5 Institusjonens mulighet til selv å fastsette tilleggskrav ved opptak

5.1 Gjeldende rett

Det formelle opptakskravet til høyere utdanning er generell studiekompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3-6. Det følger av denne bestemmelsens femte ledd at departementet i forskrift kan fastsette spesielle opptakskrav for visse studier og fagområder. Forskrift om opptak til høgre utdanning av 6. januar 2017 nr. 13 (opptaksforskriften) er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen og gjelder for opptak til alle grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler. Opptakskravene, herunder spesielle krav eller unntak fra krav om generell studiekompetanse og regler for rangering, fremgår av denne forskriften.

Spesielle opptakskrav er fastsatt i tilfeller der det forutsettes særlige kunnskaper eller ferdigheter for å kunne gjennomføre et studium. Spesielle opptakskrav er dermed også et virkemiddel for å sikre høyere inntakskvalitet på nye studenter. Med mindre departementet har fastsatt opptakskrav eller regler for rangering i forskrift, for eksempel i mastergradsforskriften, eller i rammeplan, har institusjonene selv myndighet til å fastsette slike krav ved opptak til høyere grad, jf. uhl. § 3-6 syvende ledd. Utdanningsinstitusjoner som ønsker å innføre spesielle opptakskrav for lavere grad må i dag søke Kunnskapsdepartementet.

Det følger av uhl. § 1-2 fjerde ledd at departementet kan, etter innstilling fra styret ved utdanningsinstitusjonen, vedta at det kan gjøres avvik fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Dette fastsettes også i opptaksforskriften. Gjeldende forsøksordninger som innebærer spesielle opptakskrav, fremkommer av opptaksforskriftens kapittel 4 hvor det er fastsatt for hvilke studier de gjelder og for hvilken tidsperiode.

5.2 Høringsforslaget

Departementet viste i høringsnotatet til at det fremgår av Meld. St. 16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen) at regjeringen vil fremme forslag om endring i universitets- og høyskoleloven slik at institusjonene selv kan stille strengere opptakskrav til enkeltstudier («utfyllende spesielle opptakskrav») enn det som fremgår av dagens universitets- og høyskolelov med tilhørende opptaksforskrift.

Departementet viste til at hvis institusjonene selv skal kunne fastsette spesielle opptakskrav, må universitets- og høyskoleloven endres for å gi institusjonene hjemmel til dette. Det forutsettes at institusjonene i slike tilfeller skal sette strengere krav enn de som gjelder nasjonalt, og at institusjonene selv fastsetter tilleggskravene i egen forskrift. Retten til selv å fastsette spesielle opptakskrav vil ikke innebære noen rett til å lempe på de nasjonale kravene. Strengere krav vil også inkludere muligheten til å sette ikke-karakterbaserte opptakskrav så lenge de kan regnes som strengere, for eksempel intervjuer for å velge ut kandidater.

Det ble i høringsnotatet vist til at departementet fortsatt skal kunne fastsette nye nasjonale opptakskrav, og at institusjonene fortsatt må søke departementet om å få gjøre unntak fra krav om generell studiekompetanse. Det ble videre vist til at det i gjeldende opptaksforskrift er fastsatt spesielle opptakskrav til enkeltutdanninger. Dersom lovforslaget blir fremmet for Stortinget og vedtas, viste departementet til at det vil bli vurdert om de gjeldende bestemmelsene om spesielle opptakskrav i opptaksforskriften kapittel 4, hvor det er fastsatt krav til enkeltutdanninger, heller bør fastsettes i lokale forskrifter av institusjonene selv.

