI-forordningen»).

Artikkel 2

Økonomisk forvaltning og kontroll

• 1. Ved gjennomføringen av BMVI-forordningen skal Norge treffe de nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene som er relevante for økonomisk forvaltning og kontroll, og som er fastsatt i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og i unionsretten som har sitt rettsgrunnlag i TEUV, overholdes.

  Bestemmelsene omhandlet i første ledd er de følgende:

  • a) Artikkel 33, 36, 61, 63, 97–106, 115–116, 125–129, 135–144, 154 og 155 nr. 1, 2, 4, 6 og 7, artikkel 180 og 254–257 i forordning (EU, Euratom) 2018/1046 («finansreglementet»).

  • b) Rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/966.

  • c) Rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/957 og europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/20138.

  • d) Artikkel 1–4, 7–9, 15–17, 21–24, 35–42, 44–107, 113–115 og 119 og de relevante BMVI-vedleggene til forordning (EU) 2021/1060 («forordningen om felles bestemmelser»).

• 2. Ved eventuelle endringer, oppheving, erstatning eller omarbeidinger av finansreglementet som er relevant for BMVI

  • a) skal Europakommisjonen underrette Norge om dette så snart som mulig og på Norges anmodning gi en forklaring på endringen, opphevingen, erstatningen eller omarbeidingen.

  • b) kan Kommisjonen (på Unionens vegne) og Norge, uten hensyn til artikkel 13 nr. 4, ved felles avtale fastsette enhver endring av nr. 1 andre ledd bokstav a) i denne artikkel som er nødvendig for å ta hensyn til en slik endring, oppheving, erstatning eller omarbeiding av finansreglementet.

• 3. Norge skal anvende og om nødvendig gjennomføre

  • a) enhver rettsakt fra Europaparlamentet og Rådet som endrer forordningen om felles bestemmelser, i den grad den gjelder bestemmelser om anvendelsen av BMVI-forordningen,

  • b) enhver gjennomføringsrettsakt eller delegert rettsakt vedtatt av Kommisjonen på grunnlag av forordningen om felles bestemmelser, i den grad den gjelder bestemmelser om anvendelsen av BMVI-forordningen.

  For å gjøre det mulig for Norge å gjøre dette, skal Europakommisjonen

  • a) så snart som mulig underrette Norge om alle forslag til rettsakter nevnt i første ledd bokstav a) og b), og på Norges anmodning gi en forklaring på forslagene,

  • b) så snart som mulig underrette Norge om alle rettsakter nevnt i første ledd bokstav a) eller b).

  Norge kan så snart som mulig underrette EU om sin holdning til forslagene, som Unionen skal ta behørig hensyn til.

  Norge skal snarest mulig, og under alle omstendigheter senest 90 dager etter underretningen, underrette EU om sin beslutning om å godta de rettsaktene som EU har underrettet Norge om i henhold til nr. 1 bokstav a) eller b).

• 4. Rettssubjekter som er etablert i Norge, kan delta i virksomhet som finansieres gjennom ordningen, på vilkår som tilsvarer dem som gjelder for rettssubjekter som er etablert i Unionen.

Artikkel 3

Særlig anvendelse av bestemmelsene i forordningen om felles bestemmelser nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav d)

For å sikre at Norge overholder bestemmelsene nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav d)

• a) skal henvisninger til Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter forstås som henvisninger til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og dens protokoller som Norge har ratifisert, og artikkel 14 i verdenserklæringen om menneskerettighetene,

• b) sier Norge seg villig til å gjennomføre BMVI i tråd med Parisavtalen og FNs mål for bærekraftig utvikling.

Artikkel 4

Særlig anvendelse av bestemmelsene i BMVI-forordningen

• 1. Kommisjonen skal tildele Norge et tilleggsbeløp som omhandlet i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) i BMVI-forordningen, forutsatt at vilkårene i artikkel 14 nr. 2 i BMVI-forordningen er oppfylt to år etter at Norge har begynt å delta i ordningen.

• 2. Fristene som viser til ikrafttredelsen av BMVI-forordningen, skal forstås som datoen da denne avtalen trer i kraft.

Artikkel 5

Tvangsfullbyrdelse

• 1. Kommisjonens beslutninger som pålegger andre enn statene en pengeforpliktelse, skal utgjøre tvangsgrunnlag på norsk territorium.

  Tvangsfullbyrdelse skal følge gjeldende sivilrettslige regler i Norge. Beslutningen om håndheving skal vedlegges den vedkommende myndighetens beslutning uten andre formaliteter enn kontroll av beslutningens ekthet.

