4 Overføring av vedtakskompetanse – forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester

4.1 Gjeldende rett

Ettersom den offentlige finansieringen av NRK er statsstøtte etter EØS-retten, er det i kringkastingsloven fastsatt en prosedyre for forhåndsgodkjenning av nye tjenester som NRK ønsker å tilby. Prosedyren skal sikre at offentlige midler benyttes til tjenester som er i samsvar med NRKs fastsatte oppdrag. Det følger av denne prosedyren at det skal gjøres en vurdering av om nye tjenester kan innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget. Det er en forutsetning for godkjenningen at de samfunnsmessige gevinstene av tjenesten oppveier eventuelle konkurransebegrensende virkninger av at tjenesten tilbys av et selskap finansiert av statlige midler.

Etter kringkastingsloven § 6-1 a avgjør Kongen i statsråd om NRK får tillatelse til å innlemme nye tjenester i allmennkringkasteroppdraget. NRK må søke om tillatelse til å tilby nye tjenester som utgjør en vesentlig endring av det eksisterende allmennkringkastingstilbudet. Bare tjenester som oppfyller «demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet» kan godkjennes.

Det følger av § 6-2 i forskrift av 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsforskriften) at det i vurderingen av om en tjeneste skal innlemmes i allmennkringkastingsoppdraget skal legges vekt på om tjenesten vil oppfylle oppdraget slik det kommer til uttrykk i NRKs vedtekter, og om tjenesten vil tilføre merverdi ut over det som allerede tilbys i markedet. Merverdien skal veies mot potensielle konkurransebegrensende virkninger av at tjenesten tilbys. Medietilsynet er ansvarlig for å gjennomføre en vurdering av om nye tjenester bør godkjennes og for å utarbeide en rådgivende uttalelse til departementet i hver enkelt sak. Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidelse av denne uttalelsen. Medietilsynet skal dessuten legge alle søknader fra NRK om forhåndsgodkjenning fram for Konkurransetilsynet til uttalelse.

4.2 Høringen

Departementet viste i høringen til at stortingsflertallet ved behandling av Meld. St. 38 (2014–2015) sluttet seg til et forslag som innebærer at kompetansen til å forhåndsgodkjenne nye NRK-tjenester overføres fra Kongen i statsråd til Medietilsynet.

Departementet presiserte at det i samsvar med dagens regler, jf. § 6-2 i kringkastingsforskriften, vil være en forutsetning at tilsynets vurderinger må bygge på om nye tjenester vil oppfylle NRKs overordnede allmennkringkastingsoppdrag, slik det kommer til uttrykk i NRK-plakaten og selskapets vedtekter. Departementet viste til at Stortingsflertallet, jf. Innst. 178 S (2015–2016), også sluttet seg til at kriteriene for hvilke NRK-tjenester som skal forhåndsgodkjennes bør klargjøres ved at det blir presisert at også vesentlige endringer av eksisterende NRK-tjenester må forhåndsgodkjennes.

Det følger av kringkastingsforskriften § 1-8 at enkeltvedtak truffet av Medietilsynet i medhold av reglene i kringkastingsregelverket (med enkelte unntak) kan påklages til Medieklagenemnda. I høringsnotatet foreslo departementet at klager over Medietilsynets vedtak om forhåndsgodkjenning også bør behandles av Medieklagenemnda. Departementet la til grunn at en behandling av eventuelle klager i Medieklagenemnda vil bidra ytterligere til at prosedyren for forhåndsgodkjenning helt ut baseres på faglige kriterier. Departementet viste til at fristene for Medietilsynets saksbehandling i tilknytning til forhåndsgodkjenningen som er fastsatt i kringkastingsforskriften § 6-3 skal sikre rask avklaring av om nye tjenester kan introduseres eller ikke. Hensynet til rask saksbehandling bør også vektlegges ved eventuelle klager på vedtak Medietilsynet gjør om forhåndsgodkjenning.

4.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som uttalte seg om forslaget støttet det.

NRK tar til etterretning forslaget om å flytte vedtakskompetanse fra Kongen i statsråd til Medietilsynet, men mener det er prinsipielt uheldig at Medieklagenemnda skal være klageorgan for slike saker. NRK mener at vurderingen av om tillatelse bør gis, etter sin art er en politisk vurdering, fordi tjenesten skal svare på legitime demokratiske, sosiale eller kulturelle behov i samfunnet. NRK mener videre at klager derfor i stedet bør behandles av Kulturdepartementet.

4.4 Departementets vurdering

Departementet viser til den brede oppslutningen i høringen om forslaget om å overføre vedtakskompetanse fra Kongen til Medietilsynet i saker som gjelder forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester.

Begrunnelsen for departementets forslag var at vedtakene om forhåndsgodkjenning bør baseres på faglige kriterier og ikke på politiske kriterier. De overordnede rammene for NRKs samfunnsoppdrag fastsettes i dag av Stortinget i kringkastingsloven, NRK-plakaten og lisensvedtaket. Vurderinger av om NRK oppfyller det politisk fastsatte oppdraget bør være basert på faglige, langsiktige og konsistente kriterier. Det er følgelig rimelig at denne oppgaven blir lagt til det forvaltningsorgan som fører tilsyn med NRKs virksomhet. Stortingsflertallet sluttet seg ved behandlingen av Meld. St. 38 (2014–2015) til et prinsipp om at vedtak om forhåndsgodkjenning skulle være faglig og ikke politisk baserte. Når vedtakskompetansen i saker som gjelder forhåndsgodkjenning legges til Medietilsynet, er det i samsvar med dette prinsippet at klager over vedtakene behandles i Medieklagenemnda og ikke i et politisk styrt organ.