5 Forslag om endring i genteknologiloven
Genteknologiloven tilligger Klima- og miljøverndepartementets ansvarsområde.
Åpenhetsforordningen gjør flere endringer i eksisterende rettsakter. Direktiv 2009/41/EF om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer er ikke blant de rettsaktene som endres. Imidlertid endres utsettingsdirektivet. Dagens utsettingsdirektiv har allerede bestemmelser om åpenhet, men kravene i åpenhetsforordningen til hva som skal anses som fortrolig informasjon er mer detaljerte og noe annerledes utformet.
Artikkel 9 i åpenhetsforordningen innebærer at bestemmelsene om standard dataformat for søknader i artiklene 6 og 13 i utsettingsdirektivet endres.
Artikkel 9 i åpenhetsforordningen innebærer videre at artikkel 25 i utsettingsdirektivet om fortrolighet får ny ordlyd.
Artikkel 25 hadde før åpenhetsforordningen følgende ordlyd:
«Artikkel 25
Fortrolighet
Kommisjonen og vedkommende myndigheter skal ikke formidle til tredjeparter fortrolige opplysninger, som er meldt eller utvekslet i henhold til dette direktiv, og de skal verne immaterialrettigheter knyttet til de mottatte data.
Melderen kan angi hvilke opplysninger i en melding innsendt i henhold til dette direktiv, hvis offentliggjøring vil kunne skade melderens konkurransemessige stilling og som derfor bør behandles fortrolige. I slike tilfeller skal det oppgis en etterprøvbar begrunnelse.
Vedkommende myndighet skal etter samråd med melderen avgjøre hvilke opplysninger som skal behandles fortrolig, og underrette melderen om sine avgjørelser.
Følgende opplysninger skal under ingen omstendigheter holdes fortrolige når de er framlagt i samsvar med artikkel 6, 7, 8, 13, 17, 20 eller 23:
alminnelige beskrivelser av GMO-en(e), melderens navn og adresse, formålet med utsettingen, stedet der utsettingen skal foregå og planlagt bruk,
metoder og planer for overvåking av GMO-en(e), samt for nødtiltak,
miljørisikovurderingen.
Dersom melderen trekker meldingen tilbake, skal vedkommende myndigheter og Kommisjonen, uavhengig av årsakene, behandle de framlagte opplysningene fortrolig.»
Ordlyden er nå endret til (foreløpig norsk oversettelse):
«Artikkel 25
Fortrolighet
Melderen kan framlegge en anmodning for vedkommende myndighet om å behandle visse deler av opplysningene som er framlagt i henhold til dette direktivet, som fortrolige, ledsaget av en etterprøvbar begrunnelse i samsvar med nr. 3 og 6.
Vedkommende myndighet skal vurdere anmodningen om fortrolighet framlagt av melderen.
På anmodning fra en melder kan vedkommende myndighet bare behandle fortrolig følgende opplysninger etter en etterprøvbar begrunnelse dersom melderen dokumenterer at offentliggjøring av slike opplysninger kan skade vedkommendes interesser i vesentlig grad:
a) Opplysninger nevnt i artikkel 39 nr. 2 bokstav a), b) og c) i forordning (EF) nr. 178/2002.
b) Opplysninger om DNA-sekvenser, unntatt sekvenser som brukes til å påvise, identifisere og kvantifisere transformasjonshendelsen.
c) Avlsmønstre og avlsstrategier.
Vedkommende myndighet skal etter samråd med melderen beslutte hvilke opplysninger som skal behandles som fortrolige, og skal underrette melderen om sin beslutning.
Medlemsstatene, Kommisjonen og den eller de relevante vitenskapskomiteene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at fortrolige opplysninger som er meldt eller utvekslet i henhold til dette direktivet, ikke offentliggjøres.
De relevante bestemmelsene i artikkel 39e og artikkel 41 i forordning (EF) nr. 178/2002 får tilsvarende anvendelse.
Uten hensyn til nr. 3, 5 og 6 i denne artikkelen
a) kan vedkommende myndighet offentliggjøre opplysningene nevnt i nr. 3 dersom hastetiltak er nødvendige for å verne menneskers eller dyrs helse eller miljøet, for eksempel i nødssituasjoner, og
b) skal opplysninger som utgjør en del av konklusjonene i de vitenskapelige resultatene som leveres av den eller de relevante vitenskapskomiteene, eller konklusjonene i vurderingsrapportene og som gjelder forventede virkninger på menneskers ellers dyrs helse eller miljøet, likevel offentliggjøres; i så fall får artikkel 39c i forordning (EF) nr. 178/2002 anvendelse.
