7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 5

Forslaget til endring i § 5andre ledd er kun en justering for å rette opp det som antas å være en inkurie. Ved en feil gjøres en definisjon av begrepet «motorvogn» i § 5 andre ledd gjeldende for hele loven, mens definisjonen kun skal gjelde for den aktuelle bestemmelsen. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Til § 9

Endringen i § 9 første ledd innebærer at det stilles krav om fagkompetanse for å få tildelt og inneha drosjeløyve. Det nærmere innholdet i kravet vil følge av forskrift.

Til § 37 a

I forbindelse med lovendringene knyttet til drosjereguleringen som trådte i kraft i november 2020 ble yrkestransportloven § 37 c fjerde ledd opphevet, jf. Prop. 70 L (2018–2019) Endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøving for drosje mv.). Yrkestransportloven § 37 c fjerde ledd hjemlet kjentmannsprøven som tidligere var et vilkår for å få kjøreseddel. Ved en feil ble henvisning til § 37 c fjerde ledd som står i § 37 a andre ledd siste punktum ikke tatt ut av lovteksten. Departementet foreslår derfor at denne henvisningen slettes. Forslaget medfører ingen realitetsendring.

Til § 40 a

Det følger av første ledd første punktum at den som har fullmakt til å føre kontroll etter denne loven, kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler gitt i medhold av loven. Bestemmelsen må leses i sammenheng med andre ledd første punktum hvor det fremgår at departementet kan gi forskrift om hvilke brudd dette gjelder. Første punktum innebærer ikke at det kan ilegges overtredelsesgebyr for alle overtredelser av bestemmelser gitt i forskrift med hjemmel i yrkestransportloven, men bare for de overtredelsene som fremkommer av forskrift gitt med hjemmel i andre ledd.

Det er altså brudd på forskrifter gitt med hjemmel i yrkestransportloven som skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr, ikke brudd på yrkestransportloven. Bestemmelsen er ikke til hinder for å innføre overtredelsesgebyr for brudd på forskriftsbestemmelser som også indirekte innebærer lovbrudd, jf. omtale i punkt 4.4.1.

Hvilke myndigheter som kan føre kontroll etter loven følger av § 38, hvor det fremgår at politiet og Statens vegvesen kan føre slik kontroll, samt at departementet kan gi ansatte i andre offentlige organer rett til å føre kontroll. Videre kan departementet peke ut et håndhevingsorgan etter § 32 a, som blant annet skal utføre kontrolloppgaver.

Som i dag skal kontrollmyndighetene kunne ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt de aktuelle bestemmelsene.

I første ledd andre og tredje punktum fremgår det at når en slik overtredelse er gjort av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyret ilegges foretaket, selv om overtredelsesgebyret ikke kan ilegges noen enkeltperson. Som nevnt i punkt 4.4.2 vil også anonyme og kumulative feil omfattes. Gebyret vil dermed kunne ilegges på stedet der det avdekkes en overtredelse, selv om det ikke kan slås fast hvilke konkrete personer som har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Det må videre legges til grunn en streng aktsomhetsnorm.

I første ledd fjerde punktum videreføres definisjonen av foretak, med unntak av at begrepet «enkeltmannsforetak» endres til «enkeltpersonsforetak», i tråd med dagens språkbruk.

I andre ledd første punktum innføres en hjemmel for departementet til å fastsette hvilke overtredelser av yrkestransportlovens forskrifter som skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Det er bare bestemmelser som omfattes av forskrift gitt med hjemmel i andre ledd, som skal kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

I henhold til andre ledd andre punktum kan departementet gi forskrift om fastsetting og gjennomføring av ileggelse av overtredelsesgebyr, regler om betalingsfrister, gebyrets størrelse, rente og tilleggsgebyr dersom gebyret ikke blir betalt ved forfall, og om at også andre enn den som er pålagt overtredelsesgebyret er ansvarlig for at dette blir betalt. Dette er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men vil nå gjelde alle overtredelsesgebyr etter § 40 a, ikke bare overtredelsesgebyr for brudd på dokumentasjonsplikten som tidligere.

Gjeldende angivelse av fire ukers betalingsfrist videreføres ikke i lovbestemmelsen. Denne fristen følger direkte av forvaltningsloven § 44, og det anses overflødig at dette også fremgår av yrkestransportloven. Andre ledd andre punktum åpner for at departementet kan fastsette andre frister i forskrift.

Bestemmelsen slår fast at departementet i forskrift kan gi regler om gebyrets størrelse. Tidligere fulgte gebyrsatsen for overtredelse av yrkestransportloven § 38 direkte av loven, men når det innføres slike gebyr for langt flere overtredelser, hvor ulike overtredelser vil sanksjoneres etter ulike gebyrsatser, er det naturlig at dette inntas i forskrift. Dette gir også mer fleksibilitet til å justere satsene i tråd med den alminnelige prisstigningen i samfunnet, eller dersom den fastsatte gebyrsatsen viser seg ikke å ha ønsket effekt.

Bestemmelsen i § 40 a tredje ledd om at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, oppheves fra loven, da bestemmelsen anses overflødig. At endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav d.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Formålet med endringene i §§ 5 og 37 a er å rette opp i inkurier. Disse bestemmelsene trer i kraft straks.

Loven gjelder ellers fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette de ulike bestemmelsene til ulik tid. For eksempel vil endringene i § 40 a først kunne tre i kraft når forskriftsendringene er klare til å tre i kraft.

Departementet kan gi overgangsregler.