6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Innføring av fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere

6.1.1 Innledning

Forslaget om å innføre et fagkompetansekrav for drosjeløyvehavere medfører i seg selv ingen særlige økonomiske eller administrative konsekvenser, men må ses i sammenheng med de planlagte forskriftsendringene som knytter seg til lovendringen.

6.1.2 Konsekvenser for offentlige myndigheter

For offentlige myndigheter vil forslaget gi noen, men begrensede, økonomiske og administrative konsekvenser. Dette gjelder for fylkeskommunene som løyvemyndighet, Statens vegvesen som ansvarlig for løyveeksamen, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene.

For løyvemyndighetene vil krav om fagkompetanse innebære noe økt ressursbruk ved behandling av søknader om drosjeløyve. Løyvemyndighetene må kontrollere at det foreligger dokumentasjon for fagkompetanse før tildeling av løyve. Saksbehandlingen er knyttet til objektivt konstaterbare fakta, og ligger nært opp til løyvemyndighetenes ansvarsområde før 1. november 2020.

Løyvehavere som har løyver utstedt før 1. november 2020 har allerede blitt vurdert å oppfylle krav til fagkompetanse som tilfredsstiller forslaget i denne lovproposisjonen. Disse løyvehaverne skal ikke gjennomføre ny eksamen, og departementet legger til grunn at disse løyvehaverne ikke skal dokumentere kravet om fagkompetanse særskilt. Når det gjelder løyvehavere som hadde løyve før 1. november 2020, men har byttet ut løyvedokumentet med nytt løyve, må løyvemyndigheten vurdere behovet for å innkreve ny dokumentasjon.

Departementet legger til grunn at fylkeskommunene må gjøre noen mindre justeringer i saksbehandlingssystemet for løyver for å kunne registrere at kravet til faglig kompetanse er oppfylt for løyvehaver. Departementet legger til grunn at eventuelle kostnader knyttet til dette er beskjedne, og at de kan dekkes innenfor rammene av løyvegebyret.

I overgangsperioden frem til eksisterende løyvehavere skal oppfylle kravene til fagkompetanse vil det også være noe økt saksbehandling for løyvemyndighetene knyttet til eksisterende drosjeløyver. Departementet legger til grunn at saksbehandlingen er enkel, og økningen i ressursbruk forbigående, og dekkes innenfor gebyrsatsen.

Statens vegvesen må utarbeide eksamensordning for fagkompetanseprøven og stå for gjennomføring av eksamen. Løyveeksamen for drosje ble arrangert og gjennomført av Statens vegvesen også før 1. november 2020. Departementet legger til grunn at Statens vegvesen i all hovedsak har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre oppgaven. Statens vegvesen arrangerer i dag eksamen for gods- og turvognløyvene og sjåføreksamen i forbindelse med kjøreseddel.

Ordningen vil ikke medføre økte utgifter for Statens vegvesen, ettersom ordningen er finansiert gjennom gebyr fra kandidatene som dekker kostnadene for gjennomføringen av eksamen samt utstedelse av kompetansebevis. Departementet legger til grunn at det ikke vil være kostnader av betydning for Statens vegvesen.

Økt kompetanse hos løyvehaverne vil også medføre bedre kjennskap til, og dermed bedre etterlevelse av, regelverk på skatteområdet, noe som vil kunne redusere behovet for veiledning og kontroll. Bedre registerkvalitet i Brønnøysund vil være positivt blant annet for kontrollutplukk i Skatteetaten og kvaliteten på offentlig statistikk.

6.1.3 Konsekvenser for private

Et fagkompetansekrav kan innebære en ekstra barriere for de som ønsker å utøve yrket som drosjeløyvehaver.

En fagkompetanseeksamen for å få utstedt drosjeløyve innebærer at vedkommende som ønsker å ta eksamen må tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å gjennomføre og bestå eksamen. Kostnaden for å gjennomføre løyveeksamen er en engangskostnad på rundt kr. 550. Den eksakte summen vil fremgå av yrkestransportforskriften.

Departementet kan ikke se at kravet vil medføre kostnader av betydning for drosjekunder, men publikum vil kunne få høyere og jevnere kvalitet på transporttjenesten. Ekstra utgifter forslaget medfører for løyvehavere er så begrensede at det kun i svært begrenset grad, og da for drosjevirksomheter som driver i veldig liten skala, kan gi seg utslag i økte priser til kundene.

6.2 Overtredelsesgebyr for brudd på yrkestransportregelverket

6.2.1 Konsekvenser for offentlige myndigheter

Forslaget skal styrke myndighetenes kontroll- og tilsynsfunksjon med et fleksibelt og effektivt sanksjonssystem som skal stimulere til etterlevelse av yrkestransportregelverket.

Lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser må ses i sammenheng med forslag til forskriftsendringer om hvilke overtredelser som skal sanksjoneres med gebyr. I all hovedsak anses forslaget om økt bruk av overtredelsesgebyr å gi store effektiviseringsgevinster for det offentlige. Endringen vil være et positivt tiltak for å redusere saksmengden til påtalemyndigheten.

Statens vegvesen fører i dag kontroll med de reglene det nå foreslås overtredelsesgebyr for, som blant annet reglene om kabotasje. I dag kan vegvesenet reagere mot overtredelser av dette regelverket ved å ilegge bruksforbud etter yrkestransportloven § 40 og anmelde forholdet. En ikke ubetydelig del av Statens vegvesens tid og ressurser går med til å skrive anmeldelser. Videre oppfølging av anmeldelsene er også ressurskrevende. Forslaget om økt bruk av overtredelsesgebyr vil frigjøre ressurser hos både Statens vegvesen og påtaleapparatet.

En endring av yrkestransportloven og innføring av ny forskrift i tråd med forslaget vil medføre at kontrollørene i Statens vegvesen vil ha behov for opplæring, og at Trafikkontrollinstruksen i Statens vegvesen må endres og revideres.

Vegdirektoratet vil være klageinstans for klager over overtredelsesgebyr ilagt av Statens vegvesens kontrollører, jf. forvaltningsloven § 28. Det må dermed påregnes noe økt ressursbruk i Statens vegvesen til klagesaksbehandling ved innføring av overtredelsesgebyr på nye områder. For domstolene vil en nedgang i antall anmeldelser tilsi en nedgang i saker til behandling i tingretten.

Politiet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr i stedet for å følge opp anmeldelser, og vil trolig kunne redusere ressursbruken på området. De mer alvorlige overtredelsene vil imidlertid fortsatt anmeldes.

Forslaget kan medføre at flere saker blir oversendt Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral for innkreving. De økonomiske konsekvensene av dette vil avhenge av hvor mange saker dette vil dreie seg om, og om det er mulig å gjøre opp for seg på stedet.

6.2.2 Konsekvenser for private

For den som blir kontrollert vil en kontroll og en reaksjon ved eventuelle brudd alltid oppleves som en belastning. Det vil imidlertid ofte være en fordel for den som skal ilegges en sanksjon å få saken raskt avgjort, slik ordningen med overtredelsesgebyr åpner for. Pliktsubjektet for overtredelsesgebyr etter den foreslåtte forskriften vil være foretaket og ikke den enkelte sjåfør.

For foretak som sørger for god opplæring og kontroll for å sikre at regelverket følges, vil en ordning med mer effektiv håndheving, innebære en stor gevinst. Effektiv håndheving antas å bidra til en høyere grad av etterlevelse, og dermed bidra til å redusere ulikheter i konkurransevilkårene.