9 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til loven § 1:

Lovens hovedbestemmelse gir Kongen adgang til å gi forskrifter om forhold som berøres av at Storbritannia trer ut av EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og andre relevante avtaler de har vært bundet av som medlemsstat i EU. Uttrykket «forhold som berøres av» Storbritannias uttreden skal forstås vidt. Kjerneområdet til bestemmelsen vil være forhold som rettslig sett behandles annerledes når tilknytningen (statsborgerskap, etablering, opprinnelse mv.) til en medlemsstat i EU opphører, og Storbritannia dermed blir et tredjeland under EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og andre avtaler de har vært bundet av i kraft av sitt EU-medlemskap. Tiltakene vil i all hovedsak være midlertidige.

Bestemmelsen skal ivareta behovet for nødvendige regelendringer hvis Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale og vil kun bli benyttet ved et slikt utfall. Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nødvendige forskrifter innenfor alle departementers ansvarsområde. I punkt 4 gis det en ikke uttømmende oversikt over ulike tiltak det generelt kan bli aktuelt å iverksette. På enkelte områder vil nødvendige tiltak kunne fastsettes med hjemmel i eksisterende lovgivning. Forslaget skal sikre at det innenfor alle berørte sektorer finnes tilstrekkelig hjemmel for å gjennomføre bilaterale avtaler, EØS og Schengen-relevante beredskapstiltak fra EU samt rent nasjonale tiltak.

Lovteksten er vidt formulert, da det er vanskelig på det nåværende tidspunktet å forutse hvilke tiltak det vil være nødvendig å sette i verk. Hjemmelen vil imidlertid kunne bli brukt til å fastsette bestemmelser som viderefører bestemmelser i lov, stortingsvedtak eller forskrift som gjennomfører Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet eller andre avtaler med EU i en begrenset periode overfor Storbritannia. Videreføring av stortingsvedtak er særlig aktuelt ved behov for videreføring av tollpreferanser overfor Storbritannia, for eksempel hvis en ny fremforhandlet avtale om tollsatser ikke skulle være undertegnet innen Storbritannias uttreden fra EU. Videreføring av gjeldende regelverk i medhold av bestemmelsen kan også tenkes på områder hvor det er ønskelig å gi markedsaktører eller forvaltningsorganer en begrenset periode til å innrette seg. Det kan imidlertid også være aktuelt med videreføring av eksisterende rettigheter uten tidsbegrensning, f.eks for gjennomføring av reglene om trygdekoordinering i avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia om ordninger for borgernes rettigheter avdeling III. Se nærmere omtale i punkt 7.2.

Bestemmelsen vil også kunne bli brukt til å fastsette andre overgangsregler. Det vil kunne være store variasjoner i behovet for og utformingen av overgangsregler for ulike rettsområder. På enkelte områder kan det være behov for regler som klart angir skjæringstidspunktet for overgangen fra et regelverket til et annet. Det vil i tillegg kunne være behov for å regulere hvordan prosesser som er påbegynt etter EØS-regelverket før Storbritannias uttreden, skal behandles etter dette tidspunktet. Bestemmelsen vil også gi hjemmel til gjennomføring av beredskapstiltak fra EU, se omtale i punkt 4.3.2. Tilsvarende kan gjelde for rent nasjonale beredskapstiltak. Det kan for eksempel være aktuelt å gi regler om import av enkelte legemidler fra Storbritannia, se omtale i punkt 4.2.

Det følger av forslaget annet ledd at bestemmelsen gir adgang til å fastsette forskrifter som avviker fra bestemmelser i annen lovgivning, også EØS-loven. Det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt når og hvordan Storbritannia trer ut av EU og dermed forsinkes også avklaringen av hvilke lovendringer det kan bli behov for. Særlig ved gjennomføringen av beredskapstiltak fra EU kan derogasjon fra gjeldende lovgivning være aktuelt, herunder fra EØS-loven. Forsinkelser i prosessen med innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen, vil medføre at beredskapstiltakene trer i kraft senere i EØS enn i EU og mest sannsynlig ikke er inntatt i EØS-avtalen ved Storbritannias uttreden. Det må derfor vurderes om rettsaktene skal gjennomføres i norsk rett før de er inntatt i EØS-avtalen, også der en slik gjennomføring ikke er forenlig med Norges eksisterende EØS-forpliktelser. Det vil kun være aktuelt å fravike Norges eksisterende EØS-forpliktelser midlertidig og ved et særlig behov for en slik løsning. Dette kan eksempelvis være tilfelle på områder hvor det er viktig å sikre at norske foretak får like rammebetingelser som foretak i EU.

Dersom det blir fastsatt forskrifter som fraviker annen lovgivning og som ikke kun har midlertidig virkning, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring.

Til utlendingsloven § 125 a:

Det foreslås en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven som gir Kongen adgang til å gi forskrifter om retten til opphold for britiske borgere som hadde oppholdsrett eller varig oppholdsrett i Norge på det tidspunktet bestemmelsene i EØS-avtalen ikke lenger kommer til anvendelse overfor Storbritannia. Ordlyden i bestemmelsen er ikke knyttet direkte til tidspunktet Storbritannia trer ut av EU, men i stedet til tidspunktet hvor retten til opphold etter bestemmelsene i EØS-avtalen opphører for britiske borgere og deres familiemedlemmer. Formuleringen skal ta høyde for at skjæringstidspunktet først vil være etter utløpet av overgangsperioden dersom Storbritannia trer ut med en avtale, mens tidspunktet vil fremskyndes til dagen for uttreden hvis Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale. Bestemmelsen vil gi hjemmel til å fastsette forskrift om opphold for nevnte persongruppe både dersom Storbritannia trer ut av EU med en utmeldingsavtale og for det tilfellet av Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale. Bestemmelsen vil kunne benyttes både til å gjennomføre deler av avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia som speiler utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU, og til å gjennomføre avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia om borgernes rettigheter som beskrevet i punkt 7.

Til politiregisterloven § 22:

Endringen innebærer kun en språklig presisering av bestemmelsen. Se nærmere omtale i punkt 6.