3 NOKUTs myndighet og oppgaver

3.1 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 2-1 beskriver NOKUT som et «faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan». Forarbeidene viser til at NOKUT er underlagt departementets alminnelige styringsmyndighet i økonomiske og administrative forhold, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003 – 2004) punkt 4.1.1.

I punkt 3.2.3 nedenfor gis det en nærmere redegjørelse for NOKUTs virksomhet i dag, bakgrunnen for etableringen av NOKUT og mer om gjeldende rett.

3.1.1 Forvaltningsorganer

Forvaltningsloven § 1 definerer forvaltningsorgan som et «organ for stat eller kommune». Statlige forvaltningsorganer er en del av staten, og er omfattet av regelverket som gjelder for statsforvaltningen for øvrig. Forvaltningsorganer er underlagt styrings- og instruksjonsretten til overordnet forvaltningsorgan.

Alminnelig styring av et forvaltningsorgan skjer i henhold til statens økonomireglement, bestemmelser om økonomistyring i staten, gjennom fastsettelse av mål- og resultatkrav, budsjettvedtak og tildelingsbrev med mer. Departementet er det overordnede organet til virksomheten, og kan delegere oppgaver og myndighet til underordnet virksomhet i tråd med alminnelige prinsipper for delegasjon. Utgangspunktet er at oppgaver kan delegeres dersom det er forsvarlig, og dersom ikke delegasjon og instruksjon er avskåret gjennom lov. Det er antatt at man kan delegere oppgaver og myndighet så langt det er behov for og instruksjonsretten er i behold.

Som et styringsvirkemiddel, kan både en virksomhet, enkeltoppgaver og eventuelt styrets oppgaver og ansvar, reguleres nærmere i lov og forskrift. Også saksbehandlingsregler for virksomhetens oppgaver kan lov- eller forskriftsfestes dersom det er behov for å fastsette særlige ordninger for enkeltoppgaver, ut over det som følger av forvaltningsloven.

3.1.2 Internasjonale krav om uavhengighet

I 2016 ble det i forskrift fastsatt at NOKUT skal sørge for at virksomheten er i henhold til internasjonale regler, standarder og praksis, jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 1-5 første ledd. Departementet legger derfor stor vekt på at NOKUTs oppgaver knyttet til faglig tilsyn, akkreditering og evaluering av høyere utdanning, skal tilfredsstille kravene i European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Organer som NOKUT, med ansvar for å sikre og utvikle kvalitet, må oppfylle kravene i ESG for å være medlem i the European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA), og for å være registrert i The European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR). Oppfyllelse av kravene i ESG evalueres hvert femte år. Neste evaluering av NOKUT ble startet opp i 2017 og gjennomføres i 2018.

Oppfyllelse av kravene i ESG forutsetter at arbeidet med oppgavene som er omfattet av regelverket er uavhengig av departementet, utdanningsinstitusjonene og andre aktører. Hovedregelen om uavhengighet følger av ESG punkt 3.3:

«Agencies should be independent and act autonomously. They should have full responsibility for their operations and the outcomes of those operations without third party influence».

Veiledningen til ESG peker på at i vurderingen av organets uavhengighet, vil viktige hensyn være hvordan uavhengigheten er ivaretatt gjennom organisering og formalisert og dokumentert gjennom for eksempel lov eller vedtekter som fastsetter organets uavhengighet fra tredjeparter slik som høyere utdanningsinstitusjoner, myndigheter og interesseorganisasjoner. Det fremheves også som viktig at organet utøver sine oppgaver selvstendig og har selvstendig ansvar for vedtak uten påvirkning fra tredjeparter.

ESG gjelder i prinsippet kun for de oppgavene som faller inn under ESGs virkeområde, det vil si eksterne kvalitetssikrings- og utviklingsaktiviteter innenfor høyere utdanning, inkludert evalueringer. ESG er ikke til hinder for at et kvalitetssikringsorgan også kan ha andre oppgaver. Dersom et kvalitetssikringsorgan har andre oppgaver enn de som omfattes av ESG, må det være transparent hva som er organets uavhengige oppgaver, og hva som er ordinære forvaltningsoppgaver.

