5 Høringsinstansenes syn

Følgende høringsinstanser har uttalt seg om forslaget:

Advokatforeningen, Dommerforeningen, Landbruks- og matdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget støtter forslaget som i høringsnotatet ble omtalt som alternativ 2, det vil si et generelt unntak for krav om sikkerhetsstillelse for saksøkere med bopel i en EØS-stat. Høringsinstansene begrunner dette med at en slik regel har de beste grunner for seg. Ingen av høringsinstansene som har uttalt seg gir uttrykk for at EØS-avtalen innebærer en forpliktelse til å gjennomføre en slik lovendring.

Advokatforeningen uttaler:

«Advokatforeningen ser det som positivt at ordlyden i tvisteloven § 20-11 bringes nærmere den faktiske rettstilstanden.

Advokatforeningen mener alternativ 2 av utkastet er å foretrekke, da det skaper mest forutsigbarhet og klarhet.»

Dommerforeningen mener at forslaget som i høringsnotatet ble omtalt som alternativ 1 vil være i tråd med EØS-avtalen, men at alternativ 2 vil gi den beste reglen:

«Dommerforeningen er enig med departementet i at ordlyden bør endres for å sikre korrekt og konsekvent anvendelse av bestemmelsen i tråd med forpliktelsene etter EØS-avtalen. Endringen bør skje slik som skissert i alternativ 2. Selv om alternativ 1 gir den mest presise avgrensningen mot forpliktelsene etter EØS-avtalen, gir alternativ 2 klart den beste regelen kvalitativt. Alternativ 2 vil i vesentlig grad være mindre prosessdrivende enn alternativ 1, da dette alternativet innbyr til omfattende og komplekse vurderinger. Alternativ 2 innebærer at det kan stilles krav om sikkerhet i et noe mindre omfang, men Dommerforeningen antar at dette likevel vil gjelde et svært begrenset antall saker.»

Landbruks- og matdepartementet mener at alternativ 2 fremstår som den tydeligste regelen og viser til at en slik regel vil være i tråd med rettstilstanden i andre land:

«Landbruks- og matdepartementet har ingen merknader til endringsforslaget som sådan. Når det gjelder de to alternativene mener LMD at alternativ 2 (det kan ikke kreves sikkerhet fra saksøkere fra en EØS-stat) fremstår som tydeligere, skaper større forutberegnelighet og kan være enklere å praktisere for domstolene. Det er også i tråd med rettstilstanden i en rekke andre land.»

Næringslivets Hovedorganisasjon viser til at et generelt unntak for krav om sikkerhetsstillelse for saksøkere med bopel i en EØS-stat (alternativ 2) vil være en forutberegnelig og praktikabel regel:

«Et krav om bopel i en EØS-stat må strengt tatt anses å gå videre enn forpliktelsene etter EØS-avtalen. En slik regel vil kunne fange opp tilfeller der tvistegjenstanden faller utenfor EØS-avtalens materielle anvendelsesområde, men der saksøker bor i en EØS-stat. Regelen vil likevel skape større forutberegnelighet for saksøkere og være enklere å praktisere for domstolene enn en regel om virkeområde.»

Næringslivets Hovedorganisasjon mener likevel at formuleringen av forslaget som i høringsnotatet er omtalt som alternativ 1, bedre gir uttrykk for at både fysiske og juridiske personer er omfattet:

«Derimot synes en regel om virkeområde å treffe bedre både fysiske og juridiske personer enn en regel om bopel. Dersom man skal klargjøre regelen bør også forholdet til juridiske personer tydeliggjøres. Dette kan gjøres ved at man kombinerer et krav om bopel med et krav om f.eks. forretningssted eller hvor selskapet er stiftet. Dette synes også å være lik den svenske bestemmelsen.»