Prop. 63 L (2017–2018)

Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk av forklaringer i retten mv.)

Til innholdsfortegnelse

3 Opptak under rettsmøter

3.1 Gjeldende rett

Det er ulike regler for når retten skal ta opptak under rettsmøter i sivile saker og straffesaker.

I sivile saker skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer, herunder sakkyndiges forklaringer, under hovedforhandling, jf. tvisteloven § 13-7 første ledd. Bestemmelsen gjelder også når retten er på befaring. Opptak kan enten foretas med lyd eller lyd og bilde, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) kapittel 29 side 413. Etter bestemmelsens annet ledd kan opptak unnlates dersom saken behandles etter reglene om småkravprosess, retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak eller forklaringene føres inn i rettsboken. I praksis tar likevel retten i liten utstrekning opptak i sivile saker, fordi de færreste domstoler har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak. Retten har ingen plikt til å innta forklaringene i rettsboken dersom det ikke tas opptak, men det bør likevel ofte gjøres etter § 13-8. Kongen kan i medhold av § 13-7 sjette ledd annet punktum gi nærmere forskrift om opptaket, men hjemmelen er ikke tatt i bruk. Etter § 13-9 første ledd skal det enten tas opptak i samsvar med § 13-7 eller foretas innføring i rettsboken dersom parter, vitner eller sakkyndige avgir forklaring utenfor hovedforhandling for å sikre bevis.

Straffeprosessloven oppstiller derimot ikke krav om at forklaringer avgitt under hovedforhandling i straffesaker skal dokumenteres ved opptak med lyd eller lyd og bilde eller gjengivelse i rettsboken. Retten kan imidlertid bestemme at en forklaring avgitt under hovedforhandling skal føres inn i rettsboken dersom retten antar at et avhør ikke vil kunne foretas i ankeinstansen, forklaringen på vesentlige punkter avviker fra tidligere forklaring i rettsmøte eller for politiet, eller særlige grunner gjør det ønskelig at forklaringen nedtegnes, jf. straffeprosessloven § 21. Forklaringer bør dessuten føres inn i rettsboken dersom det er grunn til å tro at det er avgitt falsk forklaring eller falsk anklage, jf. § 22. Normalt inntar også retten et kort sammendrag av forklaringene til tiltalte og de viktigste vitnene i domsgrunnene.

Etter § 23 første punktum kan det gis nærmere regler om at «forklaringer og andre deler av forhandlingene [kan] tas opp stenografisk eller ved mekaniske midler». Departementet legger til grunn at «stenografisk eller ved mekaniske midler» er en teknologinøytral betegnelse, se også Bjerke/Keiserud/Sæther: Straffeprosessloven kommentarutgave bind I (4. utgave, 2011) side 87. Kongen har med hjemmel i denne bestemmelsen fastsatt forskrift 15. november 1985 nr. 1911 om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak. Etter forskriften § 6 første ledd «kan» det foretas lydopptak under hoved- og ankeforhandlinger «når retten finner grunn til det». Etter § 6 tredje ledd kan departementet «bestemme at det i særskilt utpekte domstoler skal foretas lydopptak av hele eller deler av hovedforhandlingen i straffesaker, eventuelt begrenset til spesielle typer straffesaker.» Departementet er samme sted gitt hjemmel til ellers å «gi de regler som anses nødvendige for å vinne erfaring med bruk av lydopptak.» Departementet gjennomførte ved forskrift 10. mars 1997 nr. 1097 om prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker en prøveordning med lydopptak i særskilt utpekte domstoler over en toårsperiode, og det ble gitt nærmere regler om utprøvingene i rundskriv G-27/97. Det er derimot ikke fastsatt nærmere forskrift om lyd- og bildeopptak.

Det nevnes også at domstolloven § 131 a første ledd første punktum forbyr «fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn» under «forhandlingene i straffesaker». Retten kan etter annet ledd første punktum gjøre unntak fra forbudet «når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot.» Partene skal ha anledning til å uttale seg om dette spørsmålet, jf. annet ledd annet punktum. Forbudet mot lydopptak gjelder «opptak for radio» og forbyr ikke private lydopptak, se Rt. 2012 s. 380 avsnitt 15. Formålet med forbudet er å ivareta personvernet og hindre at forhandlingene forstyrres. Selv om private lydopptak i utgangspunktet ikke er forbudt, må den som ønsker å foreta opptak be om rettens tillatelse, og retten kan med hjemmel i domstolloven § 133 forby private opptak dersom opptakene forstyrrer forhandlingene. Dersom retten gir tillatelse til opptak, forutsettes det at opptaket gjøres tilgjengelig for motparten og retten.