  Norges regjering skal utpeke en vedkommende myndighet for dette formålet og skal underrette Kommisjonen om utpekingen, og Kommisjonen skal i sin tur underrette Den europeiske unions domstol.

  Når disse formkravene er blitt oppfylt etter anmodning fra Kommisjonen, kan tvangsfullbyrdelsen gjennomføres etter norsk lov ved at Kommisjonen henvender seg direkte til vedkommende myndighet.

  Tvangsfullbyrdelsen kan utsettes bare etter beslutning truffet av Den europeiske unions domstol. Domstolene i Norge skal likevel ha myndighet til å kontrollere at de vanlige regler for tvangsfullbyrdelse er blitt overholdt.

• 2. Dommer avsagt av Den europeiske unions domstol i henhold til en voldgiftsklausul i en kontrakt eller en tilskuddsavtale som omfattes av denne avtalen, skal kunne tvangsfullbyrdes i Norge på samme måte som Europakommisjonens beslutninger nevnt i nr. 1.

Artikkel 6

Vern av Unionens økonomiske interesser

• 1. Norge skal

  • a) motarbeide bedrageri og annen ulovlig virksomhet som skader Unionens økonomiske interesser, ved tiltak som skal virke avskrekkende og være av en slik art at de gir et effektivt vern i Norge,

  • b) treffe de samme tiltakene mot bedrageri og annen ulovlig virksomhet som skader Unionens økonomiske interesser, som landet treffer for å verne sine egne økonomiske interesser, og

  • c) samordne sine tiltak for å verne Unionens økonomiske interesser med medlemsstatene og Europakommisjonen.

• 2. Vedkommende norske myndigheter skal umiddelbart underrette Europakommisjonen eller Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) om ethvert forhold eller enhver mistanke de har fått kjennskap til i forbindelse med uregelmessigheter, bedrageri eller annen ulovlig virksomhet som skader Unionens økonomiske interesser. De skal også underrette Den europeiske påtalemyndighet («EPPO») når disse forholdene eller mistankene gjelder en sak som kan falle inn under EPPOs ansvarsområde.

  Norge og Unionen skal sikre effektiv gjensidig bistand i tilfeller der vedkommende myndigheter i Unionen eller Norge utfører etterforskning eller rettergang i samsvar med gjeldende rettslige rammer, med hensyn til vern av hverandres økonomiske interesser innenfor rammen av denne avtalen.

• 3. Norge skal vedta tilsvarende tiltak som dem som er vedtatt av Unionen i samsvar med artikkel 325 nr. 4 i TEUV, og som er i kraft på datoen for undertegningen av denne avtalen.

• 4. Utveksling av opplysninger mellom Europakommisjonen, OLAF, EPPO, Revisjonsretten og de norske vedkommende myndigheter, skal skje under behørig hensyn til taushetsplikten. Personopplysninger som inngår i utvekslingen av opplysninger, skal beskyttes i samsvar med gjeldende regler.

Artikkel 7

Gjennomgåelser og revisjoner som foretas av Unionen

• 1. Unionen skal ha rett til å foreta tekniske, finansielle eller andre typer gjennomgåelser og revisjoner i lokalene til enhver fysisk person som er bosatt i eller ethvert rettssubjekt som er etablert i Norge, og som mottar unionsfinansiering fra BMVI, samt enhver tredjepart som er involvert i gjennomføringen av unionsfinansiering fra BMVI som er bosatt eller etablert i Norge, på samme måte som det som er mulig i Den europeiske unions medlemsstater. Slike gjennomgåelser og revisjoner kan utføres av Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten.

• 2. Myndighetene i Norge skal legge til rette for gjennomgåelser og revisjoner som, dersom disse myndighetene ønsker det, kan gjennomføres i fellesskap med dem.

• 3. Gjennomgåelsene og revisjonene kan utføres også etter at rettssubjektene som er etablert i Norge er suspendert på grunn av anvendelsen av denne avtalen, eller etter at denne avtalen er opphørt, på alle rettslige forpliktelser til å gjennomføre unionsbudsjettet som er inngått før datoen der suspensjonen eller oppsigelsen får virkning.

Artikkel 8

Kontroller og inspeksjoner på stedet

OLAF skal ha tillatelse til å utføre kontroller og inspeksjoner på stedet på Norges territorium med hensyn til BMVI i samsvar med vilkårene fastsatt i forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96, supplert ved forordning (EU) nr. 883/2013.

Myndighetene i Norge skal legge til rette for kontroller og inspeksjoner på stedet som, dersom disse myndighetene ønsker det, kan gjennomføres i fellesskap med dem.

