7 Forslag om andre endringer i helsepersonelloven kapittel 11
7.1 Gjeldende rett
Tilbakekall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning er regulert i helsepersonelloven § 57. Formålet med tilbakekall er først og fremst å ivareta pasient- og brukersikkerheten. Se Ot.prp. nr. 13 (1998–99) s. 170:
Når helsepersonell blir fratatt autorisasjonen som følge av ett eller flere alvorlige pliktbrudd, vil hovedformålet med dette være å hindre fortsatt aktivitet for å ivareta fremtidige pasienters sikkerhet.
Etter § 57 kan Statens helsetilsyn tilbakekalle en autorisasjon dersom helsepersonellet «er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, vesentlig mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.» Tilbakekall kan også vedtas dersom helsepersonellet «til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav.»
Andre grunnlag for tilbakekall er at vilkårene for autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter lovens §§ 48 a, 49 eller 51 ikke er oppfylt, eller at en utenlandsk godkjenning som var grunnlaget for å gi den norske, taper sin gyldighet, jf. helsepersonelloven § 57 tredje og fjerde ledd.
Terskelen for tilbakekall og begrensning av autorisasjon ved faglig svikt ble senket ved lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2019. Ordlyden i vilkårene for tilbakekall i helsepersonelloven § 57 ble endret fra «grov» mangel på faglig innsikt til «vesentlig» mangel på faglig innsikt. Se Prop. 150 L (2016–2017) side 55 hvor det fremgår at formålet med endringen er å senke terskelen noe, slik at Statens helsetilsyn kan få litt større handlingsrom i de sakene det er snakk om faglig uforsvarlighet.
Etter helsepersonelloven § 58 kan Statens helsetilsyn vedta at et helsepersonell sin autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning skal suspenderes (midlertid tilbakekalles) inntil det er tatt en endelig beslutning i en tilsynssak. Vilkårene for suspensjon er at det foreligger «grunn til å tro» at vilkårene for tilbakekall er til stede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Suspensjonen kan gjøres gjeldende i seks måneder og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder.
I tilfeller hvor vilkårene for tilbakekall er oppfylt, men hvor Statens helsetilsyn anser helsepersonellet skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning, kan det fattes vedtak om å begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Dette følger av § 59. Eksempler på dette kan være at helsepersonellet ikke lenger har pasientkontakt eller at yrket kun kan utøves under tilsyn og veiledning av annet autorisert helsepersonell.
Selv om vilkårene for tilbakekall ikke er oppfylt, kan Statens helsetilsyn etter helsepersonelloven § 59 a begrense autorisasjonen tilsvarende dersom vilkårene for advarsel etter § 56 foreligger, men advarsel ikke fremstår som tilstrekkelig for å sikre lovens formål. Det skal ved vurderingen særlig legges vekt på om det er grunn til å tro at helsepersonellet «kan bli uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig dersom autorisasjonen ikke begrenses».
Det fremgår av helsepersonelloven § 63 at retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B kan tilbakekalles helt eller delvis dersom legens eller tannlegens rekvirering anses som uforsvarlig. Retten kan tilbakekalles for en bestemt tid eller tidsubegrenset.
I henhold til helsepersonelloven § 30, jf. helsetilsynsloven § 7 har helsepersonell en opplysningsplikt til tilsynsmyndigheten. Opplysningsplikten gjelder den informasjonen tilsynsmyndigheten mener er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver, eksempelvis journaldokumentasjon, røntgenbilder og skriftlige rutiner ved virksomheten. Tilsynsmyndigheten skal på anmodning få fysisk tilgang til virksomheten der dette er nødvendig, og helsepersonellet må uttale seg om faktaopplysninger når tilsynsmyndigheten har behov for å få klarlagt et hendelsesforløp. Opplysningsplikten gjelder også taushetsbelagte opplysninger, men avgrenses til de opplysningene som anses å være relevante og nødvendige i den konkrete saken.
Opplysningsplikten innebærer ikke at helsepersonellet skal utgi helseopplysninger om seg selv med mindre det samtykkes til dette, eller at helsepersonellet skal vurdere egne eller andres handlinger.
