2 Bakgrunnen for lovforslaget

Høsten 2012 tok Norges Lastebileier-Forbund (NLF) opp med riksadvokaten ulike problemstillinger knyttet til politiets oppfølging av brudd på vegtrafikklovgivningen. NLF uttalte blant annet at utenlandske og norske yrkessjåfører blir behandlet forskjellig ved oppfølgingen av slike overtredelser. En sentral problemstilling i denne sammenheng var håndhevingen av vegtrafikkloven § 36 b – tilbakeholdsrett i motorvogn. Riksadvokaten bemerket i sitt svar at det må anses som sikker rett at tilbakeholdsretten ikke kan brukes der fører av motorvogn ikke vedtar et utstedt forelegg, det vil si at tilbakeholdelse bare kan skje når det foreligger dom eller vedtatt forelegg. Riksadvokaten uttalte videre at denne begrensningen i anvendelsesområdet for vegtrafikkloven § 36 b gjør bestemmelsen mindre praktisk enn nødvendig.

Begrensningen innebærer at der en utenlandsk fører ikke vedtar et utstedt forelegg, gir ikke vegtrafikkloven § 36 b hjemmel for å holde motorvognen tilbake inntil bøter og saksomkostninger er betalt. Det er et faktum at inndrivelsen av bøter ilagt førere bosatt utenfor Norden er langt vanskeligere enn for førere som har fast bopel i Norden. Bøtestraff fullbyrdes dermed effektivt for norske og nordiske yrkessjåfører, men ikke for andre utenlandske førere.

En slik situasjon er uheldig, særlig da en stadig økt andel transportarbeid i Norge utføres med tunge kjøretøy med førere bosatt utenfor Norden. Vegtrafikkloven § 36 b bør derfor endres slik at tilbakeholdsretten ikke forutsetter dom eller vedtatt forelegg.

Departementet fant det fornuftig å samtidig vurdere å endre bestemmelsen slik at retten til å holde tilbake kjøretøy gjøres uavhengig av førers bosted og reaksjonens art (bot, gebyr), og slik at også Statens vegvesen og tollvesenet får tilbakeholdsrett.

Departementet fant det også formålstjenlig å vurdere å etablere eksplisitte hjemler for bruk av ulike typer sikringsutstyr for å effektivisere bruken av tilbakeholdsretten etter vegtrafikkloven § 36 b, og i andre sammenhenger der det er behov for å immobilisere et kjøretøy. Bakgrunnen er erfaringer med at enkelte førere ikke retter seg etter vedtatte bruksforbud eller pålegg om hvile gitt i medhold av vegtrafikkloven. Bruk av sikringsutstyr (eksempelvis hjullås) er nyttig i slike tilfelle.