Kvalitetssikringsorganene i Europa er svært ulike både med hensyn til størrelse og organisering, og det finnes følgelig ikke noe fasitsvar på hvordan man fastslår uavhengighet. Det avhenger av forvaltningstradisjon og forvaltningspraksis i de enkelte land. Det er vanlig at organisatorisk uavhengighet sikres gjennom en kombinasjon av lovgivning eller annen type regulering, og styringsform. Den vanlige styringsformen er at organene ledes av et styre som sikrer distanse til overordnet myndighet, men det finnes unntak.

NOKUT er ett av få organer som har en portefølje som favner vesentlig videre enn kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av høyere utdanning. Andre kvalitetssikringsorganer med en lignende portefølje som NOKUT, finnes i Irland, Litauen og Kroatia. I disse landene er kvalitetssikringsorganene, i likhet med NOKUT, både nasjonale kvalitetssikringsorganer og nasjonale kontorer for godkjenning av og informasjon om utenlandsk utdanning og kompetanse. Som NOKUT har de også et styre som øverste beslutningsmyndighet og uavhengighet regulert i lovs form. Et annet eksempel på et kvalitetssikringsorgan med bred oppgaveportefølje er det svenske Universitetskanslerämbetet (UKÄ). UKÄ har både faglige og juridiske tilsynsoppgaver og et bredt ansvar for å forvalte kunnskapsgrunnlaget om høyere utdanning i Sverige. UKÄ har ikke styre, men en generaldirektør som øverste beslutningsmyndighet. I Sverige er det en annen forvaltningstradisjon enn i Norge. I den svenske grunnloven er en minister avskåret fra å instruere underliggende forvaltningsorganer i behandlingen av enkeltsaker.

3.2 Høringsforslaget

3.2.1 Omorganiseringen av kunnskapsforvaltningen

Regjeringen har satt i gang en rekke reformer for å gi bedre tjenester ved å avbyråkratisere og effektivisere det offentlige Norge. Som ledd i dette gjennomføres det en omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet. Som nevnt innledningsvis i kapittel 1 ønsker departementet i den forbindelse å overføre oppgaver og ansvar til NOKUT. Dette er oppgaver som i dag gjøres av departementet, men som vil ha faglige synergier med NOKUTs eksisterende oppgaveportefølje og dermed styrke NOKUTs virksomhet, kunnskapsgrunnlag og evne til å sikre, utvikle og dokumentere kvalitet i utdanningen.

En forutsetning for at departementet skal kunne delegere flere forvaltningsoppgaver til NOKUT er at statsråden i Kunnskapsdepartementet kan ivareta sitt konstitusjonelle ansvar for disse oppgavene gjennom mulighet for styring. På bakgrunn av dette viste departementet i høringsnotatet til at bestemmelsen om NOKUT i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 2-1 må justeres. Departementet viste til at dette må gjøres på en måte som ikke rokker ved NOKUTs uavhengighet i de lovpålagte oppgavene med akkreditering, evaluering og tilsyn med norske utdanninger og institusjoner samt generell godkjenning av utenlandsk utdanning, jf. uhl. §§ 2-1 tredje og fjerde ledd og 3-4.

Departementet la derfor i høringsnotatet vekt på å tydeliggjøre at NOKUT har en todelt oppgaveportefølje med både oppgaver NOKUT ikke kan gis pålegg eller instruks om, samt ordinære forvaltningsoppgaver. Departementet viste til at dette skal legge til rette for overføring av oppgaver fra departementet, samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et sterkt og tydelig vern gjennom loven.

3.2.2 Statsrådens konstitusjonelle ansvar for forvaltningsoppgaver

Statsråden i Kunnskapsdepartementet vil være konstitusjonelt ansvarlig for ordinære forvaltningsoppgaver også etter at de er overført til NOKUT, og må kunne ivareta dette ansvaret.