Dersom helsepersonellet ikke etterkommer tilsynsmyndighetenes anmodning om utlevering av eller tilgang til opplysninger, kan Statens helsetilsyn eller statsforvalteren gi et pålegg om å gi ut opplysningene eller gi tilgang til lokalene. Pålegget kan påklages etter forvaltningsloven § 14. Klagen må fremsettes innen tre dager og kan være muntlig. Dersom pålegget ikke etterkommes, vil det innebære et brudd på helsepersonelloven § 30 og kan utløse administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn, som advarsel etter § 56 eller, i ytterste konsekvens, tilbakekall av autorisasjon etter § 57, andre ledd. Brudd på helsepersonelloven er også straffbart, jf. helsepersonelloven § 67.
7.2 Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslo departementet å slå sammen helsepersonelloven § 59 om begrensning i autorisasjon og § 59 a om begrensning av autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, for å tydeliggjøre at begrensninger skal brukes i større grad enn slik praksisen er i dag.
Videre ble det foreslått at Statens helsetilsyn skal gis myndighet til å gi et midlertidig forbud mot utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår, det vil si en midlertidig begrensning av autorisasjonen. I dag må et midlertid tilbakekall (suspensjon) gjelde autorisasjonen i sin helhet. Forslaget er basert på et behov for å redusere risikoen for pasientenes sikkerhet og øke kvaliteten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten i den perioden en tilsynssak er under behandling.
Dersom advarselsbestemmelsen opphører, vil en konsekvens at dette være at Statens helsetilsyn ikke lenger har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner ved manglende innrettelse etter pålegg fra tilsynsmyndigheten om å gi opplysninger eller adgang til virksomheten, jf. helsetilsynsloven § 7 siste ledd og helsepersonelloven § 30. Det ble derfor foreslått at det innføres en ny bestemmelse som gir Statens helsetilsyn myndighet til å midlertidig tilbakekalle en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved manglende innrettelse etter pålegg om å utlevere informasjon til tilsynsmyndighetene.
7.3 Høringsinstansenes syn
De høringsinstansene som har kommentert forslagene om begrensning i autorisasjon og suspensjon av autorisasjon ved manglende svar til tilsynsmyndighetene, har i all hovedsak vært positive i sine tilbakemeldinger.
Den norske legeforening skriver i sin uttalelse om begrensning i autorisasjon:
Vi mener at hensiktsmessig bruk av vilkår for autorisasjon vil kunne ivareta hensynet til fremtidig kvalitet og pasientsikkerhet, og være et effektivt virkemiddel. Vi oppfatter at Statens helsetilsyn ønsker å bruke begrensing i autorisasjon i større grad, også der det nå vil være aktuelt med advarsel. Dette forutsetter, som også uttalt i forarbeidene til § 59 a at «slik begrensning bare burde skje i saker hvor det foreligger så alvorlige forhold at advarsel ikke var tilstrekkelig for å ivareta lovens formål». Som departementet viser til vil en adgang til å sette vilkår som begrenser autorisasjonen også kunne medvirke til å avhjelpe det enkelte helsepersonells mangler bedre enn om de ble gitt en advarsel, og at en slik ordning også kan være en fordel for helsepersonellet selv, idet det kan bidra til at et fremtidig tilbakekall av autorisasjonen unngås.
Helsedirektoratet skriver om midlertidig begrensning og suspensjon av autorisasjon:
Helsedirektoratet støtter de foreslåtte endringene som innebærer at Statens helsetilsyn kan begrense suspensjon til kun å gjelde helsepersonells adgang til å utføre visse arbeidsoppgaver i en periode, fremfor å suspendere all rett til å praktisere yrket.
Ved suspensjon av enkelte arbeidsoppgaver kan helsepersonellet i større grad holde seg faglig oppdatert samtidig som mangler kan utbedres og tillit gjenopprettes innenfor forsvarlige rammer jf. helsepersonelloven § 4 jf. § 16. Dette kan eventuelt kombineres med utvidet mulighet for å gi lisens til å arbeide innenfor et avgrenset fagområde og med konkrete arbeidsoppgaver, eventuelt med en begrenset autorisasjon fra tilsynsmyndigheten.