Dersom melderen trekker tilbake meldingen, skal medlemsstatene, Kommisjonen og den eller de relevante vitenskapskomiteene respektere den fortrolige behandlingen som vedkommende myndighet har gitt i samsvar med denne artikkelen. Dersom meldingen trekkes tilbake før vedkommende myndighet har truffet en beslutning med hensyn til den relevante anmodningen om fortrolighet, skal medlemsstatene, Kommisjonen og den eller de relevante vitenskapskomiteene ikke offentliggjøre de opplysningene som det er anmodet om fortrolig behandling av.»
5.1 Gjeldende rett
Genteknologiloven inneholder bestemmelser om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (heretter GMO). Loven gjennomfører i norsk rett utsettingsdirektivet og direktiv 2009/41/EF om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer.
Artikkel 25 i utsettingsdirektivet, slik den lød før endringene ved åpenhetsforordningen, er delvis gjennomført i genteknologiloven § 12. Lovens § 12 gjennomfører også den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 18 i direktiv 2009/41/EF om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer.
§ 12 lyder som følger:
Ǥ 12. Forholdet til offentleglova
Offentleglova gjelder for saker som behandles etter denne lov. Uten hinder av taushetsplikt skal følgende opplysninger likevel alltid være offentlige, med mindre de faller inn under offentleglova §§ 20 og 21:
a) beskrivelse av den genmodifiserte organismen, brukerens navn og adresse, formålet med bruken og bruksstedet
b) metoder og planer for overvåking og beredskap
c) vurderinger av hvilke virkninger som kan forutses.»
5.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsforslaget av 2. desember 2020 fremgår det at Klima- og miljødepartementet anser at åpenhetsforordningen krever endring i genteknologiloven § 12.
Som nevnt er artikkel 25 i utsettingsdirektivet, slik den lød før endringene i utsettingsdirektivet ved åpenhetsforordningen, delvis gjennomført i lovens § 12.
Artikkel 25 nr. 3 i utsettingsdirektivet, slik den lyder etter endringene ved åpenhetsforordningen, vil regulere hva som maksimalt kan unntas offentlighet, av opplysninger som innleveres av søker ved søknad etter utsettingsdirektivet, eller som er framlagt av andre i henhold til utsettingsdirektivet. Unntak fra offentlighet er betinget av at virksomheten dokumenterer at det kan skade virksomhetens interesser i vesentlig grad dersom det gis innsyn i opplysningene. Videre kan bare følgende opplysninger unntas offentlighet:
a) opplysninger omhandlet i artikkel 39, stk. 2, litra a), b) og c), i forordning (EF) nr. 178/2002. Dette vil være opplysninger om:
framstillings- eller produksjonsprosessen, herunder metoden og nyskapende aspekter ved den, samt andre tekniske og industrielle spesifikasjoner, som er knyttet til denne prosessen, unntatt opplysninger som er relevante for sikkerhetsvurderingen
kommersielle forbindelser mellom en produsent eller importør og søkeren eller godkjenningsinnehaveren, dersom det er relevant
forretningsopplysninger som viser søkerens anskaffelser, markedsandeler eller forretningsstrategi
b) opplysninger om DNA-sekvenser, unntatt sekvenser som brukes til å påvise, identifisere og kvantifisere transformasjonshendelsen, og
c) avlsmønstre og avlsstrategier.
Videre følger det av artikkel 25 nr. 6 at de relevante bestemmelsene i forordning (EF) nr. 178/2002 artikkel 39e og artikkel 41 gjelder tilsvarende her. Artiklene vil lyde som følger:
«Artikkel 39e
Vern av personopplysninger
Når det gjelder anmodninger om vitenskapelige resultater, herunder vitenskapelige uttalelser i henhold til unionsretten, skal myndigheten (EFSA, vår anm.) alltid offentliggjøre
a) søkerens navn og adresse,
b) navnene på opphavsmennene til offentliggjorte eller offentlig tilgjengelige undersøkelser som støtter slike anmodninger, og
c) navnene på alle deltakere og observatører på møter i vitenskapskomiteen og vitenskapsgruppene, deres arbeidsgrupper og eventuelle andre møter i ad hoc-grupper om emnet.