Artikkel 9

Revisjonsretten

Revisjonsrettens kompetanse fastsatt i TEUV artikkel 287 nr. 1 og 2 skal omfatte inntekter og utgifter knyttet til Norges gjennomføring av BMVI-forordningen, herunder på Norges territorium.

I samsvar med kravene fastsatt i TEUV artikkel 287 nr. 3 og første del avdeling XIV kapittel 1 i finansreglementet skal Revisjonsretten ha mulighet til å utføre revisjoner i lokalene til ethvert organ som forvalter inntekter eller utgifter på Unionens vegne på Norges territorium med hensyn til BMVI, herunder i lokalene til enhver fysisk eller juridisk person som mottar betaling over budsjettet.

Revisjoner som gjennomføres av Revisjonsretten i Norge skal utføres i samarbeid med nasjonale revisjonsorganer eller, dersom de ikke har den nødvendige myndighet, med vedkommende nasjonale forvaltningsmyndighet. Revisjonsretten og Norges nasjonale revisjonsorganer skal samarbeide på grunnlag av tillit, men samtidig beholde sin uavhengighet. Revisjonsorganene eller myndighetene skal underrette Revisjonsretten om de har til hensikt å delta i revisjonen.

Artikkel 10

Finansielle bidrag

• 1. Norge skal foreta årlige innbetalinger til budsjettet for BMVI etter formelen beskrevet i vedlegg I.

• 2. Hvert år kan Kommisjonen bruke inntil 0,75 % av Norges betalinger til å finansiere de administrative utgiftene til ansatte eller eksternt personale som er nødvendige for å støtte Norges gjennomføring av BMVI-forordningen og denne avtalen.

• 3. Etter fradrag av administrasjonsutgiftene nevnt i nr. 2 skal det gjenværende beløpet av de årlige betalingene fordeles på følgende måte:

  • a) 70 % til gjennomføring av programmer i medlemsstatene og tilknyttede stater.

  • b) 30 % til den tematiske delen nevnt i artikkel 8 i BMVI-forordningen.

• 4. Et beløp som tilsvarer de norske årlige betalingene, skal brukes til å bidra til en sterk og effektiv europeisk helhetlig grenseforvaltning ved de ytre grensene.

• 5. Unionen skal gi Norge opplysninger om landets finansielle deltakelse som inngår i de budsjett-, regnskaps-, resultat- og evalueringsrelaterte opplysningene om ordningen som er framlagt for Unionens budsjettmyndigheter og myndigheter som meddeler ansvarsfrihet.

Artikkel 11

ETIAS

Andelen av ETIAS-inntektene som potensielt gjenstår etter at kostnadene ved drift og vedlikehold av ETIAS, som nevnt i artikkel 86 i ETIAS-forordningen, er dekket («overskuddet»), skal trekkes fra Norges endelige finansielle bidrag til BMVI, i samsvar med formelen beskrevet i vedlegg II.

Artikkel 12

Fortrolighet

Opplysninger som formidles eller innhentes i en hvilken som helst form i henhold til denne avtalen, skal omfattes av taushetsplikt og beskyttes på samme måte som tilsvarende opplysninger er beskyttet av de bestemmelser som gjelder for Unionens institusjoner og av norsk lovgivning. Slike opplysninger skal ikke gis til andre personer enn personer i Unionens institusjoner, i medlemsstatene eller i Norge, med funksjoner som krever at de har kjennskap til opplysningene, og de kan heller ikke brukes til andre formål enn å sikre et effektivt vern av partenes økonomiske interesser.

Artikkel 13

Ikrafttredelse og varighet

• 1. Partene skal godkjenne denne avtalen i samsvar med sine egne prosedyrer. De skal underrette hverandre når disse prosedyrene er avsluttet. For Unionens del skal skriftlig underretning sendes til generalsekretæren for Rådet for Den europeiske union.

• 2. Denne avtalen trer i kraft den første dagen i den første måneden etter dagen for den siste meldingen nevnt i nr. 1.

• 3. For å sikre kontinuitet i støtten innenfor det relevante politikkområdet og for at gjennomføringen skal kunne starte fra begynnelsen av den flerårige finansielle rammen for 2021–2027, kan tiltakene som omfattes av BMVI-forordningen, starte før avtalen trer i kraft, og tidligst fra 1. januar 2021.

• 4. Denne avtalen kan bare endres skriftlig etter felles samtykke fra partene. Ikrafttredelsen av endringene vil følge samme prosedyre som den som gjelder for ikrafttredelsen av denne avtalen.