Statens helsetilsyn skriver også om dette i sin høringsuttalelse:
Suspensjon er en svært alvorlig reaksjon for helsepersonell som på kort varsel blir fratatt muligheten til å utøve sitt yrke. I enkelte saker er det helt nødvendig å stanse all yrkesutøvelse for å ivareta pasientsikkerheten. Statens helsetilsyn ser positivt på å få mulighet til en mer dynamisk bruk av suspensjon, ved at suspensjonen kan begrenses. Det er en fordel å ikke ta i bruk mer omfattende virkemidler enn nødvendig. Forslaget fra departementet åpner for målrettede og tilpassede tiltak. I enkelte sakstyper mener vi dette er egnet til både å ivareta helsepersonellets interesser med ønske og behov for videre yrkesutøvelse, og vern av pasientsikkerheten ved å utelukke helsepersonellet fra enkelte deler av yrkesutøvelsen. Samfunnsøkonomisk er det en fordel at helsepersonell kan bli gitt mulighet til å fortsette yrkesutøvelsen.
Advokatforeningen støtter også forslaget:
Departementet foreslår at Statens helsetilsyn skal gis myndighet til å gi et midlertidig forbud mot utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. Intensjonen bak forslaget er å redusere risikoen for pasientenes sikkerhet og øke kvaliteten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten i perioden en tilsynssak er under behandling.
Advokatforeningen støtter forslaget. Forslaget innebærer at det kan fattes et for helsepersonellet mindre inngripende midlertidig vedtak under behandlingen av en tilsynssak, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.
Bergen kommune skriver blant annet i sin høringsuttalelse:
Bergen kommune har ikke innvendinger mot forslaget om at Statens helsetilsyn kan begrense suspensjonen til kun å gjelde helsepersonells adgang til å utføre visse arbeidsoppgaver i en periode, fremfor å suspendere all rett til å praktisere yrket. Bergen kommune vil imidlertid bemerke at vi har hatt store utfordringer knyttet til begrenset autorisasjon for fastleger. Det vil sjelden være mulig for en fastlege med begrenset autorisasjon å oppfylle alle sine forpliktelser i lov og forskrift. Begrenset autorisasjon eller begrenset suspensjon for en lege bør etter Bergen kommunes oppfatning alltid ha som ett av vilkårene at legen skal arbeide som ansatt i en underordnet legestilling.
Bergen kommune støtter forslaget om endringer i helsepersonelloven som gir tilsynsmyndighetene mer effektive virkemidler i tilfeller der helsepersonell ikke etterkommer opplysningsplikten til tilsynsmyndighetene.
Helse Sør-Øst RHF støtter også i hovedsak endringene og kommer med enkelte forslag til ordlyden i lovbestemmelsene.
Helseklage skriver i sin høringsuttalelse om midlertidig tilbakekalling av autorisasjon ved brudd på opplysningsplikten:
Forslaget er godt egnet til å ivareta formålet og støttes av Helseklage og Statens Helsepersonellnemnd. Vi vil i den sammenheng peke på at midlertidige suspensjoner med hjemmel i helsepersonelloven på grunn av brudd på medvirknings- eller opplysningsplikt bør behandles likt med hensyn til klagerett.
7.4 Departementets vurderinger og forslag
7.4.1 Begrensning i autorisasjon
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om en sammenslåing av helsepersonelloven § 59 om begrensning i autorisasjon og § 59 a om begrensning i autorisasjon uten at vilkårene for tilbakekall er oppfylt.
Et faglig pålegg etter ny § 56 i helsepersonelloven vil ha enkelte likhetstrekk med begrensning i autorisasjon etter §§ 59 og 59 a. Et viktig skille her, er at helsepersonellet ved et faglig pålegg i hovedsak vil kunne utføre de arbeidsoppgavene de vanligvis har, mens en begrensning i autorisasjonen vil kunne innskrenke arbeidsoppgavene på enkelte områder. Ved en begrensning i autorisasjonen må også helsepersonellet som hovedregel søke om å få opphevet begrensningen, jf. helsepersonelloven § 59 tredje ledd og § 59 a andre ledd.
Som nevnt under punkt 6.5.1, kan det etter departementets vurdering i noen av sakene der det nå blir ilagt advarsel, være aktuelt med en begrensning i autorisasjonen. En sammenslåing av vilkårene for begrensning i autorisasjon etter helsepersonelloven §§ 59 og 59 a vil tydeliggjøre dette.