Departementet skrev i høringsnotatet at ved å gi institusjonene mulighet til selv å fastsette utfyllende spesielle opptakskrav, vil de kunne få et riktigere rekrutteringsgrunnlag til de ulike utdanningene. Det kan også bidra til å rekruttere mer motiverte studenter. Samtidig vil det gi tydelige signaler om de faglige forutsetningene som institusjonenes selv mener at studentene må ha for å kunne gjennomføre studiet. Det kan bidra til at flere kommende studenter på et tidligere tidspunkt tar et aktivt valg når det gjelder hva de vil studere, og hvilket faglig grunnlag som kreves for studiet. Ved at studentene har større faglige forutsetninger for studiet, ligger det bedre til rette for at flere fullfører på normert tid.

På den annen side presiserte departementet at dette ville innebære at elevene i videregående opplæring allerede ved starten av dette løpet må ta stilling til hva de ønsker å gjøre senere i livet ved valg av for eksempel fellesfaget matematikk (teoretisk eller praktisk matte), og valg av programfag. Ved å overlate ansvaret for å fastsette eventuelle tilleggskrav til institusjonene vil det dessuten bli mer krevende for rådgivere og elever i videregående opplæring og andre søkere å orientere seg om opptakskravene. Det vil også innebære at rådgivere og elever i videregående opplæring må være bevisst på at opptakskravene kan skjerpes uten at det går frem av den nasjonale opptaksforskriften.

I Kvalitetsmeldingen forslås det at institusjonenes utfyllende spesielle opptakskrav må fastsettes senest to år før de settes i verk «av hensyn til fagvalgene i videregående opplæring». Karakterkrav i enkelte fag har tidligere blitt fastsatt relativt kort tid før iverksettelse, noe som har resultert i at søkere til høyere utdanning i større grad har måtte ta tilleggsfag, eller forbedre karaktergrunnlaget i enkelte fag etter at de hadde avsluttet sin videregående opplæring. Departementet skrev i høringsnotatet at det forutsettes at institusjonene forholder seg til en toårsfrist, slik at søkerne gis rimelig tid til å kvalifisere seg i henhold til nye krav. Slike krav må gjøres kjent gjennom Samordna opptak, da det er en forutsetning at opptak til grunnutdanninger fortsatt primært skal skje gjennom det samordnede opptaket. Det betyr at søkere, rådgivere og andre interesserte fortsatt skal kunne finne informasjon om opptakskrav i samme søkeportal.

I høringsnotatet var det også vist til at forslaget inkluderer en setning om at departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. Dette er ikke ment for at departementet skal overvåke institusjonene, men som en sikring for at tilnærmet like studier fortsatt skal ha tilnærmet like opptakskrav. Det ble også presisert at det forutsettes at institusjoner som vurderer å skjerpe kravene, informerer andre institusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning om slike forslag.

5.3 Høringsinstansenes uttalelser

Akademikerne, Den norske tannlegeforening, Dronning Mauds Minne – Høgskole for barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Østfold, Høyskolen Kristiania, Lovisenberg diakonale høgskoler, Nord universitet, NOKUT, Norges handelshøyskole, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk medisinstudentforening, Norsk studentorganisasjon, Norsk sykepleieforbund, Studentdemokratiet i Sørøst-Norge, Studentorganisasjonen i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og VID vitenskapelige høgskole støtter forslaget.

Høgskolen i Østfold viser til at det må lages «gode rutiner for hvordan institusjonene skal samordne sin praksis, slik at det sikres at tilnærmet like studier får tilnærmet like opptakskrav». Akademikerne peker også på «behovet for å styrke rådgivningstjenestene slik at disse kan gi kvalifiserte og oppdaterte råd.»

Universitetet i Oslo (UiO) skriver at det også er noen utfordringer knyttet til forslaget da man blant annet flytter regelverk fra nasjonalt til lokalt nivå. Da dette vil gjøre det mer uoversiktlig for søkere å orientere seg i hvilke opptakskrav som gjelder, viser UiO til at:

«Søkeportal og informasjon om opptakskravene skal finnes på Samordna opptaks nettsider, og vi vil understreke viktigheten av CERES’ rolle i informasjons- og koordineringsarbeidet. For å sikre en forsvarlig gjennomføring av opptaket, er det avgjørende at CERES har nok ressurser til å kunne ivareta denne rollen.