Uten hensyn til nr. 1 skal offentliggjøring av navn og adresser til fysiske personer som deltar i forsøk på virveldyr eller innhenter toksikologiske opplysninger, anses for i vesentlig grad å skade disse fysiske personenes privatliv og integritet, og skal ikke offentliggjøres med mindre annet er angitt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 og (EU) 2018/1725.
Forordning (EU) 2016/679 og (EU) 2018/1725 får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres i henhold til denne forordningen. Alle personopplysninger som offentliggjøres i henhold til artikkel 38 i denne forordningen og i henhold til denne artikkelen, skal bare brukes til å sikre åpenhet i risikovurderingen i henhold til denne forordningen, og skal ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene, i samsvar med artikkel 5 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/679 og artikkel 4 nr. 1 i forordning (EU) 2018/1725, etter hva som er relevant.»
Forordning (EU) 2016/679 er den såkalte personvernforordningen, som er EØS-relevant og gjennomført i norsk rett gjennom lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Forordning (EU) 2018/1725 er ikke EØS-relevant og vil derfor ikke være eller bli en del av norsk rett.
«Artikkel 41
Tilgang til dokumenter
Uten hensyn til fortrolighetsreglene fastsatt i artikkel 39–39d i denne forordningen, får europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001(*) anvendelse på dokumenter som innehas av myndigheten.
Når det gjelder miljøinformasjon, får europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/2006(**) også anvendelse. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF(***) får anvendelse på miljøinformasjon som innehas av medlemsstatene, uten hensyn til fortrolighetsreglene fastsatt i artikkel 39–39d i denne forordningen.
Styret skal vedta de praktiske ordningene for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1049/2001 og artikkel 6 og 7 i forordning (EF) nr. 1367/2006 innen 27. mars 2020, for å sikre så bred tilgang som mulig til dokumenter det er i besittelse av.
Beslutninger som myndigheten treffer i henhold til artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1049/2001 kan danne grunnlag for en klage til Ombudsmannen eller for behandling i De europeiske fellesskaps domstol, etter betingelsene fastsatt i henholdsvis artikkel 195 og 230 i traktaten om opprettelse av det europeiske fellesskap.»
Forordning (EF) nr. 1049/2001 er ikke EØS-relevant og vil derfor ikke være eller bli en del av norsk rett. Forordning (EF) nr. 1367/2006 gjelder anvendelse av Århuskonvensjonen. Direktiv 2003/4/EF er det såkalte miljøinformasjonsdirektivet. Miljøinformasjonsdirektivet er EØS-relevant. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Miljøinformasjonsloven bringer også norsk rett i samsvar med Århuskonvensjonen.
I artikkel 25 nr. 7 heter det:
«7. Uten hensyn til nr. 3, 5 og 6 i denne artikkelen
a) kan vedkommende myndighet offentliggjøre opplysningene nevnt i nr. 3 dersom hastetiltak er nødvendige for å verne menneskers eller dyrs helse eller miljøet, for eksempel i nødssituasjoner, og
b) skal opplysninger som utgjør en del av konklusjonene i de vitenskapelige resultatene som leveres av den eller de relevante vitenskapskomiteene, eller konklusjonene i vurderingsrapportene og som gjelder forventede virkninger på menneskers ellers dyrs helse eller miljøet, likevel offentliggjøres; i så fall får artikkel 39c i forordning (EF) nr. 178/2002 anvendelse.»
Artikkel 39c i forordning (EF) nr. 178/2002 vil lyde:
«Artikkel 39c
Gjennomgåelse av fortrolighet
Før myndigheten leverer sine vitenskapelige resultater, herunder vitenskapelige uttalelser, skal den foreta en gjennomgåelse av hvorvidt opplysninger som tidligere er godtatt som fortrolige, likevel kan offentliggjøres i samsvar med artikkel 39 nr. 4 bokstav b). Dersom dette er tilfellet, skal myndigheten følge framgangsmåten fastsatt i artikkel 39b, som får tilsvarende anvendelse.»