I dagens lovgivning er det et vilkår for begrensning av autorisasjon etter helsepersonelloven § 59 at vilkårene for tilbakekall er oppfylt. Det vil si at tilsynsmyndigheten i realiteten har myndighet til å frata helsepersonellet autorisasjonen, men ser at helsepersonellet vil være skikket til å utføre visse arbeidsoppgaver. Etter § 59 a er det ikke nødvendig at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, men en advarsel skal anses ikke å være tilstrekkelig for å ivareta lovens formål. Ved vurderingen skal det vektlegges om det er grunn til å tro at helsepersonellet kan bli uegnet til å utøve yrket forsvarlig om autorisasjonen ikke begrenses.
Materielt sett vil en sammenslåing av disse bestemmelsene dermed ikke innebære noen større endring i vilkårene, da innholdet i de tidligere bestemmelsene videreføres. Dette gjelder også forholdsmessighetsvurderingen som foretas i tilknytning til ileggelse av reaksjonen. Departementet foreslår en ny ordlyd i bestemmelsen der begrensning kan ilegges dersom virksomheten anses å kunne være til fare for sikkerheten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Dagens regelverk knytter vurderingene opp mot vilkårene for tilbakekall av autorisasjon i helsepersonelloven § 57, noe som gjør regelverket unødvendig komplisert. Den nye ordlyden innebærer den samme terskelen for å ilegge reaksjonen som etter § 59 a.
Under punkt 6.5.2 foreslår departementet at manglende innretning knyttet til faglig pålegg kan gi grunnlag for tilbakekall av autorisasjon mv., slik det etter dagens regelverk er for manglende innretning etter advarsel. Begrensning av autorisasjon er en strengere reaksjon enn faglig pålegg, og for at det skal være sammenheng i reaksjonssystemet foreslår departementet en tilsvarende løsning for brudd på vilkårene for en begrenset autorisasjon.
Se departementets forslag til endringer i §§ 57 og 59 i helsepersonelloven.
7.4.2 Midlertidig begrensning
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om at Statens helsetilsyn kan ilegge helsepersonell et midlertidig forbud mot å utføre enkelte arbeidsoppgaver i en periode.
I dag er regelverket slik at Statens helsetilsyn kan suspendere et helsepersonell sin autorisasjon (midlertidig tilbakekall) fullstendig for en periode mens en tilsynssak er under behandling. For å kunne tilbakekalle en autorisasjon midlertidig etter helsepersonelloven § 58 må det være grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er oppfylt. Det vil si at helsepersonellet er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, vesentlig mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd etter helsepersonelloven eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Dette er strenge krav, og i praksis vil det forekomme tilfeller der det vil utgjøre en fare for pasientsikkerheten dersom et helsepersonell viderefører en praksis selv om det ikke er grunnlag for å tro at vilkårene for tilbakekall er oppfylt. Tilsynsmyndigheten vil i disse tilfellene ikke ha mulighet til å suspendere autorisasjonen, og vil være avhengig av å få til et samarbeid med arbeidsgiver for å begrense aktiviteten som utgjør en risiko inntil saken er avgjort. Det er imidlertid ikke alltid et slikt samarbeid vil være mulig, for eksempel der helsepersonellet er selvstendig næringsdrivende.
Departementet foreslår derfor at Statens helsetilsyn skal gis myndighet til å gi et midlertidig forbud mot utøvelse av bestemt virksomhet eller bestemte arbeidsoppgaver under bestemte vilkår. Dette skal være et foreløpig tiltak der tilsynsmyndigheten av hensyn til sikkerhet og befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten må begrense en del av helsepersonellets yrkesutøvelse inntil det er avklart om det foreligger en svikt som gir grunnlag for en administrativ reaksjon. Intensjonen bak forslaget er å redusere risikoen for pasientenes sikkerhet og øke kvaliteten og tilliten til helse- og omsorgstjenesten i perioden en tilsynssak er under behandling.
Suspensjon av autorisasjon er et inngripende tiltak som i praksis vil medføre at helsepersonellet på uavklart grunnlag ikke vil kunne utøve yrket sitt i den perioden vedtaket gjelder for, inntil et helt år. Dersom det i stedet fattes vedtak om en midlertidig begrensning i autorisasjonen, vil helsepersonellet kunne være i yrket mens tilsynssaken er under behandling. Samtidig vil et midlertidig forbud mot å utføre enkelte arbeidsoppgaver redusere risikoen for flere uønskede hendelser i denne perioden.