Det er ikke vedtatt et tilsvarende forbud mot opptak i sivile saker som etter domstolloven § 131 a første ledd første punktum, men retten antas imidlertid å kunne forby opptak med hjemmel i domstolloven § 133.

Se nærmere om private opptak Anders Bøhn: Domstolloven kommentarutgave (2. utgave, 2013) side 586–589 og Opptak i retten (2015) punkt 5.2.4 side 17.

3.2 Svensk og dansk rett

Den svenske rettergangsordningen ble endret i vesentlig utstrekning med virkning fra 1. november 2008. En målsetting med endringene var å utnytte moderne teknologi bedre i domstolene for å effektivisere og forbedre domstolprosessen, og lyd- og bildeopptak og gjenbruk av forklaringer ved avspilling av opptak utgjorde en sentral del av reformen.

Etter rättegångsbalken (1942:740) 6 kap. 6 § første ledd første punktum skal det som utgangspunkt tas lyd- og bildeopptak av avhør i første instans i sivile saker og straffesaker. Det samme gjelder forklaringer avgitt for høyere instanser, jf. første ledd annet punktum. Lyd- og bildeopptak kan likevel unnlates dersom for eksempel sterke integritetshensyn tilsier det og hensynet til forsvarlig saksopplysning ikke taler imot det.

Dersom det ikke tas lyd- og bildeopptak, skal forklaringene dokumenteres ved lydopptak. Forklaringer som antas å ha betydning i saken, skal i tillegg skrives ned, jf. 6 kap. 6 § annet ledd.

For en nærmere beskrivelse av reformen, se NOU 2011: 13 Juryutvalget: Når sant skal skrives punkt 11.3.2 side 190–194, Straffeprosessutvalgets utredning punkt 6.5.4.2 side 173–174, og de svenske lovforslagene i Prop. 2004/05:131 og Prop. 2015/16:39.

I dansk rett oppstiller retsplejeloven § 186 regler om lyd- eller bildeopptak av vitneforklaringer under hovedforhandling i sivile saker. Etter retsplejeloven § 711 stk. 1 skal det som utgangspunkt tas lydopptak av forklaringer under hovedforhandling i straffesaker i første instans. Rettens leder kan etter stk. 2 bestemme at det ikke skal tas opptak, og etter stk. 3 kan retten bestemme at det skal tas opptak utenom rettsmøtene omhandlet i stk. 1. Etter stk. 4 kan rettens leder beslutte at det skal tas lyd- og bildeopptak i stedet for lydopptak. Dersom det ikke tas opptak, skal hovedinnholdet i forklaringene inntas i rettsboken etter § 710 stk. 1.

3.3 Tidligere utredninger og vurderinger

Om bakgrunnen for innføringen av regelen om opptak under hovedforhandling i sivile saker, se Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) punkt 19.6 side 233–238.

Siden årtusenskiftet har flere utvalg og arbeidsgrupper vurdert om det bør tas opptak av forhandlingene i straffesaker. For en oversikt over tidligere utredninger og rapporter vises det til Straffeprosessutvalgets utredning punkt 6.5.3.2 side 171. Anbefalingene i disse utredningene har gjennomgående vært at rettsmøter bør dokumenteres i større utstrekning og på andre måter enn etter gjeldende rett, herunder at det bør tas opptak under rettsmøter også i straffesaker. Det synes blant annet å være bred enighet om at forklaringer avgitt under hovedforhandling bør sikres ved opptak i straffesaker, og at dokumentasjonen fortrinnsvis bør skje gjennom lyd- og bildeopptak.

Departementet har tidligere uttalt at gode grunner taler for at det bør tas opptak av forklaringer også i straffesaker, se Prop. 141 L (2009–2010) punkt 7.2.5.5 side 74. Departementet varslet samme sted at det ville arbeide videre med spørsmålet.

3.4 Straffeprosessutvalgets forslag

Straffeprosessutvalget har i utkast til ny straffeprosesslov § 10-8 tredje ledd foreslått at rettslige forklaringer skal dokumenteres i samsvar med utvalgets forslag til nye §§ 134 a til 134 c i domstolloven. I utkast til ny § 134 b i domstolloven har utvalget foreslått at det som utgangspunkt skal tas lyd- og bildeopptak av forhandlingene i rettsmøter i sivile saker og straffesaker:

«Det skal tas opptak med lyd og bilde av forhandlingene i rettsmøter. Opptak kan unnlates
  • a) utenfor hoved- og ankeforhandling,

  • b) under befaring, og

  • c) når det er umulig eller i vesentlig grad vanskeliggjort på grunn av teknisk svikt eller andre ekstraordinære forhold.