I dag følger det av uhl. § 2-1 at NOKUT er et faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan. Bestemmelsens forarbeider viser til at NOKUT er underlagt departementets alminnelige styringsmyndighet i økonomiske og administrative forhold, men understreker at departementet ikke kan gi NOKUT pålegg om den faglige virksomheten utover det som er hjemlet i lov eller forskrift, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003 – 2004).

Departementet viste i høringsnotatet til at dette gir en uklar beskrivelse av de områder der NOKUT, som et statlig forvaltningsorgan, er omfattet av departementets alminnelige styringsmyndighet, og på hvilke områder NOKUT er formelt og reelt uavhengig. For å klargjøre dette må bestemmelsen om NOKUT i uhl. § 2-1 justeres.

3.2.3 NOKUT

Om NOKUT

NOKUT ble opprettet 1. januar 2003. Dette var del av oppfølgingen av NOU 2000: 14 Frihet med ansvar – Om høgre utdanning og forskning i Norge, der et utvalg forslo at det skulle etableres et uavhengig fagorgan med hovedoppgave å evaluere utdanninger og institusjoner innenfor høyere utdanning. I tillegg skulle organet foreta akkrediteringer av utdanninger og høyere utdanningsinstitusjoner. Utvalget foreslo også at organet skulle ha oppgaver knyttet til godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

Ved opprettelsen ble det slått fast at NOKUT «treffer sine avgjørelser uavhengig av både departementet og utdanningsinstitusjoner», jf. Ot.prp. nr. 40 (2001 – 2002) punkt 12.1.3. Det ble lagt til grunn at organet ikke kunne instrueres av departementet ut over det som fastsettes i lov eller forskrift. Proposisjonen viser videre til at departementet kan fastsette at det skal foretas bestemte evalueringer når dette er ønskelig av utdanningspolitiske grunner, men at departementet ikke kan gi instrukser om de faglige elementene i bestilte evalueringer.

Uhl. § 2-1 beskriver i dag NOKUT som et «faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan». Forarbeidene til loven viser til at NOKUT er underlagt departementets alminnelige styringsmyndighet i økonomiske og administrative forhold, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003 – 2004) punkt 4.1.1.

Ved opprettelsen hadde NOKUT hovedsakelig oppgaver innen akkreditering av institusjoner og studietilbud, revidering av akkreditering, evaluering av institusjonenes systemer for kvalitetssikring samt godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Senere har NOKUT fått tilsvarende ansvar og oppgaver for fagskoleutdanning.

Uhl. § 2-1 ble endret i 2009 i etterkant av en internasjonal evaluering av NOKUTs rolle i det norske utdanningssystemet, jf. Ot.prp. nr. 71 (2008 – 2009). NOKUTs tilsynsrolle og ansvar ble presisert, og det ble understreket at NOKUT også kunne benytte seg av andre, mindre inngripende virkemidler enn full revidering av akkreditering i sitt tilsynsoppdrag. Ved denne lovendringen ble også NOKUTs ansvar for å bidra til kvalitetsutviklingen ved institusjonene tydeliggjort. NOKUT har over tid også fått oppgaver som bærer mer preg av forvaltningsoppgaver, f.eks. å gjennomføre nasjonale deleksamener.

Som følge av at mandatet og oppgaveporteføljen gjennom årene har blitt utvidet, har NOKUT bygd opp en betydelig analysefunksjon og bred kompetanse knyttet både til norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, og til utenlandsk utdanning og kvalifikasjoner. NOKUT er sammen med Norges forskningsråd en sentral rådgiver for regjeringen og departementene i utdannings- og forskningspolitiske spørsmål. I egenskap av å være forvaltningsorgan, har NOKUT som følge av utviklingen også gradvis fått flere forvaltningsoppgaver, som står i sammenheng med og understøtter den øvrige virksomheten, jf. bl.a. Ot.prp. nr. 71 (2008 – 2009). NOKUT fremstår i dag som et forvaltningsorgan med bred og solid kompetanse. Det er derfor viktig for departementet at NOKUT fortsetter å være en sentral aktør, også i en omorganisert kunnskapsforvaltning med større og færre aktører.