Vi ser også utfordringer knyttet til ressursbruk i opptaksarbeidet. Den nasjonale opptaksmodellen er bygget opp slik at de ulike institusjonene som hovedregel saksbehandler for hverandre. Hvis institusjonene selv skal fastsette strengere opptakskrav, er det nærliggende å anta at man får flere typer tilleggskrav som må behandles ved det enkelte lærersted. Dette innebærer at flere søkere må behandles ved flere lærersteder i det samme opptaket, og at opptaksarbeidet dermed blir mer ressurskrevende for institusjonene. Dersom forslaget til endring i § 3-6 femte ledd vedtas, kan dette føre til en mindre effektiv søknadsbehandling – altså en utvikling i motsatt retning av den generelle utviklingen på opptaksfeltet de siste årene.»

Norsk medisinstudentforening viser blant annet til at:

«[D]et for medisinstudiene må være like opptaksordninger for de ulike studiestedene. Vi er positive til at mer makt flyttes til studiestedene for å vedta hvilke opptakskrav som skal være gjeldende utover dagens krav, så lenge opptaket fortsatt er forutsigbart for søkerne og hovedsakelig basert på faglige kvalifikasjoner. […] Permanente endringer i opptaksordningen til medisinstudiet bør være gjeldende for alle studiesteder. Vi mener det er viktig at Kunnskapsdepartementet følger opp og sikrer at studiestedene har en koordinert opptaksordning. Vi savner mer informasjon om hvordan dette skal kunne fungere i praksis.»

Dronning Mauds Minne – Høgskole for barnehagelærerutdanning viser til at departementet bør legge opp til «en linje der slike spesielle krav er noe samkjørt mellom utdanningssteder med lik utdanning for å sikre at kravene er oversiktlig for studentene».

Den norske tannlegeforening skriver at det spesielt innenfor helsefaglige yrker er viktig å ha muligheten til så tidlig som mulig å sile ut dem som ikke egner seg for å jobbe med pasienter.

«Selv om tilleggskrav som for eksempel intervju av søkerne vil være ressurskrevende for utdanningsinstitusjonene, er det en mulig løsning som på sikt vil gi store besparelser i et samfunnsperspektiv. […] NTF vil allikevel påpeke at det er viktig at praksisen i stor grad samordnes på de ulike studiestedene slik at det ikke blir alt for store ulikheter i opptakskrav på samme studier på ulike steder.»

Selv om Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) støtter forslaget, vises det i høringsuttalelsen til at:

«Det kan være praktiske utfordringer ved å pålegge samordning mellom institusjonene når krav skal fastsettes lokalt. Fastsettelse i felles nasjonal forskrift har fram til nå bidratt til å samordne og kvalitetssikre de ulike spesielle opptakskravene, som så langt har vært begrunnet med nødvendige forutsetninger for å kunne gjennomføre et gitt studium. Lokal fastsettelse kan imidlertid også innebære at det nå vil tas andre hensyn for å innføre spesielle opptakskrav, som økt kvalitet og gjennomføring. Dette har ikke tidligere vært intensjonen bak spesielle opptakskrav.»

HiOA vil også bemerke at:

«[D]en økte fragmenteringen i opptaksregelverket vil bidra til at framtidige studenter vil få det vanskeligere med å orientere seg om hvilke krav som gjelder. Vi vil derfor stille spørsmål ved hvor tidlig det skal kunne forventes at ungdom skal kunne ta «riktige» valg om utdanning og/eller yrke. Til slutt vil flere spesielle opptakskrav også føre til en mer ressurskrevende og mindre effektiv saksbehandling av søknader om opptak.»

