5 Generelt om høringen
I høringsnotatet foreslo departementet å oppheve dagens § 3-6 om omsorgslønn i helse- og omsorgstjenesteloven og erstatte denne med en ny bestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Etter forslaget i høringsnotatet skal den nye bestemmelsen regulere kommunens ansvar for informasjon, veiledning og opplæring, avlastning og omsorgsstønad til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Samtidig ble det foreslått å oppheve § 3-2 første ledd nummer 6 bokstav d, med en videreføring av avlastningstiltak i forslaget til ny § 3-6 i helse- og omsorgstjenesteloven.
Høringsinstansene er gjennomgående positive til intensjonene i forslaget. De mener det er behov for å tydeliggjøre kommunens plikt overfor pårørende, og slutter seg til målsettingen om å synliggjøre, tydeliggjøre og støtte pårørendes innsats. Flertallet støtter også innholdet i forslaget, selv om flere etterlyser større eller mindre endringer og presiseringer. Den viktigste innvendingen er knyttet til hvorvidt og i hvilken grad høringsforslaget vil føre til endringer i kommunens tilbud til pårørende.
Pasient- og brukerorganisasjonene slutter seg til intensjonen, men stiller seg i varierende grad bak det konkrete forslaget. En innvending som mange har er at bestemmelsen er foreslått utformet som en pliktbestemmelse og ikke som en rettighetsbestemmelse. Flere, men ikke et flertall, av organisasjonene etterlyser rettighetsfesting av omsorgslønn/-stønad med nasjonale satser. I tillegg til bruker- og pårørendeorganisasjonene, tar Advokatforeningen, Norges kvinne- og familieforbund, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, Universitetet i Stavanger og Larvik kommune til orde for rettighetsfesting. Helsedirektoratet ser behov for klarere vilkår og retningslinjer, men ikke rettighetsfesting.
De kommunene som har avgitt høringssvar stiller seg i hovedsak bak forslaget. Noen stiller spørsmål ved at forslaget ikke skal ha økonomiske konsekvenser, og peker på at kommunen må tilføres ressurser for å kunne følge opp forslaget.
Enkelte innspill går igjen i flere høringssvar. Foruten spørsmål knyttet til rettighetsfesting og standardisering av omsorgslønn/-stønad, gjelder dette spørsmål knyttet til hvem plikten er rettet mot, samt en presisering av pliktens innhold.
Noen mener det er uheldig at det kun er pårørende med «særlig tyngende omsorgsarbeid» som omfattes av bestemmelsen. Blant annet argumenterer enkelte for at bestemmelsen av forebyggende hensyn også bør rettes mot pårørende uten særlig tyngende omsorgsarbeid, for å forhindre at arbeidet blir særlig tyngende. Noen viser til at informasjonsplikten ikke kan avgrenses til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid, og at alle pårørende vil kunne nyte godt av veiledning og opplæring. Det er også enkelte som etterlyser en presisering av hva som ligger i «særlig tyngende» omsorgsarbeid, og hva som skiller «særlig tyngende» fra «tyngende» omsorgsarbeid.
Enkelte peker på at den foreslåtte lovbestemmelsen er for vag når det gjelder kommunens plikt overfor de pårørende, og at utformingen er egnet til å skape usikkerhet om hvor langt kommunens plikt faktisk strekker seg. Dette gjelder særlig kommunens plikt til å tilby informasjon, veiledning og opplæring, og flere peker på at denne uklarheten kan skape ulike forventninger til kommunens plikt og dermed vanskeliggjøre samhandlingen mellom pårørende og kommunen. Særlig er pårørende- og brukerorganisasjoner opptatt av at kommunens plikt å tilby tjenester må utføres i samarbeid og dialog med pårørende.
Endelig mener enkelte av høringsinstansene at høringsforslaget ikke er egnet til å ivareta barn som pårørende, og enkelte mener at det er behov for en egen bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som spesifiserer kommunens plikter overfor barn som pårørende. Dette omfatter blant annet Barn av rusmisbrukere, Barneombudet, Barns beste, Bufdir, Nordlandssykehuset, Norsk psykiatrisk forening, Norsk psykologforening, Pårørendealliansen, Pårørendesenteret i Oslo, Rettspolitisk forening, Rogaland A-senter og Voksne for barn.