Den som skal forklare seg, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
Opptak inngår som en del av rettsboken.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om opptak etter denne bestemmelsen.»

Etter forslaget skal det tas opptak av forhandlingene i sivile saker og straffesaker i sin helhet. Forslaget medfører behov for tilpasninger i tvisteloven, men utvalget har ikke foreslått konkrete endringer.

Det foreslåtte unntaket om at opptak kan unnlates dersom det er «umulig eller i vesentlig grad vanskeliggjort på grunn av teknisk svikt eller andre ekstraordinære forhold», tar ikke sikte på den situasjon at utstyr mangler, i motsetning til tvisteloven § 13-7 annet ledd bokstav b. Unntakene er uttømmende, og bokstav c skal fortolkes strengt, se utredningen kapittel 31 side 684.

Dersom det i straffesaker ikke tas opptak etter § 134 b, skal forklaringene nedtegnes, jf. utkast til ny § 134 c i domstolloven første ledd annet punktum.

3.5 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget mener det bør tas lyd- og bildeopptak under hoved- og ankeforhandlinger.

Følgende høringsinstanser støtter forslaget:

Bergen tingrett, Borgarting lagmannsrett, Den norske Dommerforening, Domstoladministrasjonen, Eidsivating lagmannsrett, Finans Norge, Frostating lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Hordaland statsadvokatembeter, Hørselshemmedes landsforbund, Jussbuss, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Nordland statsadvokatembeter, Nord-Troms tingrett, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Oslo statsadvokatembeter, Politidirektoratet, PST, Rettspolitisk forening, Rogaland statsadvokatembeter, Statsadvokatenes forening, Trøndelag statsadvokatembeter, Vestfold og Telemark statsadvokatembeter og ØKOKRIM.

Riksadvokaten, Rogaland statsadvokatembeter og Statsadvokatenes forening mener forslagene om lyd- og bildeopptak i retten bør skilles ut til særskilt oppfølging.

Flere av høringsinstansene fremhever at det er behov for sikker dokumentasjon av forklaringer avgitt for retten. De viser blant annet til at hensynet til sakens opplysning tilsier at bevis bør sikres så tidlig som mulig, og at tiltaltes mulighet til å tilpasse forklaringen mellom instansene beroende på utfallet av behandlingen i første instans, bør reduseres.

Nordland statsadvokatembeter støtter forslaget om at det som hovedregel skal tas opptak av forhandlingene, men mener det bør vurderes om det er nødvendig å ta opptak i alle saker:

«Vi reiser imidlertid spørsmål ved om det er nødvendig med lyd- og bildeopptak av ankeforhandling ved begrensede anker, f. eks. ved en ren lovanvendelsesanke, hvor verken tiltalte eller vitner møter for ankeinstansen.»

Politidirektoratet er i tvil om lyd- og bildeopptak bør være pålagt i enhver sammenheng utenfor hoved- og ankeforhandling, men mener at i det minste fengslingsmøter som hovedregel bør tas opp.

Høringsinstansene er generelt opptatt av at opptakene må ha høy kvalitet. Nord-Troms tingrett, som er en av prøvedomstolene i «Opptak i retten», har uttalt at opptakene har tilstrekkelig lyd- og bildekvalitet til at de kan «være et fullverdig alternativ til muntlige forklaringer for den dømmende rett».

Flere av høringsinstansene har også uttalt seg om de administrative sidene av utvalgets forslag. Statsadvokatenes forening mener rettens leder bør styre opptakene. Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett antar at forslaget utløser behov for teknisk og administrativ støtte, og Norsk tjenestemannslag (NTL) bemerker at de tekniske løsningene må være brukervennlige.

Bergen tingrett mener den som skal forklare seg, bør varsles i innkallingsbrevet, og at det bør skiltes om opptak ved rettssalene.

Enkelte høringsinstanser er kritiske til utvalgets forslag om at forklaringer i straffesaker skal nedtegnes dersom det ikke tas opptak. Borgarting lagmannsrett og Den norske Dommerforening fraråder en ordning hvor forklaringene må protokolleres dersom det ikke tas opptak, fordi en slik ordning antas å bli svært tid- og ressurskrevende.

Domstoladministrasjonen mener det er behov for nærmere regler blant annet om arkivering og innsyn i opptakene.

3.6 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget og høringsinstansene i at det bør innføres en regel om at det skal tas opptak av forklaringer avgitt under rettsmøter også i straffesaker.