Universitetet i Stavanger ser fordelene med at institusjonen selv får mulighet til å fastsette tilleggskrav ved opptak, men ønsker å påpeke:

«[E]n viss bekymring for hva en slik endring kan innebære. Dersom det allerede nå, når institusjonene må søke departementet om spesielle opptakskrav, er så mange studieprogram som lyses ut med spesielle opptakskrav, frykter vi at dette bare vil øke i omfang. Det fører til at det blir mye vanskeligere for potensielle søkere å orientere seg i regelverket for de ulike studiene. Det vil være svært uheldig dersom samme studieprogram har ulike spesielle opptakskrav ved ulike institusjoner. Vi syns også det er fornuftig at en instans har et overblikk over gjeldende regler og samordner dette slik det fungerer i dag.»

NOKUT er i all hovedsak positiv til forslaget, selv om de peker på noen konsekvenser av forslaget så som at elever på videregående skole allerede i løpet av det første året må ta stilling til hvilke programfag de behøver. Det vises til at departementets forslag om en toårsfrist fra bekjentgjørelse av spesielle krav til ikrafttredelse er for kort tid for både elever og institusjoner i videregående opplæring. NOKUT foreslår at fristen bør settes til minimum 3 år. NOKUT viser også til at:

«Studentenes kompetanse ved studiestart har stor betydning for deres prestasjoner i studieforløpet. Resultater fra nasjonal deleksamen har vist at en av de sterkeste faktorene bak studentenes prestasjoner ved nasjonal deleksamen er karakterer fra videregående skole. Det er nærliggende å tro at ved å stille krav til opptak ut over generell studiekompetanse, enten gjennom krav til programfag eller krav til karakterer, kan institusjonene bidra til å senke frafallet og øke studentenes læringsutbytte ved å heve de faglige forutsetningene til studentene.»

VID vitenskapelige høgskole skriver blant annet at:

«Den foreslåtte formuleringen om at departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis, vil kunne fungere tilfredsstillende som en sikkerhetsventil mot en slik utvikling. Departementet anmodes likevel om å følge utviklingen nøye for å sikre at en slik uheldig praksis ikke utvikler seg dersom forslaget skulle bli gjeldende lov.»

Selv om Lovisenberg diakonale høgskoler støtter forslaget, uttales det i høringsinnspillet at:

«Når det gjelder studier som er styrt av nasjonal rammeplan/programplan, mener LDH at det kan være uheldig at samme studium har ulike opptakskrav på ulike studiesteder. Vi viser her til tidligere høringsuttalelse, og oppfatter at departementets intensjon om å unngå for store variasjoner mellom tilsvarende studier ved forskjellige institusjoner indikerer samme syn.»

Universitetet i Bergen skriver at:

«Det vil gi oss hjemmel for å innføre ordninger som vi allerede lenge har ønsket, så som bruk av intervju og krav til motivasjonsbrev ved opptak på utvalgte studier. Forslaget om at dette må kunngjøres minst to år før det settes i verk, framstår som fullt rimelig. Den nødvendige samordningen mellom institusjonene bør primært skje uten departementets medvirkning, men vi er enige i at departementet bør ha en uttrykkelig hjemmel til å sørge for samordning dersom det skulle være behov for det.»

Universitetet i Agder, Ceres, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Norsk tjenestemannslag har ikke konkret angitt om forslaget støttes. Universitetet i Agder skriver i sin uttalelse at det bør skilles mellom rammeplanstyrte studier/studier med nasjonale retningslinjer og øvrige studietilbud:

«Når det gjelder rammeplanstyrte studier/studier med nasjonale retningslinjer, mener universitetet at tilleggskrav utover generell studiekompetanse bør fastsettes i nasjonal opptaksforskrift for å sikre like opptakskrav ved institusjonene.

For andre grunnstudier, stiller UiA seg positiv til at institusjonene selv i egen forskrift kan fastsette tilleggskrav.»