Artikkel 39 nr. 4 bokstav b) vil lyde:
«4. Uten hensyn til nr. 2 og 3 gjelder følgende:
a) (…)
b) Opplysninger som utgjør en del av konklusjonene om vitenskapelige resultater, herunder vitenskapelige uttalelser, som leveres av myndigheten, og som gjelder forventede virkninger på menneskers ellers dyrs helse eller miljøet, skal likevel offentliggjøres.»
I artikkel 25 nr. 8 heter det:
«8.Dersom melderen trekker tilbake meldingen, skal medlemsstatene, Kommisjonen og den eller de relevante vitenskapskomiteene respektere den fortrolige behandlingen som vedkommende myndighet har gitt i samsvar med denne artikkelen. Dersom meldingen trekkes tilbake før vedkommende myndighet har truffet en beslutning med hensyn til den relevante anmodningen om fortrolighet, skal medlemsstatene, Kommisjonen og den eller de relevante vitenskapskomiteene ikke offentliggjøre de opplysningene som det er anmodet om fortrolig behandling av.»
Utsettingsdirektivet artikkel 25 nr. 3, slik bestemmelsen lyder etter endringene ved åpenhetsforordningen, vil som nevnt regulere hva som maksimalt kan unntas offentlighet, når det gjelder opplysninger som innleveres av søker ved søknad etter utsettingsdirektivet eller som er framlagt av andre i henhold til utsettingsdirektivet. Genteknologiloven § 12 er annerledes innrettet, siden den sier hva det alltid skal gis innsyn i.
Genteknologiloven § 12 gjennomfører både artikkel 25 i utsettingsdirektivet og den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 18 i direktiv 2009/41/EF om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer. Lovens § 12 inneholder også mer generelle bestemmelser om forholdet til offentleglova.
I høringsnotatet foreslår departementet endringer i § 12 i genteknologiloven. Departementet legger til grunn at dagens bestemmelser i § 12 skal videreføres for opplysninger i saker om innesluttet bruk, siden åpenhetsforordningen ikke gjør endringer i direktivet om innesluttet bruk.
I departementets forslag er det videre tatt inn nye bestemmelser i § 12 tredje og fjerde ledd om opplysninger i saker om utsetting. Forslaget er basert på relevante deler av artikkel 25 i utsettingsdirektivet, og de rettsaktene som det vises til i artikkel 25, slik disse rettsaktene lyder etter endringene ved åpenhetsforordningen. Det er foretatt noen språklige forenklinger.
Lovens § 12 har i dag en bestemmelse om at selv om opplysninger skal være offentlige etter § 12, kan de unntas fra innsyn dersom de faller inn under offentleglova § 20 og § 21. Offentleglova § 20 gjelder unntak av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser og § 21 gjelder unntak av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. I høringsnotatet legger departementet til grunn at disse unntakene fremdeles skal gjelde, og i forslaget til lovendringer er unntakene tatt inn som en generell bestemmelse i siste ledd.
Konkret foreslår departementet i høringsnotatet følgende endringer i § 12 (endringer i kursiv):
Ǥ 12. Offentlighet
Offentleglova gjelder for saker som behandles etter denne lov.
I saker om innesluttet bruk skal, uten hinder av taushetsplikt, følgende opplysninger likevel alltid være offentlige:
a) beskrivelse av den genmodifiserte organismen, brukerens navn og adresse, formålet med bruken og bruksstedet
b) metoder og planer for overvåking og beredskap
c) vurderinger av hvilke virkninger som kan forutses.
I saker om utsetting skal opplysningene alltid være offentlige. Etter anmodning fra søker kan følgende opplysninger unntas fra innsyn, hvis søker dokumenterer at innsyn kan skade søkers interesser vesentlig:
a) opplysninger om fremstillings- eller produksjonsprosessen, unntatt opplysninger som er relevante for sikkerhetsvurderingen
b) opplysninger om kommersielle forbindelser mellom en produsent eller importør og søkeren eller innehaveren av godkjenningen
c) forretningsopplysninger som viser søkerens anskaffelser, markedsandeler eller forretningsstrategi
d) opplysninger om DNA-sekvenser, unntatt sekvenser som brukes til å påvise, identifisere og kvantifisere transformasjonshendelsen, dvs. genmodifiseringshendelsen, eller
e) avlsmønstre og avlsstrategier.