I visse situasjoner vil det under behandlingen av en tilsynssak foreligge tvil om et helsepersonell er faglig skikket til å utføre enkelte oppgaver der feil vil medføre en særlig fare for pasientsikkerheten. Eksempler på slike oppgaver vil være å utføre en spesiell type behandling eller operasjoner, behandling av en særskilt gruppe pasienter eller håndtering av medikamenter. Samtidig vil kanskje helsepersonellet kunne utføre andre arbeidsoppgaver innenfor yrket sitt uten at det foreligger en tilsvarende risiko. Slik regelverket er i dag, vil Statens helsetilsyn i noen av disse tilfellene finne at vilkårene for suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er til stede, og helsepersonellet vil ikke være i stand til å utføre arbeidet i den perioden suspensjonen er gjeldende. I andre tilfeller vil ikke vilkårene for suspensjon være oppfylt, og risikoen for flere uønskede hendelser vil være til stede inntil tilsynssaken er ferdigbehandlet.
Et eksempel på en slik sak kan være en sykepleier som gjentatte ganger har gitt pasienter feil legemiddel eller feil mengde av et legemiddel. Inntil tilsynssaken er ferdig behandlet, vil det foreligge en risiko for at andre pasienter blir feilbehandlet dersom sykepleieren fortsetter å håndtere medisiner, samtidig som det ikke er noe i veien for at sykepleieren kan utføre de andre arbeidsoppgavene sine. Et midlertidig forbud mot medikamenthåndtering kan i dette tilfellet redusere risikoen for pasientskade samtidig som helsepersonellet vil kunne fortsette i arbeidet inntil saken er avgjort.
Et annet eksempel er dersom det har forekommet flere uventede pasientskader i forbindelse med operasjoner utført av samme kirurg. I dette tilfellet kan legen få en midlertidig begrensning i autorisasjonen til å kun utføre arbeid under veiledning fra en lege utpekt av leder eller til ikke å gjennomføre operasjoner så lenge suspensjonen varer.
I de fleste slike tilfeller vil en avtale med arbeidsgiver være tilstrekkelig for å forhindre helsepersonellet fra å utføre enkelte oppgaver. Det er imidlertid ikke alltid mulig å opprette slike avtaler, for eksempel i de tilfellene der helsepersonellet ikke har en arbeidsgiver.
Departementet vil understreke at det fremdeles vil være tilfeller der forholdene er så alvorlige at full suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning er den riktige løsningen. I andre tilfeller vil det være mulig å redusere risikoen tilstrekkelig ved andre tiltak, for eksempel oppfølging gjennom arbeidsgiver eller faglige pålegg slik at full suspensjon eller midlertidig begrensning ikke vil være nødvendig.
7.4.3 Midlertidig tilbakekall av autorisasjon ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten
Departementet viderefører delvis forslaget i høringsnotatet om at det innføres en bestemmelse som gir Statens helsetilsyn myndighet til å midlertidig tilbakekalle en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved manglende innrettelse etter pålegg fra tilsynsmyndigheten om å gi opplysninger eller adgang til virksomheten. Dette vil være en videreføring av dagens praksis og som konsekvens av at bestemmelsen om advarsel fjernes.
I motsetning til forslaget i høringsnotatet, vil den nye bestemmelsen knyttes til suspensjonsbestemmelsen i helsepersonelloven § 58, som en ny § 58 a. Dette fordi det vil være noe mindre inngripende overfor helsepersonellet at autorisasjonen suspenderes inntil de aktuelle opplysningene utleveres fremfor et tilbakekall av autorisasjonen.
Helsepersonell har i henhold til helsetilsynsloven § 7 og helsepersonelloven § 30 en plikt til å gi opplysninger som tilsynsmyndigheten mener er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver i medhold av lov, forskrift eller instruks. I enkelte tilfeller vil det være helsepersonell som motsetter seg å utlevere disse opplysningene eller unnlater å svare på henvendelsene fra tilsynsmyndigheten.