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet viser til at:

«En overføring til institusjonene vil kunne innebære at samme type studier får ulike opptakskrav hvilket kan være uheldig for søkerne. Det vil også bli en utfordring for rådgivere i videregående skole å ha oversikt over kravene ved de ulike institusjonene. Det er også viktig at den effektiviseringsgevinsten som er oppnådd gjennom Samordna opptak ikke blir svekket. En overføring til institusjonene kan også i større grad føre til at det innføres subjektive utvelgelseskriterier som f.eks. intervju, hvilket vil utfordre søkernes rettssikkerhet.»

Ceres legger til grunn at forslaget vil føre til en økning i antall spesielle opptakskrav. Ceres viser til at de på et generelt grunnlag ønsker et enkelt og oversiktlig opptaksregelverk for det samordnede opptaket, som er enkelt å forstå for søkerne.

«CERES er bekymret for at bestemmelsen kan føre til et uoversiktlig og komplisert regelverk når det gjelder spesielle opptakskrav, siden søkerne blir nødt til å forholde seg til både den nasjonale opptaksforskriften og institusjonenes lokale forskrifter. Ordningen medfører en betydelig risiko for at søkerne ikke rekker å skaffe seg nødvendig oversikt over hvilke spesielle opptakskrav som gjelder i tide, og at de dermed ikke rekker å kvalifisere seg til de ulike studiene i tide. Et uoversiktlig og komplisert opptaksregelverk kan føre til at søkerne ikke lenger har en reell mulighet til å forutberegne deres stilling når det gjelder hvilke studier de er kvalifisert til, og dette kan svekke rettsikkerheten deres. Søkermassen består ikke bare av ressurssterke søkere, og svake søkergrupper vil ha ytterligere utfordringer med å skaffe seg oversikt i tide.»

Ceres viser også til at departementet i høringsnotatet har:

«[V]ist til at søkere, rådgivere og andre interesserte fortsatt skal kunne finne informasjon om opptakskrav for grunnutdanninger i samme portal, det vil si Samordna opptak. Per i dag inneholder nettstedet og søkerportalen til Samordna opptak kun informasjon om studier som inngår i det samordnede opptaket, og CERES forutsetter at dette blir videreført. CERES viser til at utdanningsinstitusjonene selv vil være ansvarlig for å sikre at lokalt fastsatte spesielle opptakskrav blir meldt inn til CERES v/tjenesten Samordna opptak i tide, og institusjonene må iverksette lokale rutiner for å etterleve dette. Det må være den enkelte institusjonens eget ansvar å melde inn spesielle opptakskrav til CERES for utdanninger som inngår i det samordnede opptaket.»

Ceres viser til slutt til at departementet har forslått at nye spesielle opptakskrav må kunngjøres senest to år før iverksettelse.

«CERES bemerker at det ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig at toårsfristen beregnes etter to kalenderår. CERES mener det vil være mer hensiktsmessig at varslingsfristen samsvarer med årshjulet for den nasjonale opptaksforskriften. […] CERES vil også påpeke at en toårsfrist ikke alltid vil gi søkerne rimelig mulighet til å kvalifisere seg. For eksempel vises det til elever som har valgt et videregående opplæringsløp som kun gir generell studiekompetanse. Hvis en institusjon innfører spesielle opptakskrav på et studium som opprinnelig kun stilte krav om generell studiekompetanse, vil søkerne til dette studiet ikke ha mulighet til å bytte opplæringsløp, og må i stedet bruke et ekstra skoleår på å kvalifisere seg, noe som kan oppfattes som urimelig. For å fange opp disse søkerne foreslår CERES at kunngjøringsfristen settes til tre år.»

Høgskolen i Innlandet, Høgskolen på Vestlandet, Pedagogstudentene, Studenttinget på Vestlandet og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet støtter ikke forslaget.

Høgskolen i Innlandet er enig i at det på enkelte studier er behov for å fastsette strengere tilleggskrav ved opptak.