Krav til uavhengighet

NOKUTs faglige uavhengighet har vært hjemlet i lov helt fra NOKUT ble opprettet i 2003. Den faglige uavhengigheten ble tatt inn i den tidligere universitetsloven i 2002, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001 – 2002), og videreført i universitets- og høyskoleloven fra 2005. Ved høringen av forslagene i Ot.prp. nr. 40 (2001 – 2002) understreket flere av høringsinstansene viktigheten av at NOKUT måtte bli reelt uavhengig. Når universiteter og høyskoler fikk større faglige fullmakter i lovverket, var etableringen av det faglig uavhengige NOKUT viktig for å balansere forholdet mellom de autonome utdanningsinstitusjonene på den ene siden og departementet som overordnet myndighet på den andre. Det er viktig for legitimiteten til NOKUTs beslutninger og råd at verken departementet eller andre griper inn i NOKUTs vurderinger.

At faglig tilsyn og akkreditering av høyere utdanning skal være uavhengig, og operere på fritt grunnlag uten innblanding fra tredjepart, har senere også blitt et internasjonalt krav. Disse kravene er uttrykt i European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Norge har gjennom Bolognaprosessen vært en pådriver for harmonisering og utvikling av felles retningslinjer for høyere utdanning i Europa. Det er derfor viktig at NOKUTs virksomhet skal tilfredsstille kravene i ESG. Tydeliggjøringen av at NOKUT også skal kunne ha ordinære forvaltningsoppgaver underlagt alminnelig styringsmyndighet fra departementet, må derfor ta hensyn til ESG.

3.3 Høringsinstansenes uttalelser

Akademikerne, Forskerforbundet, Handelshøyskolen BI, Helse Vest RHF, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høyskolen Kristiania, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Nettverk for private høyskoler, NLA høgskolen, Nord universitet, Norsk studentorganisasjon, Unio, Universitetet i Oslo og Universitets- og høgskolerådet støtter forslaget. Flere av høringsinstansene som støtter forslaget peker på viktigheten av at reguleringen av de uavhengige oppgavene gjennomføres slik at NOKUT godkjennes etter ESG.

Høyskolen Kristiania viser til forslaget om å delegere tilsynet med høyskolers og fagskolers bruk av økonomisk tilskudd fra staten til NOKUT.

«NOKUTs opprinnelige oppgaver har vært tilsyn av høyskoler og fagskolers faglige tilbud, uavhengig av økonomisk situasjon. I denne rollen har NOKUT vært faglig uavhengig. Med forslaget om at NOKUT i tillegg til å føre tilsyn med faglige tilbud også skal ha tilsyn med bruk av økonomisk statsstøtte er det uklart for Høyskolen Kristiania hvorvidt den faglige uavhengigheten forblir uberørt. Videre fremkommer det i høringsbrevet at de forslåtte oppgavene er direkte underlagt statsråden. Høyskolen Kristiania stiller spørsmål hvordan de foreslåtte oppgavene, samt den direkte forbindelsen til statsråden vil påvirke NOKUTs faglige uavhengighet. Hvor mye hensyn skal tilsyn med faglige forhold måtte ta til blant annet økonomiske forhold? Dette grensesnittet er noe vi mener bør adresseres ytterligere.

Likevel ser Høyskolen Kristiania at en forankring av forvaltningsoppgaver innen høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet hos et allerede etablert organ som formålstjenlig. Dette forhindrer en økning i unødig byråkrati. Så fremt grensesnittene mellom de nye forvaltningsoppgaver, som for eksempel økonomisk tilsyn, og de tradisjonelle oppgavene underlagt NOKUT tydeliggjøres bør forvaltningsorganet kunne organisere seg rundt de forslåtte endringene. Det er viktig for oss at Kunnskapsdepartementet balanserer omfanget delegering av forvaltningsoppgaver opp imot den faglige uavhengigheten til NOKUT.»

