7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Innledning

I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget midler til videreføring og eventuell utvidelse av prøveordningen i Tromsø.

Et viktig formål med prøveordningen er å kartlegge konsekvensene av en eventuell innføring av en ordning med opptak og avspilling av opptak i alle domstoler. Prøveordningen vil bidra med tilbakemeldinger både når det gjelder kostnader og rom for effektivisering og konsentrasjon av domstolsbehandlingen. Det er naturlig å komme nærmere tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets utredning.

7.2 Lyd- og bildeopptak

Departementet foreslår at det skal tas opptak av forklaringer også i straffesaker etter mønster av tvisteloven § 13-7, og at retten i sivile saker og straffesaker kan beslutte at det skal tas opptak også av andre deler av forhandlingene enn forklaringene. Forslaget nødvendiggjør ikke investeringer i opptaksutstyr, fordi det foreslås at opptak kan unnlates dersom retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak.

Eventuelle merutgifter som følge av at retten skal ta opptak også under ankeforhandling i sivile saker og under hoved- og ankeforhandling i straffesaker dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Departementet antar at lyd- og bildeopptak vil medføre noe merarbeid for saksbehandlere eller rettsbetjenter i domstolene, særlig når det gjelder eventuell klargjøring av utstyr før rettsmøter, arkivering, gjenfinning og kopiering av opptak. Forslaget medfører også noe merarbeid for dommerne i og med at det også skal tas opptak av forklaringer i straffesaker, men dette merarbeidet antas ikke å bli vesentlig, sett hen til at domstolene som også skal ta opptak i straffesaker allerede tar opptak i sivile saker.

Dommerne må styre opptaksutstyret, og de må informere den som skal få sin forklaring tatt opp om at det tas opptak. Asker og Bærum tingrett fremhevet i sitt høringssvar at dommeren «må få nødvendig tid til å konsentrere seg om de mange oppgavene som knytter seg til prosessledelsen og gjennomføringen av forhandlingene.» Departementet er enig i dette og forutsetter at utstyret er så vidt brukervennlig at det kan anvendes uten at det får betydning for de dømmende funksjonene. Domstolene vil måtte kunne søke assistanse hos en sentral brukerstøtte dersom det oppstår spørsmål av teknisk karakter.

Etter gjeldende ordning bæres lagringskostnadene for opptak under sivile saker av domstolene, mens politiet bærer kostnadene ved lagring av opptak i straffesaker. Kostnadene ved lagring vil blant annet bero på antall opptakstimer, bildekvalitet, lagringstid og valgte lagringsløsninger. Departementet antar at lagringskostnadene vil bli lavere med tiden, særlig fordi innkjøp av lagringskapasitet stadig blir rimeligere. For en nærmere beskrivelse av økonomiske konsekvenser ved en opptaks- og lagringsordning vises det til Straffeprosessutvalgets utredning punkt 28.3.4.1 side 533–535.

7.3 Bruk av lyd- og bildeopptak under hoved- og ankeforhandling

Departementet foreslår at opptak av en forklaring avgitt for tingretten i utvalgte domstoler etter nærmere vilkår helt eller delvis kan spilles av for å tre i stedet for direkte forklaring under ankeforhandlingen. Departementet legger dermed til rette for utprøving av en løsning med avspilling i annen instans av lyd- og bildeopptak av forklaringer avgitt for første instans. Det er et særlig siktemål med utprøvingene å avdekke de økonomiske og administrative konsekvensene ved en slik ordning.

Det forutsettes at dommerne normalt styrer også utstyret for avspilling av opptak. Det kan likevel tenkes at det er behov for teknisk bistand ved behandling av større saker. Ordningen med avspilling av lyd- og bildeopptak under ankeforhandlingen er til dels en nyvinning i norsk rett. Innføringen av nye saksbehandlingsrutiner og verktøy skaper dermed behov for opplæring av dommere. Departementet legger til grunn at Domstoladministrasjonen i samråd med domstolene sørger for nødvendig kompetanseutvikling og at dette dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Departementet antar at saksforberedende dommer i lagmannsretten ved å se hen til lengden på et opptak av en forklaring får bedre grunnlag for å beregne tidsbruk i ankeforhandlingen. På sikt antas det derfor at denne økte forutberegneligheten har potensiale til å effektivisere ankeforhandlingene. Departementet viser til at prosesslovene slik de lyder i dag åpner for at det avholdes planmøter, og forutsetter at verktøyene i prosesslovene tas i bruk. Eksistensen av opptak fra forhandlingene i tingretten antas likevel å medføre et ikke ubetydelig merarbeid for lagmannsretten. For å oppnå en effektiviseringsgevinst, må forberedende dommer i lagmannsretten avklare under saksforberedelsen hvilke deler av opptakene som skal spilles av og i hvilken utstrekning det skal gis supplerende forklaringer. Det vises til merknader om dette i punkt 4.6.

Departementet er klar over at det er en risiko for at en avspilling av et opptak i noen tilfeller vil bli mer tidkrevende enn å gjennomføre nye avhør. Dette gjelder særlig dersom dommeren i tingretten ikke har styrt avhørene effektivt, slik noen av høringsinstansene har uttrykt bekymring for. I slike tilfeller er det ikke gitt at opptak av forklaringer bør avspilles i stedet for ny direkte bevisførsel, og det kan også være grunn til begrense avspillingen til deler av opptakene.

Dersom man under saksforberedelsen er omforent om at en person ikke må møte for å forklare seg på nytt under ankeforhandlingen, trenger ikke denne å møte. Dermed spares eventuelle utgifter til dekning av reisekostnader, overnatting og dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Dette kan også spare fornærmede og vitner belastningen det kan innebære å måtte forklare seg for retten enda en gang. Den som ikke er til stede for å avgi forklaring, kan også delta ved fjernmøteteknologi innenfor rammen for forsvarlig saksavvikling.

7.4 Bruk av opptak ved vurderingen av om en anke skal henvises til behandling eller nektes fremmet

Tilgang til opptakene ved vurderingen av om en anke skal henvises til behandling eller nektes fremmet antas å gi ankedomstolen bredere og bedre grunnlag for silingsavgjørelsen, noe som gir en rettssikkerhetsgevinst.

Avspilling av opptakene medfører på den annen side økt ressursbruk. Departementet kan likevel ikke utelukke at rettens mulighet til å spille av opptak ved ankesilingen, kan medføre at noen flere anker nektes fremmet, og at dette vil være positivt for den totale saksavviklingen. Det vises for øvrig til departementets merknader i punkt 5.4.