9 Vurdering og tilrådning

Åpenhetsforordningen anses å understøtte viktige prinsipper som norsk forvaltningsrett er tuftet på: Offentlighetsprinsippet, et demokratisk system som ansvarliggjør myndighetene overfor borgerne, ønsket om å øke tilliten til forvaltningens arbeid og om åpen dialog med interessenter og allmennheten.

Åpenhetsforordningens formål er å sikre økt åpenhet i risikoanalysen på matområdet og for GMO, gjøre endringer i EFSAs rutiner for å oppnå bedre kvalitet og styrke pålitelighet for risikovurderinger, forbedre risikokommunikasjonen og forbedre styringen av EFSA. Gjennomføringen av åpenhetsforordningen vil styrke risikovurderingene som foretas for produkter langs hele matkjeden.

For forbrukerne vil gjennomføringen av åpenhetsforordningen være positiv. Den vil medføre større åpenhet i EFSAs risikovurderinger og risikokommunikasjon, forbedre EFSAs rutiner for å sikre kvaliteten og styrke påliteligheten for risikovurderingene og forbedre risikokommunikasjonen til forbrukerne.

Siden gjennomføring av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve forskriftsendringer som har budsjettmessige konsekvenser og endring i genteknologiloven, er Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. I henhold til EØS-avtalen artikkel 93 nr. 2 skal beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom EU på den ene siden og EØS/EFTA-statene, som opptrer samstemt, på den andre. Det følger av artikkel 103 nr. 1 at i de tilfeller det er tatt konstitusjonelt forbehold blir beslutningen først bindende for Norge etter at man har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt, dvs. at Stortinget har gitt sitt samtykke.

Helse- og omsorgsdepartementet tilrår deltakelse i EØS-komiteens beslutning nr. 234/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1381 mv. og endringer i lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.