2 Bakgrunn

2.1 Bakgrunnen for forslagene

Lovforslaget følger opp anmodningsvedtak og forutsetninger lagt av ulike stortingsflertall i tilknytning til behandlingen av Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst, jf. Innst. 178 S (2015–2016).

En samlet stortingskomite sluttet seg ved behandlingen av Meld. St. 38 (2014–2015) til regjeringens forslag om å videreføre Kringkastingsrådet og gjorde i den forbindelse flere anmodningsvedtak (jf. Innst. 178 S (2015–2016). Regjeringen utkvitterte de fleste av disse anmodningsvedtakene i Meld. St. 14 (2016–2017) og Meld. St. 15 (2016–2017). To anmodningsvedtak som gjaldt oppnevning av Kringkastingsrådet og avgrensning av rådets mandat samt publikums klageadgang, ble ikke behandlet i de nevnte stortingsmeldingene:

• Vedtak 502 Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.

• Vedtak 503 Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.

I Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst vurderte departementet videre ulike former for avgrensning av NRKs allmennkringkasteroppdrag. Departementet viste til at NRK-plakaten har gitt NRK rom for dynamisk utvikling av innholdstilbudet i tråd med folks interesser og åpnet for at NRK er til stede på plattformer folk bruker. Departementet konkluderte på grunnlag av utredninger som ble gjennomført i forbindelse med meldingen at det ikke var grunnlag for å innføre negative begrensninger i NRKs tilbud og at NRK kunne opprettholde sine eksisterende tjenester. Departementet slo videre fast at nye NRK-tjenester i hovedsak skal være av redaksjonell karakter. Departementet konkluderte med at det ville vurdere å endre kringkastingsloven slik at kompetansen til å forhåndsgodkjenne nye NRK-tjenester blir flyttet fra Kongen i statsråd til Medietilsynet. Formålet med endringen er å gjøre beslutningene mer faglig funderte og mindre politiserte. Ved behandlingen av meldingen sluttet flertallet i Stortinget seg til forslagene, jf. Innst. 178 S (2015–2016).

Forslagene om endringer i kringkastingslovens bestemmelser om tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelser bygger på Meld. St. 38 (2014–2015) der Kulturdepartementet uttalte at det vil bli lagt større vekt på hensynet til disse gruppene. Blant annet understreket departementet at tilbudet til personer med funksjonsnedsettelse bør reflektere medieutviklingen og at kravene til NRK bør omfatte flere grupper enn hørselshemmede. Departementet viste til at det i forbindelse med en revisjon av kringkastingsloven ville høre forslag om endring av kringkastingslovens regler om universell utforming. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av meldingen til departementets forslag.

Proposisjonens forslag om å tillate produktplassering i radio har bakgrunn i Stortingets behandling av Prop. 102 L (2016–2017) Endringer i kringkastingsloven (reklame og sponsing mv.), jf. Innst. 363 L (2016–2017). Kringkastingsloven § 3-6 skiller mellom realsponsing av betydelig verdi, som skal følge regelverket for produktplassering, og realsponsing1 av ubetydelig verdi, som følger regelverket for sponsing (med unntak av kravet om identifisering). Med dagens ordlyd i kringkastingsloven § 3-6 første ledd, er produktplassering i radio ikke tillatt. Det innebærer i praksis at radioaktører ikke kan tilby realsponsing som involverer premier med en verdi som overstiger 10 000 kroner.

2.2 Høringen

Departementet sendte 12. januar 2018 på høring et forslag til endringer i kringkastingsloven, kringkastingsforskriften mv, med frist for merknader 23. februar 2018. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Barneombudet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Høyskolen i Oslo og Akershus (nå: Oslo Metropolitan University – Storbyuniversitetet)

• Universitetet i Bergen, Institutt for informasjons- og medievitenskap

• Universitetet i Oslo, Institutt for medier og kommunikasjon

• Konkurransetilsynet

• Medietilsynet

• Norges Handelshøyskole

• Norsk filminstitutt

• Sámediggi/Sametinget

• Språkrådet

• Universitetet i Tromsø

• Universitetet i Trondheim

• Fylkeskommunene

• Kringkastingsrådet

• NRK AS

• Abelia

• Aller Media AS

• Altibox AS

• Amedia AS

• Annonsørforeningen – ANFO

• BarneVakten

• Bergen Media By

• Bonnier Media

• Discovery Networks Norway

• Egmont

• Familie & Medier

• Get

• HBO Nordic

• Hørselshemmedes Landsforbund

• IKT-Norge

• Institutt for journalistikk

• Institutt for samfunnsforskning

• Kabel-Norge

• Kringkastingsringen

• Landslaget for Lokalaviser

• Mediebedriftenes Landsforening

• Modern Times Group AB

• Noregs Mållag

• Norges Blindeforbund

• Norges Døveforbund

• Norges markedsføringsforbund

• Norges televisjon AS

• Norsk Journalistlag

• Norsk Lokalradioforbund

• Norsk presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• P4 Radio Hele Norge

• Radio Energy, NRJ Norge AS

• Riksmålsforbundet

• Schibsted ASA

• Telenor Broadcast Holding AS

• TV 2 AS

• TVNorge AS

• VG

• Viasat AS

• Virke

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Følgende har uttalt at de ikke har merknader i saken:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Altibox

Følgende instanser har uttalt seg om realiteten i forslaget:

• Medietilsynet

• NRK AS

• Språkrådet

• Discovery Networks Norway

• Familie & Medier

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Hørselshemmedes Landsforbund

• Kringkastingsringen

• Mediebedriftenes Landsforening

• Norges Blindeforbund

• Norges Døveforbund

• Norsk Journalistlag

• Norsk presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• NITO v. NRK Lisensavdelingen

• NTL v. NRK Lisensavdelingen

• Schibsted ASA

• Slipplisens AS

• Stiftelsen Signo

• Tro og Medier

• TV 2 AS

I tillegg har departementet mottatt 16 uttalelser fra privatpersoner (de fleste anonyme) som i første rekke er kritiske til kringkastingsavgiften, og som ikke har uttalt seg om realiteten i forslagene som omfattes av høringen, eller forslagene som omfattes av denne proposisjonen.

2.3 Generelt om høringsinstansenes syn

Enkelte høringsinstanser mener Kringkastingsrådets mandat ikke er forenlig med kringkastingssjefens lovfestede redaksjonelle uavhengighet eller pressens selvdømmeordning. Disse høringsinstansene ønsker å legge ned Kringkastingsrådet og erstatte det med en ordning som administreres av NRK selv. Flere høringsinstanser tar til orde for å etablere strengere, formelle hindre mot at Kringkastingsrådet behandler saker som gjelder medieetikk. Noen høringsinstanser mener det vil styrke rådets uavhengighet fra staten som eier dersom Stortinget får oppnevne alle eller flere av Kringkastingsrådets medlemmer.

Alle høringsinstansene som har uttalt seg støtter forslaget om overføring av vedtakskompetanse fra Kongen til Medietilsynet i saker om forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester. NRK er imidlertid kritisk til at klagebehandlingen i slike saker legges til Medieklagenemnda og ønsker i stedet at departementet skal behandle slike klager.

Høringsinstansene som uttalte seg om spørsmålet støtter forslaget om at kringkastingsloven bør inneholde overordnede krav om tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser, mens mer detaljerte regler bør fastsettes i forskrift.

Samtlige høringsinstanser som uttaler seg om spørsmålet støtter forslaget om å endre reglene om produktplassering. Forslaget innebærer at radio blir underlagt tilsvarende regler som tv og audiovisuelle bestillingstjenester når det gjelder produktplassering.