Høyskolen skriver også at høringsbrevet tolkes slik at Kunnskapsdepartementet fremdeles vil være økonomisk ansvarlig for offentlige institusjoner og private institusjoner med statsstøtte. «Høyskolen Kristiania mener at det kan være uheldig om departementet mister sitt innblikk i de økonomiske forholdene for private institusjoner som mottar statsstøtte.»

Handelshøyskolen BI (BI) skriver at det er viktig at NOKUT beholder sin autonomi med hensyn til akkreditering av institusjoner og studietilbud, evaluering av kvalitetssikring, godkjenning av utenlandsk utdanning, samt tilsvarende ansvar og oppgaver for fagskoleutdanning. «Vi vil også peke på at det nasjonale akkrediteringsorganets uavhengighet er en betingelse for å kunne delta i det europeiske samarbeidet på dette feltet.»

BI viser også til at:

«I merknadene til forslaget om endringer av Universitets- og høyskoleloven § 2-1 er NOKUTs uavhengighet i forhold til oppgavene listet under 3. og 4. ledd presisert, men ikke 2. ledd. Vi er derfor bekymret for at det kan sås tvil om uavhengigheten når det gjelder NOKUTs virksomhet med å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning m.m. som omtalt i 2. ledd. Bl anbefaler at det i merknadene til loven presiseres at NOKUTs uavhengighet også omfatter oppgavene listet under 2. ledd.»

Universitetet i Oslo mener det er positivt at departementet klargjør sin egen oppgaveportefølje. Videre peker universitetet på at det er viktig at endringene ikke fører til uklarhet om roller, og at det ut ifra den foreslåtte lovteksten er vanskelig å se konkret hvilke oppgaver departementet vil overføre til NOKUT.

Norsk studentorganisasjon (NSO) støtter forslaget. NSO mener det er positivt å tydeliggjøre NOKUT sin rolle som forvaltningsorgan, og understreker viktigheten av at politisk styring av NOKUT skjer uten å komme i konflikt med NOKUTs uavhengige stilling som tilsynsorgan.

Forskerforbundet mener blant annet at:

«[…] NOKUT skal spille en viktig rolle for kvalitetsutviklingen i norsk høyere utdanning og at det er helt vesentlig å ivareta tillit og legitimitet tilknyttet akkrediterings- og tilsynsvirksomheten. Det forutsetter at NOKUTs rolle som faglig uavhengig organ er udiskutabel. Forskerforbundet bifaller at Kunnskapsdepartementet understreker betydningen av den faglige uavhengigheten i høringen.»

Videre viser Forskerforbundet bl.a. til at NOKUT gjennom sitt tilsynsarbeid må ivareta behovet for variasjon i høyere utdanning og gi rom for ulikhet i hva som kjennetegner kvalitet.

Universitets- og høgskolerådet viser blant annet til at:

«Teksten i §2-1, 3.og 4. ledd er ikke endret. Endringen i 1. ledd gjør imidlertid at paragrafen fremstår som noe uklar. Når NOKUT både skal ha oppgaver som statlig forvaltningsorgan og samtidig være uavhengig i tilsyns- og kvalitetsutviklingsarbeidet, bør dette fremkomme tydeligere enn det gjøres i det fremlagte forslaget. Som eksempel vises det til 4. ledd, som er ett av leddene der NOKUTs uavhengige oppgaver presenteres, der det beskrives at «Departementet kan pålegge NOKUT …» De faktiske konsekvensene for UH-sektoren vil være avhengig av hvilke oppgaver Kunnskapsdepartementet velger å delegere til NOKUT.»