Etter dagens regelverk vil helsepersonellet i de fleste tilfeller oversende opplysningene når statsforvalteren oversender saken til Statens helsetilsyn, men det forekommer hvert år at helsepersonell blir ilagt advarsel og fratatt autorisasjonen etter brudd på helsepersonelloven § 30. I 2019 var det ti helsepersonell som fikk advarsel og fem som fikk tilbakekall på dette grunnlaget. Etter dagens praksis vil helsepersonellet få tilbake autorisasjonen i henhold til § 62 når tilsynsmyndighetene mottar de etterspurte opplysningene.
I Danmark fremgår det av autorisationsloven § 7a at helsepersonell kan fratas autorisasjonen dersom det ikke gis opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsyn. I Sverige vil helsepersonellet kunne bli ilagt pålegg og eventuelt bøtelegges dersom opplysningsplikten ikke overholdes (patientsäkerhetslag § 20).
Dersom advarselbestemmelsen oppheves, vil det være et behov for en ny hjemmel for å videreføre dagens praksis. Statens helsetilsyn benytter i dag hjemmelen i helsepersonelloven § 57 andre ledd om manglende innretning etter lovbestemte krav til tross for advarsel, til å tilbakekalle en autorisasjon ved manglende svar. Dersom advarselbestemmelsen oppheves, vil det ikke foreligge en hjemmel til å ilegge administrative reaksjoner ved manglende utlevering av opplysninger til tilsynsmyndighetene, da vilkårene for tilbakekall etter helsepersonelloven § 57 ikke vil være oppfylt. Det vil ikke være aktuelt å ilegge et faglig pålegg for manglende overholdelse av opplysningsplikten. Bestemmelsen i § 57 andre ledd vil derfor ikke kunne benyttes tilsvarende selv om denne henviser til reaksjonen faglige pålegg i stedet for advarsel.
Statens helsetilsyn foreslår i sin høringsuttalelse at et midlertidig tilbakekall erstattes med en ny suspensjonsbestemmelse. Dette begrunnes med at et tilbakekall vil få store rettsvirkninger for helsepersonellet da det vil tildeles en ny autorisasjon først når opplysningsplikten er oppfylt. I helsepersonellregisteret (HPR) vil det da fremgå at helsepersonellet har gyldig autorisasjon fra datoen den nye autorisasjonen ble tildelt, i motsetning til ved en suspensjon, da opprinnelig autorisasjonsdato vil fremgå når suspensjonen er over. Statens helsetilsyn foreslår derfor en ny bestemmelse i helsepersonelloven § 58 a om suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved brudd på opplysningsplikten.
Departementet ser at denne løsningen vil være noe mindre inngripende overfor helsepersonellet, og slutter seg til innspillet fra Statens helsetilsyn.
Dersom helsepersonell av ulike grunner ikke svarer på henvendelser fra tilsynsmyndigheten eller nekter å etterkomme krav om utlevering av opplysninger, vil dette kunne medføre at kritikkverdige og uforsvarlige forhold ikke blir avdekket og dermed heller ikke rettet, noe som kan tilsi en fare for pasientsikkerheten. I tillegg til dette utgjør det en ekstra påkjenning ved et lengre saksforløp for pasienter, brukere, pårørende eller helsepersonell involvert i tilsynssaken. Prosessen med purringer, pålegg, advarsel og tilbakekall er også tid- og ressurskrevende for tilsynsmyndighetene.
En suspensjon av autorisasjonen, lisens eller spesialistgodkjenning vil medføre at helsepersonellet ikke vil ha rett til å utføre yrket sitt inntil opplysningsplikten er oppfylt, og helsepersonellet vil raskere se seg nødt til å utlevere opplysningene. Departementet finner at ved å gi Statens helsetilsyn muligheten til å suspendere en autorisasjon mv. ved brudd på opplysningsplikten, kan prosessen ved å innhente nødvendige opplysninger til tilsynssaker forenkles og saksbehandlingstiden kan bli kortere.
I praksis vil helsepersonellet få flere purringer før autorisasjonen mv. suspenderes, slik at det ikke vil være en fare for at et helsepersonell midlertidig får autorisasjonen suspendert ved en forglemmelse eller villfarelse. I de tilfeller der helsepersonellet er forhindret fra å utlevere opplysninger grunnet egen sykdom eller lignende, vil tilsynsmyndigheten ta hensyn til dette ved å gi en fristutsettelse.
Det foreslås at vedtaket om suspensjon skal oppheves når opplysningene er overlevert til tilsynsmyndigheten.