«HINN er imidlertid ikke enig at det er en god løsning å åpne for en ordning hvor institusjonene selv kan beslutte dette uten godkjenning fra departementet. Institusjonene har allerede i dag denne muligheten på masternivå, men etter vårt syn har dagens ordning på masternivå ikke medført strengere krav, og man ser snarere at opptaket har blitt mer uoversiktlig for søkerne, samtidig som det har blitt mer ressurskrevende for institusjonene.»

Studenttinget på Vestlandet er skeptiske til at utdanningsinstitusjonene selv skal få muligheten til å fastsette tilleggskrav ved opptak.

«Vi mener først og fremst at det er generell studiekompetanse som skal være grunnlaget for å bli tatt opp til høyere utdanning, og en fravikelse fra dette ikke er ønskelig. Videre mener vi at hvis det skal spesifiseres opptakskrav utover dette, må det gjøres på nasjonalt nivå med sterke faglige vurderinger som ligger til grunn. I tillegg er det viktig å sikre at like studier har like opptakskrav ved de ulike utdanningsinstitusjonene.»

Pedagogstudentene støtter ikke at institusjonene skal ha mulighet til å fastsette egne tilleggskrav for enkelte studier som er strengere enn kravene som gjelder nasjonalt. «For profesjonsutdanninger som lærerutdanningene mener vi det er viktig at nasjonale hensyn til rekruttering veier tungt i fastsettelsen av opptakskrav. I dagens situasjon med allerede stort behov for lærere, kan strengere tilleggskrav slå svært uheldig ut.»

Høgskolen på Vestlandet viser til at:

«HVL er nøgd med den relativt oversiktlege og einsarta situasjonen som har vore i norsk høgre utdanning sidan lov- og regelverk knytt til studentopptak for uh-institusjonane vart samordna og det nasjonale samordna opptaket til grunnutdanningar vart innført på 1990-talet. Dette har gitt ein ryddig, oversiktleg og føreseieleg situasjon både for utdanningssøkjande, rådgjevarar og for oss som arbeider i sektoren. Det har også medført eit rasjonelt og effektivt studentopptak med store økonomiske innsparingar jamført med situasjonen før samordninga og etableringa av Samordna Opptak (SO).

HVL meiner det er utfordrande for sektoren dersom det vert ulike opptakskrav til like utdanningar, avhengig av kva kvar institusjon ynskjer å leggja inn som tilleggskrav til generell studiekompetanse. For studiesøkjarar og rådgjevarar i vidaregåande skule vil dette gjera studietilbodet meir uoversiktleg, og det gjer rettleiing av unge studiesøkjarar meir komplisert. Det er og usikkert kva effekt slike tilleggskrav vil kunne gje når det allereie er konkurranse om mange av studieplassane.»

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) skriver at selv om UiT er kjent med at det pågår diskusjon om å innføre skjerpede opptakskrav i flere fagmiljøer, så støttes likevel ikke forslaget.

«Spesielle opptakskrav bør fastsettes nasjonalt, som i dag. Departementet viser i høringsnotatet til at ca. en tredjedel av studiene som ble lyst ut for nye studenter i 2016 hadde spesielle opptakskrav, og etter universitetsdirektørens mening vil dette forslaget svekke generell studiekompetanse ytterligere som grunnlag for opptak til høyere utdanning. Dette vil ikke minst være uheldig for elever i videregående skole, som vil måtte orientere seg om og ta beslutning omkring senere utdanningsvei i en omfattede og uoversiktlig mengde av unntak fra generell studiekompetanse. Likeledes vil det kunne bli vanskeligere med mobilitet mellom studiestedene, både nasjonalt og internasjonalt.»