NOKUT mener at lovforslaget legger godt til rette for overføring av relevante oppgaver, samtidig som NOKUT fortsatt sikres full faglig uavhengighet i lovpålagte oppgaver med akkreditering og tilsyn med norsk utdanning og godkjenning av utenlandsk utdanning. NOKUT vurderer at:

«[O]verføring av noen flere oppgaver knyttet til faglig regelverk og analyse vil styrke NOKUT som myndighets- og fagorgan med en tydelig profil knyttet til hhv. i) regelverk, godkjenning og tilsyn, og ii) dokumentasjon, analyse og informasjon om kvalitetstilstanden i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det er særlig i skjæringsfeltet mellom disse to oppgavetypene at NOKUT gjennom årene har bygd opp kompetanse og har sin styrke som bidragsyter til å utvikle kvaliteten i sektorene.»

NOKUT skriver videre at:

«NOKUT oppfatter at departementet er opptatt av å hegne om NOKUTs uavhengighet, og at man i den forbindelse har gjort en grundig vurdering av lovforslaget opp mot de europeiske kravene om faglig uavhengighet for kvalitetssikringsorganer (ESG). […] Det er videre positivt at departementet er opptatt av faglig uavhengighet både i de oppgaver hvor det europeiske regelverket krever det, og i ordinære forvaltningsoppgaver hvor departementet har alminnelig instruksjonsrett. Her slår departementet fast at det ikke skal påvirke NOKUTs arbeidsmetoder, vurderinger og konklusjoner, og at det skal være åpenhet om NOKUTs råd, konklusjoner og vedtak.»

For øvrig peker NOKUT på betydningen av at nye forvaltningsoppgaver som legges til NOKUT, kommer med tilstrekkelig finansiering.

3.4 Departementets vurdering

Som ledd i omorganiseringen av kunnskapsforvaltningen, mener departementet som nevnt at det er hensiktsmessig å kunne overføre ansvar for flere forvaltningsoppgaver til NOKUT. NOKUT har selv pekt på at dette kan være formålstjenlig for oppgaver hvor det i dag er overlapp mellom departementets og NOKUTs aktivitet. Eksempler på områder der det vil være aktuelt å delegere mer ansvar til NOKUT er regelverksforvaltning og tilsyn, utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag og koordineringsoppgaver for eksempel ved utarbeidelse av nasjonale strategier og handlingsplaner.

Statsråden i Kunnskapsdepartementet vil være konstitusjonelt ansvarlig for ordinære forvaltningsoppgaver også etter at de er overført til NOKUT, og må kunne ivareta dette ansvaret gjennom en ubrutt styringslinje. Dagens lovformulering om at NOKUT er et faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan vil i en slik sammenheng gi uklarhet om hvilke deler av NOKUTs virksomhet som er omfattet av styringslinjen. Departementet mener derfor at loven bør endres slik at det tydeligere kommer frem hvilke deler av NOKUTs virksomhet som er omfattet av departementets styringsmyndighet og konstitusjonelle ansvar, og hvilke deler som ikke er omfattet av dette ansvaret.

Et eksempel på en oppgave som det kan være aktuelt å overføre til NOKUT, er tilsyn med private høyskolers og fagskolers bruk av økonomiske tilskudd fra staten. Som Høyskolen Kristiania peker på, skal dette ikke gi staten dårligere innblikk i de økonomiske forholdene for private institusjoner, snarere tvert imot. Departementet legger til grunn at ny organisering og nytt regelverk for bruk av og tilsyn med tilskudd vil gi departementet bedre oversikt og beslutningsgrunnlag. For denne typen tilsyn må departementet, i motsetning til det som er tilfelle med NOKUTs faglige tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid og akkrediteringer, ha mulighet til å pålegge NOKUT å initiere aktivitet. Departementet understreker at det er muligheten til initiering av, og prioritering mellom, ulike forvaltningsoppdrag som er viktig å få tydeligere reflektert i regelverket. Departementet ønsker ikke å påvirke NOKUTs arbeidsmetoder, vurderinger, konklusjoner og vedtak. Departementet legger opp til at forvaltningsoppdrag skal gis gjennom tildelings- eller oppdragsbrev eller på annen egnet måte, og at det skal være åpenhet om hvilke oppgaver som legges til NOKUT, og hva som er NOKUTs råd, konklusjoner og vedtak. NOKUT har ansvar for å gjennomføre slike oppgaver i samsvar med tildelingsbrev og andre føringer.