Tredje ledd andre punktum gjelder ikke dersom risikovurdering eller opplysninger som inngår i konklusjonene til relevante vitenskapelige utvalg eller i vurderingsrapportene og gjelder påregnelige virkninger for menneskers helse, dyrehelse eller miljøet.
Departementet kan gi forskrift om at også andre opplysninger kan unntas fra innsyn i saker om utsetting.
Selv om opplysninger ellers skal være offentlige etter denne paragrafen, gjelder unntakene i offentleglova §§ 20 og 21.»
Lovens § 12 femte ledd gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om at også andre opplysninger kan unntas fra innsyn i saker om utsetting. Det fremgår av høringsnotatet at departementet tar sikte på å gi slik forskrift. Departementet viser til artikkel 25 nr. 6 i utsettingsdirektivet, slik artikkel 25 nr. 6 vil lyde etter åpenhetsforordningen. Artikkelen slår fast at de relevante bestemmelsene i artikkel 39e og artikkel 41 i matlovsforordningen får tilsvarende anvendelse. Etter departementets syn er det særlig elementer av det som står om offentlighet i artikkel 39e nr. 2 og 3 som kan være aktuelt å ta inn i forskrift. Artikkel 39e lyder som følger
«Artikkel 39e
Vern av personopplysninger
Når det gjelder anmodninger om vitenskapelige resultater, herunder vitenskapelige uttalelser i henhold til unionsretten, skal myndigheten (EFSA, vår anm.) alltid offentliggjøre
a) søkerens navn og adresse,
b) navnene på opphavsmennene til offentliggjorte eller offentlig tilgjengelige undersøkelser som støtter slike anmodninger, og
c) navnene på alle deltakere og observatører på møter i vitenskapskomiteen og vitenskapsgruppene, deres arbeidsgrupper og eventuelle andre møter i ad hoc-grupper om emnet.
Uten hensyn til nr. 1 skal offentliggjøring av navn og adresser til fysiske personer som deltar i forsøk på virveldyr eller innhenter toksikologiske opplysninger, anses for i vesentlig grad å skade disse fysiske personenes privatliv og integritet, og skal ikke offentliggjøres med mindre annet er angitt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 og (EU) 2018/1725.
Forordning (EU) 2016/679 og (EU) 2018/1725 får anvendelse på behandling av personopplysninger som utføres i henhold til denne forordningen. Alle personopplysninger som offentliggjøres i henhold til artikkel 38 i denne forordningen og i henhold til denne artikkelen, skal bare brukes til å sikre åpenhet i risikovurderingen i henhold til denne forordningen, og skal ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene, i samsvar med artikkel 5 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/679 og artikkel 4 nr. 1 i forordning (EU) 2018/1725, etter hva som er relevant.»
5.3 Høringsinstansenes syn
Klima- og miljøverndepartementet sendte 2. desember 2020 forslag til endring i genteknologiloven på høring. Forslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Utenriksdepartementet
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Landbruksdirektoratet
Miljødirektoratet
Statens legemiddelverk
Akershus universitetssykehus HF
Bioforsk Plantehelse
Bionor Pharma ASA
Bioteknologirådet
Bioteknologisenteret i Oslo (BiO)
Debio
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi
Den norske legeforening
Denofa AS
Forbrukerrådet
Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål
Framtiden i våre hender
GenØk – Senter for biosikkerhet
GMO-nettverket
Graminor
Greenpeace Norge
Havforskningsinstituttet
Helse Bergen Haukeland universitetssjukehus
Helse Stavanger HF
Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT
Institutt for biologi ved UiB
Institutt for biologi ved NTNU
Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU
Institutt for biovitenskap ved UiO
Institutt for fysikk og teknologi ved UiT
Kreftforeningen
Kreftregisteret
Legemiddelindustriforeningen
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
Naturviterne
NHO Mat og Drikke
Nofima Mat AS
NORCE
Norges Bondelag
Norges Bygdekvinnelag – GMO
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges Miljøvernforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges Zoohandleres forening
Norgesfór AS
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk gartnerforbund
Norsk institutt for bioøkonomi
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for vannforskning
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Sau og Geit
Norske Felleskjøpet
Norsvin SA
Oslo universitetssykehus
Regional Etisk Komite
REK midt – sekretariat
REK nord – sekretariat
REK sør-øst – sekretariat
REK vest – sekretariat
Sjømat Norge
St. Olavs hospital HF
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
The Life Science Cluster
UiT Norges arktiske universitet
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Utviklingsfondet
Veterinærinstituttet
Vitenskapsmuseet
Høringsfristen var 13. januar 2020. Klima- og miljøverndepartementet mottok realitetsmerknader til høringsforslaget fra følgende (høringsinstanser og andre):
Helsedirektoratet
Bioteknologirådet
GMO-nettverket
GenØk – Senter for biosikkerhet
Helse Bergen
Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har realitetsmerknader:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Sjømat Norge
Innspill fra høringsinstansene som er ansett å gjelde andre spørsmål enn de som er gjenstand for høring, er som hovedregel ikke gjengitt, jf. punkt 6.