• 5. Uten hensyn til nr. 4 i denne artikkelen skal fellesorganet nedsatt i henhold til artikkel 3 i tilknytningsavtalen med Island og Norge gis myndighet til å forhandle om og vedta de nødvendige endringene av artikkel 2 nr. 1 andre ledd bokstav a) i tilfelle det gis underretning i samsvar med artikkel 15 nr. 2 fordi det ikke er oppnådd enighet i henhold til artikkel 2 nr. 2 i denne avtalen.

Artikkel 14

Tvisteløsning

Dersom det oppstår en tvist om anvendelsen av denne avtalen, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 11 i tilknytningsavtalen med Island og Norge anvendelse.

Artikkel 15

Suspensjon

• 1. Rettighetene til rettssubjekter som er etablert i Norge som følge av anvendelsen av denne avtalen, kan suspenderes av Unionen i samsvar med nr. 5–7 i denne artikkel, dersom a) Norge helt eller delvis ikke betaler det finansielle bidraget, b) Norge ikke overholder bestemmelsene i artikkel 2 nr. 3, herunder en beslutning om ikke å godta en rettsakt som er meldt i henhold til denne bestemmelsen, eller c) finansreglementet er gjenstand for noen endring, oppheving, erstatning eller omarbeiding som er relevant for BMVI, og det ikke er oppnådd enighet i henhold til artikkel 2 nr. 2 innen 30 dager etter at endringen, opphevingen, erstatningen eller omarbeidingen av finansreglementet er trådt i kraft.

• 2. Unionen skal underrette Norge om at den har til hensikt å suspendere rettighetene som følge av anvendelsen av denne avtalen for rettssubjekter som er etablert i Norge, og i så fall skal saken offisielt føres opp på dagsordenen for fellesorganet opprettet i henhold til artikkel 3 i tilknytningsavtalen med Island og Norge.

• 3. Fellesorganet skal innkalles og møtet skal finne sted innen 30 dager etter underretningen nevnt i nr. 2. Fellesorganet skal ha 90 dager til å avgjøre saken, regnet fra den dag dagsordenen som saken er oppført på, er vedtatt i samsvar med nr. 2. Dersom saken ikke kan avgjøres av fellesorganet innen fristen på 90 dager, skal denne fristen forlenges med 30 dager med sikte på å komme fram til en endelig avgjørelse.

• 4. Dersom saken ikke kan avgjøres av fellesorganet innen fristen fastsatt i nr. 3, kan Unionen suspendere rettighetene som følge av anvendelsen av denne avtalen for rettssubjekter etablert i Norge som nevnt i nr. 5–7.

• 5. I tilfelle av suspensjon skal rettssubjekter som er etablert i Norge, ikke være berettiget til å delta i framgangsmåter for tildeling som ennå ikke er avsluttet når suspensjonen får virkning. En framgangsmåte for tildeling skal anses som avsluttet når det er inngått rettslige forpliktelser som følge av framgangsmåten.

• 6. Suspensjonen påvirker ikke de rettslige forpliktelsene som er inngått før suspensjonen trådte i kraft med de rettssubjektene som er etablert i Norge. Denne avtalen skal fortsatt gjelde for slike rettslige forpliktelser.

• 7. Eventuelle tiltak som er nødvendige for å verne Unionens økonomiske interesser og sikre at økonomiske forpliktelser som følger av forpliktelser som er inngått i henhold til denne avtalen før suspensjonen, oppfylles, kan gjennomføres også etter suspensjonen.

• 8. Unionen skal umiddelbart underrette Norge når den har mottatt beløpet for det finansielle eller operasjonelle bidraget, når manglende overholdelse av artikkel 2 nr. 3 er avsluttet, eller når saken knyttet til finansreglementet er avsluttet. Suspensjonen skal oppheves umiddelbart etter denne underretningen.

• 9. Fra og med datoen da suspensjonen oppheves, skal norske rettssubjekter igjen være kvalifisert i framgangsmåter for tildeling som innledes etter denne datoen, samt i framgangsmåter som er innledet før denne datoen og der søknadsfristene ikke er utløpt.

Artikkel 16

Opphør

• 1. Både Unionen og Norge kan si opp denne avtalen ved å underrette den andre parten om sin beslutning. Avtalen opphører å gjelde tre måneder etter datoen for slik underretning. For Unionens del skal skriftlig underretning sendes til generalsekretæren for Rådet for Den europeiske union.

• 2. Denne avtalen opphører automatisk når tilknytningsavtalen med Island og Norge opphører i samsvar med artikkel 8 nr. 4, artikkel 11 nr. 3 eller artikkel 16 i tilknytningsavtalen med Island og Norge.