Forslaget til endring i uhl. § 2-1 første ledd vil synliggjøre departementets adgang til å gi NOKUT forvaltningsoppgaver uten tap av nødvendig styringsmyndighet, samtidig som NOKUTs uavhengighet på nødvendige områder videreføres. Forslaget tydeliggjør at NOKUT har en todelt oppgaveportefølje med både ordinære forvaltningsoppgaver og oppgaver som ligger utenfor departementets instruksjonsmyndighet og ansvar.

For departementet er det helt sentralt at det ikke skal herske tvil om NOKUTs uavhengighet i de lovpålagte oppgavene akkreditering, evaluering og faglig tilsyn med norske utdanninger og institusjoner, samt behandlingen av enkeltsaker om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Uavhengigheten innebærer at departementet verken kan påvirke NOKUTs igangsetting eller gjennomføring av, eller konklusjoner og vedtak i, disse sakene. Uavhengigheten omfatter også NOKUTs faglige og fagpolitiske rådgivning på feltet. Departementet mener at den justerte bestemmelsen fortsatt vil sikre at sektoren og samfunnet generelt kan ha tillit til at NOKUT er uavhengig i utførelsen av oppgaver som omtales i uhl. § 2-1 tredje og fjerde ledd. Handelshøyskolen BI viser til at departementets forslag ikke innebærer at § 2-1 annet ledd nevnes som oppgaver der NOKUT er faglig uavhengig. Departementet viser i den sammenheng til at § 2-1 annet ledd er en angivelse av NOKUTs formål, og at oppgavene er nevnt i § 2-1 tredje og fjerde ledd.

Som også flere av høringsinstansene peker på, mener departementet det er helt sentralt at NOKUTs virksomhet også etter endringene er i samsvar med European Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). Departementet har vurdert den foreslåtte lovjusteringen opp mot kravene og retningslinjene i ESG. I denne sammenheng er det i tillegg til videreføringen av NOKUTs uavhengighet i alle oppgaver som omfattes av ESG, et poeng at NOKUT fortsatt vil ha et styre med det overordnede ansvaret for hele NOKUTs virksomhet, jf. uhl. § 2-2. Departementet mener derfor at NOKUT vil oppfylle alle krav til uavhengighet beskrevet over. I en evaluering av om NOKUT oppfyller kravene i ESG, vil man imidlertid også se på hvordan uavhengigheten virker i praksis. For å sikre at NOKUT kan opptre reelt uavhengig i sakene som fordrer dette, må departementet derfor påse at oppgaver som pålegges NOKUT, ikke svekker NOKUTs mulighet til å gjennomføre sine lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. Styring og finansiering av forvaltningsoppgavene må følgelig skje på en måte som ikke virker begrensende på NOKUTs uavhengighet i de sakene som krever dette.

Forslaget til endring i uhl. § 2-1 første ledd endrer ikke vesentlig på dagens situasjon og viderefører fullt og helt NOKUTs uavhengighet på de områdene som krever dette. Departementet har merket seg at blant annet Universitets- og høgskolerådet mener at lovteksten på noen områder kan være noe uklar, men legger til grunn at det er hensiktsmessig å gjøre minst mulig endringer.

Departementet foreslår å endre uhl. § 2-1 første ledd slik at NOKUT beskrives som et statlig forvaltningsorgan, som er faglig uavhengig i oppgavene nevnt i uhl. § 2-1 tredje og fjerde ledd. Departementet foreslår ikke endringer i bestemmelsen om styret for NOKUT, jf. uhl. § 2-2.

Det vises til lovforslaget § 2-1 første ledd.