15 Økonomiske og administrative konsekvenser

En innlemmelse av det nye forbrukerkjøpsdirektivet i EØS-avtalen innebærer en forpliktelse for Norge til å gjennomføre direktivet i nasjonal rett. Departementet har vurdert økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i proposisjonen for selgere av varer (og næringslivet for øvrig), forbrukere og det offentlige. Generelt antas mer enhetlige regler for salg av varer til forbrukere innenfor EØS-området å medføre fordeler for både næringsdrivende (selgere) og forbrukere, se nærmere om dette nedenfor. For øvrig antas gjennomføring av direktivet ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Riktignok foreslås en del endringer i forbrukerkjøpsloven på bakgrunn av direktivet, og det vil påløpe noen kostnader for de næringsdrivende når de skal tilpasse seg disse endringene. Men siden det i hovedsak er tale om mindre endringer som ikke innebærer grunnleggende forskjeller sammenliknet med gjeldende norsk rett, antar departementet at det ikke dreier seg om betydelige kostnader.

For alle aktørene antas mer enhetlige regler på området å være fordelaktig ved at handel av varer innenfor EØS-området forenkles. Det er imidlertid vanskelige å anslå virkningene av dette mer konkret, men på lengre sikt vil det blant annet kunne medføre at konkurransen i markedet styrkes. I direktivets fortale punkt 6 til 9 påpekes det at EU-regelverket på området er fragmentert, og at det er vesentlige forskjeller mellom nasjonale bestemmelser som gjennomfører forbrukerkjøpsdirektivet fra 1999. Det fremheves videre at disse forskjellene kan være til skade for både næringsdrivende og forbrukere. For næringsdrivende kan forskjellene medføre at de velger innenlands handel (eller eksport til noen fra andre land) fremfor grenseoverskridende handel. Forskjeller i lovgivningen fra land til land kan også medføre at forbrukere er skeptiske til grenseoverskridende handel av varer fordi de er usikre på hvilke rettigheter de har i slike tilfeller. Det er grunn til å tro at et mer ensartet regelverk på området kan bidra til å avhjelpe slike problemer og gjøre det mer attraktivt både for selgere av varer og forbrukere å handle over landegrensene. Det er forutsatt i fortalens punkt 3 at en harmonisering av regelverket særlig vil redusere transaksjonskostnadene for de små og mellomstore virksomhetene.

Forslagene som innebærer at ting som i samsvar med § 2 første ledd bokstav e skal leveres sammen med en digital ytelse, i større grad lovreguleres, kan innebære større forutberegnelighet for partene i slike avtaleforhold og forhåpentligvis bidra til å redusere antallet tvister.

Selgere av varer kan på den ene siden få noe økte kostnader knyttet til mangelskrav på bakgrunn av at perioden selgeren har bevisbyrden for at salgstingen har en mangel, foreslås utvidet fra seks måneder til to år. Hvilke virkninger dette vil ha, er likevel usikkert. Selgere kan også få noe økte kostnader i forbindelse med tilpasning til forslagene om strengere og mer spesifiserte vilkår for å avtale avvik fra kravene til tingens egenskaper. På den annen side antas det at gjennomføringen av direktivet også vil kunne ha positive økonomiske virkninger for selgere, ved at et mer harmonisert regelverk for forbrukerkjøp vil gjøre det lettere å bruke de samme kjøps- og leveringsvilkårene i hele EØS. Dette vil kunne medføre kostnadsbesparelser.

For forbrukere vil forslagene om gjennomføring av direktivet innebære en styrking av forbrukervernet på noen punkter. Dette gjelder blant annet det nevnte forslaget om å utvide tidsperioden selgeren har bevisbyrden ved mangelskrav, og at det stilles strengere krav til å fravike kravene til varens egenskaper. Som nevnt foran vil et mer enhetlig regelverk i EØS-området kunne komme forbrukere til gode på lengre sikt, blant annet gjennom at økt konkurranse kan gi lavere priser.

Når det gjelder de foreslåtte endringene i reglene om forbrukernes misligholdsbeføyelser som er omtalt i punkt 11, dreier de fleste av forslagene seg om mindre justeringer som neppe vil ha store konsekvenser verken for næringsdrivende eller forbrukere. Noen av forslagene kan imidlertid føre til at forbrukere i flere tilfeller enn i dag har krav på prisavslag eller heving. Det vises til forslagene om at selgeren ikke lenger i utgangspunktet vil ha to avhjelpsforsøk, og at forbrukeren på nærmere vilkår har et omgående krav på prisavslag eller heving. Det er usikkert hvilke konsekvenser dette vil ha. Konsekvensene vil blant annet bero på i hvilken grad selgerne evner å videreselge varene som de har mottatt i retur på grunn av heving. For eksempel annonserer flere selgere returnerte varer til en redusert pris. På sikt vil forslaget også kunne føre til at produktene blir mer holdbare.

Forslagene i proposisjonen antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.