5 Menneskerettslige forpliktelser

Det finnes ingen internasjonale konvensjoner som regulerer saksbehandlingen i nasjonal forvaltning i sin alminnelighet, jf. NOU 2019: 5 punkt 7.1 side 116. Generelt kan likevel menneskerettslige forpliktelser som er gjort til en del av norsk rett ved menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 § 2 få betydning for individers rettigheter overfor forvaltningen på utlendingsrettens område. Helt sentralt står de grunnleggende rettighetene i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon. Flyktningkonvensjonen har stor betydning på asylrettens område, men har ikke regler av særlig betydning for de spørsmål som lovforslaget reiser.

Det sentrale er at saksbehandlingsrutinene ivaretar prosessuelle krav som følger av retten til privatliv og familieliv etter Grunnloven § 102, EMK artikkel 8 og FNs barnekonvensjon artikkel 16. Se i denne forbindelse også høringsuttalelsen fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

EMD stiller i praksis krav om at beslutningsprosessen må «fair» og at de personene det gjøres inngrep i rettighetene til, som foreldre og barn, må involveres i beslutningsprosessen i tilstrekkelig grad til å ivareta sine rettigheter etter artikkel 8.

EMK artikkel 13 må forstås slik at den gir personer som har en rimelig begrunnet klage over at deres rettigheter etter EMK er krenket, rett til effektiv behandling av sin sak, jf. Dokument 16 (2011–2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven punkt 14.6.2 side 84. At et rettsmiddel skal være effektivt, innebærer at det må være egnet til å forhindre en krenkelse eller krenkelsens fortsettelse, eller være egnet til å tilby adekvat oppreisning for en allerede inntrådt krenkelse, jf. EMDs dom 26. oktober 2000 Kudła mot Polen (30210/96). Høyesterett utleder heller ikke rett til formell status som part av denne bestemmelsen, jf. HR-2017-1130 avsnitt 47:

«Dette innebærer at kravet til et effektivt rettsmiddel kan oppfylles på ulike måter så lenge det skjer en reell prøving av kravet, jf. også EMDs avvisningsavgjørelse 4. april 2017 i saken I.D. mot Norge avsnitt 68-69 [EMD-2016-51374] som gjaldt en sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven. Det kreves ikke at en klager personlig kan utnytte et rettsmiddel, dersom det kan skje indirekte. Om dette heter det i Kjølbro, på side 1131, at artikkel 13 vil være oppfylt for et barn dersom det gjennom en forelder har mulighet til å utnytte et eksisterende rettsmiddel, som for eksempel å anlegge søksmål.»