2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
Det skilles i denne proposisjonen mellom spørsmål som knytter seg til dokumentasjon av rettsmøter ved at det tas opptak, og spørsmål som gjelder gjenbruk av forklaringer avgitt for retten, ved at retten spiller av opptak av forklaringene.
Tvisteloven innførte en plikt til å ta opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige under hovedforhandling i sivile saker, se § 13-7. Opptak i sivile saker kan likevel unnlates blant annet dersom retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr, jf. tvisteloven § 13-7 annet ledd bokstav b. Det er ikke innført en tilsvarende plikt til å ta opptak av forklaringer i straffesaker. Spørsmålet om det bør tas opptak under rettsmøter i straffesaker, har vært utredet tidligere. I utredningene har det blitt argumentert for at rettsmøter bør dokumenteres i større utstrekning og på andre måter enn i dag, og at det bør tas lydopptak eller lyd- og bildeopptak av forklaringer også i straffesaker.
Også spørsmålet om opptak av forklaringer avgitt for første instans bør kunne spilles av for å tre i stedet for direkte forklaringer i annen instans, har vært utredet tidligere. Det synes derimot ikke på bakgrunn av disse utredninger å kunne utledes noen klar oppfatning om hva svaret på dette spørsmålet bør være.
Domstoladministrasjonen gjennomfører for tiden en prøveordning med lyd- og bildeopptak i tinghuset i Tromsø. Domstoladministrasjonen sendte 23. mars 2017 departementet et forslag til endringer i reglene om blant annet opptak og avspilling av lyd- og bildeopptak i retten. Domstoladministrasjonen ønsker å utvide prøveordningen. Dette ønsket er bakgrunnen for forslaget i denne proposisjonen om at en forklaring avgitt for første instans, i utvalgte domstoler og etter nærmere regler, kan spilles av for å tre i stedet for umiddelbar bevisførsel i annen instans.
2.2 Straffeprosessutvalget
Regjeringen oppnevnte 20. juni 2014 et utvalg som skulle utforme forslag til ny straffeprosesslov (Straffeprosessutvalget). Mandatet punkt 4 nr. 4 og nr. 5 lød:
«En ny lov bør speile den teknologiske utviklingen. I lys av formålet om en rettssikker, effektiv og tillitvekkende straffeprosess bør utvalget vurdere regler om bruk av moderne teknologi på alle stadier av en straffesak, også i aktørenes kommunikasjon med hverandre.
Utvalget bør ut fra de samme hensyn vurdere behovet for lyd- og bildeopptak under hovedforhandlingen. I den sammenheng bør det vurderes hvilke konsekvenser eventuelle opptak under bevisførselen bør få for gjennomføringen av for eksempel ankeforhandlingen.»
Om bakgrunnen for oppnevningen og mandatet vises det til utvalgets utredning, NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov kapittel 2 side 93–100.
2.3 Høringen
Straffeprosessutvalget avga sin utredning 3. november 2016. Utredningen ble sendt på høring 5. desember 2016, med høringsfrist 6. juni 2017. Enkelte høringsinstanser fikk utsatt høringsfrist. Departementet mottok mer enn 100 høringssvar med merknader. Utredningen ble sendt følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Generaladvokaten
ØKOKRIM
Krigsadvokatene for Nord-Norge
Krigsadvokatene for Sør-Norge
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Spesialenheten for politisaker
Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den rettsmedisinske kommisjon
Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi)
Erstatningsnemnda for voldsofre
Finanstilsynet
Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet
Helsedirektoratet
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
Konkurransetilsynet
Kontoret for voldsoffererstatning
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljødirektoratet
Nasjonalbiblioteket
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Norges Bank
Norges forskningsråd
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Regjeringsadvokaten
Sametinget
Statens Barnehus
Statens helsetilsyn
Statens sivilrettsforvaltning
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)
Stortingets ombudsmann for Forsvaret
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Stortingets utvalg for rettferdsvederlag
Tolldirektoratet
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Befalets fellesorganisasjon
Den katolske kirke i Norge
Den norske Atlanterhavskomité
Den norske Dommerforening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Den norske legeforening
Den norske Helsingforskomité
Den norske Revisorforening
Det Norske Nobelinstitutt
DIXI Landsforeningen for voldtatte
Én Verden
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Flyktninghjelpen
Folk og Forsvar
Forskerforbundet
Forsvarergruppen av 1977
Framtiden i våre hender
Fritt Ord
Gatejuristen
Greenpeace Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Human-Etisk Forbund
IKT-Norge
Islamsk Råd Norge
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jushjelpa i Midt-Norge
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens Nødhjelp
Kirkerådet
Kopinor