5.4 Departementets vurdering

Hovedregelen for opptak til høyere utdanning er generell studiekompetanse (GSK), og hovedgrunnlaget for GSK skal fortsatt være fullført og bestått videregående opplæring med spesifiserte krav til bestemte allmenne fag og omfanget av disse. Den nasjonale opptaksmodellen (NOM) ble utviklet basert på resultatene av piloter med felles nasjonalt opptak for sykepleie og ingeniørutdanning på begynnelsen av 1990-tallet. Den nasjonale opptaksmodellen har vært i bruk fra og med studieåret 2000 – 2001. Et nasjonalt og enhetlig opptaksregleverk og endringsprosedyrer som innebærer at det varsles i rimelig tid før elever i videregående opplæring velger programfag, innebærer at viktige prinsipper som forutsigbarhet, likebehandling og oversiktlighet, ivaretas. Det betyr at søkere, rådgivere og andre interesserte skal kunne finne informasjon om opptakskrav på ett og samme sted og i god tid før endringene implementeres. Departementet forutsetter at søknadsprosessen fortsatt skal være enkel og effektiv for søkerne, og opptak til grunnutdanningen skal fortsatt primært skje gjennom Samordna opptak.

Det vises i Kvalitetsmeldingen (side 35 andre spalte) til at stadig flere universiteter og høyskoler ønsker å innføre spesielle opptakskrav for enkelte studieprogrammer. Bakgrunnen er blant annet høye andeler stryk i sentrale emner, nødvendigheten av å opprettholde studiets faglige begynnernivå eller at generell studiekompetanse, etter utdanningsinstitusjonens vurdering, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre studiene grunnet studiets karakter. I dag fremgår slike spesielle opptakskrav i form av spesielle programfag, poeng- og karakterkrav og opptaksprøver, av opptaksforskriften kapittel 4, og det er departementet som fastsetter de spesielle opptakskravene etter søknad fra utdanningsinstitusjonen. Selv om departementet i høringsnotatet foreslo en lovhjemmel for at institusjonene selv skulle ha mulighet til å sette spesielle opptakskrav, vil departementet fortsatt kunne fastsette nye nasjonale opptakskrav, og institusjonene må som i dag søke departementet om å få gjøre unntak fra krav om generell studiekompetanse eller hvis institusjonen ønsker å gjennomføre en forsøksordning.

Som nevnt hjemler lovforslaget utdanningsinstitusjons adgang til å innføre spesielle opptakskrav ved opptak til enkeltstudier. Departementet forutsetter at institusjonene i slike tilfeller skal sette strengere krav enn de som gjelder nasjonalt. Legalitetsprinsippet tilsier at bestemmelser som regulerer enkeltpersoners rettigheter og plikter skal fastsettes i lov eller i forskrift som har hjemmel i lov. Fastsettelse i forskrift innebærer at forslagene sendes på offentlig høring før de fastsettes. Det styrker legitimiteten til nye bestemmelser, gjør dem synlige og lettere kjent for berørte og gir mulighet til en demokratisk prosess før endelig beslutning. Det forutsettes at i tillegg til at utdanningsinstitusjonene i universitets- og høyskolesektoren blir forelagt høringen, må høringsinstansene også inkludere fylkeskommunene, eiere av private videregående skoler og Kunnskapsdepartementet.

Departementet har registrert enkelte av høringsinstansenes bekymring rundt selve opptaket til høyere utdanning når det etter hvert vil være flere lokale krav til opptak. Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan (tidligere Ceres) er bekymret for at bestemmelsen kan føre til et uoversiktlig og komplisert regelverk og Universitetet i Oslo har blant annet understreket viktigheten av Samordna opptaks rolle i informasjons- og koordineringsarbeidet. Departementet støtter dette og viser til at Samordna opptak må styrkes ressursmessig for at et så differensiert opptakssystem skal kunne gå så smidig som mulig og for at elever og rådgivere skal ha mulighet til å sette seg inn i hvilke valg som må tas tidlig i videregående opplæring for å være kvalifisert for opptak til sine studieønsker. En kan ellers risikere at mange ungdommer må tilbake på skolebenken etter fullført videregående opplæring for å ta «riktig» fagsammensetning for å komme seg inn på det studiet de ønsker.

