10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 80 a

Gjennom den nye § 80 a legges det opp til en helhetlig regulering i utlendingsregelverket av hvem som regnes som part, adgangen til bruk av fullmektig, og hvem som har klagerett i utlendingssaker. I dag er disse spørsmålene dels regulert i forvaltningsloven, og dels i utlendingsforskriften.

Første ledd gir uttrykk for hovedregelen om hvem som regnes som part i en sak etter utlendingsloven og utlendingsforskriften. Status som part utløser rettigheter etter forvaltningsloven. Bestemmelsen viderefører innholdet i gjeldende regel i utlendingsforskriften § 17-1 første ledd. Det er videre inntatt presiseringer om at det, i saker som ikke beror på en søknad (som f.eks. tilbakekall eller utvisning), er den som «en avgjørelse i» saken retter seg «direkte» mot som regnes som part. Det første er en rent språklig presisering, og det andre er i samsvar med ordlyden i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. Videre er henvisningen til forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e tatt ut av bestemmelsen, uten at dette er ment å innebære en innholdsmessig endring. Det vises ellers til de alminnelige motivene avsnitt 8.1.1.

Annet ledd første punktum fastslår at en part har rett til å la seg bistå av fullmektig i saken, se også forvaltningsloven § 12. At henvisningen til forvaltningsloven § 12 er tatt ut, er ikke ment å innebære en innholdsmessig endring. Bestemmelsen i annet punktum om at en fullmektig som ikke er advokat skal fremlegge skriftlig fullmakt, svarer til den bestemmelsen som i dag står i utlendingsforskriften § 17-1 annet ledd annet punktum og i forvaltningsloven § 12 fjerde ledd første punktum. Bestemmelsen i tredje punktum viderefører innholdet i gjeldende regel i utlendingsforskriften § 17-1 annet ledd tredje punktum. Etter den gjeldende bestemmelsen er det bare i «særlige tilfeller» at en person som ikke er advokat kan opptre som fullmektig uten skriftlig fullmakt. Dette vilkåret er tatt ut av bestemmelsen da det anses overflødig ved siden av de øvrige vilkårene som må være oppfylt. I hvilken grad det finnes hensiktsmessig å regulere noe av det som for øvrig fremkommer i forvaltningsloven § 12 også for utlendingssaker, vil departementet komme tilbake til i forbindelse med at det skal fastsettes forskrifter med hjemmel i forskriftshjemmelen i tredje ledd. Det vises til de generelle merknadene avsnitt 8.2.

Tredje ledd gir hjemmel for å gi forskrifter knyttet til hvem som regnes som part etter første ledd og rettighetene dette innebærer, og for å gi forskrifter knyttet til adgangen til å opptre ved fullmektig etter annet ledd. Det kan særlig være aktuelt å gi partsrettigheter til mindreårige barn i tilfeller hvor en forelder som befinner seg i utlandet ikke selv kan ivareta sine interesser i saken. Reglene om adgang til å opptre ved fullmektig er her ikke tilstrekkelige, jf. kravet i forvaltningsloven § 12 annet ledd første punktum om at en fullmektig må være myndig.

Fjerde ledd første punktum gir hjemmel til å regulere i forskrift hvem som har rett til å fremme klage, herunder bestemmelser som begrenser klageretten etter forvaltningsloven § 28 første ledd om at enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Annet punktum gir hjemmel til å fastsette begrensinger i partsrettighetene til den som blir part gjennom å benytte klageretten. Det kan f.eks. være aktuelt å fastsette som vilkår for innsyn i personopplysninger at det foreligger samtykke fra «hovedpersonen» i saken. Tredje punktum fastsetter at forskrifter som begrenser hvem som har rett til å fremme klage sammenlignet med forvaltningsloven § 28 første ledd eller som begrenser partsrettighetene til den som rettmessig fremmer klage, ikke må fastsette strengere begrensninger enn det som er nødvendig.