Slik departementet har fremhevet tidligere, gjør de prinsipielle argumenter som talte for at det skulle innføres en ordning med opptak under rettsmøter i sivile saker seg gjeldende med minst like stor kraft i straffesaker. For en oversikt over argumentene som talte for ordningen i sivile saker vises det til Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) punkt 19.6.1.4 side 236–237. Departementet vil særlig fremheve at opptak sikrer presis dokumentasjon om hvordan rettsmøtene foregikk, og at en slik form for notoritet har en selvstendig verdi for de involvertes rettssikkerhet. Det antas at opptak vil skjerpe aktørene i saken og motvirke uønsket prosessatferd. En visshet om at opptak kan bli brukt imot en, antas også å motvirke falske og tilpassede forklaringer. Det vises for øvrig til Straffeprosessutvalgets vurderinger, som departementet i det vesentlige kan slutte seg til.

Som nevnt har bare en mindre andel domstoler utstyr til å foreta lyd- og bildeopptak under rettsmøter. Flere domstoler har utstyr for lydopptak. Departementet mener det bør foretas opptak der det er mulig, og ser ingen overbevisende grunn til å avvente innføringen av en regel om opptak i straffesaker inntil nødvendig utstyr er på plass i alle domstoler.

På denne bakgrunn foreslår departementet at straffeprosessloven § 23 endres etter mønster av tvisteloven § 13-7. Fortrinnsvis bør det tas lyd- og bildeopptak. Dersom retten ikke har slikt utstyr, men har utstyr for lydopptak, skal det i stedet tas lydopptak av forklaringene. Derfor foreslår departementet at det skal tas «opptak», snarere enn «opptak med lyd og bilde», slik utvalget har foreslått. Dokumentasjon i form av lydopptak er bedre enn ingen dokumentasjon, men et lydopptak bør etter departementets syn ikke kunne spilles av for å tre i stedet for direkte forklaringer for retten i større utstrekning enn etter gjeldende rett, se punkt 4.1. Det vises til at lydopptakene ikke på samme måte som lyd- og bildeopptak fanger opp kroppsspråk og andre forhold som kan kaste lys over forklaringene og sørge for en fullverdig gjengivelse av dem.

Departementet mener det fortsatt er behov for en unntakshjemmel som svarer til tvisteloven § 13-7 annet ledd bokstav b. Dersom retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, kan dermed opptak unnlates også i straffesaker.

For ordens skyld foreslår departementet å presisere i tvisteloven § 13-7 og straffeprosessloven § 23 at retten kan beslutte at det skal tas opptak også av andre deler av forhandlingene enn forklaringene. Dette er ikke en endring i forhold til gjeldende rett, se Schei mfl.: Tvisteloven kommentarutgave bind II (2. utgave, 2013) side 476. Det er etter forslaget opp til rettens skjønn å vurdere om det skal tas opptak av andre deler av hoved- og ankeforhandlingen enn forklaringene eller i andre rettsmøter. Retten kan for eksempel komme til at det bør tas opptak av andre deler av forhandlingene enn forklaringene i saker av stor betydning eller dersom det av andre grunner er av særlig interesse for ettertiden å dokumentere disse delene av forhandlingene. Rettens beslutning kan ikke påankes.

Departementet ønsker i denne omgang ikke å følge opp Straffeprosessutvalgets forslag om at forklaringer skal nedtegnes dersom det ikke tas opptak. Avgjørende for departementets syn har vært at nedtegning i stor grad vil legge bånd på domstolenes ressurser, og at en plikt til nedtegning heller ikke følger av tvisteloven. Det vises til departementets vurdering av samme spørsmål for sivile saker, se Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) punkt 19.6.2.3 side 238. Etter departementets syn ivaretas behovet for dokumentasjon når det ikke tas opptak gjennom adgangen retten har til å føre forklaringer inn i rettsboken etter tvisteloven § 13-8 og straffeprosessloven § 21. Departementet utelukker likevel ikke at spørsmålet vil bli vurdert annerledes i forbindelse med oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets forslag eller når rettssalene etter hvert utstyres slik at hovedregelen i praksis blir at det tas opptak.

Den som får forklaringen sin tatt opp, skal etter forslaget varsles om opptaket. Dette følger allerede av tvisteloven § 13-7 tredje ledd og den gjeldende forskriften om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak § 2.

Det foreslås i tillegg hjemler i tvisteloven og straffeprosessloven til å gi nærmere regler om opptak og avspilling av opptak i forskrift. Det bør fastsettes en felles forskrift med nærmere regler om lagring og innsyn i opptakene, se nærmere i punkt 4.6, 6.1.4 og 6.2.4.

Til forsiden