Krisesentersekretariatet
Kvinnefronten i Norge
Kvinnegruppa Ottar
KUN
Landsforeningen for voldsofre
Landsforeningen uventet barnedød
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Leger Uten Grenser
Markedsforbundet
Medietilsynet
Menneskeverd
MiRA-senteret
Miljøstiftelsen Bellona
MOT
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Naturvernforbundet
Nei til Atomvåpen
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Offisersforbund
Norges Politilederlag
Norges Røde Kors
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Norsk Folkehjelp
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Norsk Journalistlag
Norsk Krisesenterforbund
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Militærjuridisk Forening
Norsk Presseforbund
Norsk Psykologforening
Norsk Redaktørforening
Norsk Rettsmedisinsk Forening
Norsk rikskringkasting (NRK)
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Telegrambyrå
Norske Kvinnelige Juristers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Pressens Faglige Utvalg
Pressens offentlighetsutvalg
Pro Sentret
Prostituertes interesseorganisasjon i Norge
Raftostiftelsen
Rettspolitisk forening
Redd Barna
Riksarkivet
Senter for seksuelt misbrukte menn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Statsadvokatenes forening
Stine Sofies Stiftelse
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep
Straffedes Organisasjon i Norge (SON)
Senter mot incest og seksuelle overgrep Hordaland
Støttesenteret for fornærmede i straffesaker
Støttesenter mot incest Oslo
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Troms
Sparebankforeningen i Norge
Statstjenestemannsforbundet
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
TONO
TV2 AS
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Det norske menneskerettighetshuset
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets høgskole
Handelshøyskolen BI
Institutt for Forsvarsstudier
Institutt for fredsforskning (PRIO)
Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo
Norges Handelshøyskole
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Politihøgskolen
Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen
2.4 Prøveordningen «Opptak i retten»
I 2016 ble det bevilget 2 millioner kroner til en prøveordning med lyd- og bildeopptak i retten. Domstoladministrasjonen igangsatte 10. oktober 2016 en prøveordning med lyd- og bildeopptak av forklaringer i Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Ordningen er en oppfølging og videreføring av forstudien Lyd- og bildeopptak fra parts- og vitneforklaringer i retten (2009) og rapporten Opptak i retten (2015).
Formålet med utprøvingene er å belyse de tekniske, økonomiske og rettslige sidene ved opptak i retten. Utprøvingene kan fortelle noe om hvordan utstyr bør innrettes i rettssalene, og om opptakene har så høy kvalitet at de kan gjenbrukes i ulike sammenhenger. Det er sentralt å belyse om opptak av forklaringer avgitt for første instans kan spilles av for å tre i stedet for umiddelbar bevisførsel i en eventuell ankeforhandling, og om retten kan styre opptaks- og avspillingsutstyr uten administrativ bistand. Ordningen tar også sikte på å teste ut funksjoner for sikker lagring av opptak og integrasjon med domstolenes saksbehandlingssystem, Lovisa.
Retten styrer opptaksutstyret, merker av hvem som forklarer seg og kan fortløpende skrive ned spesielle hendelser og ta notater. Rettens bokmerker og notater er søkbare og kan gjenfinnes under domsskrivingen eller en ankebehandling. Prøveordningen har så langt vært begrenset til opptak av forklaringer under hoved- og ankeforhandling, og bruk av opptakene har ikke vært prøvd ut.
Straffeprosessutvalget har foreslått bestemmelser som åpner for at opptak av en forklaring avgitt for første instans, innenfor grensene for forsvarlig saksbehandling kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for en direkte forklaring for annen instans, se punkt 4.4. Domstoladministrasjonen har formidlet til departementet at det er ønskelig å utvide prøveordningen til å omfatte avspilling av opptak av forklaringer avgitt for en lavere instans under en eventuell ankeforhandling. I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget midler til videreføring og eventuell utvidelse av prosjektet, se Prop. 1 S (2017–2018) punkt 4.3.3 side 71, jf. Innst. 6 S (2017–2018) side 15.
Ett av siktemålene med forslagene, er å legge til rette for at det gjennom utprøvinger kan vinnes erfaring med bruk av lyd- og bildeopptak i stedet for direkte forklaringer for retten i ankeforhandlingene. Prøveordningen skal avsluttes med en rapport som skal beskrive foretrukne løsninger, kostnader og implementering av utstyr i alle landets rettssaler i første- og anneninstans. Tilbakemeldinger fra prøvedomstolene forventes å bli verdifulle når det skal tas stilling til hvordan arbeidsflyten mellom tingretten og lagmannsretten bør være i fremtiden, herunder ved oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets utredning.