Fem høringsinstanser har kommet med merknader til forslaget. Fire av disse støtter i all hovedsak forslaget. Ingen høringsinstanser motsetter seg forslaget. En høringsinstans har merknader, men støtter eller motsetter seg ikke forslaget uttrykkelig.
Helsedirektoratet, Bioteknologirådet, Helse Bergen og GMO-nettverket støtter forslaget.
Bioteknologirådet uttaler:
«Et enstemmig Bioteknologiråd støtter denne endringen. Rådet vil fremheve verdien av åpenhet i saker om genteknologi. Spesifikt om utsetting av GMO så vil mer åpne søknadsprosesser kunne bidra til større tillit mellom produsenter og konsumenter og legge til rette for en mer kunnskapsbasert samfunnsdebatt. Samtidig må offentlighetens behov for innsikt i søknader om utsetting av GMOer veies opp mot søkers behov for å beskytte konkurransesensitive opplysninger. Den foreslåtte reguleringen der søker kan anmode om unntak fra innsyn i slik informasjon vil, så langt Bioteknologirådet kan vurdere, ivareta denne balansen på en god måte.»
Også GMO-nettverket støtter forslaget og mener at lovendringen vil føre til økt åpenhet.
Samtidig er nettverket opptatt av at lovendringen ikke må føre til at opplysninger som hittil har vært offentlige, unntas offentlighet. Adgangen til å unnta opplysninger fra offentlighet må begrenses til et minimum. Nettverket mener også at ulikheter mellom norsk regelverk og EU-regelverket innebærer at Norge vil kunne ha behov for andre opplysninger enn det vil være behov for i EU. Behovet for åpenhet vil også kunne være ulikt.
Videre mener nettverket at DNA-sekvensen utenom den genetiske endringen som trengs for deteksjon, ikke bør kunne unntas offentlighet. Årsaken er at det kan ha skjedd andre endringer i DNA som har noe å si for risikovurderingen. Offentlig tilgjengelige data om sekvensen er nødvendig for at andre forskere og eksperter skal kunne gjøre egne vurderinger av risiko uavhengig av GMO-industrien og myndighetene.
GMO-nettverket mener også at avlsmønstre og avlsstrategier ikke bør kunne unntas. For å vurdere risiko ved en GMO er det viktig å kunne sammenlikne den med nærmeste ikke-genmodifiserte genetiske slektning. Informasjon om avlsmønsteret er nødvendig for å forstå hvorfor en bestemt organisme er valgt som sammenlikningsgrunnlag.
GenØk har flere merknader, men støtter eller motsetter seg ikke forslaget uttrykkelig. GenØk mener det er viktig at saksopplysninger som gjelder GMO er offentlige, for å skape åpenhet og tillit mellom ulike aktører, institusjoner og de offentlige myndigheter som skal ta beslutning.
Adgangen til å unnta enkelte opplysninger fra offentlighet bør begrenses til et minimum. GenØk mener at relevante DNA sekvenser skal være offentlig tilgjengelige. Dette er viktig for blant annet å kunne undersøke ikke-mål effekter etter at endringer er utført i DNA. Ved vurdering av en GMO er det videre viktig å kunne sammenlikne den med nærmeste ikke-genmodifiserte genetiske slektning. Det er derfor viktig at avlsmønstre og avlsstrategier offentliggjøres.