• 3. Dersom denne avtalen opphører i samsvar med nr. 1 eller nr. 2, er partene enige om at operasjoner der de rettslige forpliktelsene ble inngått etter at denne avtalen trådte i kraft, og før denne avtalen opphører, skal fortsette til de er fullført på de vilkårene som er fastsatt i denne avtalen.

• 4. Enhver operasjon som er nødvendig for å beskytte Unionens økonomiske interesser og sikre at økonomiske forpliktelser som følger av forpliktelser som er inngått i henhold til denne avtalen før den opphører, oppfylles, kan utføres også etter at denne avtalen opphører.

• 5. Partene skal ved felles samtykke avgjøre eventuelle andre konsekvenser av at denne avtalen opphører.

Artikkel 17

Språk

Denne avtalen skal utarbeides i to eksemplarer på bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, finsk, fransk, gresk, irsk, italiensk, kroatisk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk, ungarsk og norsk, der hver av disse tekstene har samme gyldighet.

VEDLEGG I

Formel for beregning av de årlige finansielle bidragene for årene 2021–2027 og betalingsopplysninger

• 1. Ved beregningen av det finansielle bidraget tas det hensyn til beløpet nevnt i artikkel 7 nr. 2 i BMVI-forordningen.

• 2. For årene 2023–2025 skal Norge foreta årlige innbetalinger til BMVI-budsjettet i samsvar med følgende tabell:

  		(Alle beløp i euro)
  	2023	2024	2025
  Norge	30 380 762	30 380 762	30 380 762

  De finansielle bidragene nevnt i denne artikkelen skal betales av Norge, uavhengig av datoen for godkjenning av programmet nevnt i artikkel 23 i forordningen om felles bestemmelser.

• 3. Norges finansielle bidrag til BMVI beregnes som følger for årene 2026 og 2027:

  For hvert enkelt år fra 2020 til 2024 skal tallene for Norges nominelle bruttonasjonalprodukt (BNP) som er tilgjengelige via Eurostat per 31. mars 2026 (BNP i løpende priser), divideres med summen av de nominelle BNP-tallene for alle statene som deltar i BMVI for hvert enkelt år. Gjennomsnittet av de oppnådde fem prosentandelene for årene 2020 til 2024 skal anvendes på

  • – summen av forpliktelsesbevilgningene fra vedtatt budsjett og påfølgende endringer eller overføringer som det er gitt tilsagn om ved utgangen av hvert år for BMVI for årene 2021–2025,

  • – de årlige forpliktelsesbevilgningene fra vedtatt budsjett for BMVI for året 2026, som ble foretatt ved begynnelsen av året 2026, og

  • – den årlige forpliktelsesbevilgningen i henhold til budsjettet for BMVI for året 2027 som er oppført i forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett for regnskapsåret 2027 vedtatt av Kommisjonen

  for å få det samlede beløpet som skal betales av Norge i hele gjennomføringsperioden for BMVI.

  Fra dette beløpet skal de årlige innbetalingene som Norge faktisk foretar i samsvar med nr. 2 i dette vedlegget, trekkes fra for å oppnå det samlede beløpet for Norges bidrag for årene 2026 og 2027. Halvparten av dette beløpet skal betales i 2026 og den andre halvparten i 2027.

• 4. Det finansielle bidraget skal betales i euro, og beregningen av beløp som skal betales eller mottas, skal uttrykkes i euro.

• 5. Norge skal betale sitt respektive finansielle bidrag senest 45 dager etter at debetnotaen er mottatt. Enhver forsinkelse i betalingen av bidraget skal gi grunnlag for betaling av morarenter på det utestående beløpet fra forfallsdatoen. Rentesatsen skal være den satsen som anvendes av Den europeiske sentralbank ved dens viktigste refinansieringstransaksjoner, som offentliggjort i C-serien av Den europeiske unions tidende, og som er gjeldende den første kalenderdagen i forfallsmåneden, økt med 3,5 prosentpoeng.

VEDLEGG II

Formel for beregning av den norske andelen av potensielt gjenværende inntekter som definert i artikkel 86 i ETIAS-forordningen

For hvert regnskapsår der det genereres et overskudd som definert i artikkel 86 i ETIAS-forordningen, til og med regnskapsåret 2026, skal tallene for Norges nominelle bruttonasjonalprodukt (BNP) som er tilgjengelig via Eurostat per 31. mars (BNP i løpende priser), divideres med summen av de nominelle BNP-tallene for alle stater som deltar i ETIAS for det aktuelle året.

Gjennomsnittet av de oppnådde prosentandelene skal anvendes på de samlede genererte overskuddene. Det norske tilskuddet for 2027 som er øremerket den tematiske delen, skal reduseres med beløpet som framkommer ved denne beregningen.