1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Universitets- og høyskoleloven er felles for statlige universiteter og høyskoler, samt private høyskoler som tilbyr utdanningstilbud som er akkreditert etter loven, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering som høyskole eller vitenskapelig høyskole.

Regjeringen har satt i gang en rekke reformer for å gi borgerne bedre tjenester og effektivisere det offentlige Norge. Som ledd i dette gjennomføres det en omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet. I den forbindelse ønsker departementet å overføre oppgaver og ansvar til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det foreslås derfor i kapittel 3 en endring som tydeliggjør NOKUTs todelte oppgaveportefølje med oppgaver NOKUT ikke kan gis pålegg eller instruks om, samt ordinære forvaltningsoppgaver. Lovforslaget skal legge til rette for overføring av oppgaver fra departementet samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et tydelig vern gjennom loven.

I kapittel 4 foreslås det flere endringer som omhandler eksamen og klage på eksamen. Det foreslås at det skal utarbeides sensorveiledning til alle eksamener, noe som er en oppfølging av Meld. St. 16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen). Det foreslås videre å endre loven slik at det er utdanningsinstitusjonen, og ikke den enkelte sensor, som skal bestemme om begrunnelse for karakter skal gis muntlig eller skriftlig. Det foreslås også at hvor det er gitt en samlet karakter for skriftlig og muntlig prøve, og hvor den skriftlige delen er påklaget, må det avholdes ny muntlig prøve ved endret karakter på den skriftlige delen. Dette betyr at det ikke bare er når karakteren blir endret til det bedre, slik bestemmelsen er i dag («medhold»), at ny muntlig korrigerende eksamen må avholdes, men også der hvor studenten går ned i karakter. Det har videre vist seg at enkelte studenter etter klage over eksamenskarakteren, ved ny sensur har fått endret resultat med to karakterer eller mer. Departementet er av den oppfatning at dette er lite forutsigbart for studenten som klager. Det fremmes derfor forslag om endring i bestemmelsen om klage over karakterfastsetting ved at utdanningsinstitusjonen pålegges i slike tilfeller å foreta en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes. Til slutt i dette kapittelet foreslår departementet en lovendring som vil gi en student individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter ved klage på gruppeeksamen får kun virkning for den eller de som har klaget.

Det ble i Kvalitetsmeldingen også lagt frem forslag om at universitetene og høyskolene selv bør kunne stille andre «utfyllende spesielle opptakskrav» til enkeltstudier, enn de som følger av dagens universitets- og høyskolelov med tilhørende forskrift om opptak til høgre utdanning (opptaksforskriften). Bakgrunnen for forslaget er blant annet en høy andel som stryker i sentrale emner, og en oppfatning om at generell studiekompetanse for enkelte studier ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre enkelte studier. For at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier, foreslår departementet i kapittel 5 en endring i loven som åpner for denne muligheten når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

Kapittel 6 omhandler et forslag om å endre loven slik at det ikke bare er ved dom, men også ved vedtatt forelegg for de overtredelsene som kan fremkomme av en politiattest, at det skal være grunnlag for utestengning fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Hensynene som ligger bak kravet til politiattest gjør seg gjeldende uavhengig av om en straffesak er avgjort ved dom eller ved vedtatt forelegg.

EU får i mai 2018 en ny forordning, 2016/679, om behandling av personopplysninger (personvernforordningen). Forordningen erstatter og opphever EUs gjeldende personverndirektiv 95/46, som i dag er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i personopplysningsloven fra 2000. Personvernforordningen styrker de registrertes rettigheter og det er lagt til grunn at dette også får innvirkning på universitets- og høyskolesektoren. For å imøtekomme nye krav om et supplerende rettsgrunnlag i nasjonal rett ved behandling av personopplysninger, foreslår Kunnskapsdepartementet noen nye bestemmelser i loven. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7.

Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) trådte i kraft 1. juli 2017 og som følge av dette er det nødvendig å foreta enkelte endringer i universitets- og høyskoleloven. Det foreslås at vikarer for arbeidstakere som har permisjon fordi vedkommende er valgt til, eller åremålsansatt som, leder fratrer uten oppsigelse selv om ansettelsestiden overstiger tre år. Før fratreden må arbeidsgiver vurdere om det kan tilbys annen passende stilling ved utdanningsinstitusjonen, og vikar med mer enn tre års ansettelsestid får også fortrinnsrett til annen stilling i staten. Det blir også foreslått enkelte justeringer i bestemmelsene om hvor lenge arbeidstakere kan være ansatt på kvalifiseringsvilkår. Det vises til kapittel 8 for nærmere omtale av forslagene.

I kapittel 9 omtales forslag om noen mindre språklige og tekniske endringer i universitets- og høyskoleloven, blant annet som følge av Språkrådets tilbakemeldinger om klart lovspråk.

Som ledd i regjeringens arbeid med å forenkle og effektivisere det offentlige Norge, har regjeringen besluttet å starte et arbeid med en helhetlig gjennomgang og revisjon av regelverket som gjelder for universiteter og høyskoler. Det er lagt opp til at dette arbeidet gjennomføres i to faser. Først gjennomføres det en innspillrunde og kartlegging av hvordan regelverket i dag virker og oppleves av de som regelverket retter seg mot. På bakgrunn av kartleggingen vil regjeringen fastsette mandat og sammensetning av et utvalg som skal gjennomgå regelverket og utrede forslag til endringer. Det tas sikte på at et lovutvalg blir oppnevnt i første halvdel av 2018.