GenØk mener også at det er viktig at alle opplysninger som kan gjøres offentlige, skal og bør offentliggjøres. Dette gjelder opplysninger som er relevante for alle aktører og som anses å være viktige for vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etisk forsvarlighet. Muligheten for å unnta visse opplysninger fra offentligheten vil kunne svekke offentlighetens tillit til de ulike aktørene og til de instansene som har ansvar for utføringen av vurderingen av bærekraft, samfunnsnytte og etisk forsvarlighet.
5.4 Departementets vurdering
Klima- og miljødepartementet merker seg at fire av fem høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget, i all hovedsak støtter forslaget. En høringsinstans har merknader, men støtter eller motsetter seg ikke forslaget uttrykkelig. Ingen høringsinstanser motsetter seg forslaget. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet, med noen mindre justeringer.
En høringsinstans uttaler at lovendringen ikke må føre til at opplysninger som hittil har vært offentlige, unntas offentlighet.
Det er riktig at den foreslåtte bestemmelsen nå nevner uttrykkelig noen typer opplysninger som kan unntas offentlighet. Dette er imidlertid opplysninger som også etter gjeldende rett i stor grad kan unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentleglova § 13 første ledd. Denne bestemmelsen slår fast at «opplysninger som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn». Forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 slår fast at det er taushetsplikt for opplysninger om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår».
Dagens bestemmelse og forslaget til lovendring er litt forskjellig utformet og det er ikke så lett å sammenligne dem direkte. Det er likevel departementets vurdering at den foreslåtte bestemmelsen innebærer en innstramning når det gjelder adgangen til å unnta opplysninger fra innsyn.
Høringsinstansen uttaler videre at ulikheter mellom norsk regelverk og EU-regelverket innebærer at Norge vil kunne ha behov for andre opplysninger enn det vil være behov for i EU. Behovet for åpenhet vil også kunne være ulikt.
Departementet vil her påpeke at det genteknologiloven § 12 regulerer, både dagens bestemmelse og den foreslåtte bestemmelsen, er offentlighet, dvs. allmennhetens innsyn. Bestemmelsen regulerer ikke hvilke opplysninger norske myndigheter kan be om i en søknadsbehandling, den har ikke noe med søknadsbehandlingen å gjøre.
To høringsinstanser uttaler at adgangen til å unnta opplysninger fra offentlighet må begrenses til et minimum. En høringsinstans understreker videre at det er viktig at saksopplysninger som gjelder GMO, er offentlige, for å skape åpenhet og tillit mellom ulike aktører, institusjoner og offentlige myndigheter, og for å styrke offentlighetens tillit til de involverte.
Det heter videre i de to høringsuttalelsene at DNA-sekvensen samt avlsmønstre og avlsstrategier, ikke bør kunne unntas offentlighet slik det foreslås i bestemmelsen.
Bestemmelsene om DNA- sekvensen utenom den genetiske endringen som trengs for deteksjon, og avlsmønstre og avlsstrategier, er hentet direkte fra åpenhetsforordningen. Åpenhetsforordningen er EØS-relevant og må gjennomføres i norsk rett. Departementet vil imidlertid peke på at den foreslåtte bestemmelsen har strenge vilkår for unntak fra innsyn. Søker må dokumentere at innsyn «kan skade søkers interesser vesentlig». Videre gjelder ikke bestemmelsen blant annet dersom hastetiltak er nødvendige for å verne menneskers helse, dyrehelsen eller miljøet. Et moment som trekker i samme retning er at genteknologiloven § 12 etter forslaget vil være betydelig mer spesifikk enn tidligere. Dette kan i seg selv føre til mer innsyn enn mer generelle regler, fordi forvaltningen lettere vil gi innsyn med tydelige hjemmelsbestemmelser.
Bestemmelsen om unntak er en «kan»-bestemmelse. Myndighetene må foreta en konkret avveining av om det skal gis innsyn eller ikke. Departementet er enig med høringsinstansene i at åpenhet er ønskelig, og myndighetene bør benytte handlingsrommet etter bestemmelsen til å gi innsyn. Det vil i første rekke innebære en streng fortolkning av bestemmelsen om at visse opplysninger kan unntas fra innsyn «hvis det dokumenteres at innsyn kan skade søkers interesser vesentlig», altså at det skal en del til for at slike opplysninger kan unntas fra innsyn.