Departementet viser til at den nasjonale opptaksmodellen i dag er bygget opp slik at de ulike institusjonene som hovedregel saksbehandler for hverandre. Departementet har registrert høringsinstansene som er bekymret for at hvis institusjonene selv skal fastsette strengere opptakskrav, er det nærliggende å anta at man får flere typer tilleggskrav som må behandles ved det enkelte lærersted. Dette innebærer at flere søkere må behandles ved flere lærersteder i det samme opptaket, og at opptaksarbeidet dermed blir mer ressurskrevende for institusjonene. Departementet forutsetter at det administrative arbeidet må styrkes og at dette må prioriteres av utdanningsinstitusjonene.

Departementet har registrert høringsuttalelsene som har vist til at det bør være tilnærmet like krav for tilnærmet like studier. Blant annet har Universitetet i Agder og Lovisenberg diakonale høgskole vist til at når det gjelder rammeplanstyrte studier eller studier med nasjonale retningslinjer, bør et eventuelt tilleggskrav utover generell studiekompetanse fastsettes i den nasjonale opptaksforskriften for å sikre like opptakskrav ved institusjonene. Departementet forutsetter at de institusjonene som vurderer å innføre spesielle opptakskrav, informerer andre institusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning om dette for slik å samordne kravene for opptak før forslaget sendes på ordinær høring. Departementet ser viktigheten av at spesielt rammeplanstyrte studier eller studier med nasjonale retningslinjer har tilnærmet like opptakskrav, og vil anmode institusjonene om å være ekstra påpasselige med å samarbeide med de andre institusjonene når det gjelder slike studier.

Departementet har merket seg de høringsuttalelsene som har pekt på et differensiert opptaksregelverk og utfordringene som elevene i videregående skole vil få ved å måtte forholde seg til ulike krav ved opptak til tilsynelatende like studier. Ved å gi institusjonene mulighet til selv å fastsette utfyllende spesielle opptakskrav, vil en kunne få et riktigere rekrutteringsgrunnlag til de ulike enkeltutdanningene, da tilleggskravene vil gi tydelige signaler om de faglige forutsetningene som studentene må ha for å kunne gjennomføre studiet. Dette kan bidra til å rekruttere mer motiverte studenter som har større faglige forutsetning for å fullføre studiet. Både Ceres og NOKUT viser blant annet i sine uttalelser til at fristen for å bekjentgjøre spesielle krav bør være tre år og ikke to år. Begrunnelsen er blant annet at en utvidelse av fristen vil gjøre dette mer oversiktlig for elevene. Departementet er enig i at å utvide fristen for å kunngjøre kravene fra to til tre år vil kunne gjøre det lettere for elever ved videregående opplæring å ta stilling til hvilke programfag de behøver, og endrer forslaget i henhold til innspillet. Departementet presiserer at endringer av opptakskrav, som nevnt over, skal sendes på ordinær høring, og etter vedtakelse, kunngjøres gjennom Norsk Lovtidend og gjennom Samordna opptak tre år før søknadsfristen for det aktuelle studiet går ut. Spesielle opptakskrav som ikke er fag- eller karakterbaserte, som for eksempel intervjuer, kan kunngjøres i det samme året som det trer i kraft, men ikke senere enn når det er mulig å søke på det aktuelle studiet. Også slike krav skal fastsettes i institusjonens forskrift etter ordinær høring.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis, dette for å sikre søkernes interesser.

Det presiseres at lovforslaget ikke endrer det at institusjonene må søke departementet hvis det ønskes å søke en avgrenset forsøksordning etter uhl. § 1-2 fjerde ledd. Departementet kan ikke se at det har kommet fram innsigelser av en slik karakter som skulle tilsi at forslaget endres.

Det vises til lovforslaget § 3-6 femte ledd.